Redigerer Manannan

{{Infoboks gud
|navn= Manannan
|bilde= The summit of North Barrule - IOM - geograph.org.uk - 39.jpg
|bildetekst= Fra toppen av fjellet North Barrule på Man med utsyn nordover mot Ramsey og Point of Ayre og ut mot tåken i horisonten. I henhold til legenden er tåken den beskyttelse som Manannan gir Man mot fremmede.
|trossystem=[[Irsk mytologi]]
|religionssenter=[[Irland]], [[Man]]
|originaltnavn= Manannán mac Lir
|foreldre= [[Lir]]
|søsken= 
|make= 
|barn= 
|aspekt= Tåke, fukt, død, magi
|bosted= [[Dødsrike]], 
|symboler= Skip uten seil, tåkekappe
|tekster= ''[[Ulstersyklusen]]'', ''Mytologisk syklus''
|andremytologier= [[Manawydan fab Llŷr]] ([[walisisk mytologi]])
}}
'''Manannan''' eller '''Manannán mac Lir''' er en sjøgud i [[irsk mytologi]]. Han er sønn av den uklare og obskure [[Lir]] (= sjøen), og er ofte sett på som en [[psykopomp]] ([[mytologi]]sk vesen som sluser de døde til den motsatte siden) og har sterke forbindelser med [[Underverden]] eller Dødsriket. Han knyttes naturlig til [[Vær (meteorologi)|vær]]et og [[tåke]]n som ligger mellom de ulike verdener, konkret mellom eksempelvis [[Irland]] og [[Man]], i overført betydning mellom de levendes verden og de dødes verden. Han er vanligvis assosiert med ''[[Tuatha Dé Danann]]'', men de fleste forskere betrakter Manannán som en eldre rase av guddommer, en form for urgud. Manannán figurerer i omfattende grad i [[irsk litteratur]], og han opptrer også i [[Skottland|skotsk]] og særlig [[man]]ske [[legende]]r. Han er beslektet/lik med den [[Walisisk mytologi|walisiske]] guddom [[Manawydan fab Llŷr]].

== I mytologi og folkeminne ==
[[Fil:Children of Lir.jpg|thumb|left|upright|''Barna til Lir'', skulptur i ''Garden of Remembrance'' («Minnenes hage») i [[Dublin]]. Manannán var en av Lirs sønner.]]
Manannán opptrer i mange [[Keltisk mytologi|keltiske]] myter og fortellinger, skjønt han spiller bare en fremtredende rolle i bare en del av disse.

I fortellingen «Hans tre anrop til Cormac» forsøker Manannán å friste den irske kongen [[Cormac mac Airt]] med rikdommer i bytte for hans familie. Cormac blir ført til underverden og lært en ubehagelig lekse av Manannán, men til sist blir hans hustru og hans barn gitt tilbake til ham. Manannán belønner ham også med en magisk kopp som bryter sammen om tre løgner blir sagt over den og den blir gjort hel igjen om tre sannheter blir sagt.<ref>Gregory, Lady Augusta (1903): [http://www.sacred-texts.com/neu/celt/gafm/gafm21.htm «Part I Book IV: His Three Calls to Cormac»] i ''Gods and Fighting Men''. Buckinghamshire, Colyn Smyth</ref>

Fortellingen «Manannáns spill» («Manannan at Play») opptrer guden som [[klovn]] og tigger som til slutt viser seg å være en [[harpe]]spiller. Manannán opptrer her i forkledning som [[luring]], et særlig mytologisk trekk, og gjør et antall spillopper og skøyerstreker, en del som fører til alvorlige vanskeligheter, tilsvarende til rollen til den tvetydige [[Norrøn mytologi|norrøne]] guden [[Loke]] i hans rolle som luring. Ved slutten av fortellingen kompenserer han dog for de strekene som førte ham inn i vanskelighetene.<ref>Gregory (1903): [http://www.sacred-texts.com/neu/celt/gafm/gafm19.htm «Part I Book IV: Manannan at Play»]</ref>

I en fortelling fra den irske ''[[Ulstersyklusen]]'', «Serglige Con Culainn» («Cúchulainns sykeleie») har Manannáns hustru [[Fand]] en skjebnesvanger affære med den irske krigeren [[Cúchulainn]]. Når Fand ser at Cúchulainns sjalu hustru [[Emer]] er ham verdig (og fulgt av en hær av bevæpnet kvinner) beslutter hun å vende tilbake til Manannán, som deretter rister sin magiske kappe av tåke mellom Fand og Cúchulainn slik at de aldri møtes igjen.<ref name="SCC">[http://www.ucc.ie/celt/published/G301015/index.html «Serglige Con Culainn»], Corpus of Electronic Texts Edition</ref><ref name="SCC-English1">[http://www.manannan.net/library/cuchulain.html ''The Sick-Bed of Cuchulain''] {{Wayback|url=http://www.manannan.net/library/cuchulain.html |date=20090708123153 }} avskrevet fra ''The Lost Yellow Book of Slane'' ved Maelmuiri mac Ceileachair i Leabhar na h-Uidhri på 1000-tallet</ref>

I «[[Brans sjøreise]]» spår Manannán at en stor kriger vil nedstamme fra Bran.

I en fortelling fra [[700-tallet]], ''Compert Mongáin'', som lister dådene til en legendarisk sønn, [[Mongán mac Fiachnai]], som Manannán er far til med hustruen til [[Fiachnae mac Báetáin]].

== Assosiasjoner ==
[[Fil:Kilnaruane Shaft NW Face Interlace Panel 2009 09 11.jpg|thumb|Sandstein med innrisset bilde (nå såvidt synbart) fra [[Kilnaruane]], i nærheten av Bantry i grevskapet Cork på Irland. Hva som avbildes er åpen for tolkninger, og en tolkning er at korset øverst representerer både symbolet på den øverste førkristne solgud og som et tegn på kristendommen. De besynderlige sammenflettingene kan antyde en påvirkning fra den gamle sjøguden Manannan da han tidvis ble portrettert ved tegnet av en sjøorm. Avbildningen kan således representere konflikten mellom den gamle og den nye religionen.<ref>Carroll, Michael J.: A History of Bantry & Bantry Bay, ISBN 978-0-955203-9-30, side 100.</ref>]]
Manannán har sterke bånd til øya [[Man]] i [[Irskesjøen]] og hvor han referert til i en tradisjonell [[ballade]] som denne nasjonens første hersker.<ref name="Ballad">[http://www.manannan.net/poetry/Traditionary_Ballad.htm Mannanan Beg Mac y Leirr] {{Wayback|url=http://www.manannan.net/poetry/Traditionary_Ballad.htm |date=20080919120918 }}, tradisjonell ballade fra Man</ref> Ved midtsommer ofrer folket på Man bunter av halmstrå, høygress og gule blomster til Manannán i et ritual kalt «betale leie», fulgt av bønner om hans støtte og beskyttelse på Man og ute på fiske. Han er også forstått som å ha vært en [[magiker]] som ville skape en illusoriske krigsflåte fra siv eller ertebusker for å avskrekke mulige invasjoner av Man.<ref name="Morrison1">Morrison, Sophia (1911): [http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/fulltext/sm1911/p171.htm «Manannan Mac Y Leirr»] i ''Manx Fairy Tales''. London, David Nutt / Long Acre</ref><ref name="Evans Wentz1">Evans Wentz, W. Y.: [http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/fulltext/wernt.htm «IV. In the Isle of Man»] i ''The Fairy Faith in Celtic Countries''</ref>

I henhold til ''[[Fermoyboken]]'', et manuskript som ble gjort en gang mellom [[1300-tallet|1300-]] og [[1400-tallet]] var han «hedning, en lovgiver blant Tuatha Dé Danann, og åndemaner som hadde makt til å skjule seg selv og andre i en tåke, slik at de ikke kunne bli sett av sine fiender».<ref>[http://www.sacred-texts.com/neu/celt/fim/fim04.htm Folk-lore of the Isle of Man: Chapter I. ''Myths Connected with the Legendary History of the Isle of Man'']</ref> Det var på denne måten som det ble sagt at han beskyttet Man fra å bli oppdaget av sjøfarere.

Manannán ble assosiert med en «gjenfødelsens kjele». Denne varianten finnes i fortellingen om [[Cormac mac Airt]], men også i andre fortellinger. Her opptrer han ved Cormacs festningsvoll i forkledning som en kriger og forteller at han kommer fra et land hvor alderdom, sykdom, død, svekkelse, forfall og falskhet er helt ukjent. Underverden var også kjent som «De unges verden» eller «De levendes verden».

Manannán nevnes også som beskytter av «De velsignede øyene» eller «[[Lykkeøyene]]», en gammel legende som gjentas i [[Gresk mytologi|gresk]] og [[keltisk mytologi]] om et [[paradis]]isk og avsidesliggende sted hvor helter ble mottatt av gudene, foruten også ''[[Mag Mell]]'' («Gledens slette»), også et paradisisk sted i irsk mytologi som man komme til etter døden, og er identifisert enten som en øy langt vest for Irland eller et kongedømme under havet. Han har også sterk tilknytning til ''Emhain Abhlach'', «Epletrærnes øy», som etter sigende ligger hinsides havet og er porten til [[Annerverden]], hvor de magiske sølveplene vokser. Det er et sted som er postulert å være de dødes sted, men ikke uttalt, heller ikke om det er det sted hvor gudene bor.<ref>MacKillop, James: ''Dictionary of Celtic Mythology'', Oxford, Oxford University Press, 1998, ISBN 0-19-860967-1. ss 21</ref> 

Hva denne verden og de øvrige enn innebærer er det uansett Manannán som vokter disse portene mellom disse og denne verden, noe som gir ham en særskilt status. Mannanáns mektige rolle i livet og dødens syklus er også uttrykt i hans eiendel, en magisk [[gris]] hvis flesk gir mat for gudene når de sitter til gilde, og som gjenfødes og fornyes for hver dag. Denne myten har et ekko i [[norrøn mytologi]] med [[Odin]]s [[galte]] [[Særimne]] som også spises av hver dag og som blir gjenfødt den neste dagen.<ref>Spaan, David B.: «The Place of Manannan Mac Lir in Irish Mythology», ''Folklore'' 76 (1965), s. 185; Green, Miranda J.: ''Animals in Celtic Life and Myth'' (Routledge 1998), s. 170 [http://books.google.com/books?id=hLOXNZoBhsQC&pg=PA170&dq=pigs+mannanan+OR+Manannan&lr=&num=100&as_brr=3&as_pt=ALLTYPES på nettet] og ''Celtic Myths''  (University of Texas Press, 1995), s. 17 [http://books.google.com/books?id=DRbTkaHJpJcC&pg=PA17&dq=pigs+mannanan+OR+Manannan&lr=&num=100&as_brr=3&as_pt=ALLTYPES på nettet]. Se også Oosten, J. G.: ''The War of the Gods'' (Routledge, 1985), s. 73 [http://books.google.com/books?id=PK89AAAAIAAJ&pg=RA1-PA73&dq=pigs+mannanan+OR+Manannan&lr=&num=100&as_brr=3&as_pt=ALLTYPES  på nettet].</ref>

== Familiære forhold ==
[[Fil:House-of-Manannan Peel-Man 02.jpg|thumb|Kulturmuseet i Peel, «House av Manannan», er oppkalt etter havguden.]]
Som hans navn antyder var Manannáns far sjøguden [[Lir]] ([[genitiv]] for «Sjø; Havet»), en rolle som Manannán synes å overta. I henhold til «Táin Bó Cúailnge» («Cooleys krøttertyveri») var Manannáns hustru den vakre gudinnen [[Fand]] («Skjønnhetens perler» eller «En tåre»), senere husket som en «alvedronning», skjønt tidligere referanser synes å peke mot at også hun var en sjøgudinne. Andre kilder forteller at hans hustru var gudinnen [[Áine]], skjønt ved andre sammenhenger blir hun nevnt som hans datter. Manannán hadde en (annen) datter kalt [[Niamh]] med det gylne håret.<ref>Niamh betyr lys, skinnende</ref> Det er også ytterligere en datter som er nevnt, kalt [[Clídna]], men kildene er uklare på dette punktet. Clídna var uansett en ung kvinne fra Manannáns land hvis etternavn var «av det lyse håret», noe som kan antyde at førstnevnte datter, Áine, kanskje er et annet navn for Clídna. 

[[Mongán mac Fiachnai]], en prins av folket [[Cruithin]], er et sent tillegg til familietreet mac Lir, altså sønner av Lir, men i denne sammenhengen en etterkommer. Den historiske Mongán var en sønn av [[Fiachnae mac Báetáin]], født en gang ved slutten av [[500-tallet]]. I henhold til legenden var Fiachnae på krigstokt i Skottland, kom hjem til Irland med seier ettersom han hadde gjort en avtale med Manannán (enten med ham, eller med hans hustru). Avtalen innebar at Manannán skulle få et barn fra hans hustru. Dette barnet, Mongán, ble angivelig tatt med til Annenverden da han var svært ung, oppfostret der av Manannán selv. Denne versjonen finnes i ''Compert Mongáin''.

Til tross for at Manannán ikke var den biologiske faren til mange barn er han ofte sett på i den tradisjonelle rollen som fosterfar, og oppfostret en rekke barn, inkludert [[Lug]], en irsk solgud (navnet betyr Lys), og barna til [[Deirdre]] eller Derdriu, en tragisk heltinne i irsk mytologi, og som blir fortalt i ''Ulstersyklusen''.

== Magiske eiendeler ==
[[Fil:Manannan_Douglas.jpg|thumb|I dag er fergen mellom Man og Irland og England døpt etter havguden Manannan ettersom han er sett på som Mans særlige beskytter.]]
Manannán hadde mange gjenstander med [[magi]]ske egenskaper. Han ga Cormac mac Air sin magiske sannhetskopp; han hadde et skip som ikke trengte seil kalt «Bølgefeieren»; han eide en kappe av tåke som gjorde ham usynlig, flammende hjelm, og et sverd kalt Fragarach («Svareren» eller «Hevneren») som aldri bommet på sitt mål. Han eide også en hest kalt «Enbarr med den flagrende mane» som kunne ri over vann like lett som over land. I noen kilder er han beskrevet med en hestevogn som kjører over vann og land, og gjennom marker med blåfiolette blomster.

Legender på Man<ref name="Fairy Tales">''Boyhood of Lugh'': Manx Fairy Tales, Peel, L. Morrison, 1929</ref> forteller også om fire gjenstander som han ga til Lug som avskjedsgaver da gutten ønsket å støtte folket i Dana mot [[fomoriere]]. Disse var:<ref name="Fairy Tales"/> «Manannáns frakk, som han bar når han ikke ville bli såret, og dessuten hans brystplate, som ikke noe våpen kunne gjennomtrenge. Hans hjelm hadde to kostbare steiner, en foran og en bak, som lyste når han bevegde seg. Og Manannán utstyrte ham for kampen med sitt eget dødelige sverd, kalt Svareren, fra hvis sår ingen mann noen gang overlevde fra, og de som motsatte seg de i slag ble så forferdet at deres krefter svinnet hen.» Lug tok også hesten Enbarr med den flagrende manen, og ble fulgt av Manannáns egne sønner og alven [[Cavalcade]]. Da han så tilbake da han dro kunne Lug se<ref name="Fairy Tales"/> «sin fosterfar edle figur stå på ved vannkanten. Manannán var innpakket i sin magiske kappe av farger, endret seg som solen fra blågrønt til sølv, og igjen til purpur om kvelden. Han vinket med hånden til Lug og ropte: ''«Seier og velsignelse være med deg!»'' Så Lug, prektig i sin ungdom og styrke, forlot sitt hjem på øya.»

== Andre navn og etymologi ==
Det irske navnet ''Manannán'' er avledet fra et tidligere navn for øya [[Man]]. Gudens far, Lir, kan ha vært [[metafor]]isk og bety «sønn av sjøen», ''ler'' er [[mansk]] for «sjø» og ''lear'' er [[irsk]] for «sjø». 

På selve Man er Manannán kjent som ''Mannan beg mac y Leir'', det vil si «lille Manannán sjøens sønn», ''beg'' er mansk for liten.

I det irske manuskriptet ''[[Leacans gule bok]]'' er det sagt at det er hele «fire Manannaner». Navnet for den «første Manannan» er: 

:''Manandan mac Alloit, en [[druide]] av Tuath De Danann, og i tidsalderen til Tuath De Danann var han. Oirbsen, så faktisk, var hans rett navn... [[Oirbsen]] over landet, slik at fra ham (innsjøen) Loch Oirbsen (navngitt). Dette var den første Manannan.''<ref name="Skene">Skene, William F.: [http://www.sacred-texts.com/neu/celt/fab/fab008.htm «Chapter VI. Manau Gododin and the Picts»] i ''The Four Ancient Books of Wales''</ref>

''Manannán'''s [[walisisk]]e ekvivalent er [[Manawydan|Manawydan fab Llyr]].

== Litteratur ==
=== Primære kilder ===
;Ulstersyklusen
*''[[Étaíns friere]]''
*''[[Serglige Con Culainn]]'' («Cúchulainns svekkende sykdom»)
*''Tochmarc Luaine'' («Luans beiling»)

;Kongenes syklus
*''[[Brans sjøreise]]'' 
*''Echtra Cormaic maic Airt'' («Eventyrene til [[Cormac mac Airt]]»)
*''Compert Mongáin'' («Mongáns fødsel»)

;Mytologisk syklus
*''[[Lebor Gabála Érenn]]'' («Boken om Invasjonene»), første tekstutgave
*''Altram Tige Dá Medar'' («Næringen av Husene til de to melkefartøyene»)

;Annet
*''[[Sanas Cormaic]]'' («Cormacs ordbok»)

;Mansk folkeminne

=== Sekundære kilder ===
* Moore, A. W.: [http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/fulltext/folklore/index.htm ''Folklore of the Isle of Man''], 1891 
* Lady Gregory: [http://www.sacred-texts.com/neu/celt/gafm/index.htm ''Gods and Fighting Men''], 1904 
* [http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/ ''The Manx Notebook'']

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.manannan.net The Temple of Manannan] {{Wayback|url=http://www.manannan.net/ |date=20100106034533 }}: et [[Nyhedendom |nyhedensk]] nettsted
* [http://www.crystalrivers.com/poetry/manannan.html Manannan – The Celtic God of the Sea], Crystalrivers.com
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Manannan}}
[[Kategori:Dødsguder]]
[[Kategori:Hav- og elvegudinner]]
[[Kategori:Himmel- og værguder]]
[[Kategori:Fruktbarhetsguder]]
[[Kategori:Irsk mytologi]]