Redigerer Malawi

{{Koord|13|27|13|S|34|08|44|E|type:country_region:MW|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Republic of Malaŵi
| norsknavn = Republikken Malawi
| flagg = Flag of Malawi.svg
| våpen = Coat of arms of Malawi.svg
| våpenstørrelse = 73px
| antallspråk = 2
| språk =[[Chichewa]] og [[Engelsk]] 
| hovedstad = [[Lilongwe]]
| innbyggernavn = Malawier, malawisk
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Liste over Malawis presidenter|President]]
| leder1p = [[Lazarus Chakwera]]
| arealrang = 98
| areal = 118484<!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 20,6
| befolkningsrang = 
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Storbritannia]]
| uavhengighettid = [[6. juli]] [[1964]]
| valuta = [[Malawisk kwacha]]
| valutakode = MWK
| tidssone = +2
| nasjonalsang = [[Mlungu dalitsani Malaŵi|«Mlungu dalitsani Malaŵi»]]
| ISO 3166 = MW
| toppnivådomene = [[.mw]]
| plassering = Malawi
| kart = Mi-map.png
}}
'''Malawi''',{{efn|[[chichewa]]: ''Malaŵi''}} offisielt '''Republikken Malawi''',{{efn|[[engelsk]]: ''Republic of Malawi''; [[chichewa]]: ''Chalo cha Malawi'' eller ''Dziko la Malaŵi''}} er en [[innlandsstat]] i Sørøst-[[Afrika]] som grenser til [[Tanzania]] i nord, [[Zambia]] vest og [[Mosambik]] i sør og i øst. Landet har en befolkning på 16.36 millioner (2013).

== Historie ==
[[Fil:The National Archives UK - CO 1069-165-9.jpg|mini|Malawis første president Hastings Banda med Tanzanias president [[Julius Nyerere]]]]
Rester etter [[hominider]] har blitt identifisert i Malawi som dateres mer enn en million år tilbake. Tidlige mennesker bodde i nærheten av [[Malawisjøen]] for 50 til 60&nbsp;000 år siden. Menneskerester på et funnsted datert til rundt år 8000 f.Kr. viser fysiske karakteristikker som ligner mennesker som i dag bor på [[Afrikas horn]]. Funn fra et annet sted, datert til 1500 f.Kr., har restene trekk som minner om [[san]]–folket.

De tidligste innbyggeren i området var [[khoisan]] [[jegere og samlere]]. De var stort sett erstattet av [[bantu]] stammene under [[bantu-migrasjonen]]e. Selv om [[Portugal|portugiserne]] nådde området i det 16. århundre, var den første betydelige kontakten ankomsten av [[David Livingstone]] langs den nordlige kysten av Malawisjøen i 1859. Etter dette opprettet skotske [[presbyterianisme|presbyterianske]] kirker misjonsstasjoner i Malawi. Ett av deres mål var å få slutt på [[slavehandel]]en til [[Persiagulfen]] som fortsatte til slutten av det [[19. århundre]]. I 1878 dannet en gruppe handelsmenn, de fleste fra [[Glasgow]], [[African Lakes Company]] for å levere forsyninger og tjenester til [[misjon]]ærene. Andre misjonærer, handelsmenn, jegere og plantere fulgte snart etter.

En konsul fra den [[Storbritannia|britiske]] styresmakten fikk tittelen «konger og høvdinger i Sentral-Afrika» i 1883, og i 1891 etablerte britene [[Britisk Sentral-Afrika|Protektoratet Britisk Sentral-Afrika]] som innen 1907 hadde fått navnet [[Nyasaland]]-protektoratet (''Nyasa'' er [[Wayao|yao]]-ordet for «innsjø»). Britene fortsatte å ha kontroll i den første halvdelen av 1900-tallet, men denne perioden ble preget av et antall mislykkede malawiske forsøk på å skaffe seg uavhengighet. En voksende [[Europa|europeisk]] og [[USA|amerikansk]]-utdannet afrikansk elite ble stadig mer høylytt og politisk aktive, først gjennom foreninger, og så gjennom [[Nyasaland African Congress]] (NAC) etter 1944.

I løpet av 1950-årene økte presset for uavhengighet da Nyasaland ble føyd sammen med [[Nord-Rhodesia|Nord-]] og [[Sør-Rhodesia]] i 1953 til [[Føderasjonen av Rhodesia og Nyasaland|Sentralafrikansk Føderasjon]]. I juli 1958 returnerte [[Hastings Kamuzu Banda]] til landet etter et langt fravær i [[USA]] hvor han skaffet seg sin medisinske grad ved [[Meharry Medical College]] i [[Nashville]] i [[Tennessee]] i 1937, [[Storbritannia]] hvor han praktiserte medisin, og [[Ghana]]. Han overtok lederskapet i NAC som senere ble [[Malawi Congress Party]] (MCP). Banda ble i 1959 sendt til [[Gwelo]]-fengselet for sine politiske aktiviteter, men ble løslatt i 1960 for å delta i en grunnlovskonferanse i [[London]].

Den 15. april 1961 vant MCP en overveldende seier i valgene til et nytt lovgivende råd. Det fikk også en viktig rolle i det nye utøvende rådet og styrte Nyasaland i alt annet enn navnet ett år senere. I en ny grunnlovskonferanse i London i november 1962 gikk den britiske regjering med på å gi Nyasaland selvstyrestatus året etter.

Banda ble [[statsminister]] den 1. februar 1963 selv om britene fremdeles kontrollerte Malawis finanser, sikkerhet og rettsvesenet. En ny grunnlov trådte i kraft i mai som gav praktisk talt fullstendig internt selvstyre. Føderasjonen av Rhodesia og Nyasaland ble oppløst 31. desember 1963, og Malawi ble et helt uavhengig medlem av [[Samveldet av nasjoner|Samveldet]] 6. juli 1964. To år senere ble Malawi [[republikk]] med Banda som sin første president. Landet ble også erklært en [[ettpartistat]].

Banda ble erklært president på livstid i 1970 av MCP, og året etter konsoliderte han sin makt og ble utropt til president på livstid av selve Malawi. Den paramilitære vingen av MCP, Unge Pionérer, hjalp til med å holde Malawi under autoritativ kontroll frem til 1990-årene.

Økende indre uro og press fra malawiske kirker, særlig [[den katolske kirke]] anført av sin erkebiskop [[James Chiona]],<ref>Amnesty International: [https://www.amnesty.org/en/documents/afr36/006/1992/en/ ''Malawi: fear of extrajudicial execution: Archbishop James Chiona, Bishop F Mkhori, Bishop M A Chimole, Bishop A Assolari, Bishop A Chamgwera, Bishop G M Chisendera, Monsignor John Roche''], 1992-03-16, lest 24-07-24</ref> og fra det internasjonale samfunn førte til en [[folkeavstemning]] hvor det malawiske folket ble bedt om å stemme på enten et flerpartidemokrati eller fortsettelsen av ettpartistaten. Den 14. juni 1993 valgte folket med overveldende flertall flerpartisystemet. Frie og rettferdige nasjonalvalg ble holdt 17. mai 1994.

[[Bakili Muluzi]], lederen for [[Forent Demokratisk Front]] (UDF), ble valgt til president i de valgene. UDF vant 82 av de 177 setene i nasjonalforsamlingen og dannet en koalisjonsregjering med [[Alliansen for Demokrat (Malawi)|Alliansen for Demokrati]] (AFORD). Koalisjonen ble oppløst i juni 1996, men noen av dens medlemmer forble i regjeringen. Malawis nyskrevne grunnlov (1995) fjernet spesialmakten som var reservert for MCP. Akselererende økonomisk liberalisering og strukturelle reformer fulgte den politiske forvandlingen.

15. juni 1999 holdt Malawi sitt andre demokratiske valg. Bakili Muluzi ble gjenvalgt til en ny femårsperiode som president, til tross for at en allianse av MCP og AFORD stilte mot UDF.

Malawi så sin første overgang mellom demokratisk valgte presidenter i mai 2004 da UDFs presidentkandidat [[Bingu wa Mutharika]] beseiret MCP kandidaten John Tembo og Gwanda Chakuamba som var støttet av en gruppe opposisjonspartier. UDF klarte derimot ikke å vinne flertallet av seter i parlamentet, som det hadde gjort i valgene i 1994 og 1999. Partiet sikret likevel et flertall med å alliere seg med partiformenn og tidligere president Muluzi og dannet en «regjering av nasjonal enhet» med flere opposisjonspartier. President Bingu wa Mutharika forlot UDF-partiet 5. februar 2005 på grunn av uenigheter med UDF, særlig over hans anti-korrupsjonskampanje. Han dannet sitt eget parti, [[Demokratisk Progressivt Parti (Malawi)|Demokratisk Progressivt Parti]] (DPP).

== Geografi ==
[[Fil:Mulanje.jpg|thumb|Fjellet Mulanje i sørlige Malawi]]

Malawi ligger sørøst i [[Afrika]]. [[Great Rift Valley]] går gjennom landet fra nord til sør. I denne fordypningen ligger [[Malawisjøen]] (også kalt Nyasasjøen), den tredje største [[innsjø]]en i Afrika som utgjør 20 % av Malawis areal. [[Shire (elv)|Shire]]-elva renner fra den sørlige enden av innsjøen og slutter seg til [[Zambezi]] 400 kilometer lenger sør i [[Mosambik]]. Øst og vest for riftdalen danner landet høye [[platå]]er, vanligvis mellom 900 og 1200 moh. I nord stiger [[Nyika-høylandet]] så høyt som 2600 moh. Sør for innsjøen ligger [[Shire-høylandene]] med en høyde på 600 til 1600 moh, og som stiger til fjellene Zomba og Mulanje på henholdsvis 2130 og 3048 moh. Lengst sør er høyden bare 60-90 moh.

Malawi er et av det subsahariske Afrikas [[befolkningstetthet|tettest befolkede]] land. Befolkningen i [[Lilongwe]], Malawis hovedstad siden [[1971]], overstiger 400 000. Alle regjeringsdepartementene og parlamentet ligger i Lilongwe. [[Blantyre (Malawi)|Blantyre]] forblir Malawis viktigste kommersielle senter og største by og har vokst fra antatte 109 000 innbyggere i 1966 til nesten 500 000 i 1998. Malawis president bor i Lilongwe, mens høyesterett ligger i Blantyre.

Malawis [[klima]] er generelt [[subtropisk klima|subtropisk]]. Regntiden varer fra november ut april. Der er lite eller ingen [[nedbør]] i det meste av landet fra mai til oktober. Det er varmt og fuktig fra oktober til april langs innsjøen og i den nedre Shire-dalen. Lilongwe er også varm og fuktig i disse månedene, men mindre enn i sør. Resten av landet er varmt i disse månedene. Fra juni til august er innsjøområdene og den sørligste delen komfortabelt varme, men resten av Malawi kan være kjølig om natten, med temperaturer fra 5° til 14&nbsp;°C.

Øyene [[Likoma (øy)|Likoma]] og [[Chizumulu (øy)|Chizumulu]] i [[Malawisjøen]] tilhører Malawi, men ligger innenfor [[Mosambik]]s farvann og danner maritime [[eksklave]]r.<ref>http://geosite.jankrogh.com/malawi.htm</ref>

== Demografi ==
[[File:Flickr - ggallice - Village boys.jpg|mini|Barn i Kasungu]]
[[Fil:Malawi-demography.png|thumb|Folkeveksten i Malawi i tusener]]
Malawi har hentet sitt navn fra [[maravi]]ene, et [[bantu]]-folk som kom fra det sørlige [[Kongobassenget|Kongo]] for rundt 600 år siden. Da de nådde området nord for Malawisjøen, delte maraviene seg. En gren, forfedrene til dagens [[chewa]]er, flyttet sør til den vestlige bredden av sjøen. De andre, forfedrene til [[nyanja]]ene, flyttet ned den østre bredden til den sørlige delen av landet.

Innen [[1500]] hadde de to grenene av stammen etablert et kongedømme som strakte seg fra nord i dagens [[Nkhotakota]] til [[Zambezi]] i sør, og fra Malawisjøen i øst til [[Luangwa (elv)|Luangwa]] i vest.

Migrasjoner og stammekonflikter forhindret videre dannelse av et sammenføyd malawisk samfunn før det [[20. århundre]]. I senere år har etniske forskjeller og stammetilhørighet blitt tonet ned. Det er derimot regionale forskjeller og rivalisering. Til tross for noen klare forskjeller, eksisterer ingen betydelig friksjon mellom stammegruppene, og forståelsen av malawisk nasjonalitet har begynt å slå rot. Malawierne er et landlig folkeslag, og de er generelt tradisjonalister og ikkevoldelige.

Chewaene utgjør 90 % av befolkningen i den sentrale regionen. Nyanja-stammen dominerer i sør og [[tumbuka]]ene i nord. I tillegg lever et betydelig antall av [[tonga (folk)|tongaene]] i nord, [[ngoni (folk)|ngoni]], en sidegren av [[zulu]]ene som kom fra Sør-Afrika på begynnelsen av 1800-tallet, lever i de nedre nordlige og lavere sentrale regionene og [[wayao|yaoene]] som hovedsakelig er [[islam|muslimer]], lever langs den sørøstlige grensen til [[Mosambik]]. Bantuer av andre stammer kom fra Mosambik som flyktninger.

[[Europa|Europeere]] og [[asia]]ter lever også her. De fleste europeerne er [[storbritannia|briter]] og [[portugal|portugisere]] fra Mosambik, mens asiatene hovedsakelig er [[india|indere]].

=== Alders- og familiestruktur ===
Per 2012 var ca. 45 % av befolkningen under 15 år og ca. 5 % over 60 år.<ref name="who" />

Ekteskap inngås ofte i ung alder og forekomsten av barneekteskap er blant de høyeste verden. Legal giftemålsalder er 18 år uten tillatelse og 15 år med foreldretillatelse. En undersøkelse foretatt i årene 2000-2011 viste at 50 % av kvinnene giftet seg før de fylte 18 år. Andelen er over 60 % for de med ingen eller lite utdannelse. Geografisk er andelen barneekteskap høyeste i de sentrale deler av Malawi (57 %) og lavest i de sørlige deler (44 %).<ref>[http://www.unfpa.org/webdav/site/global/shared/documents/publications/2012/MarryingTooYoung.pdf Marrying to young. End child marriage (2012)] s. 23 (In 41 countries, the prevalence of child marriage is 30 per cent or more) og s.68 (landprofil) [[UNFPA]].</ref>

[[Polygami]] er vanlig blant den muslimske befolkningen samt blant enkelte andre etniske grupper.

Homofile forhold er forbudt etter malawisk lovgivning, med fengselsstraff inntil 14 år for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref> Forbudet ble suspendert av president [[Joyce Banda]] i 2012. I 2014 sa også regjeringen til [[Peter Mutharika]] at man ville unnlate å straffefølge personer som brøt mot bestemmelsen.<ref>[http://www.hrc.org/blog/entry/malawi-suspends-anti-lgbt-law Malawi Suspends Anti-LGBT Law] Human Rights Campaign. 18. juli 2014</ref>

=== Helse ===
Gjennomsnittlig forventet levealder i Malawi er 60 år for kvinner og 58 år for menn (2012).<ref name="who">Verdens helseorganisasjon (Mai 2014) [http://www.who.int/countryfocus/cooperation_strategy/ccsbrief_mwi_en.pdf Malawi. HEALTH SITUATION] Hentet 21. oktober 2014. [https://web.archive.org/web/20141021121450/http://www.who.int/countryfocus/cooperation_strategy/ccsbrief_mwi_en.pdf Arkivert] hos Internet Archive</ref>

Det er anslått at 10,6 % av befolkningen mellom 15 og 19 år har hiv/aids (2012), hvorav 13 % av kvinnene og 8 % av mennene.<ref name="who" /> 120 000 barn ble anslått å ha hiv i 2009.<ref name="unicef" />

[[Dødsrate|Dødeligheten]] blant barn under 5 år er 71 per 1000 fødte som er blant de høyste i verden, men en nedgang på 71 % siden 2000.<ref name="who" /><ref name="je">Joe English (16 September 2014) [http://blogs.unicef.org.uk/2014/09/16/mdg-malawi-child-mortality/ How did Malawi, one of the world’s poorest countries, succeed at reducing child mortality?] {{Wayback|url=http://blogs.unicef.org.uk/2014/09/16/mdg-malawi-child-mortality/ |date=20140929070018 }} Hentet 21. oktober 2014</ref> Nedgangen blir antatt blant annet å skyldes bedre vaksinedekning og mer bruk av myggnett.<ref name="je" /> Mødredødeligheten i forbindelse med graviditet og fødsel er også blant de høyeste i verden.<ref name="who" />

Andre helseproblem som bidrar til høy dødelighet er [[tuberkulose]], [[malaria]] og [[diaré]]. I tillegg er forskjellige [[tropesykdommer]] utbredt.<ref name="who" /><ref name="unicef" />

Underernæring er et problem og 46 % av barna under 5 år regnes som hemmet i veksten.<ref name="unicef">[https://web.archive.org/web/20141021170135/http://www.unicef.org/malawi/overview.html Overview] UNICEF. Hentet 21. oktober 2014. [https://web.archive.org/web/20141021170135/http://www.unicef.org/malawi/overview.html Arkivert] hos Internet Archive.</ref>

=== Kosthold ===
Malawis viktigste matvare er mais, men som andre land i det sørlige Afrika, har Malawi gjentatte ganger blitt herjet av [[hungersnød]] siden 2002 da maten ble knapp for en tredjedel av befolkningen. 30 % av befolkningen var rammet i 2003.

Ifølge en [[FAO]]-rapport fra juni 2005, ville 4,22 millioner innbyggere, en fjerdedel av befolkningen, ikke ha nok mat i 2005 til å overleve. Sør i landet, var prosentandelen av den rammede befolkningen på mellom 55 og 76. I slutten av november 2005 ble de første dødsfallene fra hungersnøden registrert.

Disse gjentatte hungersnødene skyldes ulike faktorer:
* utbredte [[monokultur]]er
* dårlig distribuering av [[gjødsel]]
* tørke
* utbredt  [[AIDS|hiv]]-epidemi
* [[schistosomiasis]]
* [[malaria]]
* korrupsjon i styresmakten og restriksjoner på økonomisk frihet

Noen hjelpeorganisasjoner som [[Comunità di Sant'Egidio]], katolske hjelpetjenester og andre lokale og internasjonaler organisasjoner forsøker å svare på hungersnøden ved å distribuere hjelpesendinger med mat. Regjeringen har også startet et program som skal hjelpe til i oppstart av gårder med maisfrø og gjødsel. Programmet var derimot gjenstand for alvorlig misbruk og noen ganger fikk ikke de fattigste noen av disse tingene som var øremerket dem. Dette programmet ble avbrutt av Bingu Wa Muntharika-administrasjonen som i stedet subsidierte gjødsel for de lokale bøndene.

== Politikk ==
Styret av Malawi har vært et flerpartidemokrati siden 1994. Etter grunnloven av 1995 velges presidenten som både er [[statsoverhode]] og [[regjeringssjef]], gjennom et generelt valg hvert femte år. Malawi har en visepresident som velges sammen med presidenten. Presidenten har også muligheten til å utnevne en visepresident nummer to, som må være fra et annet politisk parti. Medlemmene av det presidentutnevnte kabinettet kan hentes fra den lovgivende forsamlingen eller utenfor denne. Malawis [[nasjonalforsamling]] har 193 representanter, alle velges direkte for en femårsperiode. Grunnloven legger grunnlaget for to kamre, og det andre kammeret er et [[senat]] med 80 medlemmer, men til nå har det ikke blitt gjort noe for å sette sammen dette senatet. Senatet er tiltenkt å gi representasjon for tradisjonelle ledere og de forskjellige geografiske distriktene, i tillegg til forskjellige interessegrupper som kvinner, ungdommer og funksjonshemmede.

Grunnloven legger grunnlaget for et uavhengig rettsvesen. Malawis domstolsapparat er basert på den engelske modellen og består av lavere magistratsdomstoler, en høyere domstol og en appelldomstol. Det lokale styret utføres i 27 distrikter innenfor tre regioner administrert av regionale administratorer og distriktskommissærer som utnevnes av den sentrale styresmakten. Lokalvalg, det første i flerpartiperioden, fant sted [[21. november]] [[2000]]. UDF vant 70 % av setene i dette valget.

Det tredje flerpartivalget på president og nasjonalforsamling som opprinnelig var planlagt å utføres [[18. mai]] [[2004]], ble utsatt i to dager etter en appell til den høyere domstolen fra opposisjonkoalisjonen [[Mgwirizano]] (enhet). Opptakten til avstemningen ble overskygget av opposisjonens påstander om ulovligheter i stemmeregistreringen. Observatører fra [[EU]] og [[Samveldet av nasjoner|Samveldet]] sa derimot at stemmingen foregikk fredelig, men at de var bekymret for «alvorlige utilstrekkeligheter» i avstemningen.

=== Utenrikspolitikk ===
Malawi har fortsatt den pro-vestlige utenrikspolitikk som ble etablert av tidligere president Banda. Landet har utmerkede forbindelser med viktige vestlige land. Malawis nær forbindelse med Sør-Afrika gjennom [[apartheid]]-epoken, gjorde forholdet anspent til andre afrikanske nasjoner. Etter apartheids kollaps i 1994, utviklet Malawi sterke diplomatiske forbindelser med alle afrikanske land.

Mellom 1985 og 1995 huset Malawi mer enn en million flyktninger fra Mosambik. Flyktningkrisen var en betydelig økonomisk belastning for Malawis regjering, men førte også til betydelig flyt av internasjonal assistanse. Husingen og tilbakevendingen av mosambikerne er regnet som en betydelig suksess av internasjonale organisasjoner. Malawi fikk i 1996 et antall [[Rwanda|rwandiske]] og [[Den demokratiske republikken Kongo|kongolesiske]] flyktninger som søkte asyl. Regjeringen avslo ikke flyktningene, men brukte prinsippet om «asyl i første land». Under dette prinsippet ville flyktningen som ba om asyl i et annet land først, eller hadde hatt mulighet for å gjøre dette, ikke etterpå få asyl i Malawi. Der var ingen rapporter om tvungen tilbakesendelse av flyktninger.

Viktige bilaterale giverland er [[USA]], [[Canada]], [[Libya]], [[Tyskland]], [[Island]], [[Japan]], [[Nederland]], [[Norge]], [[Finland]], [[Sverige]], [[Taiwan]] og [[Storbritannia]]. Multilaterale donorer inkluderer [[Verdensbanken]], [[Det internasjonale pengefondet|IMF]], [[EU]], den afrikanske utviklingsbank og [[FN]]-organisasjonene.

=== Administrativ inndeling ===
[[Fil:MW-Districts.svg|right|Malawis tre regioner med 28 distrikter]]
Malawi er delt inn i 27 distrikter innenfor tre regioner:
{| cellpadding="3" cellspacing="0" border="1" style="border: gray solid 1px; border-collapse: collapse;"
|-bgcolor="#BBBBBB"
! Nr
! Provins
! Areal i km²
! Innbyggere
! Innbyggere per km²
|-
| align=right | 
|'''[[Central Region (Malawi)|Central Region]]'''
| align=right | 35 592
| align=right | 4&nbsp;066&nbsp;340 
| align=right | 114,2
|-
| align=right | 1 
| [[Dedza (distrikt)|Dedza]] 
| align=right | 3624
| align=right | 486 682 
| align=right | 134,3 
|-
| align=right | 2 
| [[Dowa (distrikt)|Dowa]] 
| align=right | 3041 
| align=right | 411 387 
| align=right | 135,3
|-
| align=right | 3
| [[Kasungu (distrikt)|Kasungu]]
| align=right | 7878 
| align=right | 480 659 
| align=right | 61,0 
|-
| align=right | 4
| [[Lilongwe (distrikt)|Lilongwe]]
| align=right | 6159
| align=right | 1&nbsp;346&nbsp;360 
| align=right | 218,6 
|-
| align=right | 5
| [[Mchinji (distrikt)|Mchinji]]
| align=right | 3356 
| align=right | 324 941 
| align=right | 96,8 
|-
| align=right | 6
| [[Nkhotakota (distrikt)|Nkhotakota]]
| align=right | 4259 
| align=right | 229 460
| align=right | 53,9 
|-
| align=right | 7
| [[Ntcheu (distrikt)|Ntcheu]]
| align=right | 3424 
| align=right | 370 757 
| align=right | 108,3 
|-
| align=right | 8
| [[Ntchisi (distrikt)|Ntchisi]]
| align=right | 1655 
| align=right | 167 880 
| align=right | 101,4 
|-
| align=right | 9
| [[Salima (distrikt)|Salima]]
| align=right | 2196 
| align=right | 248 214 
| align=right | 113,0 
|-
| align=right | 
| '''[[Northern Region, Malawi|Northern Region]]'''
| align=right | 26 931 
| align=right | 1&nbsp;233&nbsp;560 
| align=right | 45,8 
|-
| align=right | 10
| [[Chitipa (distrikt)|Chitipa]]
| align=right | 4288 
| align=right | 126 799 
| align=right | 29,6 
|-
| align=right | 11
| [[Karonga (distrikt)|Karonga]]
| align=right | 3355 
| align=right | 194 572 
| align=right | 58,0 
|-
| align=right | 12
| [[Likoma (distrikt)|Likoma]]
| align=right | 18 
| align=right | 8074 
| align=right | 448,6 
|-
| align=right | 13
| [[Mzimba (distrikt)|Mzimba]]
| align=right | 10 430 
| align=right | 610 994 
| align=right | 59,1 
|-
| align=right | 14
| [[Nkhata Bay (distrikt)|Nkhata Bay]]
| align=right | 4071 
| align=right | 164 761 
| align=right | 40,5 
|-
| align=right | 15
| [[Rumphi (distrikt)|Rumphi]]
| align=right | 4769 
| align=right | 128 360 
| align=right | 26,9 
|-
| align=right | 
| '''[[Southern Region, Malawi|Southern Region]]'''
| align=right | 31 754 
| align=right | 4&nbsp;633&nbsp;968 
| align=right | 145,9 
|-
| align=right | 16
| [[Balaka (distrikt)|Balaka]]
| align=right | 2193 
| align=right | 253 098 
| align=right | 115,4 
|-
| align=right | 17
| [[Blantyre (distrikt)|Blantyre]]
| align=right | 2012 
| align=right | 809 397 
| align=right | 402,3 
|-
| align=right | 18
| [[Chikwawa (distrikt)|Chikwawa]]
| align=right | 4755 
| align=right | 356 682 
| align=right | 75,0 
|-
| align=right | 19
| [[Chiradzulu (distrikt)|Chiradzulu]]
| align=right | 767 
| align=right | 236 050 
| align=right | 307,8 
|-
| align=right | 20
| [[Machinga (distrikt)|Machinga]]
| align=right | 3771 
| align=right | 369 614 
| align=right | 98,0 
|-
| align=right | 21
| [[Mangochi (distrikt)|Mangochi]]
| align=right | 6273 
| align=right | 610 239 
| align=right | 97,3 
|-
| align=right | 22
| [[Mulanje (distrikt)|Mulanje]]
| align=right | 2056 
| align=right | 428 322
| align=right | 208,3 
|-
| align=right | 23
| [[Mwanza (distrikt)|Mwanza]]
| align=right | 826
| align=right | 94.476
| align=right | 114,3
|-
| align=right | 28
| [[Neno (distrikt)|Neno]]
| align=right | 1.469
| align=right | 108.897
| align=right | 74,1
|-
| align=right | 24
| [[Nsanje (distrikt)|Nsanje]]
| align=right | 1942 
| align=right | 194 924 
| align=right | 100,4 
|-
| align=right | 25
| [[Thyolo (distrikt)|Thyolo]]
| align=right | 1715 
| align=right | 458 976 
| align=right | 267,6 
|-
| align=right | 26
| [[Phalombe (distrikt)|Phalombe]]
| align=right | 1394 
| align=right | 231 990 
| align=right | 166,4 
|-
| align=right | 27
| [[Zomba (distrikt)|Zomba]]
| align=right | 2580 
| align=right | 546 661 
| align=right | 211,9 
|-
| align=right | 
| '''Malawi Totalt'''
| align=right | '''94 276'''
| align=right | '''9 933 868'''
| align=right | '''105,4'''
|}
''(Tallene er hentet fra folketellingen i september [[1998]] [http://www.statoids.com/umw.html])''

== Økonomi ==
[[File:Groundnut harvesting in Malawi.jpg|mini|Høsting av Bambarajordnøtter]]
[[File:Women in Salima District, Malawi.jpg|mini|Kvinner som selger Bambarajordnøtter]]
[[File:Karonga rice fields.jpg|mini|Rismarker i Karonga]]
[[Fil:Malawi Tea Estate.jpg|mini|Teplantasje i Malawi]]

Malawi har få utvinnbare mineralressurser og [[økonomi]]en er svært avhengig av [[landbruk]]et. De tre viktigste eksportavlingene er (i rekkefølge) [[tobakk]], [[te]] og [[sukker]]. Malawis president gikk nylig ut og oppfordret bøndene til å vurdere andre avlinger som [[bomull]] 
[https://web.archive.org/web/20060904213330/http://www.tobaccochina.com/englishnew/content1.aspx?id=16188] som et alternativ til landets viktigste avling tobakk, siden sigarettkonsumeringen i vesten fortsetter å synke. Tradisjonelt har Malawi vært selvforsynt med [[mais]], og i løpet av 1980-årene eksporterte de betydelige mengder til sine tørkerammede naboland.

Landbruk representerer 38,6 % av [[bruttonasjonalprodukt|BNP]], bruker 80 % av arbeidsstyrken og representerer rundt 80 % av all eksport. Om lag 90 % av befolkningen er sysselsatt i landbruket, i hovedsak i form av subsistensjordbruk.Småbruk produserer ulike avlinger som mais, [[bønne]]r, [[ris]], [[kassava]] samt tobakk og jordnøtter ([[peanøtter]]). Landbrukssektoren bidrar med 63,7 % av totalinntekten til landsbygdbefolkningen, 65 % av foredlingssektorens råvarer og rundt 87 % av antallet arbeidsplasser. Finansiell rikdom er stort sett konsentrert i hendene på en liten elite. Malawis foredlingsindustri ligger rundt byen Blantyre.

Malawis økonomiske avhengighet av eksporten av landbruksvarer gjør det særlig sårbart for eksterne sjokk som dårligere betingelser i handelen og [[tørke]]. Høye transportkostnader, som kan utgjøre over 30 % av importregningen, utgjør en alvorlig hindring for økonomisk utvikling og handel. Malawi må importere alle sine drivstoffsprodukter. Mangel på utdannet arbeidskraft, vanskeligheter i å skaffe arbeidsløyve til ekstern arbeidskraft, [[byråkrati]], [[korrupsjon]] og for dårlige og manglende vedlikehold ved [[vei]]er, [[elektrisitet]], [[vann]] og [[infrastruktur]] for [[telekommunikasjon]] skaper videre hindre for den økonomiske utviklingen i Malawi. Men nyligere regjeringsinitiativ har begynt å gjøre investeringsmiljø mer attraktivt.

Landet har satt i gang økonomiske strukturelle justeringsprogram som støttes av [[Verdensbanken]], [[det internasjonale pengefondet|IMF]] og andre donorer siden 1981. Brede reformmål inkluderer stimulering av aktiviteter på privat sektor og deltagelse gjennom eliminering av priskontroller og industriell lisensiering, liberalisering av handel og ekstern valuta, rasjonalisering av skatter, [[privatisering]] av statseide foretak og reformer i [[velferdstjeneste]]n. Malawi kvalifiserte for gjeldssanering blant [[tungt gjeldstyngede fattige land]] (HIPC).

Sent i mai 2004 ble IMF-programmet som startet i 2000 avlyst og et stabsovervåket program (SMP) ble satt i verk. I etterkant av spørsmålene om fornuftig [[statsbudsjett]], er SMPs mål å gi Malawis nyvalgte regjering sjansen til å etablere disiplinerte statsbudsjett.

Reell BNP økte med rundt 3,9 % i 2004, fra 4,3 % i 2003 og 2,4 % i 2002. [[Inflasjon]] har stort sett vært under kontroll siden 2003 med et gjennomsnitt på 10 % i året og 15,0 % (anslått) i 2004. Avdrag og kommersielle [[lånerente]]r gikk også ned fra 40–45 % i 2003 til 25 % tidlig i 2004. Kwachaens gikk fra 90 til 101 mot den amerikanske dollaren i midten av 2003 og var på 108 mot slutten av 2004.

Malawi har bilaterale handelsavtaler med sine to største handelspartnere, [[Sør-Afrika]] og [[Zimbabwe]], begge tillater tollfri inngang for malawiske produkter i sine land.

* Norges økonomiske bistand til Malawi: 475,3 millioner kroner (2018)

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
|  2,2 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  2,55 %
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Konsumpriser
| 15,0 %
|     
| 2004, ''UNDP Database''
|-
| Handelsbalanse
| -0,32 mrd US$ 
|  
| 2002, ''UNDP Database''
|-
| Betalingsbalanse
|  -0,20 mrd US$ 
| 
| 2001, ''UNDP Database'' 
|-
| Utviklingshjelp
|  0,43 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
|  166 US$
|  
| 2005, ''UNDP Databa''
|}

== Kultur ==
[[Fil:Malawi n3.jpg|thumb|Malawisk mann som spiller på det tradisjonelle instrumentet mangolongondo ([[xylofon]])]]
[[File:Chewa mask - Malawi.jpg|mini|Chewa maske]]
Malawierne var fra gammelt av et reisende folk, og som et resultat av dette, har deres musikk spredt seg over det afrikanske kontinent. I nyere tider er det lite av malawisk musikk som har blitt internasjonalt kjent, selv om landet har sine musikalske kjendiser som er velkjent i noen utenlandske fora.

En av de viktigste nyere årsakene til smeltedigelen som malawisk musikk er, var [[andre verdenskrig]] da soldater både førte med seg musikk til fjerne land og førte den tilbake. På slutten av krigen var duetter med [[gitar]] og [[banjo]] den mest populære typen danseband. Begge instrumentene ble importert.

Sent i [[1960-årene]], var sørafrikansk [[kwela]]musikk populær i Malawi. Landet produserte sine egne kwelastjerner som [[Daniel Kachamba & His Kwela Band]]. [[Malawisk jazz]]band ble også populære. Til tross for sitt navn, har malawisk [[jazz]] lite til felles med sin amerikanske navnebror. Musikere på landsbygda spilte akustiske instrumenter, ofte på svært tradisjonelt vis. Disse utøverne inkluderte [[Jazz Giants]], [[Linengwe River Band]], [[Mulanje Mountain Band]] og [[Chimvu Jazz]]. I begynnelsen av [[1970-årene]] hadde [[elektrisk gitar]] blitt vanlig, og amerikansk [[rock and roll]], [[soul musikk|soul]] og [[funk]] innflytelse på den musiske arena, noe som førte til en fusjon kalt [[afroma]]. [[New Scene]], ledet av [[Morson Phuka]], var den mest velkjente eksponenten av afroma.

I [[1980-årene]] ble [[soukous]] fra [[Den demokratiske republikken Kongo]] (da ''Zaire'') populært og resulterte i en malawisk variant kalt [[kwasa kwasa]]. [[Gospel]] ble også populært i denne perioden, og til og med mer populært i [[1990-årene]]. [[Pave]]ns besøk i [[1989]] inspirerte veksten i gospelmusikken som også ble drevet av landets intense [[fattigdom]]. [[Reggae]] har også blitt svært populært, særlig langs den turistfylte bredden av innsjøen.

Tradisjonell malawisk musikk har også blitt en kommersiel suksess, som folekfusjonistene [[Pamtondo]], hvis musikk bruker rytmer fra [[lomwe]], [[makuwa]] og [[man'ganja]]-folkene. Der har også vært mer tradisjonelle utøvere som [[Alan Namoko]].

Der er et [[Malawi Broadcasting Corporation]], og jevnlige lyttere til «Radio One» vet at malawiske utenlandske favoritter er [[Don Williams]], [[Shaggy]] og sørafrikanske [[Lucky Dube and Brenda Fassie]].

=== Idrett ===
Idretten i Malawi har blitt formet av sin historie som koloni i det gamle [[det britiske imperiet|britiske imperiet]]. De mest populære idrettene kom fra [[Storbritannia]].

[[Fotball]] er den mest populære idretten. Den spiller av gutter på alle nivå fra nypløyde åkere på landsbygda til seriekonkurranser i skolen. Malawi har {{F|Malawi|nasjonale fotballag}}.

[[Netball]] har lenge vært en populær idrett for skolejenter. Den er idretten som har ført Malawi på det afrikanske kartet, etter at landet kvalifiserte seg for og vant turneringer som COSANA-turneringen. Netballagene har også deltatt i konkurranser på verdensbasis og har noen ganger havnet blant de syv beste.

I Malawi etter kolonitiden, har andre idretter blitt innført i skolene. [[Volleyball]] og [[basketball]] har fått feste, først og fremst gjennom forsøkene til frivillige fra [[Fredskorpset]] i [[USA]] midt på 1960-tallet. African Bible College har videre bidratt til veksten til basketball ved å føre profesjonelle fra USA til å drive treningsleirer og også sende noen av sine beste spillere til USA.

[[Friidrett]] og [[terrengløp]] har også utviklet seg siden den malawiske uavhengigheten. En pionér i den systematiske treningen av unge løpere med talent, er Harold Salmon, en frivillig fra fredskorpset som virket i Malawi fra [[1966]] til [[1968]]. Fra år 2000 har det vært fremgang i kvaliteten på utøvere og den mest kjente er [[Catherine Chikwakwa]] som nå bor i [[Tyskland]]. Der er andre løpere fra universitetet i Malawi og hæren som har vist betydelig fremgang.

Andre idretter som [[tennis]] og [[squash (sport)|squash]] har nylig fått popularitet, stort sett på grunn av malawienes tilgang til sport gjennom TV. Squash-laget var kvalifisert for [[Samveldelekene 2006]].

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Malawisjøen nasjonalpark]] – ''endemisk ferskvannsfisk''
* [[Chongoniområdets steinkunst]] – ''bergkunst''

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2005 – Den hellige dansen [[Vimbuza]]
* 2014 – [[Tchopa]], offerdans til [[Lhomwe]]-folket
* 2018 – [[Mwinoghe]], tradisjonell dans av Sukwa, [[Ndali]] og [[Bandya]] folket
* 2020 – [[Mbira]]/[[Sansi]], tradisjonelle fingerplukk musikkinstrumentet (Sammen med Zimbabwe)

== Se også ==
* [[Liste over byer i Malawi]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Lwanda, John: «Sounds Afroma!», 2000, i Broughton, Simon og Ellingham, Mark med McConnachie, James og Duane, Orla (red.): ''World Music Vol. 1: Africa, Europe and the Middle East''. ss 533-538. Rough Guides Ltd, Penguin Books, ISBN 1-85828-636-0
* Mitchell, Maura: «Living Our Faith», The Lenten Pastoral Letter of the Bishops of Malawi and the Shift to Multiparty Democracy, 1992-1993, ''Journal for the Scientific Study of Religion'', 2002 Mar; 41(1):5-18. 
* Owen J. M. Kalinga og Cynthia A. Crosby: ''Historical Dictionary of Malawi'', tredje utgave, Scarecrow Press, 2001, ISBN 0-8108-3481-2
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1979 | tittel = Afrika | isbn = 8251607450 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062004039 | side = 62}}
* {{Kilde bok| forfatter = Lundstøl, Sigrun Riedel | utgivelsesår = 1995 | tittel = Land i Afrika | isbn = 8254002312 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Faktum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704018 | side = 76 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
;Styresmakt
* [http://www.malawi.gov.mw/ Styresmakten til Republikken Malawi] offisiell side
* [https://web.archive.org/web/20050306003556/http://www.malawi.gov.mw/Parliament/parliament.htm Nasjonalforsamlingen i Malawi] offisiell side
* [https://web.archive.org/web/20060813180909/http://www.information.gov.mw/ Informasjons- og turistdepartementet] offisiell side

;Nyheter
* [https://web.archive.org/web/20060720052118/http://www.nationmalawi.com/ ''The Nation Online''] daglig nasjonal avis
* [https://web.archive.org/web/20081104033711/http://www.dailytimes.bppmw.com/ ''The Daily Times''] daglig avis, basert i [[Blantyre (Malawi)|Blantyre]]
* [http://allafrica.com/malawi/ allAfrica.com – ''Malawi''] lenker til nyhetsoverskrifter, med artikler fra den [[Lilongwe]]-baserte ukentlige ''The Chronicle''
* [https://web.archive.org/web/20060716114953/http://www.go2malawi.com/ Friday in Malawi] ukentlig magasin

;Oversikt
* [https://web.archive.org/web/20060618194443/http://www.nso.malawi.net/data_on_line/general/malawi_in_figures/Malawi%20in%20figures.htm Malawi In Figures] (Zomba: National Statistical Office, 2005)
* [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/africa/country_profiles/1068913.stm BBC News Country Profile – ''Malawi'']
* [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/mi.html CIA World Factbook – ''Malawi''] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/mi.html |date=20181224211305 }}
* [https://web.archive.org/web/20060811045345/http://www.countryreports.org/country.aspx?countryid=149&countryName=Malawi CountryReports.org - ''Malawi'']
{{Globalis|Malawi}}

;Kataloger
* [https://web.archive.org/web/20151117143914/http://emalawi.com/ Malawi's e-community – ''Malawi''] for alt malawisk
* [http://www-sul.stanford.edu/depts/ssrg/africa/malawi.html Stanford University – Africa South of the Sahara: ''Malawi''] 
* [https://web.archive.org/web/20040818202325/http://www.afrika.no/index/Countries/Malawi/ The Index on Africa – ''Malawi''] 
* [http://www.sas.upenn.edu/African_Studies/Country_Specific/Malawi.html University of Pennsylvania – African Studies Center: ''Malawi''] 
* [https://web.archive.org/web/20060808212328/http://dir.yahoo.com/Regional/Countries/Malawi/ Yahoo! – ''Malawi''] 
* [https://web.archive.org/web/20120625205951/http://www.zikomo.net/ Zikomo.Net] 
* [https://web.archive.org/web/20110923055916/http://www.newmalawi.com/ New Malawi] 
 
;Turisme
* [https://web.archive.org/web/20060721025516/http://www.go2malawi.com/blog/ Go 2 Malawi] reiseside for å promotere Malawi 
* [https://web.archive.org/web/20051201032743/http://www.tourismmalawi.com/ Visit Malawi] offisiell turistside

;Andre
* [http://www.utviklingsfondet.no/Utviklingsfondet_-_forsiden/Vare_prosjekter_og_samarbeidsland/Malawi/ Utviklingsfondet støtter utviklingsprosjekter i Malawi] {{Wayback|url=http://www.utviklingsfondet.no/Utviklingsfondet_-_forsiden/Vare_prosjekter_og_samarbeidsland/Malawi/ |date=20081229140040 }}
* [https://web.archive.org/web/20061008195549/http://www.professores.uff.br/hjbortol/arquivo/2006.1/applets/malawi_en.html Malawis plassering på en 3D globus (Java)]
* [https://web.archive.org/web/20170913232806/http://cridoc.net/ Child Rights in Malawi]
* [https://web.archive.org/web/20100618170057/http://www.chrr.org.mw/ Human Rights in Malawi]
* [https://web.archive.org/web/20050315135335/http://www.poly.ac.mw/~moss/ Malawi Open Source Society]
* [https://web.archive.org/web/20170609074722/http://bawo.org/ Malawi National Game]
* [https://web.archive.org/web/20051130035037/http://www.soschildrensvillages.org.uk/charity-news/malawi-emergency-famine.htm Tørken i Malawi i 2005]
* [https://web.archive.org/web/20060521045543/http://www.santegidio.org/it/amicimondo/malawi/20051222_malawi.htm Community of Sant'Egidio's page about the predicted 2005 Malawi famine]
* [https://web.archive.org/web/20151117143914/http://emalawi.com/ Malawi in general]
* [http://www.wateringmalawi.org Watering Malawi] {{Wayback|url=http://www.wateringmalawi.org/ |date=20190130101546 }}, et prosjekt som skal hjelp til med å irrigere landet

{{AU}}
{{Afrikaland}}
{{COMESA}}
{{SADC}}
{{WTO}}
{{Samveldet av nasjoner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Malawi| ]]
[[Kategori:Samveldet av nasjoner]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1964]]
[[Kategori:Den afrikanske unions medlemsland]]