Redigerer Makrellstørje

{{Taksoboks
| bilde=Bluefin-big.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=makrellstørje<ref name="adb_taxon_43199" /> <br />(størje)
| vitenskapsnavn=
| autor= ([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Beinfisker]]
| ordo = [[Piggfinnefisker]]
| familia = [[Makrellfamilien]]
| genus = ''[[Thunnus]]''
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="iucn">{{Kilde artikkel
| doi=10.2305/IUCN.UK.2021-2.RLTS.T21860A46913402.en
| tittel=''Thunnus thynnus''
| forfatter=BB. Colette m.fl.
| år=2021
| side=e.T21860A46913402
| verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref>}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[pelagisk]] på åpent hav
| utbredelse=[[Atlanterhavet]], [[Middelhavet]], [[Svartehavet]]
}}
'''Makrellstørje''' (''Thunnus thynnus'') er den største [[Makrellfamilien|tunfiskarten]]. Den er blant de største og raskeste av alle [[beinfisker]]. Kroppen har praktfulle farger og er bygget for å svømme raskt i de frie vannmassene ute på åpent hav.

På [[engelsk]] kalles makrellstørje ''Atlantic bluefin tuna'', og den er altså en av de tre ettertraktede og [[Truet dyreart|truede artene]] av «blåfinnet tunfisk». Overfiske hadde redusert bestanden kraftig, og strenge tiltak ble satt inn for å bygge opp bestanden igjen. Det ble i mange år drevet omfattende fiske på makrellstørje langs norskekysten, og arten var inntil 2009 omtrent helt forsvunnet fra norske farvann. Bestanden har siden tatt seg opp igjen, og fra 2021 ble den tatt ut av [[IUCNs rødliste]].<ref>{{Kilde www|url=https://iucn.org/news/species/202109/tuna-species-recovering-despite-growing-pressures-marine-life-iucn-red-list|tittel=Tuna species recovering despite growing pressures on marine life - IUCN Red List {{!}} IUCN|besøksdato=2024-10-09|dato=2021-09-04|språk=en|verk=iucn.org}}</ref>

== Etymologi ==
Ordet ''[[størje]]'' (av [[norrønt|norr.]] ''styrja'') kan være en [[avlyd]]sform av ''stor'', slik at navnet betyr «stor [[makrell]]». Det kan også tenkes at ordet kommer av å ''styre'', og at det gjenspeiler folketro om at ulike fiskeslag hadde egne høvdinger som ikke lignet de vanlige individene, jevnfør [[sildekonge]] og [[laksestørje]]. Ordet ''tunfisk'' kommer via [[latin]] ''thunnus'' fra [[gresk]], og kan bety «fisk som styrter av sted».<ref name="havf">[http://www.imr.no/temasider/fisk/makrellstorje/nb-no Havforskningsinstituttet – Makrellstørje] Besøkt 2. februar 2014.</ref>

== Beskrivelse ==
[[Fil:Atún rojo, thunnus thynnus, pescado a jigging en Cabo de Palos, Murcia..JPG|miniatyr|Spansk fisker med makrellstørje]]
Hodet og forkroppen har et panser av store [[Fiskeskjell|skjell]], mens resten av kroppen er dekket av små skjell. De to store [[ryggfinne]]ne sitter tett, og alle uparede finner kan legges ned i fordypninger. Mellom den bakerste ryggfinnen og halen, og mellom [[Finne (biologi)|gattfinnen]] og halen, er det en rekke småfinner.<ref name="p98">[[#refPethon|Pethon, 1998, side 406–408]]</ref>

Den dypeste delen av kroppen er under midten av første ryggfinne. Andre ryggfinne er høyere enn den første. Brystfinnene er svært korte, mindre enn 80 prosent av hodets lengde.

Ryggsiden er metallisk mørkeblå. Buksiden er sølvhvit med fargeløse tverrstriper som veksler med rader av fargeløse flekker. Flekkene forsvinner raskt etter at fisken dør. Den første ryggfinnen er gul eller blå; den andre rødbrun. Gattfinnen og småfinnene er grågule med svart kant. Den store kjølen midt på [[spord]]en er svart hos voksne eksemplarer.<ref name="c83">[[#refCollette83|Collette og Nauen, 1983, side 90–92]]</ref>

Maksimal lengde er over 300&nbsp;cm, og vanlig lengde er opptil 200&nbsp;cm. I 1979 ble det tatt en makrellstørje med en vekt på 679&nbsp;kg og en lengde på 384&nbsp;cm utenfor [[Nova Scotia]].<ref name="c83" /> Det lengste kjente eksemplaret var 458&nbsp;cm, og det tyngste kjente eksemplaret var 684&nbsp;kg.<ref name="fb">{{FishBase-art|147|''Thunnus thynnus'' (Linnaeus, 1758) Atlantic bluefin tuna}} Besøkt 2. februar 2014.</ref>

Makrellstørje har en stor [[svømmeblære]],<ref name="c83" /><ref name="godsil50">{{Kilde artikkel
| forfatter=H.C. Godsil og E.K. Holmberg
| tittel=A comparison of the bluefin tunas: genus ''Thunnus'', from New England, Australia, and California
| publikasjon=Division of Fish and Game of California: Bureau of Marine Fisheries: Fish Bulletins
| utgivelsesår=1950
| bind=77
| url=http://content.cdlib.org/view?docId=kt038n9717&brand=calisphere&doc.view=entire_text}}</ref> selv om det i flere norske fiskebøker hevdes at dette organet mangler.<ref>[[#refPethon|F.eks. Pethon, 1998, side 402]]</ref> Hos flere nærstående tunfiskarter antar en at muskelsammentrekninger rundt svømmeblæren produserer lavfrekvente lyder. Det er ikke kjent om disse lydene er en form for kommunikasjon.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=S. Allen og D.A. Demer
| tittel=Detection and characterization of yellowfin and bluefin tuna using passive-acoustical techniques
| publikasjon=Fisheries Research
| utgivelsesår=2003
| bind=63
| side=393&ndash;403
| url=http://swfsc.noaa.gov/uploadedfiles/operating_units/frd/survey_technology/allen%20and%20demer%20tunasounds.pdf
| doi=10.1016/S0165-7836(03)00096-1 
| issn=0165-7836}}</ref>

=== Kroppstemperatur ===
[[Kroppstemperatur]]en er i motsetning til de fleste andre fisker mye høyere enn vanntemperaturen. En undersøkelse viste at muskeltemperaturen var stabil rundt 24&nbsp;°C mens vanntemperaturen varierte mellom 9 og 17&nbsp;°C. Makrellstørja er likevel ikke [[jevnvarm]] på samme måte som [[fugler]] og [[pattedyr]]. Temperaturen varierer mye over tid og mellom de ulike kroppsdelene.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=E.D. Stevens og J.W. Kanwisher
| tittel=Muscle temperature in free-swimming giant Atlantic bluefin tuna (''Thunnus thynnus'' L.)
| publikasjon=Journal of Thermal Biology
| utgivelsesår=2000
| bind=25
| nummer=6
| side=419&ndash;423
| doi=10.1016/S0306-4565(00)00004-8
| issn=0306-4565}}</ref>

Varmen oppstår fordi [[stoffskifte]]t er uvanlig høyt. Varmevekslere (''[[rete mirabile]]'') i [[sirkulasjonssystem]]et gjør at varmetapet gjennom [[gjelle]]ne blir lite. Det meste av varmen produseres i [[Muskel|musklene]] som ligger langs ryggsøylen.<ref name="block93">{{Kilde artikkel
| forfatter=B.A. Block m.fl.
| tittel=Evolution of endothermy in fish: mapping physiological traits on a molecular phylogeny
| publikasjon=Science
| utgivelsesår=1993
| bind=260
| nummer=5105
| side=210&ndash;214
| url=http://whiteshark.stanford.edu/public/kochevar/Jon/supplemental%20reading/evoluton%20of%20endothermy.pdf
| doi=10.1126/science.8469974
| issn=1095-9203
}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Flere hypoteser er fremsatt for å forklare hvorfor størjene har forhøyet kroppstemperatur. Det kan tenkes at forhøyet kroppstemperatur har hjulpet dem med å utvide utbredelsen til områder med kaldt vann. Vekst, fordøyelse og nedbryting av avfallsstoffer som [[melkesyre]] går raskere ved høy temperatur. Musklene arbeider mer effektivt, noe som fører til høyere hastighet og større utholdenhet.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=C. Sepulveda og K.A. Dickson
| tittel=Maximum sustainable speeds and cost of swimming in juvenile kawakawa tuna (''Euthynnus affinis'') and chub mackerel (''Scomber japonicus'')
| publikasjon=J. Exp. Biol.
| utgivelsesår=2000
| bind=203
| nummer=20
| side=3089&ndash;3101
| url=https://journals.biologists.com/jeb/article/203/20/3089/8549/Maximum-sustainable-speeds-and-cost-of-swimming-in
| issn=1477-9145}}</ref>

== Atferd ==
=== Leveatferd ===
[[Fil:Group of tuna.jpg|miniatyr|En tunfiskstim i en fiskefelle utenfor Sicilia]]
Makrellstørje lever [[pelagisk]], som regel ute på åpent hav, men kommer sesongmessig inn til kystene. Den er stort sett knyttet til de øvre vannlagene, grunnere enn 100&nbsp;m, men er tatt helt nede på 985&nbsp;m dybde. Arten foretar lange vandringer mellom [[gyte]]områder i varme hav og næringssøk i kaldere farvann.<ref name="fb" /> En norsk undersøkelse med merking av makrellstørje på [[Vestlandet]] der fisken kommer inn hver høst, viste at de fleste fiskene vandret i et fast årlig mønster fra [[Norskekysten]] til [[Labrador]], deretter til [[Kanariøyene]], til [[Middelhavet]] for å gyte, og deretter tilbake til Norskekysten, en tur på ca 45000 km.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Atlantic bluefin tuna tagged off Norway show extensive annual migrations, high site-fidelity and dynamic behaviour in the Atlantic Ocean and Mediterranean Sea|publikasjon=Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences|doi=10.1098/rspb.2024.1501|url=https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rspb.2024.1501|dato=2024-10-09|fornavn=Keno|etternavn=Ferter|etternavn2=Pagniello|fornavn2=Camille M. L. S.|etternavn3=Block|fornavn3=Barbara A.|etternavn4=Bjelland|fornavn4=Otte|etternavn5=Castleton|fornavn5=Michael R.|etternavn6=Tracey|fornavn6=Sean R.|etternavn7=Reimer|fornavn7=Theodore E. J.|etternavn8=Sundelöf|fornavn8=Andreas|etternavn9=Onandia|fornavn9=Iñigo|serie=2032|språk=en|bind=291|issn=0962-8452|pmc=PMC11461054|besøksdato=2024-10-09}}</ref>

Makrellstørja må alltid være i bevegelse for at nok [[oksygen]]rikt vann skal strømme gjennom [[gjelle]]ne. Hodet er for stivt til at den kan pumpe vann gjennom gjellene som de fleste andre fisker gjør. Hvis en makrellstørje må stå i ro, for eksempel om den blir fanget i et fiskegarn, dør den raskt av [[kvelning]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://m.mediterranean.panda.org/about/marine/bluefin_tuna/an_amazing_fish/
 |tittel=An Amazing Fish
 |besøksdato=2014-02-02
 |utgiver=[[World Wide Fund for Nature|WWF]]
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140220050129/http://m.mediterranean.panda.org/about/marine/bluefin_tuna/an_amazing_fish/
 |arkivdato=2014-02-20
 }}</ref>

Arten svømmer i [[stim]]er på 50&ndash;1000 fisk. Den lever av [[krepsdyr]], [[blekksprut]] og fisk som [[sild]], [[sei]], [[torsk]] og [[lyr]]. Makrellstørjene jager byttedyrene opp til overflaten der de omringes. Så farer størjene inn i stimene med byttedyr og svimeslår dem. Panseret på forkroppen beskytter størjene så de ikke skader hverandre.<ref name="p98" />

Selv om makrellstørjene er høyt oppe i de marine [[næringskjede]]ne, er de ikke egentlige [[Toppkonsument|toppredatorer]]. [[Seilfisker]], [[haier]] og [[tannhvaler]] jakter på dem, men få predatorer er i stand til å ta de største eksemplarene.<ref name="c83" />

Makrellstørjene i Middelhavet blir [[Kjønnsmodenhet|kjønnsmodne]] når de er 3&ndash;5&nbsp;år gamle med en gjennomsnittlig lengde på 103,6&nbsp;cm. Ved en lengde på 135&nbsp;cm er alle individene blitt kjønnsmodne.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Corriero m.fl.
| tittel=Size and age at sexual maturity of female bluefin tuna (''Thunnus thynnus'' L. 1758) from the Mediterranean Sea
| publikasjon=Journal of Applied Ichthyology
| utgivelsesår=2005
| bind=21
| nummer=6
| side=483&ndash;486
| doi=10.1111/j.1439-0426.2005.00700.x
| issn=1439-0426}}</ref> En hunn på 270&ndash;300&nbsp;kg kan gyte så mange som ti millioner egg i løpet av en sesong.<ref name="c83" /> Eggene flyter fritt i vannet og klekkes etter to døgn. Larvene er 3&ndash;4&nbsp;mm ved klekkingen.<ref name="p98" />

Ett år gamle fisker er omtrent 60&nbsp;cm. De første årene øker kroppslengden med om lag 20&nbsp;cm i året. Veksten fortsetter hele livet, men den årlige lengdeøkningen blir etter hvert mindre. Makrellstørje kan bli minst 35 år, og maksimal levealder er kanskje 50 år.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=N. Santamaria m.fl.
| tittel=Age and growth of Atlantic bluefin tuna, ''Thunnus thynnus'' (Osteichthyes: Thunnidae), in the Mediterranean Sea
| publikasjon=Journal of Applied Ichthyology
| utgivelsesår=2009
| bind=25
| nummer=1
| side=38&ndash;45
| doi=10.1111/j.1439-0426.2009.01191.x
| issn=1439-0426}}</ref>

=== Svømmeatferd ===
Fisker flest bukter både kroppen og halen fra side til side når de svømmer. Hos makrellstørje og beslektede arter holdes derimot kroppen relativt stiv, og det meste av fremdriften skjer ved hjelp av halefinnen. [[Sene]]r overfører kraft til halefinnen fra musklene langs [[ryggsøyle]]n. Disse musklene arbeider [[Aerob forbrenning|aerobt]] og inneholder mye [[myoglobin]]. Dette er årsaken til at makrellstørje og andre tunfisker har rødt kjøtt.<ref name="block93" />

Svømmehastigheten er stor og en makrellstørje kan vandre ca. 100&nbsp;[[Nautisk mil|nautiske mil]] på ett døgn. Den maksimale hastigheten er langt høyere. Den største observerte hastigheten er 66&nbsp;km/t, men det er gjort beregninger som viser at maksimal hastighet kan være om lag 100&nbsp;km/t.<ref name="p98" />

Nyere beregninger har tatt hensyn til at farten vil bli begrenset av [[kavitasjon]]. Når halefinnen slår fram og tilbake, vil vanntrykket ved høye hastigheter lokalt bli lavere enn [[damptrykk]]et. Det oppstår da bobler, og farten kan ikke øke mer. Boblene kan også skade finnen. Disse beregningene antyder at maksimal svømmehastighet for akvatiske dyr ligger rundt 55&nbsp;km/t nær overflaten. Rapporter om høyere fart kan skyldes at dyrene er blitt dratt med i dragsuget fra observatørens fartøy. Makrellstørja har i motsetning til [[delfiner]] ikke [[nerve]]r i halefinnen og kjenner ikke de smertefulle kavitasjonsboblene. Det er funnet skader på størjer som kan skyldes kavitasjon.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=G. Iosilevskii og D. Weihs
| tittel=Speed limits on swimming of fishes and cetaceans
| publikasjon=J. R. Soc. Interface
| utgivelsesår=2008
| bind=5
| nummer=20
| side=329&ndash;338
| doi=10.1098/rsif.2007.1073
| issn=1742-5662}}</ref>

== Utbredelse ==
[[Fil:La tonnara di Favignana in un dipinto di Antonio Varni.jpg|miniatyr|Tunfiskmottak på Sicilia på 1800-tallet]]
Makrellstørja er hovedsakelig utbredt i [[Nord-Atlanteren]]. I vest finnes den fra [[Labrador]] og [[Newfoundland]] sørover til [[Mexicogolfen]] og [[Det karibiske hav]]. Den er også tatt utenfor kysten av [[Venezuela]] og [[Brasil]]. I øst finnes den fra [[Norge]] sørover til [[Kanariøyene]], Middelhavet og den sørlige delen av [[Svartehavet]]. Arten er også tatt utenfor kysten av [[Mauritania]] og [[Sør-Afrika]].<ref name="c83" /><ref name="fb" />

Gyteområdene er ganske små og avgrenset i forhold til artens totalutbredelse. De viktigste områdene er nordøst i Mexicogolfen og i Middelhavet ved [[Balearene]], [[Sicilia]], [[Malta]], [[Kypros]] og utenfor [[Libya]]. Oppvekstområdet for de østlige makrellstørjene er i Middelhavet, utenfor [[Portugal]] og i [[Biscayabukten|Biscaya]].<ref name="havf" /> Makrellstørjene i Middelhavet har høy genetisk diversitet og det kan tenkes at det her er flere adskilte [[populasjon]]er.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=G. Riccioni m.fl.
| tittel=Spatio-temporal population structuring and genetic diversity retention in depleted Atlantic Bluefin tuna of the Mediterranean Sea 
| publikasjon=Proc. Natl. Acad. Sci. USA
| utgivelsesår=2010
| bind=107
| nummer=5
| side=2102&ndash;2107
| doi=10.1073/pnas.0908281107
| issn=1091-6490}}</ref>

Tidligere var makrellstørje vanlig langs norskekysten fra [[Oslofjorden]] til [[Troms]] i perioden juli&ndash;oktober. Dette var 4&ndash;15&nbsp;år gamle fisker på næringsvandring. De fleste kom fra Middelhavet, men fisker fra den vestlige delen av Atlanterhavet er tatt flere ganger ved norskekysten. De største eksemplarene vandrer lengst, men på grunn av overfiske er det nå få eksemplarer som blir så store at de kommer så langt nord som til Norge.<ref name="adb_taxon_43199" /><ref name="p98" /><ref name="fiskeri">[http://www.fiskeri.no/Fiskeslag/Alt%20om%20tunfisk.htm Alt om størje og størjefiske – fiskeri.no] Besøkt 2. februar 2014.</ref> 

== Andre arter ==
Det er tre svært like arter av blåfinnet tunfisk: makrellstørje i Atlanterhavet, ''[[Thunnus orientalis]]'' i det nordlige [[Stillehavet]] og ''[[Thunnus maccoyii]]'' på den [[sørlige halvkule]]. ''T. orientalis'' ble tidligere regnet som en [[underart]] av makrellstørje. Det er vanskelig å skille de to artene på ytre utseende, men det er forskjeller i kroppsbygningen. Svømmeblæren er for eksempel mye mindre hos ''T. orientalis''.<ref name="godsil50" /> [[Molekylærgenetikk|Genetiske]] data viser at den nærmeste [[Slektskap (evolusjon)|slektningen]] til ''T. thynnus'' i snever betydning er ''T. maccoyii'', og ikke ''T. orientalis''. Det engelske navnet på ''T. thynnus'' i vid betydning var ''Northern bluefin tuna''.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Mei-Chen Tseng m.fl.
| redaktør=Mahmut Caliskan
| utgivelsesår=2012
| artikkel=Interspecific and intraspecific genetic diversity of ''Thunnus'' species
| tittel=Analysis of Genetic Variation in Animals
| side=63&ndash;82
| forlag=InTech
| url=http://dx.doi.org/10.5772/33542
| isbn=978-953-51-0093-5}}</ref>

== Fiske etter størje ==
[[Fil:Atún en Vigo.jpg|miniatyr|Nyfanget makrellstørje i Spania]]
Makrellstørje er en svært ettertraktet art både i [[Fiskeri|kommersielt fiske]] og i [[sportsfiske]]. Den har stor økonomisk betydning i hele utbredelsesområdet. De viktigste fiskeredskapene er [[ringnot]], [[dorg]] og ulike typer fiskefeller. De tradisjonelle fiskefellene kalles ''[[almadraba]]'' i [[Spania]] og ''tonnara'' i [[Italia]]. [[USA]], [[Canada]] og [[Japan]] driver fiske i det vestlige Atlanterhavet, mens de ulike kystnasjonene fisker i den østlige delen av utbredelsesområdet.<ref name="iucn" />

I Middelhavet drives det også [[Fiskeoppdrett|oppdrett]] av arten. Makrellstørje kan ikke formeres i fangenskap, og oppdrettsnæringen er avhengig av å fange unge, frittlevende individer.<ref name="iucn" />

Statistikken viser at fangsten mellom 1950 og 1993 var ganske stabil mellom {{Nowrap|15 000}} og {{Nowrap|39 000 tonn}} per år. Fangstene på midten av 1990-tallet var større med en rekord på {{Nowrap|52 785 tonn}} i 1996. I ettertid er fangstene redusert, og rapportert fangst lå i 2006 på {{Nowrap|38 830 tonn}} og i 2010 bare på {{Nowrap|13 036 tonn}}.<ref name="iucn" />

Fangststatistikken er upålitelig, og et estimat fra 2010 viste at [[biomasse]]n er redusert 29&ndash;51&nbsp;% i løpet av tre generasjoner (21&ndash;39&nbsp;år). Makrellstørje fikk i 2011 status som ''sterkt truet'' (EN) på [[IUCNs rødliste]].<ref name="iucn" /> Utbredelsesområdet er redusert med 46&nbsp;% siden 1960, mer enn for noen annen pelagisk art. I [[Sør-Atlanteren]] er arten nesten helt forsvunnet.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=B. Worm og D.P. Tittensor
| tittel=Range contraction in large pelagic predators 
| publikasjon=Proc. Natl. Acad. Sci. USA
| utgivelsesår=2011
| bind=108
| nummer=29
| side=11942&ndash;11947 
| doi=10.1073/pnas.1102353108
| issn=1091-6490}}</ref>

Etter en ny vurdering i 2021 har makrellstørje status som ''livskraftig'' (LC) på IUCNs rødliste. Dette begrunnes med at det ikke har vært noen betydelig nedgang i bestanden over tre generasjoner (1966–2018). Bestanden i det østlige Atlanterhavet utgjør omtrent 80&nbsp;% av den globale populasjonen og er kanskje økende. Bestanden i det vestlige Atlanterhavet er likevel redusert med opptil 83&nbsp;% over tre generasjoner.<ref name="iucn" />

Makrellstørje blir solgt fersk eller frosset. Tidligere ble den også [[Hermetisering|hermetisert]], eller brukt til katte- og hundemat. Hermetisk tunfisk fremstilles nå av andre arter, som [[albakor]] og [[bukstripet bonitt]]. 40&nbsp;% av verdensfangsten blir sendt til [[Japan]], der den brukes som råstoff for [[sushi]] og [[sashimi]]. Mellomstore og store eksemplarer med mye fett omsettes for svært høy pris i Japan.<ref>{{Kilde www
 |url=http://mediterranean.panda.org/about/marine/bluefin_tuna/overexploited_for_its_value/
 |tittel=Overexploited for its value
 |besøksdato=2014-02-02
 |utgiver=[[World Wide Fund for Nature|WWF]]
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140214102713/http://mediterranean.panda.org/about/marine/bluefin_tuna/overexploited_for_its_value/
 |arkivdato=2014-02-14
 }}</ref> Rekorden er fra 2013 da en størje ble solgt for 10&nbsp;millioner norske kroner på fiskemarkedet i Tokyo.<ref name="havf2">[http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2014/februar/norge_tar_opp_igjen_fisket_pa_makrellstorje/nb-no Havforskningsinstituttet – Norge tar opp igjen fisket på makrellstørje] {{Wayback|url=http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2014/februar/norge_tar_opp_igjen_fisket_pa_makrellstorje/nb-no |date=20140223234448 }} Besøkt 28. februar 2014.</ref>

=== Forvaltning ===
[[Fil:Fisheries global capture of bluefin tuna species from 1950.png|thumb|Årlig fangst av blåfinnet tunfisk. <br />Makrellstørje er vist med blå farge.]]
Den internasjonale kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT) ble etablert i 1967. Organisasjonens primære funksjon er å bevare og forvalte tunfisk og tunfisklignende arter, deriblant makrellstørje, i Middelhavet og Atlanterhavet. Kommisjonen har 47 medlemmer i 2014. [[Kvote]]r for makrellstørje er blitt fastsatt siden 1981, og i 2006 ble det vedtatt en plan for å gjenoppbygge bestanden.<ref name="iucn" /><ref>[http://www.iccat.es/en/ ICCATs nettsted] {{Wayback|url=http://www.iccat.es/en/ |date=20121026121321 }} Besøkt 2. februar 2014.</ref>

Til tross for at ICCAT har eksistert i over 40 år, har bestanden av makrellstørje stadig blitt mindre. [[World Wide Fund for Nature]] mener at dette skyldes feil forvaltning, både fra ICCATs side og fra de ulike nasjonale fiskerimyndighetene. Feilene omfatter for store kvoter, ingen overvåking av når totalkvoten er nådd, underrapportering, at småfisker som blir fanget til oppdrettsanlegg, ikke regnes med, at fisk under minstemålet blir tatt, og at det ikke blir tatt hensyn til at individer vandrer mellom populasjonene vest og øst i Atlanterhavet.<ref>{{Kilde www
|url=http://awsassets.panda.org/downloads/tunatimelinenov2010.pdf
|tittel=ICCAT’s record of failure over more than four decades
|besøksdato=2014-02-02
|utgiver=[[World Wide Fund for Nature|WWF]]}}</ref>

En uavhengig revisjon av ICCAT fra 2008, som organisasjonen selv har bestilt, betegner forvaltingen av makrellstørje i Middelhavet og det østlige Atlanterhavet som en «internasjonal skamplett» (''international disgrace'') og som en «parodi på fiskeriforvalting» (''travesty of fisheries management''). De samme ekspertene anbefaler full stopp av alt fiske til det foreligger en forvaltningsplan som bygger på vitenskapelig grunnlag.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.ngo.grida.no/wwfneap/Publication/Submissions/OSPAR2008/WWF_MASH08_BFT_Annex3.pdf 
 |tittel=Why are urgent, radical measures necessary to ensure the survival of Mediterranean and East Atlantic bluefin tuna? 
 |utgiver=[[World Wide Fund for Nature|WWF]] 
 |dato=oktober 2008 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110605183020/http://www.ngo.grida.no/wwfneap/Publication/Submissions/OSPAR2008/WWF_MASH08_BFT_Annex3.pdf 
 |arkivdato=2011-06-05 
}}</ref>

I 2010 vedtok ICCAT en regional gjenoppbyggingsplan der det ble satt en totalkvote for makrellstørje på {{Nowrap|12 900 tonn}}. Denne planen har fungert og det er nå en viss økning i bestanden. Makrellstørja kom i 2012 tilbake til [[Norskehavet]] der den jakter på de store bestandene av makrell og sild.<ref>[http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2012/desember/bestanden_av_makrellstorje_vokser/nb-no Havforskningsinstituttet – Nedgangen i makrellstørjebestanden stanset] {{Wayback|url=http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2012/desember/bestanden_av_makrellstorje_vokser/nb-no |date=20140219190001 }} Besøkt 2. februar 2014.</ref>

=== Fiske i Norge ===
[[Fil:M28 ad (1930).jpg|miniatyr|Annonse fra 1930 for harpungeværet fra Kongsberg våpenfabrikk]]
Fiskearten er blitt fanget i lange tider i Norge. I [[Skipshelleren]] i [[Hordaland]] er det funnet bein fra makrellstørje i [[kulturlag]] som ble avsatt i fra perioden {{Nowrap|5200 år f.Kr.}} til 500&nbsp;e.Kr.<ref>[http://www.reiseveska.uib.no/HTML-filer/Hordaland/vaksdal/vaksdal_skipsheller06.htm Skipshelleren ved Straume – Reiseveska] {{Wayback|url=http://www.reiseveska.uib.no/HTML-filer/Hordaland/vaksdal/vaksdal_skipsheller06.htm |date=20130701000001 }} Besøkt 2. februar 2014.</ref> Bein er også funnet ved utgravninger av [[Middelalderen|middelalderlag]] fra Oslo. En lærebok i geografi, som ble utgitt i København i 1707, nevner makrellstørje som en viktig matfisk i Norge.<ref name="p98" />

På 1920-tallet var det mye størje langs norskekysten, og de første forsøkene på moderne kommersielt fiske ble gjort. Til å begynne med skjøt man størje med [[harpun]], eller fanget den med krok. Man forsøkte også å fange størje med [[not (fiskeredskap)|not]], men denne sterke fiskearten sliter raskt i stykker ei vanlig seinot. Det ble også fisket med [[dynamitt]], men den fiskemåten ble forbudt. Makrellstørje ble så sjeldnere en periode, og det ble mindre interesse for dette fisket.<ref name="fiskeri" />

[[Kongsberg våpenfabrikk]] fremstilte 1928&ndash;1948 et [[M/28 Fangst og redningsgevær|harpungevær]] som blant annet var tenkt brukt til størjefangst.<ref>[http://www.kvf.no/vaapen.php?type=Fangst&weaponid=FANG0001 Kongsberg Våpentekniske Forening – Fangst/Redning - M/28 (Jarmann)] Besøkt 5. februar 2014.</ref>
 
Storhetstiden for norsk størjefiske var på 1950- og 60-tallet. Makrellstørje ble tatt med forsterket [[snurpenot]] langs hele kysten fra Oslofjorden til [[Varangerfjorden]]. Tyngdepunktet for fisket var på [[Vestlandet]], utenfor [[Rogaland]] og Hordaland.<ref name="havf" /> I toppåret 1952 ble det fanget {{Nowrap|11 480 tonn}}.<ref>[https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&MainTable=ViktigFiskesl&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=jord-skog-jakt-og-fiskeri&KortNavnWeb=fiskeri&StatVariant=&checked=true Statistisk sentralbyrå – tabell 05463] Besøkt 2. februar 2014.</ref> På 1970-tallet ble fangstene mindre, og 1986 var det siste året med regulært størjefiske.

På slutten av 1990-tallet ble det igjen sett makrellstørje i norske farvann. Flere fartøyer deltok i størjefiske i 1999, men bare ett fartøy fikk fangst. Resultatet ble 18 størjer. Dette var den eneste fangsten som ble gjort i Norge mellom 1986 og 2015.<ref name="fiskeri" />

Observasjonene på slutten av 1990-tallet førte til at Norge bestemte seg for å møte som observatør i ICCAT 1998&ndash;2003. Etter at [[Stortinget]] hadde [[Ratifisering|ratifisert]] ICCAT-konvensjonen ble Norge medlem i 2004.  Norge ble tildelt en kvote på 53,34&nbsp;tonn i 2007, men avstod fra å bruke kvoten. Norge stemte mot gjenoppbyggingsplanen i 2006 fordi den setter høyere kvoter enn anbefalt av forskerne, og fordi den etter norsk syn gir for dårlig vern av gytebestanden i Middelhavet.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.regjeringen.no/nn/dep/fkd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2006-2007/Stmeld-nr-32-2006-2007-/3/2/16.html?id=472258
| tittel=St.meld. nr. 32 (2006-2007): Om dei fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2007 og fisket etter avtalane i 2005 og 2006
| besøksdato=2012-10-01
| utgiver=[[Fiskeri- og kystdepartementet]]}}</ref>

I 2014 tildelte ICCAT Norge en kvote på 30,97&nbsp;tonn, og [[Nærings- og fiskeridepartementet]] besluttet å åpne opp for et forsøksfiske etter makrellstørje i norske farvann. Kvoten ble gitt til ett fartøy<ref name="havf2" /><ref>[http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Superfisken-er-tilbake-3051328.html#.UvFJ5bQz3B1 Superfisken er tilbake], Bergens Tidende, 31. januar 2014.</ref><ref>[http://e24.no/naeringsliv/28-kjemper-om-aa-bli-den-ene-baaten-som-faar-fiske-verdens-dyreste-fisk/22787498 28 kjemper om å bli den ene båten som får fiske verdens dyreste fisk], NA24, 28. februar 2014.</ref>, men dette greide ikke å fange noen størjer. For 2015 var kvoten 36,57 tonn.<ref>[http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Regelverk-og-reguleringer/J-meldinger/Gjeldende-J-meldinger/J-102-2015 Fiskeridirektoratet – J-102-2015: Forskrift om regulering av forsøksfisket etter makrellstørje i 2015]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }} Besøkt 21. september 2015.</ref> I september 2015 ble én størje tatt i et oppdrettsanlegg i [[Måløy]] og 21 størjer ble tatt utenfor mørekysten som [[bifangst]] ved makrellfiske.<ref>[http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fikk-millionfisk-i-oppdrettsanlegg-3435246.html Fikk millionfisk i oppdrettsanlegg], Bergens Tidende, 9. september 2015.</ref><ref>[http://www.smp.no/nyheter/article11575190.ece Fekk storfangst med makrellstørje] {{Wayback|url=http://www.smp.no/nyheter/article11575190.ece |date=20150920191621 }}, Sunnmørsposten, 17. september 2015.</ref> Fiskekvoten for forsøksfiske etter makrellstørje i Norge i 2016 var på 43,71 tonn.<ref>[http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Regelverk-og-reguleringer/Dispensasjoner-og-registreringsordninger/Forsoeksfiske-etter-makrellstoerje-2016 Forsøksfiske etter makrellstørje 2016] {{Wayback|url=http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Regelverk-og-reguleringer/Dispensasjoner-og-registreringsordninger/Forsoeksfiske-etter-makrellstoerje-2016 |date=20161116021623 }} [[Fiskeridirektoratet (Norge)]]</ref>

Makrellstørje er ikke tatt med i [[Norsk rødliste for arter]] ettersom den ikke reproduserer seg verken i [[norsk økonomisk sone]], i [[fiskevernsonen ved Svalbard]] eller i [[fiskerisonen ved Jan Mayen]].<ref>[http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/#/Rodliste2010/Vurdering/Thunnus+thynnus/25119 Rødlistevurdering for makrellstørje] {{Wayback|url=http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/ |date=20130914150758 |df=iso }} - [[Artsdatabanken]] Besøkt 2. februar 2014.</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_43199">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/43199
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2020-08-04
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2020-08-04
 }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| ref=refPethon
| forfatter=P. Pethon
| utgivelsesår=1998
| tittel=Aschehougs store fiskebok
| utgave=4
| forlag=Aschehoug
| isbn=82-03-22260-9}}
* {{Kilde bok
| ref=refCollette83
| forfatter=B.B. Collette og C.E. Nauen
| utgivelsesår=1983
| tittel=FAO species catalogue: Vol.2. Scombrids of the world: An annotated and illustrated catalogue of tunas, mackerels, bonitos and related species known to date
| forlag=FAO Fish.Synop
| url=http://www.fao.org/fi/oldsite/eims_search/advanced_s_result.asp?JOB_NO=AC478
| isbn=92-5-101381-0
| kommentar=''T. orientalis'' betraktes i dette verket som en underart av ''T. thynnus''}}

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{FishBase-art|147|''Thunnus thynnus'' (Linnaeus, 1758) Atlantic bluefin tuna}}
* {{FAO FishFinder|3296|''Thunnus thynnus''}} (''T. orientalis'' betraktes her som en underart)
* {{Kilde www
 |url=http://earthsky.org/food/bruce-collette-the-sad-state-of-tuna-stocks
 |tittel=Bruce Collett on the sad state of tuna stocks 
 |besøksdato=2011-10-14
 |utgiver=EarthSky
 |dato=2011-07-19}}
* {{Kilde www
 |url=http://www.imr.no/temasider/fisk/makrellstorje/nb-no
 |tittel=Makrellstørje
 |utgiver=[[Havforskningsinstituttet]]
 |besøksdato=2012-10-03}}
* {{Kilde www
 |url=http://www.fiskeri.no/Fiskeslag/Alt%20om%20tunfisk.htm
 |tittel=Alt om størje og størjefiske
 |besøksdato=2012-09-17
 |utgiver=fiskeri.no}}
{{Autoritetsdata}}

{{Anbefalt}}

[[Kategori:Makrellfamilien]]
[[Kategori:Livskraftige arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Fisk i Middelhavet]]
[[Kategori:Matfisk]]