Redigerer Mancipatio

'''Mancipatio''' ([[latin]], av ''manus'' «hånd» og ''capere'' «ta, gripe», fornorsket «mansipasjon») var en form for eiendomsoverdragelse i [[romerretten]]. Overdragelsen skjedde ved hjelp av et bestemt ritual som forestilte et kjøp mot betaling i [[kobber]]. Det er en av flere [[libralakt]]er i romerretten, rettshandlinger som skjer ''per aes et libram'', «ved hjelp av kobber og [[vekt]]».

==Ritualet==
I nærvær av minst fem [[vitne]]r, som alle måtte være [[romersk borger|romerske borgere]], og dessuten en romersk borger som skulle holde vekten (''[[libripens]]''), måtte kjøperen legge hånd på slaven eller tingen han ville erhverve og uttale følgende formel ([[Gaius (jurist)|Gaius]], ''Institutiones'' 1, 119):

:''Hunc ego hominem ex iure Quiritium meum esse aio isque mihi emptus esto hoc aere aeneaque libra''
:«Denne slaven erklærer jeg at tilhører meg etter [[quirites|quiritenes]] rett og den skal være kjøpt av meg med dette kobberstykket og denne kobbervekten»

Deretter slo kjøperen med kobberstykket mot vekten og overlot det til selgeren.

==''Res mancipi''==
Gjenstandene som kunne erhverves ved ''mancipatio'' kaltes ''res mancipi'' og innbefattet slaver, jordstykker i [[Italia]], arbeidsdyr (kveg, hester, esel, muldyr) samt alle gjenstander som vedkom bondens liv.

==Historisk utvikling==
''Mancipatio''-ritualet stammet fra en tid da betalingen for et kjøp ble oppveid på stedet og utbetalt i kobberstykker. Senere, da man tok i bruk [[penger]], hadde kobberstykket bare symbolsk betydning. Ritualet må ha eksistert allerede før [[Tolvtavleloven]]. Under keistertiden gikk det ut av bruk.

Tanken bak ''mancipatio'' finner gjenklang også i moderne tid: Det hender at verdiløse eiendommer eller firmaer overdras for en symbolsk pris, for eksempel 1 krone.

==Se også==
* ''[[In iure cessio]]''

==Litteratur==
' ''Mancipatio'' i ''[[Der kleine Pauly]]''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerretten]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]