Redigerer Mallorca

{{Infoboks øy
|navn = Mallorca
|bilde = Mallorca.jpg
|bildetekst = Satellittbilde av Mallorca
|lokaltnavn = 
|lokalnavnelenke =
|plassering = [[Middelhavet]]
|land = Spania
|øygruppe = [[Balearene]]
|antalløyer = 5
|størreøyer = 
|areal =  3640.11
|areal_ref = 
|høyestepunkt = [[Puig Major]]
|høyde = 1445 [[moh]]
|landregiontittel = 
|landregion =
|landstørsteby = 
|landstørstebybefolkning = 
|befolkning = 861430
|befolkningsår = 2016
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Spania
|breddegrad = 39.616667
|lengdegrad = 2.983333
|koordinatregion = ES
}}
[[Fil:Palma_de_Mallorca.jpg|thumb|400px|Palma de Mallorca]]
'''Mallorca''' (fra [[latin]] ''insula maior'' «stor øy») er en av øyene i øygruppen [[Balearene]] som ligger i [[Middelhavet]] like utenfor kysten av [[Spania]]. Hovedstaden på øya er [[Palma (Mallorca)|Palma]], som også er hovedstad i regionen Balearene. Øya ligger rundt 170&nbsp;km fra Barcelona på fastlandet. Den har en befolkning på {{formatnum:861430}} (2016).<ref>[http://www.ine.es/jaxiT3/Datos.htm?t=2910 Cifras oficiales de población resultantes de la revisión del Padrón municipal a 1 de enero], Instituto Nacional de Estadística. Lest 15. april 2017.</ref>

Mallorca er et velkjent turistmål. Øyas økonomi har i de senere år vært basert på turisme fra Europa begynte tidlig på [[1950-tallet]].

== Historie ==
[[Fil:Kathedrale von Palma II.jpg|thumb|right|Le Seu-katedralen]]
=== Talayotkulturen ===
Mallorca har vært bosatt siden oldtiden. Begravelseskamre og spor etter bosetninger fra den [[Paleolitikum|paleolittiske perioden]] (6000–4000 f.Kr.) har blitt avdekket. Ca 1300 år f.Kr. ble Mallorca bosatt av et folkeslag som var opphav til [[talayotkulturen]].

=== Romertiden ===
Øya ble okkupert av [[Romerriket|romerne]] i 123 f.Kr. under [[Quintus Caecilius Metellus Balearicus]], og øya fikk en oppblomstring under romersk styre hvor byer som Pollentia ([[Alcúdia]]), og Palmaria ([[Palma]]) ble grunnlagt. Den lokale økonomien var hovedsakelig basert på kultivering av [[olivenolje]], [[vin]]produksjon og [[saltutvinning]]. Romerne gav øya det offisielle navnet ''Insula Baliar Maior''. De best bevarte levningene fra den tiden finnes i Pollentia. Soldater fra Mallorca var velsett i den romerske militæret for sin dyktighet med slynge.

I år [[426]] e.Kr. herjet [[vandalene]] øya og la det inn under sitt kongedømme i år [[465]]. I [[534]] ble Mallorca erobret av [[Østromerriket]] og administrert som en del av provinsen [[Sardinia]]. Under det østromerske styret blomstret [[kristendom]]men og tallrike kirker ble bygd, men fra [[707]] ble øya en rekke ganger angrepet av [[muslim]]ske herjingsmenn fra Nord-Afrika.

=== Underlagt Córdoba-kalifatet===
I [[902]] ble Mallorca erobret av den [[muslimsk]]e staten [[Córdoba-kalifatet]] i Sør-Spania. Det sikret øya fred for nordafrikanske banditter og førte til en ny vekst for øya. [[Maurere]] forbedret jordbruket med overrislingsanlegg og utviklet den lokale industrien.'' Medina Mayurka'' (Palma) ble hovedstad og kulturelt sentrum. De arabiske badene i Palma ble bygd i denne tiden.

=== Etter Córdoba-kalifatet ===
Etter at kalifatet gikk i oppløsning fra [[1015]] kom en ny og mer skiftende periode. Mallorca kom under styret til [[taifa]] av [[Denia]], og i årene [[1087]]&ndash;[[1114]] var øya selv et uavhengig taifa. 

I 1114 ble øya invadert av soldater fra [[Pisa]] i [[Italia]] og [[Catalonia]] på hærtokt. Palma ble beleiret i åtte måneder, og etter at byen hadde falt trakk de invaderende styrkene seg tilbake og ble erstattet av [[berbere]] fra [[Almoravidene]] i [[Nord-Afrika]] som styrte fram til [[1203]]. Berberne ble erstattet av det muslimske [[Almohader-dynastiet]] til [[1229]].

=== Spanske Aragón ===
[[Fil:PortalsVells-Calvià-Mallorca-rafax.JPG|thumb|Portals Vells-bukta ved [[Calviá]], hulene er kjent for å være stedet hvor det ble hentet stein for å bygge katedralen.]]
I den påfølgende forvirringen og uroen gjennomførte kong [[Jakob I av Aragón]] en invasjon med 15&nbsp;000 mann og 1&nbsp;500 hester, og la øya inn under Aragón etter tre måneders hærtokt. Den [[31. desember]] [[1229]] marsjerte han med sine tropper inn i hovedstaden Palma.

Etter at kong Jakob I døde i 1276 og hans kongedømme ble delt mellom hans sønner, ble Jakob II konge av det nye kongedømmet Mallorca. Mange betydningsfulle byggverk ble til på denne tiden, blant annet [[Le Seu-katedralen]] der de tre mallorcanske kongene ligger begravet. Det tok nesten 400 år å bygge katedralen ferdig. I [[1344]] invaderte kong [[Peter IV av Aragón]] øya og la den på nytt inn under kronen. Fra [[1479]] kom [[Kongeriket Aragón|kongedømmet Aragón]] inn i en dynastisk union med [[Castilla]], og Mallorca ble en del av det forente [[Spania]] under de [[katolsk]]e regentene [[Ferdinand II av Aragón]] og [[Isabella I av Castilla]].

[[Den spanske arvefølgekrigen]] ([[1701]]&ndash;[[1714]]) førte til at den dynastiske unionen ble erstattet med et forent spansk monarki. I [[1716]] gjorde forordningen ''[[Nueva Planta-dekretene]]'' til at Mallorca ble en del av den spanske provinsen ''Baleares'', som tilsvarer bortimot dagen provins ''Illes Balears'' og ble et selvstyrt samfunn.

=== Moderne turisme ===
Siden [[1950-tallet]] har masseturismen endret fysiognomi av både byen Palma og resten av øya, og omgjort den til et senter av attraksjoner for å tiltrekke seg utenlandske turister, spesielt fra [[Norden]] og [[Tyskland]]. Med turismen kom det også store mengder arbeidere fra fastlandet Spania og dette førte til en stor endring i øyas lokale tradisjoner, urbanisering og næringsliv.

[[Turisme]]n fikk Palma til å vokse betydelig med følger for immigrasjon. I [[1960]] besøkte 500 000 turister Mallorca. I [[1997]] var dette vokst til 6 739 700. I [[2001]] passerte mer enn 19 200 000 mennesker gjennom [[Son Sant Joan lufthavn]] ved Palma, og i tillegg kom ytterligere 1,5 millioner sjøvegen.

De siste årenes utvikling av byfornyelser, de såkalte ''Pla Mirall'' (''Speilplanen'') har tiltrukket seg viktige grupper fremmedarbeidere fra utenfor Europa, spesielt [[Afrika]] og [[Sør-Amerika]]. Den [[14. november]] [[2005]] rapporterte den lokale dagsavisen ''[[Diario de Mallorca]]'' påstander om at amerikanske [[CIA]] benyttet flyplassen for sitt kontroversielle [[Ekstraordinær bortføring|«ekstraordinære utleveringsprogram»]] (''«extraordinary rendition program»'').

== Klima ==
{{Klimatabell|
|sted= Mallorca
|dataperiode=1990−2020

| Jan maks C= 14
| Feb maks C= 14
| Mar maks C= 16
| Apr maks C= 18
| Mai maks C= 21
| Jun maks C= 26
| Jul maks C= 29
| Aug maks C= 29
| Sep maks C= 26
| Okt maks C= 23
| Nov maks C= 18
| Des maks C= 16

| Jan min C= 10
| Feb min C= 9
| Mar min C= 10
| Apr min C= 12
| Mai min C= 15
| Jun min C= 19
| Jul min C= 22
| Aug min C= 23
| Sep min C= 21
| Okt min C= 18
| Nov min C= 14
| Des min C= 11

| Jan nedbør mm=28
| Feb nedbør mm=21
| Mar nedbør mm=17
| Apr nedbør mm=29
| Mai nedbør mm=14
| Jun nedbør mm=12
| Jul nedbør mm=4
| Aug nedbør mm=10
| Sep nedbør mm=27
| Okt nedbør mm=33
| Nov nedbør mm=45
| Des nedbør mm=22
|kilde= [https://www.vaeret1.com/europe/spain/balearic-islands/mallorca været i Mallorca]<!-- kilde (valgfri) -->}}

== Administrasjon ==
[[Fil:Mapa camarques2.jpg|thumb|400px|Kommuner på Mallorca]]
Øya er delt inn i kommunene: 
   
{|   
|- valign="top"   
|width="33%"|   
* [[Alaró]]
* [[Alcudia]]
* [[Algaida]]
* [[Andrach]]
* [[Ariañy]]
* [[Artá]]
* [[Bañalbufar]]
* [[Binisalem]]
* [[Búger]]
* [[Buñola]]
* [[Calviá]]
* [[Campanet]]
* [[Campos (Balearene)|Campos]]
* [[Capdepera]]
* [[Consell]]
* [[Costich]]
* [[Deyá]]
* [[Escorca]]
* [[Esporlas]]
* [[Estellenchs]]
|width="33%"|
* [[Felanich]]
* [[Fornaluch]]
* [[Inca (Balearene)|Inca]]
* [[Lloret de Vista Alegre]]
* [[Lloseta]]
* [[Llubí]]
* [[Lluchmayor]]
* [[Manacor]]
* [[Mancor del Valle]]
* [[María de la Salud]]
* [[Marrachí]]
* [[Montuiri]]
* [[Muro (Balearene)|Muro]]
* [[Palma de Mallorca]]
* [[Petra (Balearene)|Petra]]
* [[Pollensa]]
|width="33%"|
* [[Porreras]]
* [[La Puebla]]
* [[Puigpuñent]]
* [[Las Salinas]]
* [[San Juan (Balearene)|San Juan]]
* [[San Lorenzo del Cardezar]]
* [[Sancellas]]
* [[Santa Eugenia (Balearene)|Santa Eugenia]]
* [[Santa Margarita (Balearene)|Santa Margarita]]
* [[Santa María del Camino]]
* [[Santañí]]
* [[Selva (Balearene)|Selva]]
* [[Sinéu]]
* [[Sóller]]
* [[Son Servera]]
* [[Valldemosa]]
* [[Villafranca de Bonany]]
|}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Løvland, Anita & Løvland, Birger (2008): ''Turguide til Mallorca. Menorca, Ibiza, Formentera''. ISBN 9788279810438
* Rosén, Göte (1990): ''Vägen till Palma''. Malmø. ISBN 91-7266-113-5

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Mallorca}}
* [http://www.chh.de.free.fr/fun/thumbnails.php?album=4 Billedgalleri om Mallorca]
* [http://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Maps_of_Mallorca Kart over Mallorca]
* [https://web.archive.org/web/20060303200316/http://www.mallorcaquality.com/ Turistinformasjon]

{{Mesternes Mester 2019}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Balearene]]
[[Kategori:Øyer i Spania]]
[[Kategori:Mallorca| ]]