Redigerer
Malaysia
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{koord|2|27|37|N|108|19|31|Ø|type:country_region:ID|vis=tittel}} {{Infoboks land | lokalenavn = [[malayisk]]: Malaysia<br />[[kinesisk]]: {{språk|zh|马来西亚}}<br />[[tamilsk]]: {{språk|ms|மலேசியா}} | flagg = Flag of Malaysia.svg | våpen = Coat of arms of Malaysia.svg | motto = ''Bersekutu Bertambah Mutu''<br />([[malayisk]]: «Enhet er styrke») | antallspråk = 1 | språk = [[Malayisk]] | hovedstad = [[Kuala Lumpur]] og [[Putrajaya]] | innbyggernavn = Malaysier, malaysisk | styreform = [[Føderasjon|Føderalt]], [[konstitusjonelt monarki|konstitusjonelt]] [[valgmonarki]] | leder1t = [[Liste over Malaysias monarker|Konge]] | leder1p =[[Ibrahim Iskandar av Johor]] | leder2t = [[Liste over Malaysias statsministre|Statsminister]] | leder2p = [[Anwar Ibrahim]] | arealrang = 66 | areal = 330 803<ref name="2010 stats">{{cite web |url=http://www.statistics.gov.my/ccount12/click.php?id=2127 |title=Laporan Kiraan Permulaan 2010 |publisher=Jabatan Perangkaan Malaysia |tilgangsdato=6. juni 2023 |access-date=2023-06-06 |archive-date=2011-07-08 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110708202650/http://www.statistics.gov.my/ccount12/click.php?id=2127 |url-status=yes }}</ref> | vann = 0,3 | befolkningsrang = 45 | befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata --> | uavhengighetfra = [[Storbritannia]] | uavhengighettid = 31. august 1957 | valuta = [[Malaysisk ringgit]] | valutakode = MYR | tidssone = +8 | nasjonaldag = Uavhengighetsdagen, 31. august | nasjonalsang = ''[[Negaraku]]''<br>[[Fil:Negaraku instrumental.ogg|160px]] | ISO 3166 = MY | toppnivådomene = [[.my]] | plassering = Malaysia | altplassering = LocationMalaysia.svg }} '''Malaysia''' er et [[føderasjon|føderalt]], [[konstitusjonelt monarki|konstitusjonelt]] [[valgmonarki]] i [[Sørøst-Asia]]. Malaysia består av tretten [[Malaysias delstater og føderale territorier|delstater]] og tre [[Malaysias føderale territorier|føderale territorier]]. [[Sørkinahavet]] skiller det 330 803 km² store landet i to deler, [[Vest-Malaysia]] på [[Malayahalvøya|den malayiske halvøy]] og [[Øst-Malaysia]] på øya [[Borneo]]. På fastlandet grenser Malaysia til [[Thailand]] i nord og bystaten [[Singapore]] i sør. På Borneo grenser Malaysia til [[Brunei]] i nord og [[Indonesia]] i sør. Malaysias største by og hovedstad [[Kuala Lumpur]] ligger nordvest på fastlandet. Like sør for byen ligger den administrative hovedstaden, [[Putrajaya]]. Malaysia har over 30 millioner innbyggere, hvorav over 20 millioner på den malayiske halvøy. Den [[tropisk regnskog|tropiske regnskogen]] i Malaysia er hjem for et rikt plante- og dyreliv med mange stedegne arter. På 1400-tallet utgjorde mesteparten av dagens Malaysia det [[islam|muslimske]] kongedømmet [[Malakka]]. [[Malakkastredet]] har i århundrer vært den viktigste handelsveien mellom [[Kina]] og [[India]]. Fra 1500-tallet var Malakka underlagt [[Portugal|portugisisk]] og [[nederland]]sk kolonistyre før [[Storbritannia|britene]] i 1824 overtok kontrollen over det som ble [[Britisk Malaya]]. [[Malayaføderasjonen]] ble selvstendig fra Storbritannia i 1957. Malayaføderasjonen gikk sammen med [[Singapore]] og britiskkontrollerte områder på Borneo og dannet føderasjonen Malaysia i 1963, men Singapore ble en selvstendig stat to år senere. Malaysia er et [[representativt demokrati|representativt demokrati]] med [[Liste over Malaysias statsministre|statsministeren]] som regjeringssjef. Statsoverhode er [[Yang di-Pertuan Agong|Malaysias konge]], som velges hvert femte år blant monarkene i ni av de vestmalaysiske delstatene. Mer enn halvparten av befolkningen er malayisktalende muslimer. Malayisk er nært beslektet med [[indonesisk]]. En fjerdedel er [[malaysiske kinesere]], som overveiende er [[buddhisme|buddhister]] og taler en [[mandarin (språk)|mandarinkinesisk]] dialekt. Andre store befolkningsgrupper er [[orang asli-folket|malaysiske urfolk]] og indere. Det engelske språket står fortsatt sterkt i Malaysia, særlig i næringslivet, og noen har det som førstespråk. Malaysia har religionsfrihet, men islam er statsreligion, og diskriminering av ikke-muslimer forekommer. De etniske, språklige og religiøse skillelinjene har stor politisk betydning i Malaysia. Pressefriheten er begrenset. Malaysia er et [[nylig industrialiserte land|nylig industrialisert land]] med en åpen [[markedsøkonomi]]. Den har blitt kalt en andregenerasjons [[tigerøkonomi]]. I tiden som uavhengig stat har økonomien vokst med 6,5 % i snitt hvert år i nesten 50 år. [[Det internasjonale pengefondet]] regnet i 2017 Malaysia som den 4. største økonomien i Sørøst-Asia og den 38. [[Liste over land etter BNP|største i verden]]. Malaysias økonomiske vekst har tiltrukket millioner av fremmedarbeidere. Malaysia er blant verdens største eksportører av gummi og palmeolje. Handel, tjenesteyting og produksjon av industrivarer er voksende sektorer. Malaysia har verdens største islamske bank- og finansvesen, og er blant de ledende eksportørene av elektroniske komponenter, medisinsk utstyr, solceller og informasjonsteknologi. == Etymologi == [[Fil:LA2-NSRW-1-0148 malaysia.jpg|miniatyr|«Malaysia» brukt som navn på [[Malayarkipelet]] i et atlas fra 1914.]] ''Malaysia'' ble antatt som nytt navn på forbundsstaten i 1963, da Malayaføderasjonen gikk sammen med Singapore samt Sarawak og Sabah på Borneo. Navnet Malaysia tar utgangspunkt i ''Malaya'', navnet på landet som fikk uavhengighet i 1957, med tillegg av endelsen ''-sia''. ''Malaya'' antas å komme fra [[Dravidiske språk|dravidisk]] og derfra til [[sanskrit]] for «fjell». På [[tamilsk]] betyr ''malai'' også «fjell». Endelsen ''-sia'' er forklart som henvisning til landets beliggenhet i Asia.<ref>{{Kilde bok|kommentar=Oppslagene «Malaya» og «Malaysia».|forfatter=Everett-Heath, John|tittel=The Concise Dictionary of World Place-Names|utgave=2|forlag=Oxford University Press|år=2010|språk=engelsk}}</ref> [[Oldtiden]]s indiske handelsmenn refererte til den malayiske halvøy som ''Malayadvipa''.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Govind Chandra Pande|år=2005|tittel=India's Interaction with Southeast Asia: History of Science, Philosophy and Culture in Indian Civilization, Vol. 1, Part 3|forlag=Munshiram Manoharlal|side=266|isbn=978-81-87586-24-1}}</ref> Før den europeiske koloniseringen ble halvøya omtalt som ''Tanah Melayu'' av de innfødte.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Reid, Anthony|år=2010|tittel=Imperial alchemy: Nationalism and political identity in Southeast Asia|forlag=Cambridge University Press|side=95|isbn=978-0-521-87237-9|språk=engelsk}}</ref> Fra 1800-tallet ble Malaysia (norsk også ''Malaisia''<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111806003|tittel=Navn på stater og en del viktigere landområder. Skrivemåten av utenlandske geografiske navn|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|år=1932|side=26|språk=norsk}}</ref>) benyttet som geografisk betegnelse på hele [[Malayarkipelet|øyverdenen]] i Sørøst-Asia, tilsvarende [[Ostindia|Ostindia eller de østindiske øyer]]. Navnet ble foreslått av [[Jules Dumont d'Urville]], som i et foredrag i [[Société de Géographie]] i [[Paris]] i 1831 foreslo å dele Oseania inn i fire deler: [[Polynesia]], [[Mikronesia]], [[Melanesia]] og Malaysia, det vil si øyene vest for [[Ny-Guinea]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lansdown, Richard (red.)|tittel=Strangers in the South Seas. The Idea of the Pacific in Western Thought|forlag=University of Hawaii Press|år=2006|side=219|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=d'Urville, Jules Dumont|utgivelsesår=2003|tittel=On the Islands of the Great Ocean|publikasjon=The Journal of Pacific History|bind=38|nummer=2|språk=engelsk|side=163–174|issn=0022-3344|doi=10.1080/0022334032000120512}}</ref> Fra dette utviklet forståelsen av Malaysia seg til å omfatte [[Sundaøyene]], med De store Sundaøyer [[Java (øy)|Java]], Borneo, [[Sumatra]] og [[Sulawesi]], De små Sundaøyer fra [[Bali]] til [[Timor]], samt [[Molukkene]] og [[Filippinene]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Geelmuyden, Ivar|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009072801117|tittel=Lærebog i Geografien til Skolebrug|utgivelsessted=Christiania|forlag=Malling|år=1851|side=408ff|språk=norsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Geelmuyden, Ivar|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009071401044|tittel=Geografi for Begyndere|utgave=3|utgivelsessted=Christiania|forlag=Malling|år=1856|side=131f|språk=norsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Daa, Ludvig Kr.|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070205123|tittel=Udtog af Geografien|utgave=5|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Abelsted|år=1875|side=151|språk=norsk}}</ref> Med utgangspunkt i utbredelsen av det malayiske språket kunne Malaysia også omfatte Malayahalvøya på fastlandet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070806026|tittel=Familieboka|bind=4|utgave=2|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|år=1950|side=527|språk=norsk}}</ref> == Naturgeografi == === Landskap og geologi === [[Fil:Redang Sea Beach.jpg|miniatyr|Strender og tropisk vegetasjon på Redang i Sørkinahavet.]] [[Fil:Sabah CrockerMountainRange-04.jpg|miniatyr|Crockerfjellene på Borneo, den høyeste fjellkjeden i Malaysia. {{byline|Uwe Aranas/CEphoto}}]] Malaysias landareal er rundt 330 000 km², noe som gjør det til [[Liste over land etter areal|verdens 67. største land]]. Det er omtrent like stort som Norge uten Svalbard. På fastlandet grenser Malaysia til Thailand i nord og bystaten Singapore via en landfylling over [[Johorestredet]] i sør.<ref name="Saw">{{Kilde bok|forfatter=Saw Swee-hock|år=2007|tittel=The population of Peninsular Malaysia|utgivelsessted=Singapore|forlag=Institute of Southeast Asian Studies|side=1–2|isbn=978-981-230-730-9|språk=engelsk}}</ref> På Borneo grenser Malaysia til Brunei i nord og Indonesia i sør. Malaysia har også sjøgrenser til [[Vietnam]] og Filippinene. Ved det kinesiske kravet om [[den nistiplede linje]] har landet også sjøgrense mot Kina, men Malaysia bestrider dette kravet. Landegrensene er i stor grad definert av topografiske barrierer, som elvene Golok og Perlis, som skiller Malaysia fra Thailand. Noen av sjøgrensene i Sørkinahavet er derimot omstridte.<ref name="Prescott og Schofield">{{Kilde bok|forfatter=Prescott, Victor og Schofield, Clive|år=2001|tittel=Undelimited Maritime Boundaries of the Asian Rim in the Pacific Ocean|andre=Utgitt av International Boundaries Research Unit|utgivelsessted=Durham|utgiver=University of Durham|side=53–55 og 58–61|språk=engelsk|isbn=1-897643-43-8|url=https://www.dur.ac.uk/ibru/publications/view/?id=240}}</ref> [[Sultan]]atet Brunei er en [[enklave]] omsluttet av den malaysiske delstaten Sarawak, som også deler sultanatet i to. Malaysia er det eneste landet med territorier både på det asiatiske fastlandet og i den sørøstasiatiske øyverdenen.<ref name="World">{{Kilde bok|tittel=World and Its Peoples: Malaysia, Philippines, Singapore, and Brunei|utgivelsessted=New York|forlag=Marshall Cavendish|år=2008|side=1160, 1166–1192 og 1218–1222|isbn=978-0-7614-7642-9|språk=engelsk}}</ref> Tanjung Piai på Malayahalvøya er det sørligste punktet på det asiatiske fastlandet. Malayahalvøya skilles fra Sumatra av Malakkastredet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Freeman, Donald B.|år=2003|tittel=Straits of Malacca. Gateway or Gauntlet?|forlag=McGill-Queen’s University Press|side=6–7|isbn=0-7735-2515-7|språk=engelsk}}</ref> Topografien i de to delene av Malaysia er forholdsvis lik, med kystsletter og landskap som stiger opp til åser og fjell. Malayahalvøya, som utgjør 40 % av Malaysias landareal, strekker seg 740 km fra nord til sør, og er på det meste 322 km bred.<ref name="Saw" /> Fjellkjeden [[Titiwangsa]] midt på halvøya strekker seg fra nord til sør.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Stevens, Alan M.|år=2004|tittel=Kamus Lengkap Indonesia Inggris|forlag=Ohio University Press|side=89|isbn=979-433-387-5|språk=engelsk}}</ref> Det høyeste fjellet i Titiwangsa er Korbu (2 183 [[meter over havet|moh]].), som ligger i et skogkledd fjellområde, i all hovedsak bestående av [[granitt]] og andre [[magmatisk bergart|magmatiske bergarter]]. [[Erosjon]] har etterlatt store [[Karst-topografi|karstlandskap]].<ref name="World" /> Fjellkjeden er kilden til vassdrag som 459 km lange [[Pahang (elv)|Pahang]]. Kystslettene på halvøya er på det meste 50 km brede, og kystlinjen er 1 931 km lang, men havner finnes bare på vestkysten.<ref name="Saw" /> De malaysiske delstatene på Borneo har en kystlinje på 2 607 km. Mesteparten av det malaysiske Borneo ligger ved Sørkinahavet, men delstaten Sabah har også kyst mot [[Sulusjøen]] og [[Celebessjøen]]. Landskapet preges av kystsletter, åser og daler og et fjellrikt innland. [[Crockerfjellene]] strekker seg nordover fra Sarawak og deler Sabah i to.<ref name="World" /> Det høyeste fjellet i området er Kinabalu (4 095 moh.), som også er det høyeste i Malaysia. Kinabalu er beskyttet som en del av [[Kinabalu nasjonalpark]], som står på [[Liste over verdensarvsteder|UNESCOs liste over verdensarvsteder]]. I Sarawak ligger [[Gunung Mulu nasjonalpark]], som omfatter det største naturlige grottesystemet i verden.<ref name="World" /> Nord for Borneo ligger en rekke øyer, hvorav den største er den 440,7 km² store [[Banggi]]. === Flora og fauna === [[Fil:Wildlife of Malaysia.jpg|miniatyr|Noen ville dyrearter som lever i Malaysia. Med klokken: [[Neshornfugler]], [[karett]], [[neseape]] og [[malaysiatiger]].]] Malaysia ligger i [[den indomalayiske sone|den indomalayiske økosone]] ([[biogeografi|biogeografisk region]]). To tredjedeler av landet er skogkledd, for en stor del av [[tropisk regnskog]] og [[mangrove]]sumper i lavlandet under 760 moh., men i høylandet eike-, kastanje- og bøketrær, og [[rododendron]].<ref name="Saw" /><ref name="World" /> Noen skoger antas å være opptil 130 millioner år gamle.<ref name="Richmond">{{Kilde bok|forfatter=Richmond, Simon|år=2010|tittel=Malaysia, Singapore and Brunei|forlag=Lonely Planet|side=63–64, 74–75, 78–82 og 366|isbn=1-74104-887-7|språk=engelsk}}</ref> Det finnes rundt 14 500 arter av blomstrende planter og trær.<ref name="Richmond" /> Det finnes anslagsvis 8 500 arter av karplanter på Malayahalvøya, og 15 000 til i øst.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Oon, Helen|år=2008|tittel=Wildlife Guide: Malaysia|serie=Globetrotter|forlag=New Holland Publishers|side=11|isbn=1-84537-971-3|språk=engelsk}}</ref> Skogene i Øst-Malaysia anslås å være habitat for rundt 2 000 treslag, og samtidig et av de stedene på jorden med størst biologisk mangfold med 240 forskjellige treslag for hver hektar.<ref name="World" /> I disse skogene finnes også mange medlemmer av [[rafflesiaceae]]-slekten – verdens største blomster, med en diameter på opptil 1 m.<ref name="Richmond" /> Anslagsvis 20 % av verdens kjente dyrearter, deriblant rundt 210 pattedyrarter, finnes i Malaysia.<ref name="Richmond" /> Over 620 fuglearter har blitt registrert på Malayahalvøya, hvor mange arter i fjellområdene er stedegne.<ref name="Alexander">{{Kilde bok|forfatter=Alexander, James|år=2006|tittel=Malaysia, Brunei & Singapore|forlag=Cadogan Guides|side=46–50|isbn=1-86011-309-5|språk=engelsk}}</ref> 250 reptilarter og tusener av insektsarter er registrert i landet.<ref name="Richmond" /> Farvannet rundt [[Sipadan]] er blant verdens rikeste på korall- og fiskearter.<ref name="Alexander" /> De marine økosystemene er truet av overfiske, forurensende utslipp og fiske med dynamitt.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Chong, Ving Ching m.fl.|utgivelsesår=2010|tittel=Diversity, extinction risk and conservation of Malaysian fishes|publikasjon=Journal of Fish Biology|bind=76|side=2009–2066|språk=engelsk|issn=1095-8649|doi=10.1111/j.1095-8649.2010.02685.x}}</ref> Mye av regnskogen har blitt utnyttet til tømmerhogst og deretter ryddet til plantasjer for [[oljepalme]]r.<ref name="Sodhi" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Wicke, Birka m.fl.|utgivelsesår=2011|tittel=Exploring land use changes and the role of palm oil production in Indonesia and Malaysia|publikasjon=Land Use Policy|bind=28|nummer=1|side=193–206|språk=engelsk}}</ref> Mesteparten av den gjenværende regnskogen er vernet som nasjonalparker.<ref name="World" /><ref name="Richmond" /> Faunaen er truet av den kraftige avskogingen, som ødelegger deres opprinnelige habitat.<ref name="Sodhi">{{Kilde artikkel|forfatter=Sodhi, Navjot S. m.fl.|utgivelsesår=2004|tittel=Southeast Asian biodiversity: an impending disaster|publikasjon=Trends in Ecology & Evolution|bind=19|nummer=12|side=654–660|språk=engelsk|issn=0169-5347}}</ref> Dette gjelder spesielt arter som også er utsatt for jakt, som neshorn, elefanter og tigre.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Clements, Reuben m.fl.|utgivelsesår=2010|tittel=Trio under threat: can we secure the future of rhinos, elephants and tigers in Malaysia?|publikasjon=Biodiversity and Conservation|bind=19|nummer=4|side=1115–1136|språk=engelsk|issn=0960-3115|doi=10.1007/s10531-009-9775-3}}</ref> === Klima === [[Fil:RiversOfSabah SungaiKalabakan-06.jpg|miniatyr|Elv i regnskogen i Sabah. {{byline|Uwe Aranas/CEphoto}}]] Landet har et [[tropisk regnskogklima]] som endrer seg lite gjennom året. Temperaturene holder seg stort sett rundt 30–32 °C midt på dagen og rundt 22–25 °C om natten, men temperaturen blir redusert med rundt 6 °C for hver 1 000 m i høyden.<ref name="Marshall 1156">{{Kilde bok|tittel=World and Its Peoples: Malaysia, Philippines, Singapore, and Brunei|utgivelsessted=New York|forlag=Marshall Cavendish|år=2008|side=1156, 1158–1161, 1164 og 1166–1171|isbn=978-0-7614-7642-9|språk=engelsk}}</ref> Nedbøren er stort sett jevnt fordelt gjennom året, men med en liten økning i overgangsperiodene til [[monsun]]en i april–mai og oktober–november. I det store og hele kommer det en regn- eller tordenbyge omtrent annenhver dag. Unntakene er de områdene som møter vintermonsunen front mot front, som nordøstkysten av den malayiske halvøy samt nordlige og østlige deler av Borneo. Her kan det komme store nedbørsmengder (over 600 mm i måneden) fra november til tidlig på våren, og den årlige nedbørsnormalen er rundt 2 000–3 000 mm. Luftfuktigheten øker fra lav- til høylandet.<ref name="Marshall 1156" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.met.gov.my/english/education/climate/info.html |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080320044307/http://www.met.gov.my/english/education/climate/info.html |arkivdato=2008-03-20 |tittel=General climate information |utgiver=Malaysia Meteorological Department |språk=engelsk |url-status=død }}</ref> Landet er sårbart for [[global oppvarming]], i den grad det på sikt vil medfører økt havnivå, større nedbørsmengder og flomfare.<ref name="Marshall 1156" /> == Demografi == [[Fil:Sabah Malaysia Welcoming-Contingent Hari-Merdeka-2013-16.jpg|miniatyr|left|Representanter for ulike etniske grupper på en mottagelse i Sabah. {{byline|Uwe Aranas/CEphoto}}]] [[Fil:Malaysiapop.svg|miniatyr|Befolkningspyramiden for Malaysia viser at befolkningsveksten har avtatt.]] Ved folketellingen i 2010 hadde Malaysia 28 334 135 innbyggere,<ref name="dos basic">{{Kilde bok|url=http://www.statistics.gov.my/portal/download_Population/files/census2010/Taburan_Penduduk_dan_Ciri-ciri_Asas_Demografi.pdf |tittel=Population Distribution and Basic Demographic Characteristics |forlag=Department of Statistics, Malaysia |år=2010 |side=82 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150301154300/http://www.statistics.gov.my/portal/download_Population/files/census2010/Taburan_Penduduk_dan_Ciri-ciri_Asas_Demografi.pdf |arkivdato=2015-03-01 }}</ref> noe som gjorde det til verdens 42. mest folkerike land. 22,6 millioner innbyggere var bosatt på den malayiske halvøy. 70 % av befolkningen bor i byer. Spedbarnsdødeligheten i 2012 var 7 døde per 1 000 fødsler, mens den forventede levealderen ved fødselen var 74,8 år.<ref name="unicef">{{Kilde www|url=http://www.unicef.org/infobycountry/malaysia_statistics.html|tittel=Malaysia. Statistics|utgiver=UNICEF|språk=engelsk|besøksdato=28. august 2014|arkiv-dato=2010-09-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100901172009/http://www.unicef.org/infobycountry/malaysia_statistics.html|url-status=yes}}</ref> Befolkningen er svært uensartet. I 2010 bestod 91,8 % av befolkningen av malaysiske statsborgere, hvorav 67,4 % var ''bumiputera''.<ref name="etnisitet">{{Kilde www|url=http://www.statistics.gov.my/portal/index.php?option=com_content&view=article&id=1215%3Apopulation-distribution-and-basic-demographic-characteristic-report-population-and-housing-census-malaysia-2010-updated-2972011&catid=130%3Apopulation-distribution-and-basic-demographic-characteristic-report-population-and-housing-census-malaysia-2010&Itemid=154&lang=en |tittel=Population Distribution and Basic Demographic Characteristic Report 2010 (Ethnic composition) |utgiver=Department of Statistics, Malaysia |besøksdato=28. august 2014 |språk=engelsk |dato=2010 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131008005500/http://www.statistics.gov.my/portal/index.php?option=com_content&view=article&id=1215%3Apopulation-distribution-and-basic-demographic-characteristic-report-population-and-housing-census-malaysia-2010-updated-2972011&catid=130%3Apopulation-distribution-and-basic-demographic-characteristic-report-population-and-housing-census-malaysia-2010&Itemid=154&lang=en |arkivdato=2013-10-08 }}</ref> ''Bumiputera'' er ikke entydig definert, heller ikke mellom delstatene, men de fleste er etniske malayer. Etniske malayer er definert av Malaysias grunnlov som muslimer som praktiserer islam, regelmessig taler malayisk og holder seg til malayiske skikker.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Faruqi, Shad Saleem|år=2008|tittel=Document of Destiny: The Constitution of the Federation of Malaysia|utgivelsessted=Selangor|forlag=Star Publications|side=698|språk=engelsk|isbn=978-983-9512-33-5}}</ref> Omtalt som ''bumiputera'' blir også visse ikke-malayiske urfolk, som etniske thaier, [[khmerfolket|khmer]] og [[chamfolket|cham]] samt innfødte i Sabah og Sarawak på Borneo. Ikke-malayiske ''bumiputera'' utgjør mer enn halvparten av Sarawaks befolkning og mer enn to tredjedeler av Sabahs befolkning.<ref name="CIA">{{Kilde www|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/my.html|tittel=Malaysia|utgiver=CIA World Factbook|besøksdato=22. januar 2015|språk=engelsk|arkiv-dato=2018-01-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180128152322/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/my.html|url-status=død}}</ref> En samlebetegnelse for mindre stammer av urfolk på den malayiske halvøy er ''[[orang asli-folket|orang asli]]'', som betyr «opprinnelige mennesker».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Gomes, Alberto G.|år=2007|tittel=Modernity and Malaysia. Settling the Menraq Forest Nomads|serie=The Modern Anthropology of Southeast Asia|utgivelsessted=London og New York|forlag=Taylor & Francis|side=10|isbn=0-203-96075-0|språk=engelsk}}</ref> Etniske minoriteter som aldri omtales som ''bumiputera'', utgjør en stor andel av befolkningen. 24,6 % av befolkningen er malaysiske kinesere, mens 7,3 % av befolkningen er av indisk eller [[tamiler|tamilsk]] opphav.<ref name="etnisitet" /> Kineserne utgjør et flertall i befolkningen i [[Penang]]. Indere, flertallet av dem tamiler, begynte å utvandre til Malaysia tidlig på 1800-tallet.<ref name="West">{{Kilde bok|forfatter=West, Barbara A.|år=2009|tittel=Encyclopedia of the Peoples of Asia and Oceania|bind=2|serie=Facts on File Library of World History|utgivelsessted=New York|forlag=Facts on File|side=486|isbn=0-8160-7109-8|språk=engelsk}}</ref><ref name="Garces">{{Kilde bok|forfatter=Garcés-Mascareñas, Blanca|år=2008|artikkel=Old and new labour migration to Malaysia: From colonial times to the present|redaktør=Schrover, Marlou, Leun, Joanne van der, Lucassen, Leon og Quispel, Chris|tittel=Illegal Migration and Gender in a Global and Historical Perspective|serie=IMISCOE Reports|utgivelsessted=Amsterdam|forlag=Amsterdam University Press|side=105–122|språk=engelsk|isbn=978-90-8964-047-5}}</ref> Malaysisk statsborgerskap blir ikke innvilget for alle som blir født i Malaysia, men blir gitt til alle barn født av to malaysiske statsborgere utenfor Malaysia. Dobbelt statsborgerskap er ikke tillatt. Delstatene Sabah og Sarawak har egne og mer restriktive kriterier for tildeling av statsborgerskap.<ref name="Sadiq">{{Kilde bok|forfatter=Sadiq, Kamal|år=2017|artikkel=Postcolonial Citizenship|redaktør=Shachar, Ayelet, Bauboeck, Rainer, Bloemraad, Irene og Vink, Maarten|tittel=The Oxford Handbook of Citizenship|serie=Oxford Handbooks in Law|utgivelsessted=Oxford|forlag=Oxford University Press|side=178–199|isbn=978-0-19-252841-4}}</ref> Alle malaysiske statsborgere over 12 år må bære et legitimasjonskort. Kortets mikrochip lagrer også opplysninger om fingeravtrykk, manntallsoppføring, kjøretillatelser, blodtype, sykdomshistorie med mer.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Coats, William Sloan (red.) m.fl.|år=2007|tittel=The Practitioner's Guide to Biometrics|utgiver=American Bar Association|isbn=978-1-59031-749-5|side=53–54|språk=engelsk}}</ref> Anslagsvis 3 millioner fremmedarbeiderne, nærmere 10 % av befolkningen, oppholder seg i Malaysia. Mange av dem er [[Ulovlig innvandring og opphold|ulovlige innvandrere]].<ref name="Garces" /> Malaysia huset per 2009 rundt 171 500 flyktninger og asylsøkere, hvorav de fleste var fra [[Burma]], Filippinene og Indonesia.<ref name="refugee">{{Kilde www|url=http://www.refworld.org/docid/4a40d2adc.html|tittel=World Refugee Survey 2009. Malaysia|dato=17. juni 2009|utgiver=United States Committee for Refugees and Immigrants|språk=engelsk|besøksdato=28. august 2014}}</ref> Både statstjenestemenn og en paramilitær gruppe som er engasjert av myndighetene for å bistå med grensekontroll, har forgrepet seg på flyktninger og fremmedarbeidere.<ref name="refugee" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.state.gov/j/tip/rls/tiprpt/countries/2014/226770.htm|tittel=2014 Trafficking in Persons Report. Malaysia|utgiver=United States Departement of State|besøksdato=28. august 2014|språk=engelsk|dato=2014}}</ref> {| class="toccolours" style="text-align:center; margin-right:10px; width:100%; font-size:90%" !align=center colspan=11|Malaysias største byområder (2010)<ref>{{Kilde www|url=http://www.statistics.gov.my/portal/download_Population/files/population/03ringkasan_kawasan_PBT_Jadual1.pdf|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20150205090002/http://www.statistics.gov.my/portal/download_Population/files/population/03ringkasan_kawasan_PBT_Jadual1.pdf|arkivdato=5. februar 2015|tittel=Population Distribution by Local Authority Areas and Mukims, 2010|utgiver=Department of Statistics, Malaysia|side=1 og 8|språk=engelsk}}</ref> |- !rowspan=23 width:150|<br /> [[Fil:Kuala Lumpur at dawn (18794580599).jpg|135px|link=Kuala Lumpur]]<br />[[Kuala Lumpur]]<br /> [[Fil:Johor Bahru city in 2015.jpg|135px|link=Johor Bahru]]<br />[[Johor Bahru]]<br /> !align=center style="background:#f5f5f5;"|Nr. !align=center style="background:#f5f5f5;"|Byområde !align=center style="background:#f5f5f5;"|Delstat eller føderalt territorium !align=center style="background:#f5f5f5;"|Befolkning !rowspan=23 width:150|<br /> [[Fil:View from the Penang Hill, Georgetown, Penang, Malaysia.JPG|135px|link=George Town (Penang)]]<br />[[George Town (Penang)|George Town]]<br /> [[Fil:Sarawak River.jpg|135px|link=Kuching]]<br />[[Kuching]]<br /> |- |align=center style="background:#f0f0f0;" | 1 ||align=left | '''[[Kuala Lumpur]]''' ||align=left|[[Fil:Flag_of_Kuala_Lumpur,_Malaysia.svg|border|22x18px|Kuala Lumpur]] [[Kuala Lumpur]] / {{flagg|Selangor|lenke}} / [[Fil:Flag_of_Putrajaya.svg|border|22x18px|Putrajaya]] [[Putrajaya]]||6 278 998 |- |align=center style="background:#f0f0f0;" | 2 ||align=left | '''[[George Town (Penang)|George Town]]''' ||align=left|{{flagg|Penang|lenke}}||2 412 616 |- |align=center style="background:#f0f0f0;" | 3 ||align=left | '''[[Johor Bahru]]''' ||align=left|{{flagg|Johor|lenke}}||1 313 527 |- |align=center style="background:#f0f0f0;" | 4 ||align=left | '''[[Kuching]]''' ||align=left|{{flagg|Sarawak|lenke}}||804 380 |- |align=center style="background:#f0f0f0;" | 5 ||align=left | '''[[Ipoh]]''' ||align=left|{{flagg|Perak|lenke}}||737 861 |- |align=center style="background:#f0f0f0;" | 6 ||align=left | '''[[Kota Kinabalu]]''' ||align=left|{{flagg|Sabah|lenke}}||628 725 |- |align=center style="background:#f0f0f0;" | 7 ||align=left | '''[[Malakka (by)|Malakka]]''' ||align=left|{{flagg|Malakka|lenke}}||484 885 |- |align=center style="background:#f0f0f0;" | 8 ||align=left | '''[[Kuantan]]''' ||align=left|{{flagg|Pahang|lenke}}||427 515 |- |align=center style="background:#f0f0f0;" | 9 ||align=left | '''[[Alor Setar]]''' ||align=left|{{flagg|Kedah|lenke}}||405 523 |- |align=center style="background:#f0f0f0;" | 10 ||align=left | '''[[Kota Bharu]]''' ||align=left|{{flagg|Kelantan|lenke}}||314 964 |} === Språk === [[Fil:Distribution of Malaysia Families Languages.png|miniatyr|Utbredelse av språkfamilier. {{legend|#FF006E|Malayisk}} {{legend|#FF984F|[[Borneofilippinske språk|Borneofilippinsk]]}} {{legend|#4CFF00|Borneofilippinsk ([[barito]])}} {{legend|#00FF90|Borneofilippinsk ([[bidayuh]])}} {{legend|#007F0E|[[Aslianske språk|Asliansk]]}} {{legend|#B200FF|[[Filippinske språk|Filippinsk]]}} {{legend|#FFD800|Kreolspråk}} {{legend|#A0A0A0|Flerspråklige områder}}]] Det offisielle språket i Malaysia er [[malayisk]], en nasjonal standard for det malayiske språket. Det er svært likt [[indonesisk]], som er en tilsvarende nasjonal standard i Indonesia. Myndighetene omtaler språket som ''Bahasa Malaysia'', «malaysisk språk». Tidligere var administrasjonsspråket i praksis engelsk, men malayisk ble enerådende etter raseopptøyene i 1969.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Andaya, Barbara Watson og Andaya, Leonard Y.|år=1982|tittel=A History of Malaysia|forlag=MacMillan Press|side=26–28, 61, 151–152, 242–243, 254–256, 274 og 278|isbn=0-333-27672-8|språk=engelsk}}</ref> Språklovgivningen av 1967 fastslår at malayisk skrives med [[det latinske alfabetet]], men utelukker ikke bruk av et [[arabisk alfabet]] som benyttes for flere sørøstasiatiske språk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.agc.gov.my/Akta/Vol._1/Act_32.pdf|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20150806212955/http://www.agc.gov.my/Akta/Vol.%201/Act%2032.pdf|arkivdato=6. august 2015|tittel=National Language Acts 1963/67|utgiver=Malaysian Attorney General Chambers|år=2006|språk=engelsk}}</ref> Noen lånord fra malayisk i norsk er «amok», «batikk» og «orangutang».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Diamond, Jared|år=2012|tittel=Våpen, pest og stål. Menneskenes historie gjennom 13 000 år|andre=Oversatt av Mie Hidle|utgivelsessted=Oslo|forlag=Spartacus|isbn=978-82-430-0676-8|språk=norsk|side=343}}</ref> Engelsk benyttes aktivt som andrespråk av mesteparten av befolkningen, og er tillatt brukt i noen offisielle sammenhenger. Malayisk-engelsk er en nasjonal standard basert på [[britisk-engelsk]], og blir mye brukt i næringslivet. Dessuten finnes [[kreolspråk]]et ''manglish'', et engelsk talespråk med stor påvirkning fra malayisk, kinesisk og tamilsk.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Yamaguchi, Toshiko og Deterding, David|år=2016|artikkel=English in Malaysia: Background, Status and Use|redaktør=Yamaguchi, Toshiko og Deterding, David|tittel=English in Malaysia: Current Use and Status|serie=Brill’s Studies in Language, Cognition and Culture|bind=14|utgivelsessted=Leiden|forlag=Brill|side=3–24|isbn=978-90-04-31430-6|språk=engelsk}}</ref> 138 levende språk blir talt i Malaysia, og mange av disse er små, [[austronesiske språk]] i slekt med malayisk på Borneo.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ethnologue.com/country/MY|tittel=Malaysia|utgiver=Ethnologue|besøksdato=29. august 2014|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Adelaar, Alexander og Himmelmann, Nikolaus P.|år=2005|tittel=The Austronesian languages of Asia and Madagascar|forlag=Taylor & Francis|side=56 og 397|isbn=0-7007-1286-0|språk=engelsk}}</ref> Malaysiske kinesere snakker i all hovedsak kinesiske dialekter fra de sørlige provinsene i [[Folkerepublikken Kina|Kina]], som [[Mandarin (språk)|mandarin]], [[kantonesisk språk|kantonesisk]], [[hokkien]], [[hakka (språk)|hakka]], [[hainanesisk]] eller [[fuzhouhua]]. I likhet med Kina og Singapore skriver den kinesiskspråklige befolkningen i Malaysia [[forenklet kinesisk]]. De fleste malaysiske indere er tamiler, som snakker tamilsk. Mange malaysiere snakker [[thai]]. Et lite antall malaysiere har [[Den kaukasoide rase|kaukasisk]] opphav og snakker kreolspråk, for eksempel basert på [[portugisisk]] og [[spansk]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hancock, I.F.|utgivelsesår=1975|tittel=Malaysian Creole Portuguese: Asian, African or European?|publikasjon=Anthropological Linguistics|bind=17|nummer=5|side=211–236|språk=engelsk|issn=0003-5483}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Michaelis, Susanne|år=2008|tittel=Roots of Creole structures|forlag=John Benjamins Publishing Co.|side=279|isbn=978-90-272-5255-5|språk=engelsk}}</ref> === Religion === [[Fil:Putra Mosque being reflected in the lake (crop).jpg|miniatyr|Putra-moskéen i Putrajaya]] Malaysia har [[religionsfrihet]], men islam er [[statsreligion]] og ikke-muslimer blir diskriminert.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Abdul Hamed Shah m.fl.|år=2011|artikkel=Freedom of religion in Malaysia: Debates on norms and politico-legal issues|tittel=Breaking the Silence. Human Rights in Southeast Asia|bind=1|forlag=Southeast Asian Human Rights Studies Network|utgivelsessted=Bangkok|side=75–101|isbn=978-974-11-1567-9|språk=engelsk}}</ref> Lovgivningen er derimot [[sekulær]], ikke basert på [[sharia]]. Ved folketellingen 2010 var ca. 61,3 % av befolkningen muslimer, 19,8 % buddhister, 9,2 % [[kristendom|kristne]] og 6,3 % [[hinduisme|hinduer]], mens 1,3 % praktiserte tradisjonelle kinesiske religioner som [[konfutsianisme]] og [[taoisme]]. 0,7 % anså seg selv som ikke-religiøse, mens de resterende 1,4 % av befolkningen praktiserte andre religioner eller unnlot å opplyse om sin religiøsitet.<ref name="dos basic" /> Sunniislam med lovtradisjonen [[shafi'i]] er den dominerende retningen blant muslimer i Malaysia.<ref name="Peletz">{{Kilde bok|forfatter=Peletz, Michael G.|år=2002|tittel=Islamic Modern: Religious Courts and Cultural Politics in Malaysia|forlag=Princeton University Press|isbn=0-691-09508-6|språk=engelsk}}</ref> Religiøs tilhørighet følger i stor grad etniske skillelinjer. Myndighetenes definisjon av etniske malayer forutsetter at de er sunnimuslimer, snakker det malayiske språket, praktiserer malayiske skikker, og har slekt fra Malaysia, Brunei eller Singapore.<ref name="World" /> Ved folketellingen i 2010 identifiserte 83,6 % av de malaysiske kineserne seg som buddhister, med betydelige taoistiske og kristne minoriteter. 86,2 % av de malaysiske inderne identifiserte seg som hinduer, med betydelige kristne og muslimske minoriteter. Ikke-malayiske ''bumiputera'' fordelte seg stort sett mellom kristendom (46,5 %) og islam (40,4 %).<ref name="dos basic" /> En mengde kristne trosretninger er representert i landet, hvorav de største er [[Den anglikanske kirke|anglikanismen]], [[metodisme]]n og [[Den katolske kirke|katolisismen]]. De fleste kristne finnes på Borneo.<ref name="dos basic" /> Myndighetene har forhindret nye kirkebygg, sensurert bibler og andre kristne tekster som bruker gudsnavnet [[Allah]], og problematisert kristen symbolbruk i det offentlige rom.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Waltersa, Albert Sundararaj|utgivelsesår=2007|tittel=Issues in Christian–Muslim Relations: A Malaysian Christian Perspective|publikasjon=Islam and Christian–Muslim Relations|bind=18|nummer=1|side=67–83|språk=engelsk|issn=0959-6410|doi=10.1080/09596410601071139}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://world.time.com/2013/10/15/allah-means-god-unless-youre-a-christian-in-malaysia/|tittel=Allah Means God, Unless You’re a Christian in Malaysia|forfatter=Campbell, Charlie|dato=15. oktober 2013|verk=Time|besøksdato=8. september 2014|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Andaya, Barbara Watson|artikkel=Christianity in Southeast Asia|redaktør=Farhadian, Charles E.|år=2011|tittel=Introducing World Christianity|forlag=Wiley-Blackwell|isbn=978-1444344547|språk=engelsk|side=115}}</ref> == Historie == [[Fil:Gua Tambun1.jpg|miniatyr|Hulemalerier fra [[neolittisk tid]] i Gua Tambun i Perak.]] Moderne menneskelig bosetting på Borneo kan spores 40 000 år tilbake. Etniske grupper som regnes til [[negrito]]ene, er den eldste påviselige gruppen av [[jegere og sankere]] i Malaysia. Ekspansjonen av austronesisktalende jordbrukere fra Borneo til den malayiske halvøy skjedde 1600–1000 [[f.Kr.]], og fortrengte i stor grad urfolkene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Diamond, Jared|år=2012|tittel=Våpen, pest og stål. Menneskehetens historie gjennom 13 000 år|andre=Oversatt av Mie Hidle|utgivelsessted=Oslo|forlag=Spartacus|isbn=978-82-430-0676-8|språk=norsk|side=339, 344–345 og 348–351}}</ref><ref name="Egerod">{{Kilde bok|forfatter=Egerod, Søren|år=1969|artikkel=Malaya|redaktør=Skartveit, Andreas|tittel=Den verdshistoria vi ikkje kjenner|bind=1|side=45–52|utgivelsessted=Oslo|forlag=Samlaget|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080200038}}</ref> [[Malakkastredet]] har i århundrer vært den viktigste handelsveien mellom Kina og India. Kinesiske og indiske handelsfolk etablerte havner og bosetninger på den malayiske halvøy allerede på 100- og 200-tallet, og spredte den hinduistiske og buddhistiske troen blant folket der.<ref name="Freeman 67-90">{{Kilde bok|forfatter=Freeman, Donald B.|år=2003|tittel=Straits of Malacca. Gateway or Gauntlet?|forlag=McGill-Queen’s University Press|side=67–90|isbn=0-7735-2515-7|språk=engelsk}}</ref> Det er funnet inskripsjoner på [[sanskrit]] fra så tidlig som 400- eller 500-tallet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Wurm, Stephen m.fl. (red.)|år=1996|tittel=Atlas of Languages of Intercultural Communication in the Pacific, Asia, and the Americas|bind=2|side=695|forlag=Walter de Gruyer & Co.|isbn=978-3-11-013417-9|språk=engelsk}}</ref> Den nordlige delen av den malayiske halvøy utgjorde kongedømmet [[Langkasuka]] mellom 100- og 1400-tallet.<ref name="Freeman 67-90" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Suárez, Thomas|år=1999|tittel=Early Mapping of Southeast Asia|forlag=Periplus Editions|side=46–47|isbn=978-962-593-470-9|språk=engelsk}}</ref> Den sørlige delen var styrt av det hinduistiske [[Shrivijaya]] mellom 600- og 1200-tallet. Etter at Shrivijaya falt, var det meste av dagens Malaysia under kontroll av kongedømmet [[Majapahit]].<ref name="Freeman 67-90" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Supomo, S.|år=1979|artikkel=The Image of Majapahit in late Javanese and Indonesian Writing|redaktør=Reid, Anthony og Marr, David|tittel=Perceptions of the Past in Southeast Asia|utgivelsessted=Singapore|forlag=Heinemann Educational Books|side=180|språk=engelsk|isbn=978-0-7081-1760-6}}</ref> Malaysia kom under islamsk innflytelse fra 1300-tallet. Tidlig på 1400-tallet ble det muslimske kongedømmet [[Malakka]] etablert av en tidligere fyrste i Shrivijaya. Malakka regnes som den første uavhengige statsdannelsen på den malayiske halvøy. På 1400-tallet utgjorde mesteparten av dagens Malaysia det [[Islam|muslimske]] kongedømmet [[Malakka]].<ref name="Egerod" /><ref name="Freeman 67-90" /> === Europeisk kolonisering === [[Fil:FORT CORNWALLIS GEORGETOWN PENANG ISLAND MALAYSIA JAN 2012 (6963840293).jpg|miniatyr|upright|left|Statue av Francis Light i Penang. Light grunnla den første britiske kolonien i det som skulle bli Malaysia.]] [[Fil:A Famosa Fortress.JPG|miniatyr|A Famosa, en portugisisk festning i Malakka, bygd i 1511.]] Malakka ble erobret av portugiserne i 1511 og av nederlenderne i 1641. De ønsket å etablere Malakka som base for sin krydderhandel. Britene var til stede fra 1786, da sultanen av Kedah leide ut Penang til [[Det britiske ostindiske kompani|Østindiakompaniet]]. Britene tok kontroll over Singapore i 1819 og Malakka i 1824, som følge av en avtale med nederlenderne. I 1826 utøvet britene direkte kontroll over Penang, Malakka, Singapore og [[Labuan]], som i 1867 ble samlet til en [[Straits Settlements|kronkoloni]].<ref name="Egerod" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Freeman, Donald B.|år=2003|tittel=Straits of Malacca. Gateway or Gauntlet?|forlag=McGill-Queen’s University Press|side=90–111|isbn=0-7735-2515-7|språk=engelsk}}</ref> De malayiske kongedømmene kom gradvis under britisk kontroll og ble gjort til [[protektorat]]er med egne britiske rådgivere. I 1895 ble en del av dem samlet i [[De fødererte malaystater]]. [[Johor]] sør på Malayahalvøya ble stående utenfor, og i 1909 overtok britene overhøyheten over malaystater i nord fra [[Siam]]. Statene gikk under samlebetegnelsen [[ikke-fødererte malaystater]]. Under britisk styre ble det også eksportert tropisk tømmer, gummi og tinn med stor fortjeneste.<ref name="Egerod" /> Utviklingen på den malayiske halvøy og Borneo foregikk i hvert sitt spor frem til slutten 1800-tallet. [[Britisk Nord-Borneo]] var territorier overtatt fra sultanene i Brunei og Sulu i 1877/1878. Sarawak ble i 1842 overdratt fra sultanen i Brunei til den britiske Brooke-familien, som styrte det uavhengige rajadømmet frem til 1946, da Sarawak ble en britisk kronkoloni. Under det britiske styret ble også kinesere og indere oppmuntret til å søke arbeid i Malaysia.<ref name="Egerod" /> Under [[stillehavskrigen]] under [[andre verdenskrig]] ble Malaya, Nord-Borneo, Sarawak og Singapore invadert og okkupert av Japan i over tre år. I denne perioden økte spenningen mellom etniske grupper i landet, og nasjonale følelser ble vekket.<ref name="Egerod" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Hock, David Koh Wee|år=2007|tittel=Legacies of World War II in South and East Asia|forlag=Institute of Southeast Asian Studies|utgivelsessted=Singapore|side=48|isbn=978-981-230-457-5|språk=engelsk}}</ref> Britenes planer i [[etterkrigstiden]] om å forene hele Malaya som én [[kronkoloni]] strandet på motstand fra de etniske malayene. Malayene ønsket ikke å avsette de lokale fyrstene eller gi statsborgerskap til den kinesiske minoriteten. [[Den malayiske union]] ble grunnlagt i 1946 og besto av alle britiske områder i Malaya med unntak av Singapore, men denne ble oppløst allerede i 1948 og ble erstattet av [[Malayaføderasjonen]], som gav makt tilbake til fyrstene under britisk beskyttelse. Det som i hovedsak var kinesiske opprørere under ledelse av Det malayiske kommunistpartiet, begynte å utføre geriljaangrep for å tvinge britene ut av Malaya. Kampene ble kjent som [[Malayakrisa|Malayakrisen]], og varte fra 1948 til 1960. Britiske tropper lyktes der for første gang i moderne tid å beseire en geriljabevegelse fullstendig militært. En medvirkende årsak til dette var at man fordrev nær en halv million mennesker fra den kinesiske minoriteten i landet. I 1957 ble Malaya et selvstendig medlem av [[Samveldet av nasjoner|Samveldet]]. Det ble lagt en plan for å forene Malaya med kronkoloniene Nord-Borneo (nå Sabah), Sarawak og Singapore, noe som skulle fullbyrdes i 1963, til motstand fra Indonesias president [[Sukarno]] og politiske krefter i Sarawak.<ref name="Egerod" /><ref name="Moore">{{Kilde bok|forfatter=Moore, Gillian|år=1987|tittel=Sørøst-Asia|andre=Oversatt av Kolbein Brede|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=76–82|isbn=82-57-40583-3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070804027}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Boon Kheng Cheah|år=2002|tittel=Malaysia: The Making of a Nation|utgivelsessted=Singapore|forlag=Institute of Southeast Asian Studies|side=93ff|språk=engelsk|isbn=978-981-230-154-3}}</ref> === Mot et moderne industriland === [[Fil:Putrajaya Malaysia Seri-Gemilang-Bridge-01.jpg|miniatyr|Malaysias administrative hovedstad, Putrajaya, ble bygget ut i 1990-årene. {{byline|Uwe Aranas/CEphoto}}]] Foreningen av Malaysia økte spenningen med Indonesia, noe som også utartet til voldelige sammenstøt mellom 1963 og 1966. Malaysia ble støttet av Samveldet og drev indoneserne tilbake militært. Indonesia anerkjente til slutt Malaysia som stat. Trefninger med kommunister på Borneo og den malayiske halvøy fortsatte med [[kommunistopprørskrigen]].<ref name="Egerod" /><ref name="Moore" /> I 1963 ble Sabah og Sarawak på Borneo og Singapore en del av føderasjonen Malaysia, men valget i 1965 synliggjorde dype politiske skiller mellom malayene og de etnisk kinesiske lederne i Singapore. I 1965 ble Malaysia og bystaten Singapore enige om at Singapore skulle forlate føderasjonen. Forholdet mellom Malaysia og Singapore var ofte anstrengt frem til tidlig på 2000-tallet, da lederskifter i begge land åpnet for et tettere politisk, økonomisk og kulturelt samarbeid, til tross for noen fortsatt uavklarte tvister.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kwek, Theophilus og Liow, Joseph Chinyong|år=2015|artikkel=Singapore's Relations with Malaysia and Indonesia|redaktør=Desker, Barry og Ang, Cheng Guan|tittel=Perspectives on the Security of Singapore. The First 50 Years|side=135–151|utgivelsessted=Singapore og London|forlag=World Scientific og Imperial College Press|isbn=978-981-4689-32-8|språk=engelsk}}</ref> Under hele perioden 1957–2018 regjerte det etnisk malayiske partiet [[UMNO]] Malaysia, i allianser med to indisk-etniske og -kinesiske partier Raseopptøyene i Malaysia kulminerte med et stort voldelig opptrinn i 1969, som ble etterfulgt av sosiale reformer. Etter dette slo Malaysia inn på en Ny økonomisk politikk (NEP) som søkte å omfordele velstanden til fordel for ''bumiputera'', som overveiende er etniske malayer.<ref name="Khoo">{{Kilde bok|forfatter=Khoo Khay Jin|artikkel=Poverty and Inquality|år=2012|redaktør=Khoo Boo Teik|tittel=Policy Regimes and the Political Economy of Poverty Reduction in Malaysia|serie=Developmental Pathways to Poverty Reduction|forlag=Springer|side=145–182|isbn=978-1-137-26701-6|språk=engelsk}}</ref> Grunnlaget for [[industrialisering]] ble lagt allerede etter uavhengigheten, da Malaysia bygde opp tungindustri i første omgang med stålverk, skipsverft, sementfabrikker og mekanisk industri.<ref name="Moore" /> I 1981 ble [[Mahathir bin Mohamad]] statsminister for første gang, han holdt posten i første omgang i 22 år frem til 2003. Mahathir styrket den økonomiske politikken som styrket etnisk malayisk eierskap, og eksperimenterte med faser av både privatisering og nasjonalisering. Malaysia i 1980- og 1990-årene ble kjennetegnet av rask, eksportdrevet industrialisering, urbanisering og stor utbygging av infrastruktur. [[Asiakrisen]] i 1997 rammet Malaysia hardt, men gjenopphentingen gikk raskere enn i nabolandene.<ref name="Tenold">{{Kilde bok|forfatter=Tenold, Stig|år=2002|tittel=Asia-krisen – fem år senere|utgivelsessted=Bergen|forlag=Samfunns- og næringslivsforskning|serie=SNF-rapport|bind=2002:11|side=7–9|url=http://hdl.handle.net/11250/164846|språk=norsk|isbn=82-491-0198-7}}</ref> Etter Asia-krisen i 1997 kom en rekke selskap under staten, deriblant banken CIMB og bilfabrikanten Proton. == Politikk og administrasjon == === Politisk system === [[Fil:Perdana Putra building 2005.jpg|miniatyr|Statsministerpalasset Perdana Putra i Putrajaya.]] Malaysia er et føderalt, konstitusjonelt valgmonarki. Statsoverhode er [[Yang di-Pertuan Agong|Malaysias konge]], som velges hvert femte år mellom monarkene i ni av de vestmalaysiske delstatene. Malaysia er også et [[representativt demokrati]] med [[parlamentarisme]], hvor [[Liste over Malaysias statsministre|statsministeren]] er regjeringssjef. Parlamentarismen følger [[Westminster-modellen]], en arv etter det britiske kolonistyret. Statsoverhodet tituleres på malayisk som ''[[Yang di-Pertuan Agong]]'', vanligvis oversatt til «konge». Ni av elleve delstater på den malayiske halvøy har stadig egne monarker. Blant seg velger monarkene en konge for fem år.<ref name="Lim">{{Kilde bok|forfatter=Lim Hong Hai|år=2002|artikkel=Electoral Politics in Malaysia: 'Managing' Elections in a Plural Society|tittel=Electoral Politics in Southeast and East Asia|utgiver=Friedrich-Ebert-Stiftung|side=101–102|språk=engelsk|url=http://library.fes.de/pdf-files/iez/01361005.pdf|isbn=981-04-6020-1}}</ref> En uformell overenskomst gjør at posisjonen roterer mellom de ni. De fire delstatene som har guvernører istedenfor monarker som overhoder, deltar ikke i utvelgelsen. Etter grunnlovsendringer i 1994 er kongens rolle mest seremoniell, men han utpeker formelt ministre og senatorer. [[Abdullah av Pahang|Abdullah, sultan av Pahang]], ble Malaysias konge i 2019, etter at forgjengeren abdiserte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.straitstimes.com/asia/se-asia/pahang-sultan-given-official-welcome-at-parliament-square-ahead-of-swearing-in|tittel=Pahang's Sultan Abdullah sworn in as Malaysia's King after historic abdication of predecessor|verk=The Straits Times|byrå=AFP|dato=31. januar 2019|besøksdato=2. juni 2019|språk=engelsk}}</ref> Den lovgivende makten er delt mellom det føderale parlamentet og delstatsparlamentene. [[Malaysias parlament|Det føderale parlamentet]] har et [[tokammersystem]] med Representantenes hus og Senatet. Representantenes hus har 222 representanter valgt for fem år ved [[flertallsvalg]] i enmannskretser.<ref name="Lim" /><ref name="US relations">{{Kilde www|url=http://www.state.gov/r/pa/ei/bgn/2777.htm|tittel=U.S. Relations With Malaysia|utgiver=United States Departement of State|dato=23. januar 2015|besøksdato=4. juni 2015|språk=engelsk}}</ref> Senatet har 70 senatorer utnevnt for tre år, der 26 er valgt av de 13 delstatsparlamentene, mens 44 er utnevnt av kongen etter forslag fra statsministeren. Det føderale parlamentet har et [[flerpartisystem]] dominert av store partiallianser: [[Barisan Nasional]] og forløpere regjerte fra 1957 til alliansen i 2018 måtte overlate regjeringsmakten til [[Pakatan Harapan]].<ref name="US relations" /> Malaysias rettssystem er sekulært og basert på [[Common law|den engelske rettsordningen]] med innslag av [[sedvanerett]]. Domstolene er formelt uavhengige, men det mangler åpenhet rundt dommerutnevnelser.<ref>{{Kilde www|url=http://www.icj.org/IMG/MALAYSIA.pdf|arkiv_url=https://www.webcitation.org/63ipMMsMN?url=http://www.icj.org/IMG/MALAYSIA.pdf|arkivdato=6. desember 2011|tittel=Attacks on Justice – Malaysia|utgiver=International Commission of Jurists|språk=engelsk}}</ref> Øst- og Vest-Malaysia har hver sin overrett. Over disse står en felles ankedomstol, så høyesterett. Det finnes en spesialdomstol som behandler saker anlagt av eller mot kongelige.<ref>{{Kilde www|url=http://www.acclawyers.org/resources/malaysia/|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110515090557/http://www.acclawyers.org/resources/malaysia/|arkivdato=15. mai 2011|tittel=Malaysian criminal court system|utgiver=Association of Commonwealth Criminal Lawyers|språk=engelsk}}</ref> Dødsstraff idømmes for alvorlige forbrytelser som overlagt drap, terror, narkotikasmugling og kidnapping.<ref>{{Kilde bok|url=https://assets.publishing.service.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/212428/13_05_31_DPP_Malaysia_report_FINAL_single_pages.pdf|forfatter=Hood, Roger|år=2013|tittel=The Death Penalty in Malaysia. Public opinion on the mandatory death penalty for drug trafficking, murder and firearms offences|utgivelsessted=London|utgiver=The Death Penalty Project|isbn=978-0-9576785-0-7|språk=engelsk}}</ref> Det finnes også [[sharia]]domstoler, men disse er uavhengige fra de sivile domstolene. Shariadomstolenes jurisdiksjon er begrenset til muslimer i saker som arv, ekteskap, skilsmisse og frafall fra religionen.<ref name="Peletz" /> Homoseksualitet og transseksualitet er forbudt i Malaysia og kan straffes med fengsel inntil 20 år, bøter eller piskeslag av de sivile domstolene.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Williams, Walter L.|år=2010|artikkel=Islam and the Politics of Homophobia: The Persecution of Homosexuals in Islamic Malaysia Compared to Secular China|redaktør=Habib, Samar|tittel=Islam and Homosexuality|bind=1|side=1–22|forlag=ABC–CLIO|isbn=0-313-37903-3|språk=engelsk}}</ref> === Administrativ inndeling === {{utdypende artikkel|Malaysias delstater og føderale territorier}} [[Fil:Malaysia states named.png|miniatyr|400px|Malaysias delstater og føderale territorier]] Malaysia er en føderasjon som består av [[Malaysias delstater og føderale territorier|13 delstater og 3 føderale territorier]]. Disse er fordelt på to rent geografiske regioner, med elleve delstater og to føderale territorier i Vest-Malaysia og de to andre delstatene og det ene føderale territoriet i Øst-Malaysia. De 13 delstatene er basert på historiske, malayiske kongedømmer, og ni av elleve delstater på den malayiske halvøy har stadig egne monarker: de syv [[sultan]]atene [[Johor]], [[Kedah]], [[Kelantan]], [[Pahang]], [[Perak]], [[Selangor]] og [[Terengganu]], [[raja]]dømmet [[Perlis]] samt valgmonarkiet [[Negeri Sembilan]]. Overhodene i de fire resterende delstatene, [[Sabah]], [[Sarawak]], [[Penang]] og [[Malakka]], er guvernører utpekt av kongen i samråd med førsteministeren i de respektive delstatene.<ref name="Lim" /> De tre føderale territoriene er Kuala Lumpur, det nye regjeringssetet [[Putrajaya]] og øya [[Labuan]]. Oppgavene i delstatene er fordelt mellom de føderale og de lokale myndighetene, og de føderale myndighetene styrer de føderale territoriene direkte. Hver delstat har et parlament, en regjering og sin egen grunnlov.<ref name="Lim" /> Sabah og Sarawak har betydelig mer autonomi enn de andre delstatene, i første rekke mer restriktive kriterier for oppholdstillatelse og statsborgerskap.<ref name="Sadiq" /> Hver delstat er inndelt i distrikter, som i sin tur er inndelt i kommuner. I delstatene Sabah og Sarawak er distriktene inndelt i divisjoner. Den enkelte delstat bestemmer den videre delegeringen av oppgaver til eksempelvis bystyrer, distriktsstyrer og kommunestyrer. Det finnes 11 bystyrer, 33 kommunestyrer og 97 distriktsstyrer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.clgf.org.uk/userfiles/1/File/2008_Country_Files/MALAYSIA.pdf |tittel=The Local Government System in Malaysia |utgiver=Commonwealth Local Government Forum |år=2008 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140226175306/http://www.clgf.org.uk/userfiles/1/File/2008_Country_Files/MALAYSIA.pdf |arkivdato=2014-02-26 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref> Det hender at føderale myndigheter griper inn i de lokale myndighetenes anliggender.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Nooi, Phang Siew|utgivelsesår=2008|tittel=Decentralisation or recentralisation? Trends in local government in Malaysia|publikasjon=Commonwealth Journal of Local Governance|nummer=1|side=126–132|språk=engelsk|doi=10.5130/cjlg.v1i0.759|issn=1836-0394}}</ref> === Utenriks- og sikkerhetspolitikk === {{se også|Liste over kriger Malaysia har deltatt i}} [[Fil:Mahathir Mohamad addressing the United Nations General Assembly (September 25 2003).jpg|miniatyr|[[Liste over Malaysias statsministre|Statsminister]] [[Mahathir bin Mohamad]] taler til [[FNs generalforsamling]] i 2003.]] [[Fil:Secretary Pompeo and Malaysian Prime Minister Mahathir Mohamad (42910851015).jpg|thumb|[[Liste over Malaysias statsministre|Malaysias statsministre]] [[Mahathir bin Mohamad]] og [[USAs utenriksminister]] [[Mike Pompeo]] (3. august 2018) ]] [[Fil:Compilation of Malaysian Armed Forces.png|miniatyr|Eksempler på utstyr brukt av den malaysiske forsvarsmakten. Med klokken: ubåt av [[Scorpène-klassen]], stridsvogn av modellen [[PT-91|PT-91M]], fallskjermjeger med [[M4 Carbine|M4]], og jagerfly av modellen [[Sukhoj Su-30|Sukhoi Su-30MKM]].]] Malaysia var med på å grunnlegge [[ASEAN]] og [[Organisasjonen for islamsk samarbeid]], og deltar i mange internasjonale organisasjoner, som [[FN]], [[Verdens handelsorganisasjon]], [[APEC]] samt [[Organisasjonen av alliansefrie nasjoner]]. Malaysia har ledet ASEAN, Organisasjonen for islamsk samarbeid og Organisasjonen av alliansefrie nasjoner.<ref name="US relations" /> Som en tidligere britisk koloni er Malaysia også medlem av [[Samveldet av nasjoner]]. Det første [[East Asia Summit|Øst-Asia-møtet]] ble holdt i Kuala Lumpur i 2005. Malaysias utenrikspolitikk er offisielt basert på prinsippet om nøytralitet og fredelige forbindelser til alle land, uansett hvilket styresett de har.<ref name="utenriks">{{Kilde www|url=http://www.kln.gov.my/web/guest/foreign-policy|tittel=Malaysia's Foreign Policy|utgiver=Ministry of Foreign Affairs, Malaysia|besøksdato=2. juni 2019|språk=engelsk}}</ref> Utenrikspolitisk har Malaysia hevdet den nasjonale selvråderetten sterkt.<ref>{{Kilde www|url=http://dfat.gov.au/geo/malaysia/pages/malaysia-country-brief.aspx|tittel=Malaysia country brief|utgiver=Australian Government Department of Foreign Affairs and Trade|besøksdato=8. oktober 2016|språk=engelsk}}</ref> Historisk sett har Malaysia fremstilt seg selv som en fremgangsrik islamsk nasjon, og knyttet nære bånd til andre muslimske land.<ref name="utenriks" /> Malaysia har aldri anerkjent staten [[Israel]], og har ingen diplomatiske forbindelser med landet.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Yegar, Moshe|år=2006|tittel=Malaysia: Anti-Semitism without Jews|publikasjon=Jewish Political Studies Review|utgiver=Jerusalem Center for Public Affairs|bind=18|nummer=3–4|url=http://jcpa.org/article/malaysia-anti-semitism-without-jews/|språk=engelsk}}</ref> Malaysia går pragmatisk til verks for å løse grensetvister, for eksempel ved å bringe inn sakene for [[Den internasjonale domstolen]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Salleh, Asri m.fl.|utgivelsesår=2009|tittel=Malaysia’s policy towards its 1963–2008 territorial disputes|publikasjon=Journal of Law and Conflict Resolution|bind=1|nummer=5|side=107–116|issn=2006-9804|url=http://www.academicjournals.org/journal/JLCR/article-abstract/7DC4D687629|språk=engelsk}}</ref> Mange stater i Sørøst-Asia gjør krav på [[Spratlyøyene]], og Kina gjør krav på en stor del av Sørkinahavet.<ref name="Prescott og Schofield" /> I motsetning til Vietnam og Filippinene har Malaysia pleid å unngå konflikter med Kina. Etter at den kinesiske kystvakten begynte å gripe inn i malaysisk farvann i 2015, har Malaysia blitt åpenlyst kritisk til Kina.<ref name="Ngeow">{{Kilde artikkel|forfatter=Ngeow Chow-bing|år=2015|tittel=Comprehensive Strategic Partners but Prosaic Military Ties: The Development of Malaysia–China Defence Relations 1991–2015|publikasjon=Contemporary Southeast Asia|bind=37|nummer=2|side=269–304|språk=engelsk|issn=0129-797X}}</ref> Brunei og Malaysia avsluttet i 2009 tvisten om [[Limbang]], og forpliktet seg til å løse gjenstående sjøgrensetvister.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bt.com.bn/home_news/2009/03/17/brunei_drops_all_claims_to_limbang|forfatter=Masli, Ubaidillah|dato=17. mars 2009|tittel=Brunei drops all claims to Limbang|verk=The Brunei Times|besøksdato=8. oktober 2016|språk=engelsk|arkiv-dato=2014-07-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140712162447/http://www.bt.com.bn/home_news/2009/03/17/brunei_drops_all_claims_to_limbang|url-status=død}}</ref> Filippinene har et sovende krav på det tidligere [[Britisk Nord-Borneo|Nord-Borneo]] (nå Sabah). Landvinning i Singapore skaper spenning, og det finnes noen små sjø- og landgrensetvister med Indonesia.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Mohamad, Kadir|år=2009|tittel=Malaysia's territorial disputes – two cases at the ICJ. Batu Puteh, Middle Rocks and South Ledge (Malaysia/Singapore), Ligitan and Sipadan [and the Sabah claim] (Malaysia/Indonesia/Philippines)|utgiver=Institute of Diplomacy and Foreign Relations (IDFR). Ministry of Foreign Affairs, Malaysia|språk=engelsk|url=http://www.idfr.gov.my/images/stories/publication/2009/inside_pbp.pdf|besøksdato=2016-10-08|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160516042053/http://www.idfr.gov.my/images/stories/publication/2009/inside_pbp.pdf|arkivdato=2016-05-16|url-status=død}}</ref> Diplomatiske forbindelser mellom Norge og Malaysia ble opprettet i 1968. [[Norges ambassade i Kuala Lumpur|Norge har en ambassade i Kuala Lumpur]], mens Malaysias ambassade i Sverige er [[sideakkreditering|sideakkreditert]] til Norge.<ref>{{Kilde www|url=http://www.landsider.no/land/malaysia/fakta/bilaterale/|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140711154219/http://www.landsider.no/land/malaysia/fakta/bilaterale/|arkivdato=11. juli 2014|tittel=Malaysia. Bilaterale forbindelser|utgiver=Utenriksdepartementet|besøksdato=3. juni 2019}}</ref> Malaysia har bidratt til mange av [[FNs fredsbevarende styrker]], som i [[ONUC|Kongo]], [[UNIIMOG|Iran–Irak]], [[United Nations Transition Assistance Group|Namibia]], [[United Nations Protection Force|Bosnia-Hercegovina]], [[UNOSOM II|Somalia]], [[UNMIT|Øst-Timor]] og [[UNIFIL|Libanon]].<ref name="US relations" /> Den malaysiske forsvarsmakten består av tre våpengrener: Hæren, marinen og flyvåpenet. Våpengrenene har røtter i britiske hjelpestyrker, som for hærens del ble opprettet i 1915. Det er frivillig militærtjeneste for alle over 18 år. Siden 1971 har Malaysia hatt militærøvelser og formelle sikkerhetspolitiske konsultasjoner med Storbritannia, [[Australia]], [[New Zealand]] og Singapore. Malaysia har også hatt militærøvelser sammen med Brunei,<ref>{{Kilde www|url=http://www.bt.com.bn/news-national/2014/04/20/brunei-m%E2%80%99sia-train-11th-military-exercise|tittel=Brunei, M'sia train in 11th military exercise|forfatter=Wood, Daniel|dato=20. april 2014|verk=The Brunei Times|besøksdato=8. oktober 2016|språk=engelsk|arkiv-dato=2014-12-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141208183256/http://www.bt.com.bn/news-national/2014/04/20/brunei-m%E2%80%99sia-train-11th-military-exercise|url-status=død}}</ref> Kina,<ref name="Ngeow" /> Indonesia<ref>{{Kilde www|url=http://www.antaranews.com/en/news/1284390436/indonesia-malaysia-military-exercises-must-continue-defence-minister|tittel=Indonesia–Malaysia military exercises must continue – defence minister|utgiver=ANTARA News|dato=13. september 2010|besøksdato=8. oktober 2016|språk=engelsk}}</ref> og [[USA]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.thestar.com.my/news/nation/2014/08/25/malaysia-us-armed-forces/|tittel=Malaysia, US armed forces in joint exercise|verk=The Star|dato=25. august 2014|besøksdato=8. oktober 2016|språk=engelsk}}</ref> Malaysia, Filippinene, Thailand og Vietnam har felles øvelser for å vokte sjøgrensene og forhindre ulovlig innvandring, sjørøveri og smugling.<ref>{{Kilde www|url=http://www.mysinchew.com/node/43096|tittel=Malaysia, Philippines committed to enhancing border security|verk=My Sinchew|forfatter=Ishak, Mohd Shukri|dato=9. august 2010|besøksdato=8. oktober 2016|språk=engelsk|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160303205247/http://www.mysinchew.com/node/43096|arkivdato=2016-03-03|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.thestar.com.my/news/nation/2012/05/15/malaysia-thailand-military-exercise-to-include-other-agencies-asean-members/|forfatter=Carvalho, Martin|dato=15. mai 2012|tittel=Malaysia, Thailand military exercise to include other agencies, Asean members|verk=The Star|besøksdato=8. oktober 2016|språk=engelsk}}</ref> Malaysia prøver å forhindre at voldelige ekstremister i de muslimske områdene sør på Filippinene og sør i Thailand kommer inn i landet.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Thalang, Chanintira na|år=2017|tittel=Malaysia’s role in two South-East Asian insurgencies: ‘an honest broker’?|publikasjon=Australian Journal of International Affairs|bind=71|nummer=4|side=389–404|språk=engelsk|doi=10.1080/10357718.2016.1269147 | issn=1035-7718 }}</ref> == Næringsliv == === Økonomisk politikk og nøkkeltall === [[Fil:Proton Suprima S Front Three Quarter Facing Left.jpg|miniatyr|left|[[Proton (bilmerke)|Proton]] er det eneste egendesignede bilmerket som blir produsert i Sørøst-Asia. {{byline|Paul Tan}}]] [[Fil:Moonrise over kuala lumpur.jpg|miniatyr|Kuala Lumpur er landets økonomiske sentrum. [[Petronas Towers]], midt i bildet, er de høyeste tvillingtårnene i verden. {{byline|Naim Fadil}}]] Malaysia er et nylig industrialisert land med en åpen markedsøkonomi.<ref name="OECD">{{Kilde bok|artikkel=Investment policy: Towards greater openness|tittel=OECD Investment Policy Reviews: Malaysia 2013|år=2013|forlag=Organisation for Economic Co-operation and Development|isbn=978-9264194571|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Bożyk, Paweł|år=2006|artikkel=Newly Industrialized Countries|tittel=Globalization and the Transformation of Foreign Economic Policy|forlag=Ashgate|side=164|isbn=0-7546-4638-6|språk=engelsk}}</ref> Staten spiller en betydelig, men avtagende rolle i å styre den økonomiske aktiviteten gjennom makroøkonomisk planlegging.<ref name="OECD" /> Malaysia er den 3. største økonomien i Sørøst-Asia, etter de mer folkerike landene Indonesia og Thailand, og den 29. største i verden, målt i estimerte [[kjøpekraftsparitet]]er for 2014.<ref>{{Kilde www|url=http://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2014/02/weodata/index.aspx|tittel=World Economic Outlook Database|utgiver=International Monentary Fund|dato=oktober 2014|besøksdato=28. oktober 2014|språk=engelsk}}</ref> I perioden 2000–2014 vokste Malaysias BNP i snitt med 4,7 % årlig.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tradingeconomics.com/malaysia/gdp-growth-annual|tittel=Malaysia GDP Annual Growth Rate 2000-2014|utgiver=Trading Economics|besøksdato=28. oktober 2014|språk=engelsk}}</ref> I perioden 1998–2014 lå arbeidsledigheten i snitt på 3,3 %.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tradingeconomics.com/malaysia/unemployment-rate|tittel=Malaysia Unemployment Rate 1998-2014|utgiver=Trading Economics|besøksdato=28. oktober 2014|språk=engelsk}}</ref> I 1970-årene begynte en endring fra en gruvedrifts- og jordbruksbasert økonomi til en mer variert næringsstruktur. Mens [[Japan]] begynte sin industrialisering straks etter den andre verdenskrig, skjedde den samme utviklingen i [[Hongkong]], Singapore, [[Republikken Kina|Taiwan]] og [[Sør-Korea]] fra midten av 1960-årene. Fra midten av 1980-årene skjedde en rask, eksportdrevet industrialisering i Indonesia, Malaysia og Thailand, kalt andregenerasjons [[tigerøkonomi]]er.<ref name="Tenold" /> Fra tidlig i 1980-årene til midten av 1990-årene vokste Malaysias BNP med nærmere 8 % årlig. [[Asiakrisen]] i 1997 rammet Sørøst-Asia hardt, men gjenopphentingen gikk raskere i Malaysia enn i nabolandene. Malaysia avslo hjelp fra [[Det internasjonale pengefondet]], men etterlignet fondets tiltak i nabolandene, og ble hjulpet av den internasjonale konjunkturutviklingen. Viktige betingelser for Malaysias vekst har vært stor vekst i arbeidsstyrken, høye sparerater, høye investeringsrater, god tilgang på utenlandske markeder og kapital, høy etterspørsel etter industriprodukter samt mobilisering rundt økonomisk vekst. Malaysia har ført en økonomisk politikk med sikte på overskudd eller balanse på offentlige budsjetter, stabile realrenter og lav inflasjon.<ref name="Tenold" /> Malaysia ble i 2015 et av de siste industrialiserte land i verden til å innføre [[merverdiavgift]].<ref>{{Kilde www|forfatter=Lam Kok Shang og Gan Hwee Leng|dato=30. september 2014|tittel=GST in Singapore and Malaysia|verk=International Tax Review|url=http://www.internationaltaxreview.com/Article/3385730/GST-in-Singapore-and-Malaysia.html|besøksdato=6. juli 2016|språk=engelsk}}</ref> [[Fil:Oilpalm malaysia.jpg|miniatyr|Plantasjer med oljepalmer har fortrengt mye av regnskogen i Malaysia.]] Malaysia er rikt på naturressurser som egnet dyrkingsland, skog og mineralforekomster. Råolje, naturgass og kjemikalier er viktige eksportvarer. Malaysia er blant verdens største eksportører av palmeolje og gummi, som sammen med produksjon av tømmer og trevarer, kokos, pepper og ananas utgjør det meste av veksten i landbruket. Dyrking av ris er også viktig. Gjennom store deler av 1800- og 1900-tallet hvilte Malaysias økonomi tungt på utvinning av tinn, som fortsatt har betydning.<ref name="CIA" /> For å tiltrekke [[utenlandske direkteinvesteringer]], har Malaysia etablert frihandelssoner, [[frihavn]]er og [[spesiell økonomisk sone|spesielle økonomiske soner]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Alam, Mahmudul m.fl.|utgivelsesår=2014|tittel=Malaysia’s Proactive Economic Zone Regime as a Model to Emulate for Success of Bangladesh Economic Zone Scheme|publikasjon=Journal of Developing Areas|bind=48|nummer=2|side=399–407|språk=engelsk|issn=1548-2278}}</ref> Telekommunikasjonen i Malaysia er den nest best utbygde i Sørøst-Asia, etter Singapore.<ref name="CIA" /> Malaysia har verdens største islamske bank- og finansvesen, og det største antallet kvinner som arbeider i bransjen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nytimes.com/2010/09/27/business/global/27islamic.html|forfatter=Gooch, Liz|dato=26. september 2010|tittel=A Path to Financial Equality in Malaysia|verk=The New York Times|besøksdato=28. oktober 2014|språk=engelsk}}</ref> Det finnes også et konvensjonelt bankvesen. Det islamske bankvesenet følger Koranens rentelære, og tilbyr andre finansprodukter enn rentebærende lån.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Iqbal, Munawar og Molyneux, Philip|år=2005|tittel=Thirty Years of Islamic Banking. History, Performance and Prospects|utgivelsessted=London og New York|forlag=Palgrave Macmillan|side=45–46|isbn=978-1-4039-4325-5|språk=engelsk}}</ref> Det finnes rundt 200 industriparker, og Malaysia er blant verdens fremste eksportører av elektroniske komponenter, solceller og informasjonsteknologi.<ref name="CIA" /> Landet har også en voksende forsvarsindustri og et eget romfartsprogram.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Bitzinger, Richard A.|utgivelsesår=2013|tittel=Revisiting armaments production in Southeast Asia: new dreams, same challenges|publikasjon=Contemporary Southeast Asia|bind=35|nummer=3|side=369–394|språk=engelsk|issn=1793-284X|doi=10.1355/cs35-3c}}</ref> Malaysias viktigste eksportartikler til Norge er jern og stål, elektriske apparater og komponenter, og telefoner. De viktigste norske eksportartiklene til Malaysia er kunstgjødsel og maskiner, men markedet for sjømatprodukter er også voksende. Det er også norske interesser innen tjenestemarkedet, som telekommunikasjon, samt skipsfart og energi. Handelen mellom Norge og Malaysia var verdt over 5,3 milliarder kroner i 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://www.thesundaily.my/local/malaysia-norway-bilateral-trade-remains-healthy-MN593907|tittel=Malaysia-Norway bilateral trade remains healthy|dato=26. februar 2019|verk=The Sun Daily|besøksdato=3. juni 2019|språk=engelsk}}</ref> Norge og de tre andre [[EFTA]]-statene undertegnet en samarbeidserklæring med Malaysia i 2010, og begynte forhandlinger om en frihandelsavtale i 2012.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/naringsliv/handel/nfd---innsiktsartikler/frihandelsavtaler/partner-land/malaysia/id462194/|tittel=Malaysia – frihandelsavtale|utgiver=Nærings- og fiskeridepartementet|besøksdato=3. juni 2019}}</ref> Det er økonomiske forskjeller mellom etniske grupper. Malaysiske kinesere har i gjennomsnitt hatt de høyeste husholdningsinntektene, etterfulgt av indere, malayer og andre ''bumiputera'', men fattigdomsbekjempende tiltak rettet mot ''bumiputera'' har over tid redusert de økonomiske forskjellene.<ref name="Khoo" /> Omkring år 2000 utgjorde de malaysiske kineserne en tredjedel av befolkningen, men eide rundt 70 % av markedsverdiene i landet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Chua, Amy|år=2003|tittel=World on Fire. How Exporting Free Market Democracy Breeds Ethnic Hatred and Global Instability|forlag=Anchor Books|side=47|språk=engelsk|isbn=978-0-385-72186-8}}</ref> Mange kinesere er en del av det såkalte bambusnettverket i Sørøst-Asia, et uformelt forretningsnettverk fundert på prinsippet om ''[[guanxi]]''.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Weidenbaum, Murray L.|år=1996|tittel=The Bamboo Network. How Expatriate Chinese Entrepreneurs are Creating a New Economic Superpower in Asia|utgivelsessted=New York|forlag=Martin Kessler Books/Free Press|side=4–8|isbn=978-0-684-82289-1}}</ref> {| class="wikitable" ! Økonomiske nøkkeltall <ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr1558.pdf IMF Ch IV Report 2014-2015]</ref><ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2014/cr1480.pdf IMF Ch IV Report 2013]</ref><ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2010/cr10265.pdf IMF Ch IV Report 2010]</ref> ! 2006 !! % av BNP !! 2009 !! % av BNP !! 2012 !! % av BNP !! 2015 !! % av BNP !! Kilder |- | BNP mrd. MYR || 593,0 || || 712,9 || || 941,2 || || '' 1 156,0 '' || || IMF |- | BNP mrd. USD<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/MY?display=graph Verdensbanken - Data], BNP i løpende dollar</ref> | 162,7 || || 202,3 || || 304,9 || || '' 359,0 '' || || IMF, Verdensbanken |- | BNP/innb USD<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/MY?display=graph Verdensbanken - Data], BNP per innbygger i løpende priser</ref> | 6 194,7 | | 7 312,0 | | 10 507,8 | | | | IMF, Verdensbanken |- | BNP realvekst<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/MY?display=graph Verdensbanken - Data], BNP realvekst målt i faste 2005-dollar.</ref> | | 5,6 | | −1,5 | | 5,6 | | '' 4,8 '' | IMF, Verdensbanken |- | Konsumpriser, endring | 3,6 | | 0,6 | | 1,7 | | '' 3,2 '' | | IMF |- | Renter, 3 mnd | 3,7 | | 2,2 | | 3,2 | | '' 3,9 '' | | IMF |- | Investering<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.ZS/countries/MY?display=graph Bruttoinvesteringer i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.CD/countries/MY?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref> | 36,9 | 22,7 | 36,1 | 17,8 | 79,1 | 25,9 | | '' 27,6 '' | IMF, Verdensbanken |- | Arbeidsledighet % (ILO)<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/SL.UEM.TOTL.ZS/countries/MY?display=graph Arbeidsløshet, %] - ''Verdensbanken'', ILO-metoden. Besøkt november 2015.</ref> | 3,3 | | 3,7 | | 3,0 | | '' 3,0 '' | | IMF, Verdensbanken |- | Eksport mrd. USD<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS/countries/MY?display=graph Eksport i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BX.GSR.GNFS.CD/countries/MY?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref> | 182,6 | 112,2 | 186,4 | 91,4 | 265,5 | 85,3 | '' 270,0 '' | | IMF, Verdensbanken |- | Import mrd. USD<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS/countries/MY?display=graph Import i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BM.GSR.TOTL.CD/countries/MY?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref> | 160,3 | 90,4 | 160,2 | 71,1 | 254,7 | 73,7 | '' 275,0 '' | | IMF, Verdensbanken |- | Handelsbalanse mrd. USD<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS/countries/MY?display=graph Handelsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD/countries/MY?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref> | 35,5 | 21,8 | 41,0 | 20,3 | 35,3 | 11,6 | '' 15,0 '' | '' 4,2 '' | IMF, Verdensbanken |- | Betalingsbalanse mrd. USD<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.GD.ZS/countries/MY?display=graph Betalingsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD/countries/MY?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref> | 26,2 | 16,1 | 31,8 | 15,7 | 18,6 | 6,1 | '' 10,4 '' | '' 2,9 '' | IMF, Verdensbanken |- | Budsjettbalanse, primær | | −1,2 | | −4,7 | | −3,1 | | ''−1,0 '' | IMF |} === Transport og infrastruktur === [[Fil:NorthSouth-Expressway.jpg|miniatyr|Motorveien på vestkysten av Malayahalvøya.]] [[Fil:Quay Cranes Northport Malaysia.JPG|miniatyr|Port Klang i Selangor, sørvest for Kuala Lumpur, er landets travleste havn.]] Malaysia har et godt utbygd elektrisitetsnett. Mesteparten av energiforsyningen er basert på landets egne fossile energikilder, i første rekke naturgass, og i mindre grad olje, kull og vannkraft. Det er bygget gassrørledninger fra ilandføringsanleggene i [[Terengganu]] til de store byene på vestkysten.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Salahudin, Shahrul Nizam m.fl.|utgivelsesår=2013|tittel=Emissions: Sources, Policies and Development in Malaysia|publikasjon=International Journal of Education and Research|bind=1|nummer=7|språk=engelsk|url=http://www.ijern.com/journal/July-2013/31.pdf|issn=2158-0979}}</ref> Nesten hele befolkningen har tilgang til rent drikkevann.<ref name="CIA" /> Malaysia har et av Asias best utbygde veinett med en samlet lengde på over 144 400 km.<ref name="CIA" /> Det føderale veinettet har en samlet lengde på rundt 50 000 km, hvorav mesteparten har fast dekke av oljegrus. Mesteparten av veinettet har to kjørefelt. Malaysia har over 1 800 km med motorvei, og strekningen langs vestkysten av Malayahalvøya forbinder storbyer som Kuala Lumpur, Penang og Johor Bahru. Motorveien er en del av det asiatiske motorveinettet, og fører videre til Thailand og Singapore. Veinettet på Borneo er dårligere utbygd.<ref name="Almselati">{{Kilde artikkel|forfatter=Almselati, Aldukali Salem I., Rahmat, Riza Atiq O.K. og Jaafar, Othman|år=2011|tittel=An Overview of Urban Transport in Malaysia|publikasjon=The Social Sciences|bind=6|nummer=1|side=24–33|språk=engelsk|issn=1818-5800|doi=10.3923/sscience.2011.24.33}}</ref> Malaysia har praktisert [[venstrekjøring]] siden det ble innført av det britiske kolonistyret. Jernbanenettet er statsdrevet og hadde i 2014 en samlet lengde på over 1 800 km, hvorav 767 km var dobbeltsporet og elektrifisert.<ref name="CIA" /> Jernbanenettet dekker mesteparten av Malayahalvøya, og er forbundet med Thailand. På Borneo finnes jernbane bare i delstaten Sabah. Noen byer, deriblant Kuala Lumpur, har et bybanenett for å avlaste veitrafikken.<ref name="Almselati" /> I 2013 hadde Malaysia 114 lufthavner, hvorav 39 med fast dekke.<ref name="CIA" /> Det statlige flyselskapet er [[Malaysia Airlines]]. Den største og travleste lufthavnen i Malaysia er [[Kuala Lumpur internasjonale lufthavn]] i Sepang med over 48,9 millioner passasjerer i 2014, hvorav over 25,4 millioner internasjonale. Blant andre store lufthavner er [[Kota Kinabalu internasjonale lufthavn]] og [[Penang internasjonale lufthavn]] med henholdsvis 6,9 og 5,4 millioner passasjerer i 2013. Malakkastredet er en av de viktigste farledene i verden. De 2 største godshavnene i landet, Port Klang i Selangor og Tanjung Pelepas i Johor, var blant de 20 travleste i verden i 2013. Havnene er de travleste i Sørøst-Asia, etter havnen i Singapore.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Brett, Damian (red.)|år=2014|tittel=One Hundred Ports. The World's Busiest Container Terminals|utgiver=Containerisation International og Lloyd's List|utgivelsessted=London|side=4|språk=engelsk}}</ref> == Skole- og helsevesen == [[Fil:Sandakan Sabah School-boys-and-girls-in-their-school-uniform-01.jpg|miniatyr|Elever i videregående skole i [[Sandakan]] med skoleuniform. {{byline|Uwe Aranas/CEphoto}}]] Malaysia har en tung offentlig finansiering av skole- og helsevesenet for å oppnå sosial utjevning.<ref name="Salleh">{{Kilde bok|forfatter=Salleh, Halim|artikkel=Welfare Regimes, Social Services and Poverty Reduction|år=2012|redaktør=Khoo Boo Teik|tittel=Policy Regimes and the Political Economy of Poverty Reduction in Malaysia|serie=Developmental Pathways to Poverty Reduction|forlag=Springer|side=145–182|isbn=978-1-137-26701-6|språk=engelsk}}</ref> Nesten hele den voksne befolkningen er lese- og skrivekyndig.<ref name="CIA" /> Skolevesenet består av en frivillig førskole, etterfulgt av en seksårig, obligatorisk grunnskole og en femårig, frivillig videregående skole. Grunnskolen er delt i nasjonale grunnskoler, som underviser på malayisk, og minoritetsspråklige skoler, som underviser på kinesisk eller tamilsk.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Nozawa, Miki m.fl.|år=2011|tittel=Secondary Education Regional Information Base: Country Profile – Malaysia|utgivelsessted=Bangkok|forlag=UNESCO|side=4, 10|isbn=978-92-9223-374-7|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0021/002147/214736e.pdf}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nytimes.com/2009/07/09/world/asia/09iht-malay.html?_r=1&|tittel=Malaysia Ends Use of English in Science and Math Teaching|verk=The New York Times|forfatter=Gooch, Liz|dato=8. juli 2009|besøksdato=29. august 2014|språk=engelsk}}</ref> Etter den videregående skolen er det mulig å ta en ettårig, universitetsforberedende utdannelse ([[college]]). I 2013 fantes det 20 offentlige universiteter, 37 private universiteter, 20 private universitetskollegier (college), 7 studiesteder tilknyttet utenlandske universiteter og 414 private høyskoler i Malaysia.<ref>{{Kilde www|url=http://www.thestar.com.my/News/Nation/2013/01/30/Twoyear-moratorium-on-new-private-tertiary-institutions_1/|tittel=Two-year moratorium on new private tertiary institutions|dato=30. januar 2013|forfatter=Kulasagaran, Priya|verk=The Star|besøksdato=24. mai 2015|språk=engelsk}}</ref> Studenter ved høyere læresteder betaler en studieavgift.<ref name="Salleh" /> Ved opptaket er det ulike ordninger for kvotering mellom etniske grupper, og som gir ''bumiputera'' forrang.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Tan Yao Sua og Santhiram, R. Raman|år=2017|artikkel=Race-Based Policies and Practices in Malaysia’s Education System|redaktør=Samuel, Moses, Tee Meng Yew og Symaco, Lorraine Pe|tittel=Education in Malaysia: Developments and Challenges|utgivelsessted=Singapore|forlag=Springer|side=17–32|språk=engelsk|isbn=978-981-10-4426-7}}</ref><ref name="Lee">{{Kilde artikkel|forfatter=Lee, Molly, Chang Da Wan og Sirat, Morshidi|år=2017|tittel=Hybrid Universities in Malaysia|publikasjon=Studies in Higher Education|bind=42|nummer=10|side=1870–1886|språk=engelsk|doi=10.1080/03075079.2017.1376871}}</ref> Forskning og høyere utdannelse i Malaysia holder på mange fagområder svært høy kvalitet, men den [[akademisk frihet|akademiske friheten]] er begrenset. Publisering og undervisning om emner som myndighetene finner ømtålelige, kan bli sensurert. Det gjelder især forskere som beskjeftiger seg med etniske motsetninger, fattigdom, sosial ulikhet eller religion.<ref name="Lee" /> Malaysia har et offentlig helsevesen med grunnleggende helsetjenester, som legekonsultasjon og utskriving av resepter, mot en liten egenbetaling. Eldre, funksjonshemmede og elever i offentlig skole er fritatt fra egenbetaling.<ref name="Salleh" /><ref name="Britnell">{{Kilde bok|forfatter=Britnell, Mark|år=2015|tittel=In Search of the Perfect Health System|utgivelsessted=London|forlag=Palgrave|side=36–39|isbn=978-1-137-49661-4|språk=engelsk}}</ref> Også for å gjøre Malaysia mer attraktivt for såkalt helseturisme, der utlendinger besøker landet for å motta medisinsk behandling, investeres det tungt i det offentlige helsevesenet. De fleste utenlandske pasientene kommer fra Indonesia, og mindre grupper fra India, Singapore, Japan, Australia, Europa, USA og Midtøsten.<ref name="Britnell" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Ormond, Meghann|år=2013|tittel=Neoliberal Governance and International Medical Travel in Malaysia|utgivelsessted=London|forlag=Routledge|side=82|språk=engelsk|isbn=978-1-138-91056-0}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Wong Kee Mun og Ghazali Musa|år=2012|artikkel=Medical Tourism in Asia: Thailand, Singapore, Malaysia, and India|redaktør=Hall, C. Michael|tittel=Medical Tourism: The Ethics, Regulation, and Marketing of Health Mobility|utgivelsessted=London|forlag=Routledge|side=176|isbn=978-0-415-66575-9|språk=engelsk}}</ref> Helsevesenet i Malaysia har blitt regnet blant de beste i verden og fremholdt av [[FNs utviklingsprogram]] som «et forbilde for andre utviklingsland».<ref>{{Kilde www|url=http://www.eiu.com/industry/article/1991716983/how-sustainable-is-malaysian-healthcare/2014-04-11|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171110132222/http://www.eiu.com/industry/article/1991716983/how-sustainable-is-malaysian-healthcare/2014-04-11|arkivdato=10. november 2017|tittel=How sustainable is Malaysian healthcare?|verk=The Economist|dato=11. april 2014|språk=engelsk}}</ref> Det finnes også et privat helsevesen, helst i byene, hvor det offentlige har kjøpt en del av kapasiteten.<ref name="Britnell" /> == Medier og offentlighet == [[Fil:Malaysia Opposition Newspapers.jpg|miniatyr|Både statskontrollerte og opposisjonelle aviser til salgs i Kuala Lumpur.]] Pressefriheten er begrenset, både juridisk og strukturelt.<ref name="Tamam">{{Kilde bok|forfatter=Tamam, Ezhar, Raj, Sony Jalarajan og Govindasamy, Manimaran|år=2012|artikkel=Malaysian Journalists|redaktør=Weaver, David Hugh og Willnat, Lars|tittel=The Global Journalist in the 21st Century|forlag=Routledge|side=79–81|språk=engelsk|isbn=978-0-415-88576-8}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://freedomhouse.org/report/freedom-world/2019/malaysia|tittel=Malaysia|verk=Freedom in the World 2019|utgiver=Freedom House|besøksdato=1. juni 2019|språk=engelsk|arkiv-dato=2019-06-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190601003213/https://freedomhouse.org/report/freedom-world/2019/malaysia|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://rsf.org/en/malaysia|tittel=Malaysia|utgiver=Reporters Without Borders|besøksdato=1. juni 2019|språk=engelsk}}</ref> De største avisene eies av staten og de tradisjonelt regjerende partiene. Noen større opposisjonspartier har sine egne aviser, som blir solgt fritt ved siden av de statseide, men det har hendt at staten har stanset aviser i opptakten til valg. I 2008 hadde Malaysia 72 malayisk-, engelsk-, kinesisk- eller tamilskspråklige dagsaviser, og 16 aviser som utkom ukentlig eller annenhver uke.<ref name="Tamam" /> Øst- og Vest-Malaysia har hver sin medieoffentlighet. Medier på den malaysiske halvøy dekker sjeldnere delstatene på Borneo, og behandler dem ofte som kolonier under halvøya. Delstaten Sabah på Borneo har på sin side landets frieste presse, ettersom alle tabloidaviser som utgis, så nær som én, er uavhengige fra staten.<ref>{{Kilde www|url=http://www.malaysianmirror.com/featuredetail/140-sabah/49237-the-east-west-divide-of-malaysian-media|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110722182744/http://www.malaysianmirror.com/featuredetail/140-sabah/49237-the-east-west-divide-of-malaysian-media|arkivdato=22. juli 2011|tittel=The East-West divide of Malaysian media|verk=Malaysian Mirror|dato=9. september 2010|forfatter=Fernandez, Joe|språk=engelsk}}</ref> Nesten alle malaysiske husholdninger har tilgang til internett gjennom enten mobil eller datamaskin. Dermed har mange [[alternative medier]], som nettaviser og blogger, blitt svært populære. Staten blokkerer og filtrerer en del nettinnhold.<ref name="Tamam" /><ref>{{Kilde www|url=https://freedomhouse.org/report/freedom-net/2018/malaysia|tittel=Malaysia|verk=Freedom on the Net 2018|utgiver=Freedom House|besøksdato=1. juni 2019|språk=engelsk|arkiv-dato=2019-06-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190601003213/https://freedomhouse.org/report/freedom-net/2018/malaysia|url-status=død}}</ref> Den statseide allmennkringkasteren [[Radio Televisyen Malaysia|RTM]] driver to TV-kanaler og 34 radiokanaler, men statens kringkastningsmonopol ble opphevet i 1984. Media Prima driver fire TV-kanaler og tre radiokanaler. Media Prima har vært knyttet til de tradisjonelt regjerende partiene, men er børsnotert. Det finnes private tilbydere av blant annet [[satellitt-TV]], [[kabel-TV]] og [[IPTV]].<ref name="Tamam" /> == Kultur == [[Fil:Burung Petala Indera I.png|miniatyr|Fra den siste Burung Petala-prosesjonen holdt i [[Kelantan]] i 1933. Under den store feiringen ble fyrsten og hans kongelige følge båret rundt på en stor fuglelignende flåte.]] Malaysia er etnisk, kulturelt og språklig svært sammensatt. Den opprinnelige kulturen ble formet av urfolk og malayer som senere kom hit. Kinesisk og indisk kultur har påvirket Malaysia siden handelen mellom dem begynte. Malaysia har også blitt merkbart påvirket av persisk, arabisk og britisk kultur. Mens malayer er politisk toneangivende og gis forrang i offentlige sammenhenger, har etniske minoriteter i svært liten grad blitt kulturelt assimilert.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Raghavan, Ravec|utgivelsesår=1977|tittel=Ethno-racial marginality in West Malaysia: The case of the Peranakan Hindu Melaka or Malaccan Chitty community|publikasjon=Bijdragen tot de Taal-, Land- en Volkenkunde|utgiver=Koninklijk Instituut voor Taal-, Land- en Volkenkunde|bind=133|nummer=4|side=438–458|doi=10.1163/22134379-90002605|issn=0006-2294}}</ref> [[Fil:P Ramlee Dunia Film 15 May 1954 p20.jpg|180px|miniatyr|[[P. Ramlee]] (1929—1973) hadde en betydelig innvirkning på den malaysiske kulturen gjennom sine filmer og musikk, og han er fortsatt en viktig figur i Malaysias kulturelle arv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nst.com.my/lifestyle/groove/2019/04/482263/showbiz-p-ramlees-works-among-cultural-items-declared-national|tittel=#Showbiz: P. Ramlee's works among cultural items declared National Heritage|besøksdato=|dato=2019-04-23|fornavn=Tahir|etternavn=Alhamzah|språk=en|verk=NST Online}}</ref>]] I 1971 definerte myndighetene malaysisk kultur gjennom en kulturpolitikk. Den slo fast at malaysisk kultur baserer seg på kulturen til malayer og ikke-malayiske urfolk (de som faller inn under begrepet ''bumiputera''), at den kan ta opp i seg passende elementer fra andre kulturer, og at islam må være en del av den. Kulturpolitikken gav også det malaysiske språket forrang. Myndighetenes inngripen i kulturen har vakt harme blant etniske minoriteter, som mener at deres åndsfrihet har blitt innskrenket. Både kinesiske og indiske organisasjoner i landet har klaget til myndighetene og kalt kulturpolitikken udemokratisk.<ref>{{Kilde artikkel|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100529013206/http://www.hbp.usm.my/tourism/Papers/paper_cultural.htm|arkivdato=29. mai 2010|url=http://www.hbp.usm.my/tourism/Papers/paper_cultural.htm|url-status=død|forfatter=Mohamed, Badaruddin|år=2005|tittel=Cultural Tourism Promotion and policy in Malaysia|utgiver=Universiti Sains Malaysia|serie=Paper fra Joint World Cultural Tourism Conference i Seoul 25.–27. november 2005|språk=engelsk}}</ref> Det finnes noen kulturelle spenninger mellom Malaysia og nabolandene, især Indonesia. De to landene har en lignende kulturarv, og deler mange tradisjoner og kulturminner. Det fremsettes sterke krav i den indonesiske offentligheten om å beskytte kulturarven som noe særskilt indonesisk. De nasjonale følelsene er mindre sterke i Malaysia. Malaysiske og indonesiske myndigheter har måttet avklare noen av problemstillingene, men har fortsatt et komplisert forhold.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Clark, Marshall og Pietsch, Juliet|år=2014|tittel=Indonesia–Malaysia Relations. Cultural Heritage, Politics and Labour Migration|utgivelsessted=London|forlag=Routledge|isbn=978-0-415-68752-2|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Chong, Jinn Winn|år=2012|tittel="Mine, Yours or Ours?": The Indonesia–Malaysia Disputes over Shared Cultural Heritage|publikasjon=Sojourn: Journal of Social Issues in Southeast Asia|bind=27|nummer=1|side=1–53|språk=engelsk|issn=0217-9520}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.atimes.com/atimes/Southeast_Asia/KJ03Ae02.html|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20150822004120/http://www.atimes.com/atimes/Southeast_Asia/KJ03Ae02.html|arkivdato=2015-08-22|tittel=Indonesia cut from a different cloth|forfatter=Schonhardt, Sara|dato=3. oktober 2009|verk=Asia Times|språk=engelsk|besøksdato=2019-05-13}}</ref> === Kunstneriske uttrykk === [[Fil:Malaysian Batik.jpg|miniatyr|En håndverker lager ''[[batikk]]''. Malaysisk batikk er vanligvis dekorert med blomstermotiver i lyse farger. {{byline|Shubert Ciencia}}]] De viktigste malaysiske kunsthåndverkene har vært [[treskjæring]], [[veving]] og sølvarbeid.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dunford, George|år=2006|tittel=Southeast Asia on a Shoestring|utgiver=Lonely Planet|side=419ff|språk=engelsk|isbn=978-1-74104-444-7}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Sheppard, Tan Sri Mubin|år=1978|tittel=Living Crafts of Malaysia|utgivelsessted=Singapore|forlag=Times Books International|språk=engelsk}}</ref> Det er bevart kunstneriske bruksgjenstander i alt fra håndvevede kurver fra landsbygda til sølvtøy ved hoffene. Noen kjente kunstgjenstander er inngraverte dolker som kalles ''kris'', servise for [[betelnøtter]], vevet ''[[batikk]]'', og vevede tekstiler som kalles ''songket''. Urfolk på Borneo er kjent for sine tremasker.<ref name="World" /> Hver etnisk gruppe har sin egenartede danse- og teaterkunst, men den malayiske er påvirket av Nord-India.<ref name="Miller">{{Kilde bok|forfatter=Miller, Terry E. og Williams, Sean (red.)|år=2008|tittel=The Garland Handbook of Southeast Asian Music|utgivelsessted=New York og London|forlag=Taylor & Francis|side=223–224|språk=engelsk|isbn=978-0-203-93144-8}}</ref> Malayenes tradisjonelle musikk-, danse- og teaterformer ser ut til å ha sitt opphav i området [[Kelantan]]–[[Pattani (provins)|Pattani]]. Det har vært en tydelig indisk, kinesisk, thailandsk og indonesisk påvirkning. Musikken er basert på slagverkinstrumenter,<ref name="Miller" /> hvorav den viktigste er en tosidig tromme, ''gendang''. De tradisjonelle trommene kan deles inn i minst 14 forskjellige typer. Trommer og andre tradisjonelle slagverkinstrumenter er ofte laget av naturlige materialer. Musikken har tradisjonelt vært brukt til historiefortelling, seremonier og under innhøstingen. Den har også vært brukt til å kommunisere over lange avstander.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Flere forfattere|år=2003|tittel=Gateway to Malay Culture|andre=Illustrert av Zaki Ragman|utgivelsessted=Singapore|forlag=Asiapac Books|side=110|isbn=978-981-229-326-8|språk=engelsk}}</ref> På Borneo er det vanlig at ensembler med ''[[gong]]'', i malaysiske varianter som ''agung'' og ''kulintang'', spiller i seremonier som brylluper og begravelser. Slike ensembler er også vanlige i naboregionene, som i [[Kalimantan]] i Indonesia, i Brunei og på [[Mindanao]] på Filippinene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Matusky, Patricia Ann og Tan, Sooi Beng|år=2004|tittel=The Music of Malaysia. The Classical, Folk, and Syncretic Traditions|forlag=Ashgate|side=177–187|isbn=978-0-7546-0831-8|språk=engelsk}}</ref> [[Fil:Finished wau and wau frame.JPG|miniatyr|''Wau bulan'', en rikt dekorert drage, er et malaysisk kunsthåndverk som har sitt opphav i Kelantan.]] Malaysia har en sterk muntlig fortellertradisjon som strekker seg tilbake til tiden før skriftkulturen. De malayiske sultanatene skapte sine egne litterære tradisjoner som bygget på både muntlige fortellinger og de fortellingene som kom med den islamske troen.<ref name="Osman">{{Kilde bok|forfatter=Osman, Mohd Taib|år=2005|artikkel=Literary Heritage|redaktør=Omar, Asmah Haji|tittel=The Encyclopedia of Malaysia|forlag=Editions Didier Millet|url=http://www.encyclopedia.com.my/volume9/literaryheritage.html|språk=engelsk|isbn=978-981-3018-52-5|besøksdato=2019-05-14|arkiv-dato=2011-01-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110106024444/http://www.encyclopedia.com.my/volume9/literaryheritage.html|url-status=unfit}}</ref> Den første malayiske litteraturen ble skrevet med det arabiske alfabetet. Den eldste kjente malayiske skriften er fra Terengganu-steinen fra 1303.<ref name="World" /> Kinesisk og indisk litteratur ble utbredt samtidig med at det ble flere i Malaysia som talte disse språkene. På 1800-tallet begynte det også å bli produsert litteratur på de språkene lokalt i Malaysia.<ref name="Osman" /> Engelsk har også blitt et vanlig litteraturspråk.<ref name="World" /> Malayenes lyriske diktning er høyt utviklet. Lyrikkformen ''hikayat'' er populær, og formen ''pantun'' har spredt seg fra malayisk til andre språk.<ref name="Osman" /> Også innenfor litteraturens område har myndighetenes kulturpolitikk av 1971 fått betydning. Det malayiske språket fikk forrang, da denne defineres som «Malaysias nasjonale litteratur». Litteratur på andre språk som regnes som ''bumiputera'', kalles «regional litteratur», mens litteratur på øvrige språk, deriblant engelsk, kalles «seksjonslitteratur».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ishak, Solehah|år=1987|tittel=Histrionics of Development. A Study of Three Contemporary Malay Playwrights|utgivelsessted=Kuala Lumpur|utgiver=Institute of Language and Literature|side=16–17|språk=ngelsk}}</ref> === Mat og drikke === {{multiple image | footer = De ansees som henholdsvis Malaysias nasjonaldrikk og nasjonalrett. | align = right | direction = | width = | caption_align = center | image1 = Teh Tarik.jpg| width1 = 110| caption1 = ''Teh tarik''| image2 = Nasi lemak.jpg| width2 = 190| caption2 = ''Nasi lemak''}} Det malaysiske kjøkkenet er mangfoldig og tydelig påvirket av den malayiske, kinesiske, indiske, thailandske, [[Java (øy)|javanesiske]] og [[sumatra]]nske matkulturen.<ref name="World" /><ref name="Passmore">{{Kilde bok|forfatter=Passmore, Jacki|år=1992|tittel=Asia. En kulinarisk reise|andre=Oversatt av Eva Valebrokk og Roar Sørensen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Grøndahl og Dreyer|isbn=82-504-1878-6|side=151–153|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907673}}</ref><ref name="Eckhardt">{{Kilde bok|forfatter=Eckhardt, Robyn|år=2008|tittel=Kuala Lumpur Melaka & Penang|utgiver=Lonely Planet|side=42|språk=engelsk|isbn=978-1-74104-485-0}}</ref> Det skyldes for en stor del at landet lå langs det som var en viktig rute for den internasjonale krydderhandelen allerede i oldtiden.<ref name="Independent">{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/life-style/food-and-drink/features/far-eastern-cuisine-fancy-a-malaysian-2104800.html|tittel=Far Eastern cuisine: Fancy a Malaysian?|forfatter=Jarvis, Alice-Azania|verk=The Independent|dato=13. oktober 2010|besøksdato=17. mai 2019|språk=engelsk}}</ref> Matkulturen er svært lik den som finnes i Singapore og Brunei,<ref name="Richmond" /><ref name="Passmore" /> og den har også likheter med den filippinske.<ref name="World" /> Matrettene kan variere mellom delstatene,<ref name="Richmond" /> og matrettene slik de serveres i Malaysia, skiller seg ofte fra hvordan de serveres i opprinnelseslandet.<ref name="West" /> Matretter som ikke finnes i den opprinnelige matkulturen, blir ofte tatt opp i denne. For eksempel vil kinesiske restauranter i Malaysia ofte servere malayiske retter.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Tan Chee-beng|artikkel=Food and Ethnicity with Reference to the Chinese in Malaysia|år=2001|redaktør=Wu, David Y.H. og Tan Chee-beng|tittel=Changing Chinese Foodways in Asia|utgivelsessted=Hongkong|forlag=The Chinese University Press|side=128|isbn=978-962-201-914-0|språk=engelsk}}</ref> Maten fra en kultur blir noen ganger tilberedt på en måte som kjennes fra en annen.<ref name="Richmond" /> For eksempel blir ''[[sambal|sambal belacan]]'', det vil si en krydderpasta med skalldyr, ofte tilsatt når kinesiske restauranter i Malaysia skal tilberede ''kangkung belacan'', fritert vannspinat.<ref>{{Kilde www|url=http://travel.kompas.com/read/2011/01/30/12335049/Menikmati.Kuliner.Peranakan|tittel=Menikmati Kuliner Peranakan|forfatter=Sapthiani, Yulia|språk=indonesisk|verk=Kompas|dato=30. januar 2011|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160624020202/http://travel.kompas.com/read/2011/01/30/12335049/Menikmati.Kuliner.Peranakan|arkivdato=24. juni 2016|url-status=død}}</ref> Den mest særpregede sammenvevingen av kulinariske tradisjoner er den nonyanske kokekunsten, som stammer fra blandingsekteskap mellom kinesiske nybyggere og malayiske kvinner. Den er særlig kjent for sine kaker og desserter.<ref name="Passmore" /> Ris brukes i mange retter. [[Chili]] og [[karri]] brukes mye i det lokale kjøkkenet, men maten er ikke nødvendigvis sterk. Noen andre vanlige smakstilsetninger er [[sitrongress]], [[tamarind]], [[Galangal|galangalrot]] og [[skruepalmer|skruepalmeblader]]. Hverdagsmåltidene har gjerne bestått av en bolle med ris, karri, litt grønnsaker og noen krydrede mellomretter, som spises med fingrene fra en tallerken. De vanligste grønnsakene i det malaysiske kjøkkenet er [[kinakål]], bønnespirer, [[auberginer]], [[okra]] og [[yams]]. Mange ulike produkter lages av [[soyabønner]]. Til festmåltider serveres gjerne «krydrede grønnsaksretter som tilberedes med karri, sterkt krydrede kjøttretter eller ristet sjømat».<ref name="Passmore" /> === Ferier og høytider === [[Fil:Ke Lok Si Illuminations 01.JPG|miniatyr|Malaysias største buddhistiske tempel, Kek Lok Si i Penang, er lyssatt for feiringen av [[kinesisk nyttår]].]] Malaysierne har en rekke ferier og høytider gjennom året. Noen er [[offentlig fridag|offentlige fridager]] over hele Malaysia, og andre er fridager i enkelte delstater. Noen høytider feires av bestemte etniske og religiøse grupper, og den viktigste festdagen i hver av de store religionene i Malaysia er offentlige fridager. Malaysias nasjonaldag er uavhengighetsdagen den 31. august, som markerer uavhengighetserklæringen i 1957.<ref name="World" /> Malaysiadagen den 16. september markerer dannelsen av den nåværende føderasjonen Malaysia i 1963.<ref>{{Kilde www|url=https://www.thestar.com.my/news/nation/2009/10/19/malaysia-day-now-a-public-holiday-says-pm/|tittel=Malaysia Day now a public holiday, says PM |forfatter=Chun, Yeng Ai |dato=19. oktober 2009 |besøksdato=20. mai 2019|språk=engelsk}}</ref> Noen andre nasjonale høytidsdager er [[Arbeidernes internasjonale kampdag]] den 1. mai og kongens fødselsdag.<ref name="World" /> De muslimske høytidene er særlig påaktet, ettersom islam er statsreligion. De viktigste er ''Hari Raya Puasa'' eller ''Hari Raya Aidilfitri'', som er malayisk for ''[[id al-fitr]]'', og ''Hari Raya Haji'' eller ''Hari Raya Aidiladha'', som er malayisk for ''[[id al-adha]]'', og ''[[Mawlid|Maulidur Rasul]]'', som er profetens fødselsdag.<ref name="World" /> De malaysiske kineserne feirer [[kinesisk nyttår]] og andre høytider som knyttes til tradisjonell kinesisk tro. Hinduene i Malaysia feirer den store lysfesten ''[[divali]]'',<ref name="MSU">{{Kilde www|url=http://asia.isp.msu.edu/wbwoa/southeast_asia/malaysia/religion.htm |tittel=Malaysia – Religion |utgiver=Asian Studies Center – Michigan State University |url-status=død |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110809081015/http://asia.isp.msu.edu/wbwoa/southeast_asia/malaysia/religion.htm |arkivdato=9. august 2011 |språk=engelsk }}</ref> og pilegrimer fra hele landet samles ved Batu-grottene under det tamilske ritet ''thaipusam''.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Belle, Carl Vadivella|år=2017|tittel=Thaipusam in Malaysia. A Hindu Festival in the Tamil Disapora|utgivelsessted=Singapore|forlag=ISEAS – Yusof Ishak Institute|språk=engelsk|isbn=978-981-4695-75-6}}</ref> De kristne i Malaysia markerer de fleste høytidene som også feires i andre land, i første rekke jul og påske. Noen etniske grupper har sine egne høsttakkefester; dajakene i Sarawak har ''Gawai'', og kadazan dusun-folket i Sabah har ''Kaamatan''.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hutton, Wendy|år=1997|tittel=East Malaysia and Brunei|forlag=Periplus Editions|side=169|isbn=978-962-593-180-7|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Postill, John|år=2006|tittel=Media and Nation Building. How the Iban became Malaysian|utgivelsessted=New York|forlag=Berghahn Books|serie=Asia-Pacific Studies: Past and Present|bind=1|side=173–179|språk=engelsk|isbn=978-1-84545-132-5}}</ref> Selv om de fleste høytidene knyttes til bestemte etniske eller religiøse grupper, er feiringen av dem allmenne. Det er en vanlig skikk med «åpent hus», så man kan besøke hverandre og delta i feiringen.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Armstrong, M. Jocelyn|år=1988|tittel=Festival Open Houses: Settings for Interethnic Communication in Urban Malaysia|publikasjon=Human Organization|bind=47|nummer=2|side=127–137|språk=engelsk|doi=10.17730/humo.47.2.h7820h73441v4614}}</ref><ref name="MIDA">{{Kilde bok|tittel = Guidebook on Expatriate Living in Malaysia|utgiver = Malaysia Industrial Development Authority|år = 2009|side = 8–9 og 69|språk = engelsk|url = http://www.mida.gov.my/env3/uploads/Publications_pdf/ExpatriateLiving/expatriate2009.pdf|besøksdato = 2019-05-19|arkiv-dato = 2011-09-28|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20110928100352/http://www.mida.gov.my/env3/uploads/Publications_pdf/ExpatriateLiving/expatriate2009.pdf|url-status=død}}</ref> === Idrett === [[Fil:Seni silat melayu.jpg|miniatyr|Den tradisjonelle kampsporten ''Silat Melayu'' utøves ved siden av moderne idrettsgrener.]] De største idrettene i Malaysia er [[fotball]], [[badminton]], [[landhockey]], [[bowls]], [[tennis]], [[squash (sport)|squash]], [[kampsport]], [[hesteridning]], [[seiling]] og [[skateboard]].<ref name="MIDA" /> Flere av idrettene kom med det britiske kolonistyret.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Nauright, John og Parrish, Charles|år=2012|tittel=Sports Around the World: History, Culture, and Practice|forlag=ABC-CLIO|isbn=978-1-59884-300-2|side=250ff|språk=engelsk}}</ref> Fotball er den mest populære publikumssporten. Malaysia var med i de tidlige forberedelsene av en søknad fra ASEAN om å arrangere [[Verdensmesterskapet i fotball for menn|VM i fotball for menn]] i 2034.<ref>{{Kilde www|tittel=Asean to bid for 2034 FIFA World Cup |url= http://www.bt.com.bn/2013/05/16/asean-bid-2034-fifa-world-cup |verk=The Brunei Times |dato=16. mai 2013 |arkiv_url= https://web.archive.org/web/20140702215430/http://www.bt.com.bn/2013/05/16/asean-bid-2034-fifa-world-cup |arkivdato=2. juli 2014 |url-status=død|språk=engelsk}}</ref> Malaysia har vært vertskap for Thomas Cup, verdens største badmintonturnering for herrelandslag, en rekke ganger siden 1948. Herrelandslaget i landhockey hevder seg internasjonalt, og Malaysia har vært vertskap for [[verdensmesterskapet i landhockey for menn|VM i landhockey]] i 1975 og 2002. Malaysia har sin egen [[Formel 1]]-bane, [[Sepang International Circuit]], hvor [[Malaysias Grand Prix]] har blitt arrangert siden 1999. Det finnes også noen mer tradisjonelle idretter. ''Silat Melayu'' er den vanligste kampsportformen som utøves av etniske malayer i Malaysia, Brunei og Singapore.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Minahan, James B.|år=2012|tittel=Ethnic Groups of South Asia and the Pacific: An Encyclopedia|forlag=ABC-CLIO|isbn=978-1-59884-660-7|side=76ff|språk=engelsk}}</ref> Ballsporten ''[[Sepak takraw]]'' spilles over hele Sørøst-Asia. Malayaføderasjonens olympiske råd ble dannet i 1953, og ble anerkjent av [[Den internasjonale olympiske komité]] i 1954. Malaysia deltok for første gang under [[sommer-OL 1956|sommer-OL i Melbourne i 1956]]. Den nasjonale olympiske komiteen tok navnet Malaysias olympiske komité i 1964, og har sendt utøvere til alle sommer-OL siden, unntatt [[Sommer-OL 1980|OL i Moskva i 1980]], som de boikottet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.olympic.org.my/web/gamesrecords/olympicg/history.htm|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20130807033456/http://www.olympic.org.my/web/gamesrecords/olympicg/history.htm|arkivdato=7. august 2013|tittel=Olympic Games – History|utgiver=The Olympic Council of Malaysia|språk=engelsk}}</ref> Malaysiske utøvere har per 2016 [[Malaysia under OL|vunnet 11 olympiske medaljer]], de fleste i badminton. I 2018 deltok landet for første gang i et vinter-OL, i [[Malaysia under Vinter-OL 2018|Pyeongchang]]. Malaysia har deltatt i [[Samveldelekene]] siden 1950, og lekene ble arrangert i [[Samveldelekene 1998|Kuala Lumpur i 1998]]. == Oppføring på UNESCOs lister == '''Verdensarvsteder''' Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. * [[Gunung Mulu nasjonalpark]] * [[Kinabalu nasjonalpark]] * De historiske byene [[Malakka]] og [[George Town (Penang)|George Town]] * Arkeologi fra [[Lenggong]] dalen '''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv''' Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. * 2005 – Den hellige dansen [[Vimbuza]] * 2005 – Danseritualet «Gule Wamkulu» til Chewa-folket * 2014 – [[Tchopa]], offerdans til [[Lhomwe]]-folket * 2018 – [[Mwinoghe]], tradisjonell dans av Sukwa, [[Ndali]] og [[Bandya]] folket * 2020 – [[Mbira]]/[[Sansi]], tradisjonelle fingerplukk musikkinstrumentet (Sammen med Zimbabwe) == Referanser == <references/> == Litteratur == *{{Kilde bok|forfatter=Andaya, Barbara Watson og Andaya, Leonard Y.|år=2016|tittel=A History of Malaysia|utgivelsessted=London|forlag=Red Globe Press|utgave=3|isbn=978-0-230-29353-3|språk=engelsk}} *{{Kilde bok|forfatter=Baker, Jim|år=2014|tittel=Crossroads. A Popular History of Malaysia and Singapore|utgave=3|utgivelsessted=New York|forlag=Marshall Cavendish|isbn=978-981-4516-02-0|språk=engelsk}} *{{Kilde bok|forfatter=Hooker, Virginia Matheson|år=2003|tittel=A Short History of Malaysia. Linking East and West|utgivelsessted=Sydney|forlag=Allen & Unwin|isbn=978-1-86448-955-2|språk=engelsk}} * {{ Kilde bok | forfatter = [[V.S. Naipaul|Naipaul, V.S.]] | utgivelsesår = 1999 | tittel = Bortenfor troen. Islamske ekskursjoner blant de konverterte folk | andre = Oversatt av Jesper Klint Kistorp | isbn = 82-05-25758-2 | utgivelsessted = København | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042608136 | språk = dansk }} * {{ Kilde bok | forfatter = O'Hanlon, Redmond | år = 1998 | tittel = I Borneos indre | andre = Oversatt av Dag Biseth | isbn = 82-7010-318-7 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det beste | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011504102 }} *{{Kilde bok|forfatter=Osborne, Milton|år=2016|tittel=Southeast Asia. An Introductory History|utgave=12|utgivelsessted=Sydney|forlag=Allen & Unwin|isbn=978-1-76029-168-6|språk=engelsk}} * {{Kilde bok | forfatter = Walle, Marit | år = 1997 | tittel = Med Marit på loffen i Malaysia | isbn = 82-90815-10-7 | utgivelsessted = Stathelle | forlag = Moria forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121100059 }} == Eksterne lenker == * {{Offisielt nettsted}} {{globalis|Malaysia}} * {{Kilde www|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/my.html|tittel=Malaysia|verk=CIA World Factbook|språk=engelsk|besøksdato=2015-01-22|arkiv-dato=2018-01-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180128152322/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/my.html|url-status=død}} * {{Kilde www|url=https://data.worldbank.org/country/malaysia|tittel=Malaysia|utgiver=Verdensbanken|språk=engelsk}} * {{Kilde www|url=https://atlas.media.mit.edu/en/profile/country/mys/|tittel=Malaysia|utgiver=The Observatory of Economic Complexity|språk=engelsk|besøksdato=2019-06-11|arkiv-dato=2019-03-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190324100114/https://atlas.media.mit.edu/en/profile/country/mys/|url-status=død}} * {{Kilde www|url=https://www.norway.no/en/malaysia/|tittel=Norges ambassade i Kuala Lumpur|språk=engelsk og norsk}} * {{Kilde www|url=http://www.kln.gov.my/web/swe_stockholm/|tittel=Malaysias ambassade i Stockholm|språk=engelsk og svensk}} * {{Kilde www|url=http://www.malaysia.travel/en/intl|tittel=Malaysias offisielle turistportal|språk=engelsk|besøksdato=2019-06-04|arkiv-dato=2019-07-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190709080457/http://www.malaysia.travel/en/intl|url-status=død}} {{Asia}} {{Navboks |navn = Malaysia |navbar = plain |tittel = Medlemskap i internasjonale organisasjoner |listestil = padding:0px;font-size:111%; |listepadding = 0px; |liste1 = {{Samveldet av nasjoner}} {{ASEAN}} {{APEC}} {{OIC}} {{WTO}} }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Malaysia| ]] [[Kategori:Monarkier]] [[Kategori:Forbundsstater]] [[Kategori:Samveldet av nasjoner]] [[Kategori:Stater og territorier etablert i 1963]] {{utmerket}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Malaysia
(
rediger
)
Mal:Asia
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:FN-sambandet
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:Flagg/Johor
(
rediger
)
Mal:Flagg/Kedah
(
rediger
)
Mal:Flagg/Kelantan
(
rediger
)
Mal:Flagg/Malakka
(
rediger
)
Mal:Flagg/Pahang
(
rediger
)
Mal:Flagg/Penang
(
rediger
)
Mal:Flagg/Perak
(
rediger
)
Mal:Flagg/Sabah
(
rediger
)
Mal:Flagg/Sarawak
(
rediger
)
Mal:Flagg/Selangor
(
rediger
)
Mal:Flere bilder
(
rediger
)
Mal:Globalis
(
rediger
)
Mal:Greater color contrast ratio
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks land
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Koor URL
(
rediger
)
Mal:Koord
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Koord/dms2dec
(
rediger
)
Mal:Koord/innputt/dms
(
rediger
)
Mal:Koord/kat
(
rediger
)
Mal:Koord/lenke
(
rediger
)
Mal:Koord/res
(
rediger
)
Mal:Koord/vis/tittel
(
rediger
)
Mal:Legend
(
rediger
)
Mal:Legend/styles.css
(
rediger
)
Mal:Linfo
(
rediger
)
Mal:Linfo/areal/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/bef/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/cia-n2e
(
rediger
)
Mal:Multiple image
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Offisielt nettsted
(
rediger
)
Mal:Precision/tz
(
rediger
)
Mal:Precision/tz/1
(
rediger
)
Mal:Precision1
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Språk
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Utmerket
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Color contrast
(
rediger
)
Modul:Color contrast/colors
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:InfoboxImage
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Multiple image
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:108°Ø
Kategori:2°N
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon