Redigerer Malaria

{{Infoboks sykdom
 | Bilde          = P vivax trophozoite4.jpg|thumb|
 | Bildetekst     = Utstryk av blod som viser parasitten ''Plasmodium vivax'' inne i et rødt blodlegeme
 | Navn           = Malaria
 | ICD10          = {{ICD10|B|50||b|50}}-{{ICD10|B|54||b|54}}
 | ICD9           = {{ICD9|084}}
 | ICPC2          = A73
 | OMIM           = 248310
 | eMedicineSubj  = med
 | eMedicineTopic = 1385
 | DiseasesDB     = 7728
 | MedlinePlus    = 000621
 | MeshID         = D008288
}}
'''Malaria''' (av [[italiensk]]: ''mala aria'', «[[Miasme|dårlig luft]]»)<ref>Malaria. (2017, 4. juli). I Store medisinske leksikon. Hentet 13. august 2017 fra https://sml.snl.no/malaria.</ref>, også kalt '''sumpfeber''',<ref>[http://ordbok.uib.no/SUMPFEBER «Sumpfeber»] hos Bokmålsordboka. UiB. Besøkt 13. august 2017.</ref> '''koldfeber''' eller '''kaldfeber''' på norsk,<ref>[http://ordbok.uib.no/KOLDFEBER «Koldfeber»] hos Bokmålsordboka. UiB. Besøkt 13. august 2017.</ref> er en [[infeksjon]]ssykdom, forårsaket av [[parasitt]]iske [[sporedyr]] i [[slekt (biologi)|slekten]] ''[[Plasmodium]]'', som kan overføres til [[menneske]]r og [[dyr]] av [[malariamygg]]en.

I 2013 forårsaket malaria rundt 200 millioner sykdomstilfeller og omtrent 584&nbsp;000 dødsfall for mennesker på verdensbasis.<ref name=who2014/> I [[Norge]] rapporteres det om rundt 30&ndash;100 tilfeller av malaria årlig, der samtlige er smittet i utlandet.<ref name=fhismitte/> Dødsfall på grunn av malaria er svært sjeldne i Norge.<ref>{{Kilde www | utgiver=Pasienthåndboka.no | forfatter= | utgivelsesdato= | tittel=Malaria | url=http://nhi.no/livsstil/reisemedisin/sykdommer/malaria-1749.html | besøksdato=3. august 2007 | arkiv-dato=2012-11-29 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121129140000/http://nhi.no/livsstil/reisemedisin/sykdommer/malaria-1749.html | url-status=yes }}</ref>

== Malariaparasitten ==
[[Fil:Anopheles_stephensi.jpeg|thumb|right|200px|Malariamygg.]]

Det finnes fem arter av slekten ''Plasmodium'' som regelmessig forårsaker sykdom hos mennesker: ''[[Plasmodium falciparum|P. falciparum]]'', ''[[Plasmodium vivax|P. vivax]]'', ''[[Plasmodium ovale|P. ovale]]'', ''[[Plasmodium malariae|P. malariae]]'' og ''[[Plasmodium knowlesi|P. knowlesi]]''. Av disse er ''P. falciparum'' mest fryktet, da denne kan føre til alvorlig sykdom og død, mens de andre parasittene i større grad gir mildere og mer langvarige sykdomsforløp. I tillegg infiserer ''[[Plasmodium relictum|P. relictum]]'', ''[[Plasmodium anasum|P. anasum]]'' og ''[[Plasmodium gallinaceum|P. gallinaceum]]'' [[fugler]], hvorav førstnevnte er kritisk på steder der fuglene mangler evolusjonær resistens over tid, for eksempel på [[Hawaiiøyene]]. Parasittene overføres av [[malariamygg]] (''Anopheles''), og det er bare hunnmyggen som stikker mennesker og som dermed kan overføre malariaparasittene.<ref name=fhismitte />

Malariaparasittene har en relativt komplisert livssyklus. Både mennesker og dyr er [[smittereservoar]] for parasitten, og en malariamygg kan bli infisert ved å suge blod fra en smittet person. Ved myggens neste måltid kan parasittene overføres til en annen person når myggen ved begynnelsen av stikket sprøyter inn litt blodfortynnende stoff, slik at blodet ikke koagulerer inne i kanalen til myggens stikksnabel. Når parasitten er overført til et menneske, føres den via [[blodåre]]ne til [[lever]]en hvor den formerer seg. Etter 7&ndash;14 dager går den tilbake til blodårene og inn i de røde blodlegemene hvor den fortsetter å formere seg. Dette gjør det mulig for malariaparasitten å bli plukket opp av en ny mygg, og dermed fortsette malariasyklusen.

== Utbredelse ==
[[Fil:Malaria distribution (de).png|thumb|300px|Utbredelse av malaria. Områder markert med hvitt er frie for malaria, de gule har få tilfeller av malaria, mens de røde fargene indikerer mange forekomster av malaria.]]

Ca. 45&nbsp;% av verdens befolkning lever i områder hvor det er mulig å bli smittet, bl.a. tropiske og subtropiske deler av [[Afrika]], [[Asia]], [[Midtøsten]], [[Latin-Amerika]] og [[Oseania]]. Det er estimert at omtrent 584&nbsp;000 mennesker døde av malaria på verdensbasis i 2013; 90&nbsp;% av dødsfallene forekom i [[Afrika sør for Sahara]], og 78&nbsp;% av disse var hos barn under 5 år.<ref name=who2014/>

På verdensbasis er malaria et alvorlig helseproblem, og har klassisk sett vært vurdert som en av de «tre store infeksjonssykdommene» sammen med [[hiv]]/[[aids]] og [[tuberkulose]].<ref name=big3/> I tillegg ble bekjempelsen av malaria inkludert i [[FNs tusenårsmål]], der man satte som mål å stoppe spredningen av malaria og redusere antall malariadødsfall innen [[2016]], noe man vurderer å ha oppnådd.<ref name=fn1000/>

Etter nedgang på 1960-tallet, pga. bekjempelse av myggen med insektmidler og parasitten med medisiner, er sykdommen blitt vanligere igjen fordi både myggen og selve parasitten har [[evolusjon|evolvert]] økt motstandsdyktighet mot kjemikaliene. I [[Malawi]] utgjør malaria 22&nbsp;% av alle sykehusinnleggelser. Det er stor usikkerhet rundt den epidemiologiske situasjon m.h.t. malaria, og det er mulig at de reelle tallene er enda høyere.

I [[Sverige]] ble malaria kalt ''frossan''. [[Carl Michael Bellmann]] ble smittet i [[1773]], og beskrev symptomene slik i Fredmans sång nr 18:
::''Min hand blir is och näsan vatten,
::''min fot som glas, och hela natten
::''regerar själen yr och rädd.<ref>http://www.bellman.net/texter/sang.php?nr=18</ref>

40 år tidligere hadde [[Carl von Linné]] levert sin medisinske [[doktorgrad]] med tittelen ''Hipothesis Nova de Febrium Intermittentium Causa'', der hans [[hypotese]] er at malaria skyldes tilstopping av tarmens blodårer grunnet [[leire]]holdig [[drikkevann]]. Den intermitterende feberen forklares med [[friksjon]] og ekstrabelastning på hjertet som må presse blodet forbi «leireproppene». Linné anbefalte derfor en kur bestående av [[diett]] og [[avføring]]smidler – enda malaria i seg selv fremkaller løs mage.<ref>http://tidsskriftet.no/article/642013/</ref>

Den siste malaria[[epidemi]]en i [[Norge]] var på [[Kirkøy]] på [[Hvaler (kommune)|Hvaler]], på midten av [[1800-tallet]]. Den gang var det [[sjøfolk]] som hadde med seg parasitten. På Hvaler-øyene er det tre varianter mygg som kan bli bærere av den. Med et mildere [[klima]] frykter forskerne store malariautbrudd i Østfold om tyve år. Det er særlig [[Ytre Oslofjord]] som er utsatt for utbrudd, ettersom mye [[ferskvann]] langs kysten gir myggen gode vekstvilkår.<ref>http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse-og-medisin/oestfold-trues-av-malaria-epidemi/a/205070/</ref>

På [[Lolland]] i [[Danmark]] var malaria så vanlig at sykdommen på dansk ble hetende «den lollandske feber», og folk engstet seg for å flytte til øya, der de måtte regne med å bli smittet. Først mot slutten av 1800-tallet ble Lolland kvitt denne plagen.<ref>Hansen, C.A. : [http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/1b/Den_lollandske_feber.pdf «Den 'lollandske feber'»] (PDF), Lolland-Falsters historiske Samfunds Aarbog nr. 1 fra 1913</ref> Så sent som i [[1831]] oversteg antall dødsfall grunnet malaria antall fødsler på Lolland. Men fra 1700-tallet og fremover ble det iverksatt [[drenering]] og bygging av [[dike]]r som beskyttet mot oversvømmelser, og gradvis ble en sykdomsbefengt øy forvandlet til Danmarks beste jordbruksland. De siste malariatilfellene på Lolland ble registrert i starten av 1900-tallet.<ref>"De sidste malariatilfælde på Lolland blev registreret i begyndelsen af det 20. århundrede," sitert fra: https://dansknatur.wordpress.com/2013/06/18/er-lolland-pa-vej-mod-bedre-tider/</ref>

I [[Italia]] var [[Lazio]]-regionen, der [[Roma]] ligger, ett av landets to mest malaria-befengte områder. I [[1869]] var to tredjedeler av befolkningen i Lazio kronisk malariasyke. Etter Italias samling i [[1861]] var Roma utpekt til hovedstad, men dette var lenge et omdiskutert prosjekt på grunn av den høye forekomsten av malaria. For å bekjempe sykdommen gikk frihetshelten [[Giuseppe Garibaldi|Garibaldi]] inn for et storstilt prosjekt, der [[Tiberen]] skulle legges i et nytt løp rundt Roma. Dette ble det aldri noe av, men i [[1907]] begynte man å reise de svære murene langs Tiberen som i dag holder vannmassene på plass, og hindrer dannelse av våtmark der malariamygg kan klekkes ut.<ref>Skre, Arnhild 2009: ''La meg bli som leoparden'' (s. 257-8), Aschehoug, Oslo, ISBN 978-82-03-29187-6.</ref>

Tidligere brukte man [[kinin]], utvunnet av kinabark, til behandling av malaria. [[Storbritannia|Briter]] som tjenestegjorde i malariautsatte strøk, ble oppfordret til å drikke tonic for å unngå smitte. Tonic er tilsatt kinin, og drinken [[gin og tonic]] ble populær i britiske [[koloni]]er.

== Sykdomsforløp ==
Symptomene starter ofte med en vedvarende [[feber]], som kan følges med oppkast, slapphet, hodepine og tretthet. Dette kan ligne på mange andre sykdommer, f.eks [[influensa]].

Etter noen dager inntrer typisk perioder med feberanfall. Det starter med en hurtig temperaturstigning og frostrier, der huden føles kjølig. Man holder ofte temperaturen i noen timer, med tørr og varm hud, hodepine, kvalme og tørste. Anfallet avsluttes med et raskt temperaturfall, og man kaldsvetter mye. Anfallet kan ta fra 6 timer opp til flere døgn, etter hvor alvorlig infeksjonen er.

== Diagnose ==
Diagnosen stilles ved å se på blodutstryk under [[mikroskop]] og påvise parasitten inne i de røde blodlegemene (se bildet ovenfor). På sykehus i en del afrikanske land gjøres denne analysen i løpet av 10-20 minutter. Det finnes også raske tester man kan kjøpe og foreta selv, men disse er ikke like nøyaktige som en diagnose satt ved blodutstryk.

Siden starten av malaria-anfallet er nokså utypisk og vanskelig å diagnostisere i vår del av verden, er det viktig å få informert lege om man har reist innenfor et område der malariafaren er stor.

== Forebygging ==
[[Fil:COLLECTIE TROPENMUSEUM Een larvenjager en een larvenverdelger aan het werk in verband met malariabestrijding TMnr 10006685.jpg|thumb|right|Sprøyting for å bekjempe malariamygg.]]

Det viktigste en kan gjøre for å ikke få malaria, er å unngå å bli stukket av malariamygg. Dette gjøres ved å bruke preparater mot mygg, sove under myggnett og holde kroppen dekket med tøy, spesielt fra solnedgang til soloppgang. Reisende til malariaområder kan også trenge [[Malariaprofylakse|forebyggende legemidler]] som dreper malariaparasitter som kan komme seg inn i kroppen. Tidligere brukte man utplanting av [[eukalyptus]]trær som forebygging, siden røttene tørker ut jordsmonnet, og derved reduserer utklekking av malariamygg.  Klosteret ''Tre Fontane'' i [[Roma]] måtte f.eks rømmes av både [[cistercienser]]- og [[fransiskaner]][[munker]] på grunn av malaria før [[trappist]]ene tok over i [[1868]] og startet utplanting i området av nettopp eukalyptus.<ref>Åmodt, Ola 2006. ''Roma – legender og merkverdigheter'', [[Fritt forlag]], Oslo.</ref>

Innenfor mange områder har malariamyggen utviklet resistens mot flere av de vanligste forebyggende malariamedikamentene. Det er en vaksine som kalles [[RTS,S]] og kan gi beskyttelse i minst 18 måneder.<ref>{{Kilde www
 |utgiver        = forskning.no
 |forfatter      = Kristin Straumsheim Grønli
 |utgivelsesdato = 18. november 2005
 |tittel         = Lovende malariavaksine
 |url            = http://www.forskning.no/Artikler/2005/november/1132152037.57
 |besøksdato    = 3. mars 2008
 |kommentar      = 
 |url-status    = død 
 |arkivurl       = https://web.archive.org/web/20070607140351/http://www.forskning.no/Artikler/2005/november/1132152037.57
 |arkivdato      = 2007-06-07
}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name=big3>{{Kilde artikkel| url=http://www.nature.com/nature/journal/v507/n7490_supp/full/507S4a.html | tittel=Infectious disease: Beating the big three | forfatter=Bourzac, Katherine | publikasjon=[[Nature]] | dato=2014-03-04 | bind=507 | nummer=7490 | sider=4&ndash;7 | språk=en | url-tilgang=abonnement | doi=10.1038/507S4a }}</ref>

<ref name=fhismitte>{{Kilde www |url=http://www.fhi.no/artikler/?id=82817 |tittel=Malaria - veileder for helsepersonell |besøksdato=2015-10-26 |forfatter=Blystad, Hans |utgivelsesdato=2015-07-22 |verk=Smittevernveilederen |utgiver=Folkehelseinstituttet |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6cZ0GPD0V?url=http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239 |arkivdato=2015-10-26 |url-status=død }}</ref>

<ref name=fn1000>{{Kilde www |ref= |url=http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Stoppe-spredning-av-hiv-aids-malaria-og-andre-doedelige-sykdommer/Status-Tusenaarsmaal-6 |tittel=Status: Tusenårsmål 6 |besøksdato=2015-10-26 |utgivelsesdato=2015-07-06 |utgiver=[[FN-sambandet]] |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6cZ1koX4L?url=http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Stoppe-spredning-av-hiv-aids-malaria-og-andre-doedelige-sykdommer/Status-Tusenaarsmaal-6 |arkivdato=2015-10-26 |url-status=død }}</ref>

<ref name=who2014>{{Kilde artikkel| url=http://www.who.int/malaria/publications/world_malaria_report_2014/report/en/ | tittel=World Malaria Report 2014 | utgiver=[[Verdens helseorganisasjon]] | år=2014 | språk=en | isbn=978 92 4 156483 0 }}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* [https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/malaria---veileder-for-helsepersone/ «Malaria - veileder for helsepersonell»], fra [[Folkehelseinstituttet]]
* [http://www.cdc.gov/malaria/ U.S. Centers for Disease Control and Prevention – Malaria] (engelsk)
* [https://www.malariavaccine.org/  Malaria vaccine initiative]
* [http://forskning.no/sykdommer-vaksiner/2008/02/massemorderen-malaria «Massemorderen malaria»] - artikkel fra forskning.no 19.10.02
{{helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Malaria| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]