Redigerer Manhattan Transfer

{{Infoboks band}}
'''The Manhattan Transfer''' (etablert [[1969]]) er en sangkvartett fra [[USA]], mest kjent for melodien «Chanson d'Amour» fra 1977,<ref name="kjersti2">{{cite news|title=Manhattan Transfer, pop med nostalgipreg|author=Øyvind Brigg|date=24.3.1977|publisher=[[VG]]}}</ref> som solgte 1,8 millioner eksemplarer i Europa mot 2,500 i hjemlandet USA.<ref>{{cite news|title=Manhattan Transfer omsider i Oslo. Musikk er en følelsessak|date=11.5.1978|publisher=[[VG]]|author=Kjersti Fagerheim og Olav Hasselknippe}}</ref>

Gruppen ble startet i 1969 av platesamleren Tim Hauser, men nedlagt i 1971. Hauser kjørte litt [[taxi]] før han i 1972<ref name="tredjegang"/> prøvde igjen, med Janis Siegel, Laurell Massé og Alan Paul.<ref name="kjersti"/> Utgivelsen ''Manhattan Transfer'' fra 1975 hadde deres første<ref>{{kilde www|url=http://www.manhattantransfer.net/main.html|tittel=Manhattan Transfer hjemmeside|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090928114121/http://www.manhattantransfer.net/main.html|arkivdato=2009-09-28}}</ref> hit, soulsangen ''Operator'' og året etter utkom ''Coming out!'' med nevnte «Chanson d'Amour» hvis [[EP]] lå først i åtte uker på  [[UK Singles Chart]] og ledet to av sine 26 uker på [[VG-lista]].<ref>{{kilde www|url=http://lista.vg.no/album_info.php?AlbumOp=show&albumId=3365&albumtype=song&albumtype_id=0|tittel=Chanson d'Amour listeplasseringer|utgiver=[[VG]]-lista}}</ref> Før deres debut i Norge  ved [[Chateau Neuf]] den 7.4.1978, uttalte Hauser at de var mest populær i Europa, uten at han kunne forklare hvorfor.<ref name="kjersti">{{cite news|title=Manhattan Transfer, vi er ikke nostalgiske!|date=7.4.1978|publisher=[[VG]]|author=Kjersti Fagerheim}}</ref> Konserten ble avlyst da Siegel ble syk, men debuten kom da endelig i [[Oslo Konserthus]] den 11.5.1978.<ref name="kjersti2"/>

Etter en bilulykke ble Massé i 1978 byttet ut med Cheryl Bentyne, og de utga  ''Extensions'' med ''[[Birdland]]'' av [[Joe Zawinul]], ''Body and Soul'' fra 1933, ''Wacky Dust'' fra 1938, samt deres nye ''Twilight Tone'' fra 1979. Disse ble presentert på [[Oslo Konserthus]] den 23.10.1979.<ref>{{cite news|title=Manhattan Transfer, musikalsk brobygger|author=Kurt Bakkemoen og Reidar Fure|publisher=[[VG]]|date=23.10.1979}}</ref> Deres tredje visitt var den 4.5.1981 for å lansere ''Mecca for Moderns'' med ''Corner Pocket'' av [[Count Basie]] og ''Confirmation'' av [[Charlie Parker]].<ref name="tredjegang">{{cite news|title=Vokalsterk supergruppe|publisher=[[VG]]|author=Kurt Bakkemoen og Olav Hasselknippe|date=4.5.1981}}</ref> Låtene ''Until I met you'' og ''Boy from New York'' gjorde at gruppa var den første som vant [[Grammy]] i to kategorier (pop og jazz).<ref name="adressa"/> [[Ketil Bjørnstad]] mente at deres «sanglige ekvilibrisme nådde et høydepunkt med versjonen av [[Weather Report]]s «[[Birdland]]», der kvartetten med blendende presisjon og en intelligent tekst klarte å skape en klassiker».<ref>{{cite news|title=Manhattan Transfer|date=12.10.1983|author=[[Ketil Bjørnstad]]|publisher=[[Aftenposten]]}}</ref>

Deretter ga de ut ''Bodies and Souls'' i 1983 med ''The Night that [[Thelonius Monk|Monk]] returned to heaven'' samt ''Down South Camp meeting''. Kvartetten inspirerte norske artister, og samme avis ([[Aftenposten]]) mente [[Bobbysocks]] var omtrent like gode, med sin ''Booglie Wooglie Piggy'' og ''Shoo Shoo Baby'' fra [[Bobbysocks (album)|deres debutplate]] i 1984.<ref>{{cite news|title=Bobbysocks: «Fun time music» med kvalitet|author=Tor Marcussen|date=7.11.1984|publisher=[[Aftenposten]]}}</ref>  Kvartetten inspirerte forøvrig også ''Plagiacci'' fra [[Tromsø]] med [[Pjokken Eide]], Sissel Kvambe og Gry og Roar Dons, samt kvintetten [[The Real Group]] fra Sverige.
På plata ''Vocalese'' fra 1985 utga man ''Killer Joe'' og ''Night in Tunisia'', «... improvisasjoner gjenskapt med en presisjon som nesten også har tatt hensyn til originalinstrumentenes ustemthet. Det er arrangementsprestasjoner av rang og vel uten sidestykke i verden».<ref>{{cite news|author=[[Ketil Bjørnstad]]|publisher=[[Aftenposten]]|date=11.9.1985|title=Improvisasjonens kunst}}</ref>  Kvartetten ble historisk da den fikk tolv nominasjoner  til [[Grammy]] for ''Vocalese''.

Grunnet terrorfrykt fra [[Muammar al-Gaddafi]] avlyste popjazz-gruppa besøket til [[Moldejazz]] 1986, men kom året etter og fylte Idrettens Hus «til godt over ribbeveggene» og «tilgodeså et publikum som ikke uten videre nynner med i flerharmoni-versjoner av [[Benny Bailey]]s 30 år gamle trompetsoli fra [[Quincy Jones]]-plater».<ref>{{cite news|title=Glitrende Manhattan-show|author=[[Knut Borge]]|publisher=[[VG]]|date=25.7.1987}}</ref>  Så reiste kvartetten til friluftskonsert på [[St. Hanshaugen (park)]] der oppvarmingen var ved Bergensbandet [[Tomboy]]. Neste besøk var 22.10.1992 ved [[Oslo Konserthus]].  Med [[Take 6]] var de tiltenkt på [[Festspillene i Vestfold]] 1998. Fra utgivelsen ''Swing'' sang de på [[Oslo Konserthus]] 22.11.1988 blant andre ''Stomp of King Porter'', ''Sing a Study in Brown'', ''A-tisket, A-tasket'', ''Route 66'', ''Java Jive'', ''Trickle Trickle'', ''Choo Choo Ch'Boogie'', ''Topsy''; av [[Stein Kagge]] bedømt som «En og en halv times overbevisende musikalsk maktdemonstrasjon over hvem som fortsatt er verdens ledende vokalkvartett».<ref>{{cite news|publisher=[[Aftenposten]]|author=[[Stein Kagge]]|date=23.11.1998|title=Svingende og flotte Manhattan Transfer}}</ref>  Deres faste konsertmester og arrangør var da Yaron Gershovsky på piano.

I 2003 var det prisberømte ungdomsorkestret [[Solid!]] fra [[Jazzlinja (NTNU)]] deres oppvarmingsband i [[Spania]].  På utgivelsen ''Couldn't be hotter'' synes det flerstemte å være borte til fordel for soloprestasjoner.<ref>{{cite news|title=Jazzhjørnet|author=Kjell Moe|date=19.11.2003|publisher=[[Nordlys (avis)|Nordlys]]}}</ref>  Og [[Terje Mosnes]]  sa at «denne [[Tokyo]]-konserten fra 2000, med [[Lew Soloff]] som trompetgjest, er en grei påminnelse om gruppas udiskutable kvaliteter, selv om den tekniske kvaliteten på opptaket ikke er imponerende og en viss rutinefølelse tidvis ikke lar seg underslå.»<ref>{{cite news|title=Nypløyde ord|author=[[Terje Mosnes]]|date=21.1.2004|publisher=[[Dagbladet]]}}</ref> I 2005 var de igjen i [[Oslo Konserthus]] 14.11 og ved konserthuset i [[Stavanger]] kvelden etter.  Som åpningsband til [[Sildajazz]] den 8. august 2006 mente anmelder Kine Hult at «minst to av medlemmene kunne fint dukket opp i ei [[Pondus]]-stripe. Dansetrinnene er tidvis naive, litt klisjéaktige...».<ref>{{cite news|title=Snål og svingende sang|publisher=[[Stavanger Aftenblad]]|author=Kine Hult|date=9.8.2006}}</ref> Til samme Hult uttalte Bentyne at «Jeg elsker [[lefse]]. [[Lutefisk]] klarer jeg ikke, men [[sild]] er godt»<ref>{{cite news|title=På jakt etter sild|author=Kine Hult|publisher=[[Stavanger Aftenblad]]|date=9.8.2006}}</ref> og at navnet «Manhattan Transfer» er hentet fra en roman av John Dos Passos fra 1925.  Den 20. november 2006 var de i [[Olavshallen]] i [[Trondheim]].<ref name="adressa">{{cite news|title=Verden rundt med vokaljazz|author=Jan Nordstrand|date=20.11.2006|publisher= [[Adresseavisen|Adressa]]}}</ref> Den 24. november 2008 ved [[Oslo Konserthus]]. Etter utgivelsen ''The [[Chick Corea]] songbook'' gjestet de [[Jazzfest]] i [[Trondheim]] den 15. mai 2010,<ref>{{kilde www|url=http://blogg.nrk.no/musikk/2010/05/16/manhattan-transfer-pa-jazzfest-i-trondheim/|tittel=Manhattan Transfer på jazzfest i Trondheim|forfatter=Per Ole Hagen|utgiver=[[NRK]]|utgivelsesdato=16.5.2010}}</ref> såvel som [[Arendal]] kulturhus den 6. november 2010.

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Musikkgrupper fra USA]]
[[Kategori:Grammy Award-vinnere]]
[[Kategori:Supergrupper]]
[[Kategori:Jazzgrupper]]
[[Kategori:Band etablert i 1972]]