Redigerer Manchester Uniteds historie (1945–1969)

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
''Forrige artikkel: [[Manchester Uniteds historie (før 1945)]]''

==Matt Busby ankommer klubben==
I [[1945]] ble [[Matt Busby]] utnevnt til manager i en alder av bare 36 år. Han hadde akkurat lagt opp som spiller etter å ha spilt i [[Manchester City FC|Manchester City]] og [[Liverpool FC|Liverpool]] i tillegg til [[Skottlands fotballandslag|Skottland]]. Han var forut for sin tid, og er antatt å ha vært den første manageren som deltok på treningene med sine spillere. En serie med nyankomne spillere som den tidligere [[Glasgow Celtic FC|Celtic]]-spilleren [[Jimmy Delaney]] ble lagt til kjernen av troppen, og han startet opp ungdomssystemet som senere skulle bringe klubben suksess.

Ligafotballen startet igjen i 1946-47 sesongen og [[Manchester United FC|United]] endte på andreplass. Dette gjentok de to ganger, og selv om de var misfornøyde med å ikke lykkes, vant de [[FA-cupen]] i [[1948]]. Det var det første av mange troféer som skulle komme. [[Old Trafford]] var stort sett ødelagt av tyske bomber i den [[andre verdenskrigen]], derfor spilte United sine kamper på Manchester Citys bane [[Maine Road]] fra [[1945]] til [[1949]].

Etter å ha ventet i 41 år, kom ligasuksessen endelig i [[1952]], da United, ledet av [[Johnny Carey]], knuste andreplasserte [[Arsenal FC|Arsenal]] 6&ndash;1 i siste serierunde og endte fire poeng foran Arsenal og [[Tottenham Hotspur FC|Tottenham]]. Men laget med kaptein Carey i spissen begynte å dra på årene og et nytt lag måtte bygges opp.

==Busby Babes==
Matt Busby tok en radikal forskjellig retning i forhold til andre klubber da han gjenoppbygde sitt aldrende lag. Fremfor å bruke store pengesummer på verdenskjente spillere, rekrutterte han tenåringer som nettopp var ferdig med skolen. I løpet av fem år, gjorde han bare to storkjøp, vingen John Berry fra [[Birmingham City FC|Birmingham]] og spissen [[Tommy Taylor]] fra [[Barnsley FC|Barnsley]].

1952-53 sesongen så introduksjonen til [[Busby Babes]] da mesterlaget begynte å miste sin kraft. [[David Pegg]], [[Jackie Blanchflower]], [[Dennis Viollet]], [[Duncan Edwards]] og [[Bill Foulkes]] gjorde alle sine debuter i 52-53-sesongen. De endte på åttendeplass i [[1954]] og femteplass i [[1955]] før de endelig blomstret og knuste motstanden i 1955-56, etter å ha vunnet serien med elleve poeng. Lagets gjennomsnittsalder var 22 år. Bare to spillere i [[1956]]-laget, [[Roger Byrne]] og Johnny Berry, deltok i det første mesterskapet fire år tidligere. Mot [[the Football League|fotballigaens]] vilje, ble de [[England]]s første representanter i [[UEFA Champions League|serievinnercupen]].

En av stjernene i laget var Duncan Edwards, som satte rekorden som den yngste spilleren som spilte landskamp for England da han spilte mot Skottland 17 år og åtte måneder gammel. Rekorden stod i nesten femti år før den ble slått i [[1998]] av [[Michael Owen]]. Hans legendariske status demonstreres av det faktum at han ble plassert på sjetteplass i en spørreundersøkelse i 1999 blant Manchester United-fans, da de ble bedt om å navngi de 50 beste United-spillerne noen gang.

Mesterskapet ble forsvart i [[1957]], selv om drømmen om en dobbelseier ble knust sammen med målvakten [[Ray Wood]]s kjeveben da [[Aston Villa FC|Aston Villas]] [[Peter McParland]] smalt inn i ham seks minutter inn i finalen på [[Wembley Stadion|Wembley]]. United tapte 2&ndash;1.

Uniteds første europacupkamp var borte mot de [[belgia|belgiske]] mestrene [[R.S.C. Anderlecht|Anderlecht]] og klarte en respektabel 2&ndash;0-seier. Returkampen ble spilt på [[Maine Road]] da [[Old Trafford]] ikke hadde flomlys, og United vant 10&ndash;0. Det er fremdeles deres største seier i en europacupkamp.

United slo [[Borussia Dortmund]] og [[Athletic Bilbao]] i mye jevnere kamper, de måtte hente inn to mål mot Bilbao i den andre kampen, før de tapte for [[Real Madrid]] i semifinalen.

==Flyulykken i München==
''Hovedartikkel: [[Flyulykken i München]]''

Busby Babes så ut til å dominere fotballverdenen i lange tider og ble elsket av fansen. Allerede hadde de vist seg frem både hjemme og borte i Europa. 1957/58-sesongen åpnet med snakk om «the treble», ligaen, FA-cupen og europacupen. Men slik skulle det ikke gå. [[6. februar]] [[1958]] krasjet [[BEA Elizabthan]]-flyet som transporterte dem hjem fra [[Beograd]] da det skulle ta av i München og drømmen var over.

United ankom i [[Jugoslavia]] for å møte [[Røde stjerne Beograd]] i den andre kampen i kvartfinalen. Første kamp i Manchester endte i 2&ndash;1-seier for United. United scoret tre mål raskt, men på slutten klarte Røde Stjerne å kjempe seg tilbake til 3&ndash;3 etter 90 minutter. United gikk videre til semifinalen med 5&ndash;4 sammenlagt.

Det innleide flyet forlot Beograd og stoppet i [[München]] for å fylle drivstoff. Avgangen ble avbrutt to ganger på grunn av tekniske problemer. Problemet oppstod på grunn av for rik drivstoffblanding, som førte motoren til å akselerere for fort. Problemet ble forsterket av høyden til flyplassen i München.

Pilotene klarte å få kontroll over tilførselen på tredje forsøk på å ta av, men da de nådde «bestemmelsesfarten» (da det var farlig å avbryte), gikk farten plutselig ned. Flyet forlot rullebanen, krasjet gjennom et gjerde og inn i et hus. Den venstre vingen og halen ble revet av og styrbord side av understellet traff en [[drivstofftank]] og eksploderte.

Offisielt var det oppbygging av snø på rullebanen som fikk flyet til å miste farten og havarere.

[[Mark Jones]], [[David Pegg]], [[Roger Byrne]], [[Geoff Bent]], [[Eddie Colman]], [[Liam Whelan]] og [[Tommy Taylor]] døde momentant. Klubbsekretæren [[Walter Crickmer]] og trenerne [[Tom Curry]] og [[Bert Whalley]] ble også drept. [[Duncan Edwards]], [[Matt Busby]] og [[Johnny Berry]] ble kritisk skadet, Duncan Edwards døde tre uker senere, i tillegg til åtte sportsjournalister som reiste sammen med laget, inkludert tidligere landslagskeeper [[Frank Swift]]. Det var den mest tragiske dagen engelsk fotball hadde noen gang sett, og noe lignende har fotballverdenen kun opplevd av Superga-flyulykken i [[1949]] som drepte hele [[Torino Calcio|Torino]]-laget (og senere i [[1993]] av en flystyrt som drepte hele landslaget til [[Zambia]]).

==Gjenoppbygging==
[[Jackie Blanchflower]] og [[Johnny Berry]] var så skadet at deres spillerkarrierer var over. Matt Busby var på sykehus i to måneder på grunn av flere skader. I begynnelsen var hans muligheter for å overleve antatt å ikke være bedre enn 50-50.

Mens Busby var på sykehus, tok hans assistent [[Jimmy Murphy]] midlertidig over lagets drift. United slet i ligaen etter München, og vant bare en av sine siste 14 kamper og endte på 9.-plass. Men de klarte å mobilisere for FA-cupen og kom til finalen, men tapte for [[Bolton Wanderers FC|Bolton]]. På slutten av sesongen tilbød [[UEFA]] [[The Football Association|FA]] muligheten for å melde på både United og mesterne [[Wolverhampton Wanderers FC|Wolverhampton]] i europacupen 1958-59 som en gest for ofrene, men FA takket nei.

En periode med gjenoppbygging fulgte med flere betydningsfulle anskaffelser, inkludert [[Denis Law]], [[Pat Crerand]] og [[Noel Cantwell]]. Lagets form var ustabil, men til tross for en svak 19.-plass i 1962-63 sesongen, klarte United å slå [[Leicester City FC|Leicester City]] 3&ndash;1 på Wembley i FA-cupfinalen.

==Midten av sekstitallet==
[[1963]] så også debuten til [[George Best]] og fullførte trioen Charlton, Law og Best som skulle drive Manchester United til triumferende høyder i 60-årene. United endte på andreplass den sesongen, og vant så ligaen i 1964-65 på målforskjell over [[Leeds United FC|Leeds]]. Gjenoppbyggingen var komplett: Bobby Charlton og Bill Foulkes var de eneste overlevende fra München på laget.

Den sesongen ble betydningsfull på andre måter også, da England skulle være verter for [[VM i fotball 1966]] og hadde annonsert at Old Trafford ville være blant stadionene som skulle oppgraderes på regjeringens bekostning. Uniteds spillere Bobby Charlton og [[Nobby Stiles]] spilte for England i finalen, der de slo Vest-Tyskland 4&ndash;2. United vant en ny ligatittel i 1966-67 som kvalifiserte dem for europacupen sesongen etter og la grunnlaget for den klimakstriumfen i den epoken.

==Mestere i Europa (1967-1968)==
Europacupen startet lett nok, og United gikk lett videre etter å ha møtt Hibernians fra [[Malta]] i 4&ndash;0 seier totalt. En tøff, fysisk batalje mot Sarajevo ble fulgt av [[Górnik Zabrze]] fra [[Polen]]. United vant 2&ndash;1 totalt og så kom semifinalen, to kamper mot mektige [[Real Madrid]]. Real spilte defensivt i den første kampen på [[Old Trafford]] og bremset den offensive magien til de røde. United klarte en 1&ndash;0 seier, men det var en liten fordel å ta med seg inn på [[Santiago Bernabéu Stadion|Bernabéu]].

[[Denis Law]] slet med en kneskade, Busby måtte i stedet bruke veteranforsvareren [[Bill Foulkes]]. Kampen startet dårlig for United da Real Madrid brukte dem som rundingsbøyer og ledet 3&ndash;1 ved pause, 3&ndash;2 totalt. United kom sterkt tilbake etter pausen og bombarderte Real-forsvaret uten resultat i en halvtime inntil David Sadler utlignet totalresultatet. Så spilte Bill Foulkes rollen som helt da han begravde en pasning fra [[George Best]] i mål. Det var det eneste målet han noen gang scoret i en europeisk konkurranse.

United var i finalen og stod ovenfor [[SL Benfica|Benfica]] på [[Wembley stadion|Wembley]]. På mange måter var det en følelsesmessig dag, da Matt Busbys sirkel endelig ble fullendt etter det tragisk avbrutte håpet til Busby Babes. Det var også et testament til Busbys dyktighet i å vurdere talent, da bare to av de tolv spillerne i lagoppstillingen den dagen hadde kostet penger å skaffe.

[[Bobby Charlton]] scoret og [[Jaime Graça]] utlignet. Benfica øket presset i avslutningsminuttene og kun en brilliant redning fra [[Alex Stepney]] hindret [[Eusébio da Silva Ferreira|Eusébio]] i å score vinnermålet. United klarte å holde ut helt til ekstraomgangene. Da brøt [[George Best]] seg til slutt fri fra den harde markeringen til Benfica-forsvaret og scoret. Benfica var på hælene og [[Brian Kidd]], som feiret sin 19-årsdag, satte enda en i nettet. Kidd ble senere del av et annet suksessrikt United-lag, denne gang som [[Alex Ferguson]]s assistent-manager. Bobby Charlton avgjorde kampen med et høyt skudd og sikret 4&ndash;1 seieren og United ble det første engelske laget som vant europacupen.

Matt Busby ble senere adlet for sine bedrifter.

==Slutten på en epoke (1968-1969)==
Med en lunken 11.-plass i ligaen neste sesong, trakk Matt Busby seg for å bli administrerende direktør.

''Neste artikkel: [[Manchester Uniteds historie (1969-1986)]]''
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Manchester United]]