Redigerer Maltas historie

[[Fil:Siege of malta 2.jpg|thumb|300px|Den første store beleiringen av Malta ([[1565]]), maleri av [[Matteo Perez d'Aleccio]], har stor symbolsk betydning for Maltas historie.]]
[[Fil:Europe location Malte.png|thumb|300px|Maltas beliggenhet i Europa.]]

'''Maltas historie''' begynner en gang rundt 5200 f.Kr., da de [[Malta|maltesiske øyene]] – den største øya [[Malta (øy)|Malta]], den litt mindre [[Gozo]] og fire andre små øyer sør for [[Italia]] (som også samlet blir henvist til som «Malta») – ble befolket fra [[Sicilia]].<ref name="gozo"> [http://www.islandofgozo.org/history.htm islandofgozo.org/history]   {{Wayback|url=http://www.islandofgozo.org/history.htm |date=20080822215525 }}</ref> Senere kom [[fønikere]] og [[Antikkens Hellas|grekere]] til Malta. De sistnevnte kalte øya for Μελίτη (''Melite'') i betydning «søt honning» eller «honningbie». Tallrike folk og makter har erobret eller annektert øya i århundrenes løp. Rundt [[200 f.Kr.]] ble Malta lagt inn under [[Romerriket]]. Siden ble øya erobret av [[arabere]] og [[normannere]]. I [[1530]] ble øya gitt til korsfarerordenen [[Malteserordenen]] for å beskytte [[Roma]] mot [[tyrkere]].

Den første store beleiringen av Malta stod tyrkerne for i [[1565]], men øya overga seg aldri. Den andre store beleiringen skjedde under [[den andre verdenskrig]] da [[aksemaktene]] bombet øya, og hindret tilførsel av forsyninger, men fortsatt uten at øya overga seg. For denne anstrengelsen ble Malta gitt hedersutmerkelsen [[Georgskors]] av den britiske kongen for å være «vitne til dets folks heltemot og oppofrelse». Georgskorset er i dag en del av nasjonens flagg. 

Etter [[napoleonskrigene]] ble Malta overtatt av [[Storbritannia]], og etter 164 år som britisk [[koloni]] fikk Malta uavhengighet fra Storbritannia i [[1964]]. Malta ble medlem av [[Den europeiske union]] i [[2004]], og er i tillegg medlem av [[Samveldet av nasjoner]] og [[FN|De forente nasjoner]] (FN).

== Forhistorie ==
[[Fil:Éléphant nain maltais.jpg|thumb|left|Skjelett fra dvergelefant, Ghar Dalam Museum.{{byline|Hamelin de Guettelet}}]]
[[Fil:Fat lady of malta.jpg|thumb|left|«Maltas fete dame», forhistorisk hodeløs skulptur.{{byline|Hamelin de Guettelet}}]]

Geologisk ligger Malta (og de øvrige maltesiske øyene) på en undervannsrygg som strekker seg fra [[Nord-Afrika]] til Sicilia. En gang i fjern fortid var Malta nedsunket, noe som vises av [[fossil|sjøfossiler]] i fjellet på øyas høyeste punkt. Etter hvert som ryggen ble presset oppover og [[Gibraltar]]stredet ennå var lukket, var vannstanden i [[Middelhavet]] lavere. Malta utgjorde da en bro av tørt land som strakte seg mellom de to kontinentene [[Europa]] og [[Afrika]], omgitt av store innsjøer. Noen grotter på Malta har avslørt bein fra [[elefant]]er, [[Vanlig flodhest|flodhester]] og andre store dyr som nå kun finnes i Afrika, mens andre har vist bein fra dyr som kun finnes i Europa. Etter hvert som havet steg, ble Malta til en øy, og i likhet med så mange andre isolerte øysamfunn ble da elefantene – i fravær av rovdyr – mindre og mer beiteeffektive før de til slutt døde ut.<ref>[http://www.cq.rm.cnr.it/elephants2001/pdf/486_491.pdf Endemic elephants of the Mediterranean Islands: knowledge, problems and perspectives] {{Wayback|url=http://www.cq.rm.cnr.it/elephants2001/pdf/486_491.pdf |date=20060626002113 }} (Rome 2001)</ref>

[[Fil:Malta 15 Hagar Qim.jpg|thumb|Detalj fra megalittempelet Ħaġar Qim på Malta.]]

Mennesket kom først til Malta en gang rundt år 5200 f.Kr. Disse første [[Neolittisk tid|neolittiske]] folkene innvandret sannsynligvis fra Sicilia som ligger omtrent 100 km lenger nord. Dette var et folk som hovedsakelig livnærte seg ved [[jordbruk]] og fiske, men det er også en del bevis for jakt. De levde tilsynelatende i huler og utendørs. I løpet av århundrene som fulgte, er det bevis på kontakter med andre kulturer som påvirket disse samfunnene, blant annet på formgivingen av [[keramikk]] og bruk av [[farge]]r.

En av de mest bemerkelsesverdige periodene i Maltas historie er tempelperioden som begynte en gang rundt 3600 f.Kr. Det forhistoriske tempelet [[Ggantia]] på [[Gozo]], den nest største av Maltas seks øyer, er den eldste av frittstående bygninger i verden. Mange av templene har form som fem halvsirkelformete rom forbundet i sentrum. Det har blitt foreslått at disse kan ha representert hode, armer og føttene til guddommen, ettersom en av de vanligste typer statuer som er funnet i disse templene er av en fet kvinne, et symbol på [[fruktbarhet]]. Tempelperioden varte fram til rundt 2500 f.Kr., da det synes som om den sivilisasjon som reiste disse store [[monolitt]]ene forsvant. Det er fortsatt diskusjon om de ble jaget, eller om de ble assimilert i nye folk som innvandret.<ref>Archaeologie-news: [http://archaeologie-news.blog.de/?tag=ggantia-tempel Gozo Ggantija Megalithic Temple]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

[[Fil:CartRutsMalta.jpg|thumb|«Hjulsporene» ved Clapham Junction.]]

Etter tempelperioden kom [[bronsealderen]]. Fra denne perioden er det avdekket et antall bosetninger og landsbyer foruten også [[Dysse|steindysser]] – [[alter]]lignende strukturer som ble satt sammen av store steinplater og deretter dekket med jord (som nå er forsvunnet). En bevart [[bautastein]], som ble benyttet for å bygge templer, står på [[Kirkop]], en av de få som fortsatt er i god stand.

Blant de mer mystiske levninger fra denne tiden, er de såkalte vognspor som kan ses på et sted som kalles for [[Misrah Ghar il-Kbir|«Clapham Junction»]].<ref>Navnet ble etter sigende gitt av en engelskmann fordi sporene minnet ham om den store jernbanestasjonen [[Clapham Junction]] i [[London]]. Se Megalithic.co.uk: [http://www.megalithic.co.uk/article.php?sid=10436 ''Clapham Junction Cart Ruts'']</ref> Disse er par av parallelle kanaler som er skåret ned i overflaten på fjellet, og strekker seg over betydelige distanser, ofte i en nøyaktig rett linje. Deres bruk er ukjent. Et forslag er at disse kanalene ble benyttet av trekkdyr som trakk vogner etter seg, slik at de ble forhindret i å forville seg. Eller at varer ble transportert på sleder som gravde spor i fjellet. Eller at det er en form for vanningssystem. I tillegg har langt mer fantasifulle forslag blitt fremsatt.<ref>{{Kilde www |url=http://www.cartruts.com/pages/claphamjunction.htm |tittel=Clapham Junction |besøksdato=2008-09-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150610112112/http://www.cartruts.com/pages/claphamjunction.htm |arkivdato=2015-06-10 |url-status=død }}</ref>

== Fønikere og grekere ==
Det samfunnet som bygget disse veldige strukturene døde neppe ut, men ble blandet med nye folkegrupper som kom til øya. En gang mellom 1100 f.Kr. og 800 f.Kr. kom et handelsfolk sjøveien fra den østlige delen av Middelhavet til Malta. Dette var [[fønikere]] fra byen [[Tyr]] i [[Midtøsten]]. Fønikerne kalte den store øya for MLT (''Malet'') og den mindre øya for GL (''Gol''). Flere tiår med ekteskap mellom lokalbefolkningen og handelsfolket fra øst førte til en etnisk blanding, hvor befolkningen tok opp i seg fønikiske skikker og kultur. På Malta ble det reist et fønikisk tempel. Fønikerne benyttet Malta som utpost for videre utforskning og kolonisering av den vestlige delen av Middelhavet, og de bygget også ut øyas havner. Det synes som om øyene var selvforsynte, men det finnes ingen rapporter som indikerer hvilke varer det ble handlet med. Antagelig var [[olje]] et viktig produkt, og fønikerne innførte produksjonen av keramikk ved hjelp av dreiehjul.

[[Fil:Tanit-Symbol.svg|thumb|80px|right|Symbolet for den puniske gudinnen Tanit er funnet på Gozo.]]

Da Tyr gikk inn i en nedgangsperiode, ble Malta overtatt av [[punere]] fra [[Kartago]] i Nord-Afrika, som selv var en gammel fønikisk base, en gang rundt år 400 f.Kr. Igjen kom det nye guder, og i en hule på [[Gozo]] er det avdekket symbolet for den puniske fruktbarhetsguddommen [[Tanit]], og ved [[Ras iL-Wardija]] i nærheten av landsbyen [[Santa Lucija]] sørvest på Gozo er det funnet en punisk helligdom hugget ut av fjellet<ref name="gozo"/>. 

Kartago synes å ha gitt en økonomisk oppgang for Malta. Øya var et viktig knutepunkt for handelen med [[lin]]stoffer, [[olivenolje]] og [[honning]]. [[Egypt]] var en handelspartner, noe som vises ved at det er funnet [[skarabé]]amuletter på Malta fra den aktuelle perioden. I havnene ble det reist skipsverft for å bygge og reparere puniske skip.

Det er funnet gamle [[Antikkens Hellas|greske]] mynter, påskrifter og keramikk på Malta som viser at antikkens grekere begynte å gjøre seg gjeldende i den vestlige del av Middelhavet. I år 392 f.Kr. ble øya okkupert av den greske [[tyrann]]en [[Dionysios den yngre]] (ca. 397–337 f.Kr.). Grekerne kalte øya for ''Melite'' (fra det dorisk greske ordet for «søt honning» eller «honningbie»). Selv om punerne var overlegne sjøfolk, ble Malta allikevel stadig herjet av [[pirat]]er som bortførte deler av befolkningen som slaver.

Da Roma begynte å ekspandere som en militær likeverdig motpart til Kartago ble Malta en base mot romerne. I [[Første punerkrig|den første punerkrigen]], som begynte i år 264 f.Kr., ble øyas dype, naturlige havner betydningsfulle for puniske krigsskip. På begynnelsen av [[Andre punerkrig|den andre puniske krigen]] i 218 f.Kr. ble punerne forvist fra Malta av romerne.

== Romerriket (217 f.Kr. – 395 e.Kr.) ==
[[Fil:Malta Mdina BW 2011-10-05 09-28-08.jpg|thumb|Romerne gjorde Medina til hovedstad, i dag [[Mdina]].]]

Romerne gjorde Malta romersk, slik de behandlet alle erobrede land. De endret navnene fra Malet og Gol til ''Melita'' og ''Gaulus''. Antagelig har Melita sin opprinnelse i det [[latin]]ske ordet for honning, ''mel''. Maltas strategiske posisjon kan være årsaken til at romerne ga innbyggerne mange innrømmelser, som å beholde deres eget språk og guder. Ved slutten av [[Tredje punerkrig|den tredje punerkrigen]] i 146 f.Kr. var Malta omgitt av romerske provinser, og de romerske installasjoner på Malta og Gozo brakte en sikkerhet til øyene som forhindret dem fra å bli hærtatt og herjet av pirater.

Øya blomstret under romersk styre, og de ble betraktet som [[Municipium]], den nest høyeste klassifiseringen av en romersk by, og en [[Civitas|Foederata Civitas]]. De mange romerske oldsaker som er funnet, vitner om en tett forbindelse mellom de maltesiske innbyggerne og Roma. Romerne konstruerte også byen Melita (nå [[Mdina]]) på en tidligere punisk festning på øyas høyeste sted. Tilsvarende var [[Victoria, Malta|Victoria]] på Gozo<ref>Navnet er av nyere dato, påtvunget øyas befolkning i [[1887]] av engelskmennene. Dagens innbyggere refererer isteden til det gamle navnet, ''Rabat''</ref> et høydedrag som besto av en [[bygdeborg]] i bronsealderen, utviklet videre av punere, men ble bygget om til et komplekst [[Akropolis]] av romerne.

Romerne innførte vanning ved hjelp av [[akvedukt]]er, og dette gjorde det mulig med et mer omfattende jordbruk. De viktigste landbruksproduktene var [[lin]], [[voks]], [[hvete]], [[olivenolje]] og [[honning]]. Andre kilder til inntekter var reparasjon av romerske skip. Øyenes økende velstand og en voksende romersk overklasse førte til en fortrengelse av de gamle fønikiske og puniske guddommene fra det maltesiske dagliglivet. Det ble innviet et tempel for [[Juno]] i [[Marsaxlokk]], et [[Apollon]]tempel i Melita og for Proserpina i [[Mtarfa]].

== Kristendommen ==
[[Fil:Paulus St Gallen.jpg|thumb|left|150px|Sankt Paulus skriver, fra et tidlig manuskript av Paulus' brev, 800-tallet. Württembergische Landesbibliothek Stuttgart]]

I år [[59]] eller [[60]] e.Kr. ble øyene besøkt av [[apostelen Paulus]]. Han var blitt holdt fange på [[Kreta]] og ble deretter fraktet til Roma for å bli dømt av keiseren, noe som var hans rett som romersk borger. Isteden skal han ha forlist på bredden av det som nå kalles for «[[Saint Paul's Bay]]» (''Sankt Paulus’ bukt''), noe som bevitnes av en del detaljer i ''[[Apostlenes gjerninger]]'', men også av [[arkeologi]]ske utgravninger ved [[San Pawl Milqghi]]. Studier av nåværende og alminnelige vinder fra tiden gjør det mer sannsynlig at skipbruddet skjedde i eller i nærheten av St. Thomas Bay i [[Marsaskala]]. 

[[Fil:StPaulsBay at sunset.JPG|thumb|Solnedgang over Saint Paul's Bay.]]

På Malta holdt Paulus seg skjult i en grotte ved Melita, men skal samtidig ha konvertert flere maltesere til [[kristendom]]men. En betydningsfull mann på Malta var [[Publius av Malta|Publius]], den romerske guvernøren, som tok imot Paulus etter at han gikk i land. Paulus skal ha kurert Publius’ far fra [[dysenteri]], og av denne grunn lot Publius seg kristne og ble senere Maltas første biskop. Sankt Publius gjorde Malta til den første kristne nasjonen i vest, og en av de første i verden. Etter tre måneder skal havet igjen ha blitt seilbart, og lastet med gaver fra sine maltesiske venner dro Paulus videre til Roma og hans påfølgende [[martyrium]].<ref>[http://www.maltavoyager.com/history_stpaul.html Saint Paul]</ref>

Det er reist en kirke på det sted hvor Paulus etter tradisjonen skal ha helbredet Publius’ far, og etter mange ombygginger har stedet i dag en katedralkirke dedisert Sankt Paulus ved Mdina. Kristendommen spredte seg jevnt på Malta, men utøvelsen av religionen ble gjort i hemmelighet for å unngå forfølgelse. De store [[katakombe]]ne, blant annet ved Mdina, tjente som bønnerom og gravplasser. I årene [[305]]–[[311]] flyktet mange kristne fra Sicilia til Malta, men to år senere gjorde keiser [[Konstantin den store]] kristendommen til statsreligion.

Da keiser [[Theodosius den store]] døde i [[395]] ble Romerriket delt mellom hans sønner i en vestlig og en østlig del. Malta lå geografisk og politisk innenfor den vestlige delen, men kirken tilhørte den østlige delen, det senere [[Østromerriket|bysantinske imperiet]].

== Germansk og bysantinsk styre (395–870) ==
[[Fil:Theodosius I's empire.png|thumb|left|Romerriket ble delt i en vestlig og en østlig del ved [[Theodosius den store]]s død i 395]]

[[Vestromerriket]] var meget ustabilt og gikk i oppløsning i løpet av et par tiår under de store [[folkevandringene]]. Folkeslagene [[vandalene]]s og [[alanerne]]s konge [[Geiserik]] (død [[477]]) dannet et betydelig kongedømme i Afrika med hovedstad i Saldae (dagens [[Béjaïa]]). Herfra dominerte de øyene i det vestlige Middelhavet, og etter at de hadde herjet Roma, overfalt de også Malta i år [[445]]. Den [[Antikkens Hellas|greske]] historikeren [[Procopius]] rapporterte at i år [[533]] gikk den [[Østromerriket|østromerske]] generalen [[Belisarius]] i land på Malta og gjenerobret øyene for keiser Justinian I den store. Østromerne var i stand til å forsvare øyene mot angrep fra barbarene på grunn av sin mektige flåte.<ref>[http://www.hmml.org/centers/malta/history/history.html#Muslims Byzantine and Muslim Malta (5th Century C.E. -1090)] {{Wayback|url=http://www.hmml.org/centers/malta/history/history.html |date=20080518110128 }}</ref>

Svært lite er kjent fra Maltas historie i de fire århundrene etter år 400 e.Kr. Perioden var preget av stor uro etter Vestromerrikets sammenbrudd. Middelhavet var dominert av [[pirat]]er som forstyrret handelen, og Nord-Afrika var preget av krig, uro og folkevandringer. Selv Italia ble herjet. Antagelig gikk Malta inn i en nedgangsperiode med minsket produksjon og handel. På midten av [[500-tallet]] ble de ulike landområdene under Østromerriket organisert i en rekke militære provinser kalt ''themes''.<ref>[http://www.maltavoyager.com/history_empiresend.html The Empire’s End]</ref>

== Arabere ==
[[Fil:Citrus x Limon JPG1.jpg|thumb|Sitrusfrukter som sitron ble antagelig innført av arabere.{{byline|Jean-Pol Grandmont}}]]

[[Muslim]]ske angrep på Malta begynte på [[800-tallet]], og Malta ble okkupert av [[arabere]] fra Sicilia som tilhørte det [[islam]]ske [[Aghlabider]]-dynastiet i [[Ifriqiya]] (dagens [[Tunisia]]) i år [[870]], til tross for at Østromerriket forsøkte å gjenerobre øyene. De påfølgende 220 årene med arabisk påvirkning preget i stor grad den gjenværende befolkningen som ikke var blitt røvet vekk i [[slaveri]]. 

Den arabiske perioden fjernet alle spor av romersk fortid, men araberne introduserte også nye jordbruksteknikker, blant annet for vanning og overrisling som ''noria'' eller ''sienja'', et [[vannhjul]] med dyr som trekkraft. De innførte antagelig også nye jordbruksprodukter som [[sitrusfrukt]]er som [[appelsin]]er og [[sitron]]er, og ikke minst [[bomull]]splanten som ble den viktigste komponenten i maltesisk økonomi i de kommende århundrer.<ref>[http://www.maltavoyager.com/history_arabs.html The Arabs]</ref>

Mange maltesiske stedsnavn oppsto i denne perioden. Maltas søsterøy ble kalt for ''Ghawdex'', hvilket har blitt til det nåværende [[Gozo]]. Byen [[Mdina]] (som er et arabisk ord for [[by]]) ble omfattende ombygd, og fikk en ytre likhet med andre byer i Nord-Afrika. Araberne bygde også en festning på stedet hvor [[Fort St. Angelo]] ligger i dag.

Det er uklart i hvilken grad malteserne fortsatt talte en form for [[fønikisk]] dialekt under romertiden, men språket ble uansett preget av [[arabisk]], blant annet fordi dette språket også er et [[Semittiske språk|semittisk språk]].

Som alle land i [[middelalderen]] som ble erobret av muslimer, konverterte store deler av befolkningen etter hvert, ikke nødvendigvis ved tvang, men ved at ikke-muslimer ble utelukket fra høyere stillinger og fikk tunge skattebyrder som muslimer slapp. Ifølge en folketelling i [[991]] var det 6&nbsp;339 kristne og 14&nbsp;972 muslimske familier på øyene.{{tr}} Det er antatt at kristendommen ble praktisert i hemmelighet, kanskje i katakombene. Selv i dag finnes det stedsnavn på Malta som kan indikere samlingsplasser for religionsutøvelse, eksempelvis [[Wied IR-Rum]], som betyr «De kristnes dal».

== Middelalderen ==
[[Fil:Roger II Sicily.jpg|thumb|left|Roger II, fra ''Liber ad honorem Augusti'' av [[Petrus de Ebulo]], [[1196]].]]

Den [[Normannere|normanniske]] grev [[Roger I av Sicilia]] gjorde det første forsøket på å befri de maltesiske øyene fra araberne i [[1091]], blant annet pga. Maltas strategiske plassering som forsvarsverk mot angrep fra Nord-Afrika. Istedenfor å erobre øyene ble det forhandlet fram en avtale hvor de arabiske myndighetene betalte [[tributt]] inntil normannerne i [[1127]] ved Rogers sønn, [[Roger II av Sicilia]], tok øyene formelt i besittelse. [[Tankred av Sicilia]], konge av [[Sicilia]] fra [[1189]] til [[1194]], utpekte [[Margaritus av Brindisi]], admiral av den sicilianske flåten, som den første greve av Malta, noe som gjorde de maltesiske øyene til et [[len]] under Sicilia.

Normannisk overherredømme markerte en gradvis endring fra en arabisk-kulturell påvirkning av øyene til en kristen-europeisk, men livet på Malta var preget av religiøs toleranse. Roger I og Roger II bygget og restaurerte kristne kirker på Malta. En betydelig andel av den muslimske befolkningen ble på øyene fram til ut på [[1200-tallet]], og som på Sicilia gjorde normannerne ingen forsøk på tvangskonvertering. En muslimsk adelsmann, [[Al-Idrisi]], arbeidet ved Roger IIs hoff og skrev en [[geografi]]bok som ble dedisert til denne, ''Al-Kitab Al Rujari'' (الكتاب  الروجري), det vil si ''Rogers bok''. Med tiden forsvant dog den muslimsk andelen på øyene, muligens da de kom inn under spanjolenes harde styre.<ref>[http://baheyeldin.com/writings/culture/arab-heritage-in-malta.html Arab Heritage in Malta]</ref>

[[Fil:Abraham abulafia.jpg|thumb|Abraham Abulafias ''Intellektets lys'', 1285]]

Den religiøse toleransen betydde også at [[jøder]] for en tid fant et fristed på Malta i de neste tre hundre årene, hvor den jødiske befolkningen vokste til et antall den siden ikke har nådd. På begynnelsen av middelalderen bodde rundt 500 jøder på Malta, hvorav en tredjedel i Mdina. På Gozo levde rundt 350 jøder. De fleste var involvert i handel, men mange var også bønder og levde side om side med sine kristne naboer og ikke i [[ghetto]]er. Normannerne ga de maltesiske jødene en egen oppgave med å framstille bannere og faner for [[galei]]ene og lamper for palassene. Uten restriksjoner var jødene dog ikke, og måtte betale rike gaver hvert år. Den mest berømte maltesiske jøden var nok den spanskfødte mystikeren [[Abraham Abulafia]], som skapte seg et hjem i [[Comino]] hvor han døde en gang etter [[1291]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.bh.org.il/Communities/Archive/Malta.asp |tittel=The Jews of Malta |besøksdato=2008-09-01 |arkiv-dato=2009-02-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090221091246/http://www.bh.org.il/Communities/Archive/Malta.asp |url-status=yes }}</ref>

Malta var et politisk og geografisk vedlegg til Sicilia i 400 år, og i løpet av denne perioden ble Malta solgt og solgt på nytt til ulike [[Føydalisme|føydale]] herrer og baroner, og ble dominert i rekkefølge av [[Schwaben]] ([[1194]]), [[Angevin]] ([[1266]]), [[Kongeriket Aragón|Aragón]] ([[1282]]), deretter [[Castilla]] og [[Spania]]. Aragón, som da styrte Malta, ble slått sammen med Castilla i [[1479]], og Malta ble da en del av det spanske riket. Maltas administrasjon var da i hendene på den lokale adelen, hovedsakelig av siciliansk og spansk opprinnelse, som dannet et styreorgan kalt ''Università''.

== Ridderne av Malta ==
[[Fil:Cruz de Malta.svg|thumb|left|125px|Malteserkors]]

Tidlig på [[1500-tallet]] hadde [[Det osmanske rike]] begynt å spre seg over regionen til det nådde det sørøstlige Europa. Den spanske kongen [[Karl V av Det tysk-romerske rike|Karl V]] fryktet at [[Roma]] ville falle i hendene på de muslimske [[tyrkere|tyrkerne]], noe som ville bety slutten på det kristne Europa. I [[1522]] drev sultan [[Suleiman I den store]] den kristne munkeordenen [[johanitterordenen]] ut av [[Rhodos]]. Deretter flakket ordenen rundt om i Europa, før [[pave]]n og spanskekongen ga den lov til å slå seg ned på Malta i [[1530]] for å beskytte Europa og spesielt Roma fra muslimsk invasjon fra sør. Som symbolsk leie for øya skulle ordenen gi kongen en malteserfalk hvert år på [[allehelgensdag]]. Etter 1530 ble ordenen kjent som [[Malteserordenen]], og kom til å spille en betydelig rolle i Maltas historie. I de neste 275 årene gjorde disse berømte «ridderne av Malta» øyene til sitt maktområde. De bygget byer, palasser, kirker, haver og festningsanlegg, og forskjønnet øyene med tallrike kunstverker og økte dens kulturelle arv.

[[Fil:Malta Knights.jpg|right|thumb|En militær drill tilsvarende 1500-tallet utført av Johanitterordenen. [[Fort Saint Elmo]], [[Valletta]], Malta, [[8. mai]], [[2005]].]]

Johannitterordenen var opprinnelig etablert for sette opp utposter langs ruten til [[Det hellige land]] som støtte [[pilegrim]]ene på deres reise. På grunn av de mange konfrontasjoner som oppstod, ble en av deres viktigste oppgaver å gi [[medisin]]sk hjelp, og selv i dag er det åttekantede [[malteserkors]]et fortsatt i bruk på [[ambulanse]]r og organisasjoner som gir førstehjelp.<ref>Teknisk sett er malteserkorset et korssymbol for johannitterordenen, men navnet «malteserkors» har festet seg. Det ble ikke benyttet av ordenen i begynnelsen. Opprinnelig var det et [[gresk kors]] med V-formede ender, den tradisjonelle formen med fire pilender som berørte deres ender, ble først benyttet da ridderne etablerte seg på Malta. Se [http://www.orderstjohn.org/osj/cross.htm ''History of the Maltese Cross, as used by the Order of St John of Jerusalem''] {{Wayback|url=http://www.orderstjohn.org/osj/cross.htm |date=20080915130740 }}</ref> Til gjengjeld og takk for de mange liv som de berget mottok ordenen mange av de landområdene som korsfarerne hadde erobret, og disse måtte beskyttes. Sammen med behovet for å beskytte pilegrimene, ga dette grunnlag for å bygge ut ordenen til en sterk militær organisasjon. Da det meste av det området de beskyttet lå i Middelhavet ble ordenens medlemmer også dyktige sjøfolk med en fryktet marine.

Ridderne besluttet at Mdina, Maltas hovedstad, lå for langt inne i landet, og etablerte seg isteden i en liten landsby som hadde vokst opp bak den gamle sjøfestningen, ''Castel a Mare''. Beslutningen var sannsynligvis til stor lettelse for den maltesiske adelen. I [[Birgu]] organiserte ridderne seg langs de samme retningslinjer som hadde blitt utviklet under deres opphold på Rhodos, og den første bygningen de reiste var et [[hospital]] som etterhvert ble betraktet som ett av de beste i Europa. Årsaken til pasientenes lave dødelighet var at ordenens leger var opptatt av renslighet.<ref>[http://www.hmml.org/centers/malta/history/history.html#Knights Knights of Malta (1530–1798)] {{Wayback|url=http://www.hmml.org/centers/malta/history/history.html |date=20080518110128 }}</ref>

Ordenen var en flernasjonal styrke delt i ''Langues'', i språk, i henhold til deres nasjonalitet som blant annet [[fransk]], [[engelsk]], [[tysk]] og [[italiensk]]. Hvert språk hadde deres eget ''Auberge'', hovedkvarter, foruten også bestemte plikter og ansvar for å forsvare en bestemt seksjon eller bastion.

Tyrkerne angrep øyene to ganger, første gangen i [[1547]] og på nytt i [[1551]], og spesielt det siste angrepet ble katastrofalt. Tyrkerne herjet øyenes landområder mens de overså de befestede byene før de gikk til angrep den mindre øya Gozo og førte bort hele eller mesteparten av befolkningen i slaveri. Samtidig drev tyrkerne ordenen ut av [[Tripoli (Libanon)|Tripoli]] i [[Libanon]]. Disse angrepene fikk ridderne til å forstå hvor utsatte de var og de satte i gang en voldsom byggeaktivitet for å bedre øyenes forsvarsanlegg for kommende og mer voldsomme angrep.<ref>[http://www.maltavoyager.com/history_knightsstjohn.html Knights of St. John]</ref>

== Beleiringen av Malta i 1565 ==
{{utdypende|Den store beleiringen av Malta i 1565}}
[[Fil:JPDV.jpg|thumb|Stormester [[Jean Parisot de la Valette]] som ga navn til Maltas nåværende hovedstad, [[Valletta]].]]
[[Fil:Siege of malta 3.jpg|thumb|300px|Kampen mot tyrkerne, maleri av Matteo Perez d'Aleccio, 1500-tallet, Valletta.]]
[[Fil:DetalleSiegeMalta.jpg|thumb|300px|Fra en freske som viser detaljer fra angrepet på Malta. Landområdet til venstre er stedet hvor dagens Valletta ligger.]]

Etter at de maltesiske øyene ved to anledninger var blitt overfalt og herjet av tyrkerne, begynte malteserordenen å slå tilbake ved å angripe osmanske skip. Det varte ikke lenge før sultan Suleiman I den store beordret et endelig angrep på den kristne utposten for å få den utryddet en gang for alle. På denne tiden hadde ridderne bosatt seg i byen Birgu som hadde utmerkede havner for deres krigsflåte. Birgu var foruten den gamle hovedstaden Mdina en av de to mest betydningsfulle byene på øya. Forsvarsverkene rundt Birgu var blitt forsterket og nye festninger var blitt bygget på den motsatte enden som i dag er [[Senglea]]. I tillegg ble det reist en mindre festning kalt [[Fort St. Elmo]] på enden av halvøya som i dag er byen [[Valletta]].

Tyrkernes beleiring og angrep på Malta, av malteserne kjent som «Den store beleiringen av Malta», skjedde i [[1565]]. Beleiringen var en av de blodigste og mest voldsomme til da i historien, og ble således en av de mest berømte hendelser på [[1500-tallet]]. Eksempelvis, da tyrkerne hadde nedkjempet forsvarerne av Fort St. Elmo ble døde og sårete halshugget, hodene satt på staker og kroppene av de døde ridderne ble korsfestet til planker før likene ble drevet over havnen mot ridderne på den andre siden. Den tyrkiske kommandanten ville gi en klar beskjed til forsvarerne om hva som ventet dem. Det groteske synet av sine døde venner forskrekket selv de krigsvante ridderne. 

Stormester [[Jean Parisot de la Valette|Valette]] ga ordre om at de tyrkere som til da var blitt tatt til fange skulle halshugges. Hodene ble deretter skutt avgårde med deres største kanon over mot fienden. Beskjeden var åpenbar: «Det ville ikke bli noen forhandling, intet kompromiss, ingen overgivelse, ingen tilbaketrekning.».<ref>Jackson, James: [http://www.dailymail.co.uk/news/article-466818/Historys-bloodiest-siege-used-human-heads-cannonballs.html ''History's bloodiest siege used human heads as cannonballs''] (2007)</ref> Tyrkerne angrep med en styrke bestående av rundt 48 000 mann. Forsvarerne av Malta hadde 6 100 hvor halvparten var ordinære maltesere.<ref>Opplysningene for antallet på angriperne og forsvarerne er varierende, se hovedartikkel ''[[Den store beleiringen av Malta i 1565]]'' for en diskusjon om kildene.</ref>

[[François Voltaire]] kan ha overdrevet da han uttalte at «Intet er mer velkjent enn beleiringen av Malta», men den satte utvilsomt en slutt på den europeiske oppfatningen om at osmanerne var uovervinnelige, og den markerte overgangen til det spanske herredømmet i Middelhavet.<ref>[http://www.maltavoyager.com/history_greatsiege.html The Great Siege]</ref> Europeerne og malteserne hadde grunn til å frykte Det osmanske riket. Kun fem år tidligere hadde en europeisk flåte blitt fullstendig tilintetgjort utenfor dagens [[Tunis]], ikke langt fra Malta, i [[slaget ved Djerba]]<ref>Braudel, Fernand: ''The Mediterranean and the Mediterranean World in the Age of Philip II'', vol. II ( University of California Press: Berkeley, 1995).</ref>

Den [[18. mai]] [[1565]] angrep Suleiman I den store Malta. På den tiden da den osmanske flåten på 193 skip kom, en av de største flåtene siden [[antikken]], var malteserordenen så klare som de kunne være. Vallette hadde gitt ordre om at alle avlinger måtte være høstet, selv umoden korn slik at fienden ikke skulle skaffe seg lokale matforsyninger. Alle brønner var forgiftet med planter og døde dyr. Tyrkerne seilte sørover og ankret opp ved havnen i [[Marsaxlokk]] (Marsa Sirocco), rundt 10 km fra Grand Harbour, den store havnen. Det nylig bygde festningen Fort St. Elmo ble angrepet først, men først etter en hel måned lå festningen i ruiner. Likevel kjempet soldatene inntil tyrkerne hadde drept dem. Deretter begynte de å angripe Birgu og festningsverkene ved Senglea, men uten resultat til tross for de ble beskutt med 65 beleiringskanoner i noe som sannsynligvis var den mest vedvarende bombardement i historien opp til den tid. 

Etterhvert som tiden gikk ble angriperne mer og mer desperate etter en seier. Mot slutten av august forsøkte de å erobre festningen [[Fort St. Michael]] med beleiringsmaskiner, men malteserne gravde seg gjennom mur- og steinblokkene og skjøt dem i stykker. På begynnelsen av september da været begynte å endre seg ble det gitt ordre om å erobre Mdina med tanke på å overvintre der, men angriperne mistet motet og snudde. Beleiringen opphørte den 8. september. Det osmanske riket innrømmet nederlag etter å ha tapt kanskje en tredjedel av sine menn i kamp og sykdom. De pakket ned sitt artilleri og forlot øya demoralisert. De gjorde aldri et nytt forsøk og sultanen døde noen få år senere.

== Etter beleiringen ==
Året etter angrepet begynte malteserordenen arbeidet med å bygge en ny by med festningsverker uten sidestykke. Stedet var en halvøy som het Gholja Sciberras og som osmanerne hadde benyttet som en base under beleiringen. Den nye byen ble døpt [[Valletta]] etter ordenens leder, stormester [[Jean Parisot de la Valette]], som hadde ført forsvarerne til seier. Ettersom Det osmanske riket aldri angrep igjen, ble festningsverkene aldri prøvd og står i dag som et av de best bevarte festningsverker fra denne perioden.

I motsetning til andre herskere av de maltesiske øyene hadde malteserordenen ikke et hjemland utenfor øyene. Malta ble deres hjem og de investerte derfor mer enn noen annen makt før dem. Ordenens medlemmer kom fra adelige familier og hadde tillegg skaffet seg betydelige rikdommer grunnet deres tjenester langs og for reiseruten til [[Det hellige land]]. De kunstneriske og arkitektoniske vitnesbyrd fra denne perioden er blant de rikeste i Maltas historie, og hvor øyas nye hovedstad Valletta er betraktet som selv kronjuvelen.

Da ordenens ''[[raison d'être]]'', hovedgrunn for å eksistere, etter hvert opphørte, gikk også ordenens storhetstid over.

== Den franske erobringen ==
[[Fil:Malta tarì 1798 711873.jpg|thumb|Seremoniell mynt preget av malteserordenen i 1798.]]

I årenes løp forfalt riddernes makt, og deres regime møtte sin ende da [[Napoléon Bonaparte]]s flåte kom til Malta i [[1798]] på veg mot [[Egypt]]. Napoléon ba om trygg havn og tilgang på forsyninger, men da ordenen nektet å bidra med vann, fikk Napoléon den unnskyldningen han trengte for å sende en hæravdeling først mot Gozo og deretter mot Valletta. Stormester [[Ferdinand von Hompesch zu Bolheim|Bolheim]] kapitulerte og Napoléon ble på Malta i noen dager hvor han samtidig systematisk plyndret ordenens eiendeler og rikdommer. Han etablerte en ny administrasjon kontrollert av sine egne kandidater, men også et nytt, liberalt lovsystem basert på den tilsvarende fra [[den franske revolusjon]] som erstattet det daværende arkaiske og føydale systemet. Første kapittel begynte med ordene «Alle beboere av Malta skal bli franske borgere...» Mens ordenen ble forvist, ble rundt 2&nbsp;000 muslimske og jødiske slaver som ble holdt på øya satt fri.<ref>[http://www.napoleonicsociety.com/english/Life_Nap_Chap12.htm The Egyptian Campaign of 1798] og Davis, S.L. (2000): [https://web.archive.org/web/20031001044703/http://www.geocities.com/jewsofmalta/pages/page2.html The Jews In Malta]</ref>

Deretter seilte han videre til Egypt, mens han etterlot seg en betydelig garnison på Malta. Ettersom malteserordenen i økende grad hadde blitt mer og mer upopulær blant de lokale maltesere, ble ikke franskmennene sett på med utelukkende uvilje. Denne illusjonen varte ikke lenge. I løpet av måneder hadde franskmennene stengt klostre og røvet til seg kirkenes rikdommer, og de sterkt religiøse malteserne gjorde opprør. Den franske garnison til general [[Claude-Henri Belgrand de Vaubois]] trakk seg tilbake til Valletta. Etter flere mislykkede forsøk på å ta Valletta, ba malteserne [[Storbritannia|britene]] om støtte. Kontreadmiral lord [[Horatio Nelson]] besluttet å gå til total blokade og i år [[1800]] overga den franske garnisonen seg.

== Britisk styre av Malta ==
[[Fil:GrandHarbourValletta1801.jpg|thumb|300px|Valletta og dens havner på begge sider av halvøya, 1801. Den sekskantete festningen i forgrunnen er Fort St. Elmo.]]

I [[1800]] ble Malta frivillig en del av [[Det britiske imperiet]], men britene var mindre interessert i de maltesiske øyene straks franskmennene var blitt kastet ut. [[Fredstraktaten i Amiens]] i [[1802]] avsluttet fiendskapet mellom Frankrike og Storbritannia, og i avtalen inngikk at Malta skulle leveres tilbake til (den reformerte) malteserordenen under beskyttelse av [[De to sicilier|Kongedømmet de Begge Sicilier]] og Maltas nøytralitet skulle garanteres av de store maktene. Flertallet av malteserne var dog imot avtalen, men freden ble kortvarig og [[napoleonskrigene]] brøt ut på nytt i [[1803]]. Britene forsto raskt at Malta var avgjørende for den britiske flåten i Middelhavet. De byggverk som malteserordenen hadde reist i Vallettas havn gjorde den til en av de mest befestede havner i Europa. 

[[Fil:Valletta-harbour-warships.jpg|thumb|left|Krigsskip, skipsverft og store festningsverk er Vallettas gamle sjel.{{byline|Myriam Thyes}}]]

Britene bygget et [[verft|skipsverft]], lagerhus og et [[hospital]] på Malta. Selv om malteserordenen krevde Malta tilbake, beholdt britene sitt grep om øyene og [[Paris-traktaten av 1814]] fastslo britisk overherredømme over øyene. En britisk guvernør ble installert på Malta, men Malta beholdt sine rettighetskrav og religionsfrihet ble akseptert. 

Øyenes nærhet til [[Sicilia]] og det at Malta lenge hadde vært et [[len]] under Sicilia, hadde gjort [[italiensk]] til et dominerende språk ved siden av [[maltesisk]]. Italiensk ble benyttet for kultur og undervisning, og var både adelens og den politiske administrasjonens språk. Med britisk innflytelse kom [[engelsk språk]] inn i dagliglivet og administrasjonen, og engelsk fortrengte etterhvert italiensk. I [[1934]] var det kun 15 prosent av befolkningen som snakket italiensk.<ref>Luke, Sir Harry (1949): ''Malta – An Account and an Appreciation''. Great Britain: Harrap. Side 113.</ref>

Maltas strategiske posisjon sentralt i Middelhavet, spesielt etter at [[Suezkanalen]] ble gravd ut i årene [[1859]] og [[1869]], gjorde Malta til en betydelig marinebase for både seil- og dampskip. Under [[Krimkrigen]], [[1853]]–[[1856]], viste Malta igjen sin militær-strategiske betydning.<ref name="british"> [http://www.maltavoyager.com/history_british.html The British]</ref>

Etter åpningen av Suezkanalen ble Malta også en viktig stasjon for påfyll av [[kull]]. Skipsverftet ble utvidet og ga arbeid for en betydelig del av befolkningen. Mye av handelen i Middelhavet gikk innom Malta. Jordbruket økte og bidro til at øyene var nær selvforsynte, og [[potet]]er ble et nytt eksportprodukt. Kun tilgang på [[vann]] var et gjentatt og uløst problem.

Etter et århundre med fred plasserte [[den første verdenskrig]] Malta igjen i frontlinjen av en krig. Malta forsynte de allierte med havn og skipsverft, men vel så viktig var øyas innsats for syke og sårede soldater. Dette ga Malta tilnavnet «Middelhavets sykepleier». Ved begynnelsen av [[1915]], da Det osmanske riket gikk inn i krigen på [[Sentralmaktene]]s side, ble mange private og offentlige bygninger på Malta omgjort til sykehus, og på midten av 1916 var det hele vokst til 27 hospitaler holdt i gang med rundt 300 leger og 1000 sykepleiere. Hvor det var rom og seng, ble en pasient stuet inn. Selv skoleelever ble satt til å rulle bandasjer, og [[speiderbevegelsen]] løp ærender.<ref>[http://www.sahha.gov.mt/showdoc.aspx?id=37&filesource=4&file=4_britishperiod.pdf ''History of Nursing in Malta'' [4] The British Period – World War I&II]{{Død lenke}}</ref>

Da freden kom ble imidlertid mange arbeidere i skipsverftene og andre steder overflødige, slik at arbeidsledigheten steg voldsomt. I [[1919]] ble arbeidet med en ny forfatning satt i gang, men da opphisselsen spredte seg i en forsamling, ble politiet tilkalt og i tumultene ble det skutt inn i mengden og tre maltesere ble drept. I [[1921]] ble den nye forfatningen vedtatt. Den ga endelig malteserne selvstyre over indre forhold. Den britiske regjeringen beholdt kontrollen over utenrikspolitikken, forsvaret og immigrasjon.<ref name=" british "/>.

== Den andre store beleiringen av Malta: 1940–43 ==
[[Fil:BombDamageMalta.jpg|thumb|Kingsway, en hovedgate i Valletta, ble hardt ødelagt av bomber. Soldater og sivile er til stede for å rydde opp i ruinene, foto fra april 1942.{{byline|Russell, J E (Lt) - Royal Navy offisiell fotograf}}]]

[[Fil:ZZZ 003915 E Gladiator.jpg|thumb|''Faith'' (N5520), en Gloster Sea Gladiator Mk I, stasjonert på en av Maltas flyplasser i september 1940. Gladiatorene ble benyttet i 1940 i rundt ti dager før Malta fikk forsterkninger av andre fly.]]

[[Fil:The malta convoy under air attack.jpg|thumb|Maltakonvoi under luftangrep den 11. august 1942 med intens sperreild fra eskorteskipene. Slagskipet HMS Rodney til venstre og krysseren HMS Manchester til høyre.{{byline|Roper F G (Lt), Royal Navy offisiell fotograf}}]]

Før [[den andre verdenskrigen]] brøt ut var Malta den viktigste basen for Storbritannias middelhavsflåte. Dens oppgave var å beskytte transporten av forsyninger øst-vest, og samtidig blokkere forbindelsen mellom Italia og Nord-Afrika. Malta var strategisk viktig ved at øya hadde flere flyplasser, og var den eneste allierte havnen mellom [[Gibraltar]] og [[Alexandria]] i [[Egypt]].

Da Europa hadde vært i krig i ni måneder, erklærte Italia krig på [[aksemaktene]]s side den [[10. juni]] [[1940]]. Malta kom da brått i frontlinjen. Kanskje størst bekymring vakte det faktum at lageret av mat var beregnet til fire-fem uker for en befolkning på omtrent 300&nbsp;000. Den [[11. juni]] falt de første italienske bombene over skipsverftene i Valletta. Det var til sammen seks angrep bare den første dagen, og deretter ble de øvrige byene bombet. Rundt 6&nbsp;700 tonn med bomber ble sluppet over Malta de første ukene alene. 

Malta hadde en garnison på mindre enn fire tusen soldater som forsvar. Maltas luftforsvar besto av 42 luftvernkanoner og fire jagerfly av typen [[Gloster Gladiator]], men kun tre piloter. Flyene ble døpt «Faith», «Hope» og «Charity» (''Tro, Håp og Velgjerning''). Fiendens luftstyrke besto av rundt 200 fly som var basert kun 100 km lenger nord, på Sicilia. Likevel tvang de tre maltesiske flyene fienden til å slippe bombene sine fra større høyde. Malteserne brukte antikke katakomber og en nedlagt jernbanetunnel som tilfluktsrom under luftangrepene, men andre tunneler ble gravd ut av fjellet til tilfluktsrom. Mange av bygningene, spesielt de ved havnen og flyplassen, ble jevnet med jorda eller sterkt ødelagt.

I desember [[1940]] kom det tyske [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] til Sicilia for å hjelpe italienerne med erobringen av Malta. Tyske og italienske undervannsbåter angrep alle forsyningsskip til Malta. I juni [[1941]] angrep Tyskland [[Russland]], og mesteparten av det tyske luftvåpenet på Sicilia ble forflyttet. Angrepene mot Malta avtok, men opphørte ikke helt. I desember 1941 ble bombingen gjenopptatt med den samme intensiteten som tidligere. Mellom 1941 og 1942 ble mer enn 3&nbsp;000 flytokt gjennomført. I løpet av de første seks månedene av 1942 var det kun én eneste periode på et døgn hvor det ikke var et bombetokt. Valletta var den mest bombede byen under andre verdenskrig ([[Kirkenes]] i Norge har den tvilsomme æren av å komme på andreplass).<ref>[http://www.daria.no/skole/?tekst=8732 Finnmark i flammer]</ref> 

Byene rundt industriområdene og havnene ble sterkt ødelagt, og mesteparten av befolkningen ble evakuert til sentrum av øya. Befolkningen fikk knappe matrasjoner, og det ble sagt at befolkningen holdt ut på en kost bestående av «tre kokte drops, en halv sardin og en skje syltetøy».<ref>«...a diet of three boiled sweets, half a sardine and a spoonful of jam a day», jfr. [http://www.maltavista.net/en/library/art/164.html ''Fortress Malta: An Island under Siege 1940-1943'' by James Holland]</ref> 1 493 sivile ble drept og 3 674 ble såret. Lidelsene til barna var enorme.<ref>BBC: [https://archive.today/20120527034825/http://www.bbc.co.uk/ww2peopleswar/timeline/factfiles/nonflash/a1144946.shtml?sectionId=2&articleId=1144946 Fact File - Siege of Malta]</ref>

Det var avgjørende for at Malta skulle overleve at forsyninger kom fram. Eksempelvis, en konvoi i mars 1942 på fire handelsskip hadde overlevd italienske krigsskip kun for å møte tyske bombefly straks de nærmet seg Malta. Et skip ble senket kun 30 km fra Malta, det neste sank 12 km unna, mens de to gjenværende nådde fram til jubel fra malteserne, bare for å bli senket i havna. Lykken snudde i august samme år, da det amerikanske tankskipet [[SS Ohio]] klarte å komme fram. Skipet var blitt truffet av torpedoer, bomber og en kræsjet stupbomber, men overlevde med et nødskrik. Omkostningene var store: kun 5 transporter av 14 kom frem.<ref>[http://www.usmm.org/malta.html Operation Pedestal and SS Ohio save Malta]</ref>

Luftwaffe forsøkte å øke bombingen i oktober, men de allierte anstrengelsene i [[Midtøsten]] begynte å vise sin effekt. Stadig flere forsyninger kom fram til Malta, og da aksemaktene i økende grad ble [[Felttoget i Nord-Afrika|beseiret i Nord-Afrika]] ble beleiringen av Malta oppgitt. Den infrastrukturen som var blitt bygget opp på Malta ble snudd fra forsvar til angrep. Jagerfly fra Malta deltok i den allierte [[Operasjon Husky|invasjonen av Sicilia]] i begynnelsen av juli [[1943]].

== Selvstyre og uavhengighet ==
Etter krigen fikk de maltesiske øyene selvstyre. Det maltesiske arbeiderpartiet (MLP) ledet av [[Dom Mintoff]] ønsket tettere integrering med Storbritannia, men nasjonalistpartiet (PN) ledet av dr. [[George Borg Olivier]] ønsket økt uavhengighet.

[[Fil:Air.malta.a319-100.9h-aeh.arp.jpg|thumb|Malta har et nasjonalt flyselskap som har bidratt til at turisme har blitt viktig for landets økonomi.{{byline|Adrian Pingstone}}]]

I desember [[1955]] ble det holdt en rundebordskonferanse i [[London]] om Maltas framtid, hvor de ovennevnte og andre maltesiske politikere deltok sammen med den britiske koloniministeren. Den britiske regjeringen var villig til å gi Malta representasjon i [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]], og en del andre innrømmelser som var enestående i forhold til andre britiske kolonier. Den katolske kirke sammen med nasjonalistpartiet mente at forhandlingsresultatet likevel ikke var godt nok, og samtalene brøt sammen i [[1958]]. Den maltesiske befolkningen støttet uavhengighet.

Den [[21. september]] [[1964]] ble Malta en uavhengig stat, og denne datoen blir feiret som uavhengighetsdag, eller på maltesisk «Jum l-Indipendenza». Malta forble i [[Samveldet av nasjoner]], og anerkjente den britiske dronningen (formelt) som statens overhode. Maltesisk pund ble døpt om til [[maltesisk lire]] og avsluttet tilknytningen til [[britisk pund]]. 

Arbeiderpartiet vant valget i 1971 med Dominic Mintoff som statsminister, og arbeidet for å løsne båndene til Storbritannia, og orienterte seg mot den arabiske verden, først og fremst [[Libya]]. Den [[13. desember]] [[1974]] ble Malta [[republikk]].

En visjon om en sosialistisk stat fikk Arbeiderpartiet til å endre undervisningen fra tradisjonell katolsk til en statlig og langt mer radikal undervisningsform.<ref>education.stateuniversity.com : ''Malta – History & Background''</ref>
En antikolonialistisk stemning førte også til en avvisning av de gamle militære båndene til Storbritannia og USA, og de siste britiske styrkene forlot Malta i [[1979]]. Isteden vendte Malta seg mot den arabiske verden. [[Air Malta]] bli grunnlagt og flygerutdannelsen ble utført i [[Saudi-Arabia]]. I [[1979]] søkte en maltesisk delegasjon om investeringer fra [[De forente arabiske emirater]]. På [[1980-tallet]] snudde dog den politiske stemningen. I [[1982]] ble [[Agatha Barbara]] den første kvinnelige, og landets tredje president. I [[1987]] kom det endelige skiftet da Nasjonalistpartiet kom til makten, og [[Eddie Fenech Adami]] ble statsminister.

Etter valgene i [[1987]] og endringer i konstitusjonen søkte Malta å styrke sine bånd til [[Europa]] og [[USA]]. Malta ble medlem av [[Den europeiske union]] i mai [[2004]], og den [[1. januar]] [[2008]] innførte Malta [[euro]] som nasjonal valuta. Maltesisk lire var gangbar valuta frem til 1. februar 2008.

Malta ble det første [[Den europeiske union|EU]]-landet til å legalisere [[cannabis (rusmiddel)|rekreasjonell bruk av cannabis]] den 14. desember 2021.<ref>{{Kilde avis|tittel=Malta Becomes First E.U. Country to Legalize Marijuana|url=https://www.nytimes.com/2021/12/15/world/europe/malta-eu-marijuana-legalize.html|avis=The New York Times|dato=2021-12-15|besøksdato=2023-04-01|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Emma|etternavn=Bubola}}</ref>

== Referanser ==
{{forbedringspotensiale|Alle web-referanser bør ha påført tittel, utgiver, dato og besøksdato. [[Mal:Kilde www]] kan brukes til dette. Noen referanser møter muligens ikke anbefalingene i [[Wikipedia:Gode kilder]], og bør fjernes eller byttes ut.}}
<references/>

== Litteratur ==
*Stephenson, Charles: ''The Fortifications of Malta 1530-1945''. Great Britain: Osprey Publishing Ltd., 2004.
*Attard, Joseph: '' Britain and Malta.'' Malta: PEG Ltd.1988.
*Luke, Sir Harry: ''Malta – An Account and an Appreciation.'' Great Britain: Harrap, 1949.
*Elliot, Peter: ''The Cross and the Ensign''. Great Britain. Patrick Stephens. 1980.

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20080518110128/http://www.hmml.org/centers/malta/history/history.html  Academic Brief History fully referenced] (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20080917225650/http://www.searchmalta.com/dir/History/ Maltese History Sites Directory] (engelsk)
* [http://www.doi.gov.mt/EN/islands/ages.asp Malta through the Ages] {{Wayback|url=http://www.doi.gov.mt/EN/islands/ages.asp |date=20080325094942 }} (engelsk)
* [http://www.doi.gov.mt/EN/islands/dates.asp Notable Dates in Maltese History] {{Wayback|url=http://www.doi.gov.mt/EN/islands/dates.asp |date=20091125021207 }} (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20080920123634/http://www.historyofnations.net/europe/malta.html History of Malta] (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20071208084833/http://www.fortressexplorer.org/ Fortifications and Military Architecture] (engelsk)
* [http://www.orderstjohn.org/osj/history.htm The Order of Saint John of Jerusalem, Knights Hospitaller] {{Wayback|url=http://www.orderstjohn.org/osj/history.htm |date=20110718035130 }} (engelsk) – en database av ulike tekster fra mange kilder
* [http://www.truegood.fsnet.co.uk/hagarq2.htm Maltas neolittiske historie] {{Wayback|url=http://www.truegood.fsnet.co.uk/hagarq2.htm |date=20050206083416 }} (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20010605145045/http://www.geocities.com/geldof_99/w_w2.html Malta under den andre verdenskrig] (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20170624203346/http://www.maltahistory.org.uk/ Historie og arkeologi på Malta] (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20080908073409/http://www.guidetomalta.net/malta-history.htm En kort historie om Malta] (engelsk)
* [http://www.discovermdina.com Oppdag Mdina] {{Wayback|url=http://www.discovermdina.com/ |date=20190522204728 }} (engelsk)

{{portal|Historie}}
{{Europeisk historie}}
{{Autoritetsdata}}
{{utmerket}}

[[Kategori:Maltas historie| ]]
[[Kategori:Apostlenes gjerninger]]

[[it:Malta#Storia]]