Redigerer Mamertinerfengselet

[[Fil:San Giuseppe dei Falegnami (Roma) - Facciata (Mamertinum).jpg|miniatyr|På toppen av Mamertinerfengselet er det bygd en kirke, San Giuseppe dei Falegnami «Kirken til de hellige apostler», (Mamertinum)]]
[[Fil:AltarinMamertinePrison.jpg|thumb|Alter til minne om Peter og Paulus fangenskap i Mamertinerfengselet]]
'''Mamertinerfengselet''' ([[italiensk]]: ''Carcere Mamertino''), i antikken kjent som ''Tullianum'', var et [[fengsel]] (''carcer'') i [[Forum Romanum]] i det gamle [[Roma]]. Det var lokalisert i den nordøstlige skråningen av [[Kapitolhøyden]], rett mot [[Curia]] og de keiserlige [[Romersk forum|fora]] til [[Nerva]], [[Vespasian]], og [[Augustus]]. Lokalisert mellom fengselet og Tabularium (huset for opptegnelser) var det en trapp som førte til en ''arx'' ([[borg]]) på Kapitolhøyden. Trappen var kjent som ''Scalae Gemoniæ'', men også kalt for «sorgens trapp» da den førte til [[den tarpeiske klippe]] hvor forrædere ble henrettet ved å bli kastet utenfor klippen. Den vanlige henrettelsesmetoden var kveling og skjedde inne i fengselet. Ifølge tradisjonen var det i dette fengselet apostlene [[Apostelen Peter|Peter]] og [[Apostelen Paulus|Paulus]] satt fengslet. Kirken San Giuseppe dei Falegnami står nå over Mamertinerfengselet.<ref>Watkin, David (2009): ''The Roman Forum'', Profile Books, ISBN 0-674-03341-8, s. 128</ref>

== Navn og opprinnelse ==
Opprinnelsen til fengselets navn er usikker. Den tradisjonelle avledningen av «Tullianum» er fra navnet til en av de legendariske navnene til en av Romas konger,  [[Tullus Hostilius]] eller [[Servius Tullius]] (sistnevnte forklaring er nevnt hos [[Titus Livius]], [[Varro]], og [[Gaius Sallustius Crispus|Sallustius]]). Det er en alternativ teori at det er fra arkaiske latinske ''tullius'', «vannstråle», en referanse til  [[cisterne|sisterne]]. Navnet «Mamertiner» er fra [[middelalderen]], og kan være en referanse til et Mars-tempel rett ved.

I henhold til tradisjonen ble fengselet bygget en gang i tiden 640–616 f.Kr. av [[Ancus Marcius]], den legendariske fjerde konge av Roma. Den var opprinnelig bygget som en  sisterne for en kilde i gulvet på i første etasje. Fanger ble firet ned gjennom en åpning til et fangehull i underetasjen.

== Bruk ==
Fengsling var ikke en dom under [[romerretten]],<ref>Bauman, Richard A. (1996): ''Crime and Punishment in Ancient Rome'', Routledge, s. 23.</ref> skjønt «frihetsberøvelse» nevnes i [[Tolvtavleloven]] og ''[[Digesta]]'' (en sammenstilling av romerske lover på 500-tallet).<ref>Millar, Fergus (2004 ): «Condemnation to Hard Labour in the Roman Empire, from the Julio-Claudians to Constantine» i: ''Rome, the Greek World, and the East: Society and Culture in the Roman Empire'', University of North Carolina Press, bind 2, s. 131.</ref> «Frihetsberøvelse», inkludert ''nexum'' (gjeldsslaveri) var kjent tidlig i [[Den romerske republikk|republikansk tid]];<ref>Peters, Edward M. (1995): «Prison before the Prison: The Ancient and Medieval Worlds» i: ''The Oxford History of the Prison: The Practice of Punishment in West Society'', Oxford University Press, s. 14.</ref> lenker (''vincula publica''), hovedsakelig for [[slaver]]; og i [[Det romerske keiserdømmet|keisertiden]] [[straffarbeid]] ved [[mølle]]ne, [[gruve]]ne eller [[steinbrudd]]ene.<ref>Millar, Fergus (2004 ): «Condemnation to Hard Labour in the Roman Empire, from the Julio-Claudians to Constantine», s. 123, 131.</ref> Slaver eller borgere av lav status som ble dømt til straffarbeid, ble holdt i fangeleirer.<ref>Millar, Fergus (2004 ): «Condemnation to Hard Labour in the Roman Empire, from the Julio-Claudians to Constantine», s. 122ff</ref>

Fengsling (''publica custodia'') på steder som Tullianum tjente som et midlertidig virkemiddel før rettssak eller henrettelse. Overtredelser av dette prinsippet skjedde, men ble offisielt sensurert.<ref>Bauman, Richard A. (1996): ''Crime and Punishment in Ancient Rome'', s. 23; Millar, Fergus (2004 ): «Condemnation to Hard Labour in the Roman Empire, from the Julio-Claudians to Constantine», s . 122, [https://books.google.no/books?id=CVz_Jvp4DGEC&pg=PA130&dq=#v=onepage&q&f=false 130]. Sitat: «the carcer was employed for the retention of prisoners awaiting trial or punishment» og «any tendency for it to be used as a place of sentence was always resisted».</ref> Da Tullianum lå i nærheten av domstolene, tjente det som et fengsel i kortere perioder før henrettelse, og som [[rettersted]]. I 63 f.Kr. ble noen av [[Catilina]]s medkonspiratører, inkludert Publius Cornelius Lentulus Sura, holdt midlertidig fengslet i Tullianum før de ble henrettet der for sin deltagelse i det påståtte katilinske komplottet for å velte den romerske regjeringen.<ref>Watkin, David (2009): ''The Roman Forum'', s. 79.</ref> I dette tilfellet ble henrettelsene utført i all hast, uten ankerett, under [[Romersk konsul|konsul]] [[Cicero]], som senere ble forvist for dette.<ref>Bauman, Richard A. (1996): ''Crime and Punishment in Ancient Rome'', s. 27–38.</ref> [[Sejanus]] ble fengslet i Tullianum før sin bisarre henrettelse, der han ble sønderslitt i «Den gemoniske trapp» og utsatt for ''[[damnatio memoriæ]]''; og de motstridende redegjørelsene for [[Quintus Pleminius]] synes å indikere at han døde på beleilig vis i fengselet før domfellelse. En sympatisør av brødrene Gracchus, [[Tiberius Gracchus|Tiberius]] og [[Gaius Gracchus|Gaius]], endte også opp i fengselet, hvor den uheldige [[haruspex]] Herennius Siculus kom til å slå hodet hans mot en [[arkitrav]] i cellen, slik at han døde før han kunne bli henrettet.<ref>Wilkins, Ann Thomas (2000): «Sallust's Tullianum: Reality, Description, and Beyond» i: ''Rome and Her Monuments: Essays on the City and Literature of Rome in Honor of Katherine A. Geffcken'', Bolchazy-Carducci, s. 108.</ref>

Det er ingen bevis for at Tullianum noen gang ble brukt til langvarig fengsling, og de nederste fanghullene var uegnet for dette; men etasjen over kunne teoretisk vært benyttet.<ref>Peters, Edward M. (1995): «Prison before the Prison: The Ancient and Medieval Worlds», s. 19.</ref> Generelt var langvarig fengsling mer utbredt i det senere keiserriket, og fra 300-tallet, under kristent styre, indikerte romerske lover og tidvis personlig innblanding fra en keiser til voksende behov for å forhindre utstrakt misbruk på tilfeller av forferdelige forhold og bruk av tortur.<ref>Peters, Edward M. (1995): «Prison before the Prison: The Ancient and Medieval Worlds», s. 19–22.</ref>

I en del tilfeller er det uklart om en kilde benytter ordet ''carcer'' i betydningen «fengsel», eller fengsling et annet sted. Fanger av høy status, enten de var romere eller utlendinger, ble vanligvis holdt i varetekt privat, enten i [[Domus|romerske hjem]] eller på [[Romersk villa|landsteder]]. Skillelinjen mellom å være [[krigsfange]] og lovlig [[gissel]] etter avtale var tynn, og forholdene under varetekt varierte stort fra den verste elendighet til relativ luksus. Som krigsfange ble [[Perseus av Makedonia]] plassert i et trangt og overfylt fangehull ved Alba Fucens, noen få km nord for [[Avezzano]],<ref>Peters, Edward M. (1995): «Prison before the Prison: The Ancient and Medieval Worlds», s. 18.</ref> mens sønnen til den armenske kongen [[Tigranes I av Armenia|Tigranes]] oppholdt seg i huset til en pretor i Roma, og ble behandlet som en middagsgjest.<ref>Tatum, W. Jeffrey (1999): The Patrician Tribune: Publius Clodius Pulcher, University of North Carolina Press, s. 170.</ref> Tullianum spilte sjelden en rolle i disse frihetsberøvelsene. Utenlandske herskere eller [[general]]er som var tatt til fange, ble vist fram og paradert i lenker i triumftog, og ved noen få tilfeller ble «de mest prominente, berømte eller feige» henrettet etterpå i Tullianum.<ref>Romersk triumftog framhevet fangenes prakt og [[etnisitet]], tidvis lenket, andre ganger ikke: «Suksessrike [[general]]er skaffet seg liten ære ved å fremstille sin seier som vunnet mot en skabbete gruppe svake motstandere. De beste erobringene var vunnet mot tøffe og verdige motstandere, ikke mot noen som virket uskikket til å yte større motstand i det hele tatt.» Se Beard, Mary (2007): The Roman Triumph, Harvard University Press, kapittel 4, «Captives on Parade», s. 107–142, sitatene over er oversatt fra s. 128 og 134.</ref> Disse var «påfallende få» i antall, og inkluderte [[Samnitter|samnitten]] Gaius Pontius (300-tallet f.Kr.), [[Gallia|galleren]] [[Vercingetorix]] (død 46 f.Kr.); en del [[Kilikia|kilikiske]] [[pirat]]er, og [[Galatia|galatiske]] [[Adiatorix]].<ref>Beard, Mary (2007): The Roman Triumph, s. 129–130.</ref> [[Jugurtha]], konge av [[Numidia]], kan ha blitt henrettet mot slutten av [[Gaius Marius]]’ triumf, eller dødd i fengsel flere dager senere.<ref>Beard, Mary (2007): The Roman Triumph, s. 130.</ref> De fleste prominente krigsfanger ble verken henrettet eller innestengt i lengre tid i Tullianum.<ref>Beard, Mary (2007): The Roman Triumph, s. 128–131.</ref> En del av disse framstående fangene ble løslatt, enten assimilert av det romerske samfunnet, eller sendt tilbake for å styre sitt område som romersk [[Vasall|klientkonge]]. Andre kunne bli holdt i varetekt der de var før triumftoget, ikke i et fengsel, men under nær overvåking av romersk myndighetsperson.<ref>Beard, Mary (2007): The Roman Triumph, s. 134–137.</ref>

== Kristen betydning ==
[[Fil:Entrancetoprison.jpg|thumb|Ved inngangen står en minnetavle om apostlene [[Peter (apostel)|Peter]] og [[Paulus]]' påståtte fangenskap her.]]
Det er ikke kjent når fengselet ble nedlagt for godt, men [[kristendom|kristne]] har søkt hit siden middelalderen grunnet den påståtte tilknytningen til Skt. Peter og [[Paulus]]. I dag står to kirker på toppen av det tidligere fengselet: ''S. Giuseppe dei Falegnami'' (øvre) og ''S. Pietro in Carcere'' (nedre). [[Kors]]et på [[alter]]et i det nedre [[kapell]]et står oppned i henhold til tradisjonen om at Skt. Peter ble korsfestet slik. En langvarig tradisjon hevder at han satt fengslet i Tullianum, og at kilden i kjelleren sprang [[Mirakel|mirakuløst]], slik at han kunne forrette [[dåp]],<ref>Squires, Nick (25. juni 2010): [http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/7852507/Archeologists-find-evidence-of-St-Peters-prison.html «Archeologists find evidence of St Peter's prison»], ''The Telegraph''</ref> men ''Catholic Encyclopedia'' påpeker at denne kilden eksisterte lenge før. Det foreligger ingen «pålitelige bevis» for at Peter faktisk satt fanget her,<ref>Hassett, Maurice (1910): [http://www.newadvent.org/cathen/09579a.htm «Mamertine Prison»] i: ''The Catholic Encyclopedia'', New York: Robert Appleton Company, 9, ''New Advent''.</ref> og beretninger om han gjorde det, finnes først i [[tekst]]er fra 500-tallet. Likevel ble stedet et mål for [[pilegrim]]er, og har vært besøkt av [[Teresa av Lisieux]] og [[Benedikt av Nursia]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.romeguide.it/monumenti/carceremamertino/carceremamertinoeng.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-06-24 |arkiv-dato=2019-06-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190624233815/http://www.romeguide.it/monumenti/carceremamertino/carceremamertinoeng.html |url-status=yes }}</ref>

I august [[2018]] kollapset taket på ''S. Giuseppe dei Falegnami'' (= Skt. Josef av [[snekker]]lauget). Kirken var stengt for besøkende om ettermiddagen da taket falt sammen, så ingen kom til skade. Med sitt rik [[barokk]]interiør var kirken populær blant brudepar.<ref>https://www.thelocal.it/20180830/historic-church-roof-collapses-in-rome-san-giuseppe-dei-falegnami</ref>

== Kjente personer fengslet i Tullianum==
[[Fil:Campitelli - Mamertinum - giustiziati laici 1040075.JPG|thumb|right|Gravstein i Mamertinerfengselet med navnene til kjente personer som var fengslet i påvente av henrettelse.]]
* [[Publius Cornelius Lentulus Sura]], deltager i [[Catilina]]s sammensvergelse. Henrettet sammen med andre konspiratører.
* Herennius Siculus, tilhenger av brødrene Gracchus, slo hodet mot en arkitrav i sin celle og døde før han kunne bli henrettet.
* [[Quintus Pleminius]], [[Promagistrat|propretor]]. Arrestert og deretter forvist etter at han mistet all makt.
* [[Gaius Pontius]], leder for samnittene under [[samnitterkrigene]]. Arrestert og henrettet.
* [[Vercingetorix]], leder av den gallisk motstanden under gallerkrigen. Henrettet etter [[Julius Cæsar]]s triumf i 46 f.Kr.
* [[Adiatorix]], tetrark fra [[Galatia]]. Fengslet for å ha drept alle romerske kolonister ved Heraklea Pontika
* [[Jugurtha]], konge av Numidia. Døde av sult her i 104 f.Kr.
* [[Apostelen Paulus]]
* [[Apostelen Peter]], muligens fengslet her før han ble korsfestet.
* [[Sejanus]], hærfører og fortrolig av keiser [[Tiberius]]. Falt fra makten, ble fengslet her og deretter henrettet.
* [[Simon bar Giora]], jødisk opprørsleder. Tatt til fange i Judea, fraktet til Roma og vist fram under triumfprosesjonen. Henrettet som «forræder» i 70 e.Kr.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{commons category|Mamertinum}}
* [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/_Texts/PLATOP*/Carcer.html «Carcer»], ''A Topographical Dictionary of Ancient Rome''.
* [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/I/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/Forum_Romanum/_Texts/Huelsen*/2/20.html «Carcer»], Il Foro Romano - Storia e Monumenti.
* [http://archeoroma.beniculturali.it/carcer-tullianum/ «Carcer Tullianum»], virtuell tur i fengselet og dets omgivelser.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Roma]]
[[Kategori:Fengsler i Italia]]
[[Kategori:Rione Campitelli]]