Redigerer Makedon

[[Fil:Growth of the ancient Greek Kingdom of Macedon (English).svg|thumb|Kart over plasseringen av Makedonia.]]
'''Makedon''' ([[gresk]]: Μακεδών) eller '''Makednos''' (gresk: Μακεδνός) var den [[eponym]]iske (den som gir navn til) [[mytologi]]ske stamfaren til [[Oldtidens Makedonia|oldtidens makedonere]] i henhold til ulike antikke greske fragmentariske fortellinger. I de fleste versjoner opptrer han som en innfødt makedoner eller som innvandrende leder/hersker som ga sitt navn til Makedonia, et land som tidligere ble kalt for [[Ematia]] eller [[Trakia]].

== Genealogi ==
=== Sønn av Zevs ===
Det syvende fragment av [[Hesiod]]os' ''Kvinnekatalogen'', et episk dikt om [[helt]]inner hvor mange av dem hadde samkvem med guder og således fødte helter beskrevet i [[gresk mytologi]], sitert av [[Konstantin VII|Konstantin Porphyrogennetos]],<ref> [[De Administrando Imperio|''De Thematibus'']], 2, s. 48B</ref> uttalte: «Makedonia, landet som var oppkalt etter Makedon, sønn av Zevs og [[Thyia]], datter av [[Deukalion]], som poeten Hesiodos forteller om; og hun ble gravid og født til tordenglade Zevs, to sønner, Magnes og Makedon, hesteelskeren, som bodde i våninger rundt [[Pieria]] og [[Olympos]].»<ref> Gresk tekst: Μακεδονία ἡ χώρα ἀπὸ Μακεδόνoς τοῦ Διὸς και Θυίας τῆς Δευκαλίωνος ἥ δ' ὑποκυσαμένη Διῒ γείνατο τερπικεραύνῳ υἷε δύω, Μάγνητα Μακηδόνα θ' ἱππιοχάρμην, οἳ περί Πιερίην καί Ὄλυμπον δώματ' ἒναιον.</ref> 

Det poetiske [[epitet]] ''hippiocharmes'' kan alternativt bli oversatt som «kjemper på hesteryggen» eller «hestvogn-kriger»<ref> LSJ: [http://old.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry%3D%23113421 charma]   {{Wayback|url=http://old.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%23113421 |date=20091202133428 }}, [http://old.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry%3D%23113422 charmê]   {{Wayback|url=http://old.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%23113422 |date=20091202133428 }}</ref> og har også blitt tilskrevet til [[Aiolos]], en sønn av [[Hellen]], [[Troilos]] og [[Amythaon]]. Et fragment fra den makedonske historikeren [[Marsyas av Pella|Marsyas]] av [[Pella]] (300-tallet f.Kr.), via en [[skolia]] (kommentar) på ''[[Iliaden]]'' xiv 226<ref> Fragment 13, gresk tekst: Μακεδών ὁ Διὸς καὶ Αἰθρίας κατασχὼν τὴν χώραν οὖσαν Θρᾴκης ἀφ' ἑαυτοῦ Μακεδονίαν προσηγόρευσεν:
 γήμας δὲ μίαν τῶν ἐγχωρίων τεκνοῦται δύο παῖδας Πίερον καὶ Ἄμαθον, ἀφ' ὧν δύο πόλεις Πιερία καὶ Ἀμαθία ἐν Μακεδονίᾳ. Ἡ Ἱστορία παρὰ Μαρσύα</ref> bekrefter genealogien som er funnet i ''Kvinnekatalogen'': «Makedon, sønn av Zevs og Thyia, erobret landet som da tilhørte Trakia og han kalte det Makedonia etter sitt navn. Han giftet seg med en lokal kvinne og fikk to sønner, Pieros og Amathos (eller Emathos); to byer, Pieria og Amathia er grunnlagt eller oppkalt etter dem.» 

Det sjeldne navnet til hans mor Thyia har blitt forvansket i overføringen til Aithria eller Aithyia via frasen «kai Thyias, og Thyia». Thyia i [[Delfi|delfiske]] tradisjon var et eponym for [[najade]] av thyiadene, et alternativt navn for [[mænade]]ne i kulten til [[Dionysos]], også praktisert i Makedonia.<ref> Toorn, Karel van der; Becking, Bob; Horst, Pieter Willem van der (1999): [http://books.google.no/books?id=yCkRz5pfxz0C&pg=PA537&dq=kai+Aithria&redir_esc=y#v=onepage&q=kai%20Aithria&f=false ''Dictionary of Deities and Demons in the Bible: DDD]'' Brill, ISBN 0-8028-2491-9, s. 537</ref>

Den mytologiske kronologi av Hesiodos' avsnitt indikerer en tid før [[Trojakrigen]] og ''Iliaden'' ettersom magnetene (en oldtidsstamme) bodde i [[Magnesia]] i [[Thessalia]] (og som deltok i krigen).<ref> Hammond, Nicholas Geoffrey Lemprière; Griffith, Guy Thompson; Walbank, Frank William (1972): [http://books.google.no/books?id=PnEJAQAAIAAJ&q=Magnes+Macedon+Olympus+Trojan+War&dq=Magnes+Macedon+Olympus+Trojan+War&redir_esc=y ''A History of Macedonia: Historical geography and prehistory''], Clarendon Press, ISBN 0-19-814294-3, s. 430 </ref> ''Kvinnekatalogen'', som er ulikt datert til mellom 700- og 500-tallet f.Kr., har gitt den tidligste og eneste referansen til et makedonsk element fra før [[historiografi]]en på 400-tallet f.Kr.

=== Sønn av Aiolos ===
I et fragment av kronologisk verk av [[Hellanikos av Lesbos|Hellanikos]] kalt for ''Prestinnene til Hera i Argos'', og bevart av Stephanos: «Makedon en sønn av [[Aiolos]] som Hellanikos forteller om i den første (bok eller arkviliste) av hans  ''Hiereiai tes Heras en Argei'', og av Makedon, sønn av Aiolos, de nåværende makedonerne ble kalt så, deretter levde alene med [[Mysia|mysianerne]].»<ref> ἄλλοι δ' ἀπὸ Μακεδόνος τοῦ Αἰόλου, ὡς Ἑλλάνικος ἱερειῶν πρώτῃ τῶν ἐν Ἄργει
 καὶ Μακεδόνος [τοῦ] Αἰόλου οὕτω νῦν Μακεδόνες καλοῦνται, μόνοι μετὰ Μυσῶν τότε οἰκοῦντες</ref> 

Fragmentet klargjør ikke hvem av de tre kjente med navnet Aiolos som er Makedons far, men den senere kristne teologen [[Eustathios fra Thessalonike|Eustathios]] fortalte om ham som den ene av de ti sønnene til Aiolos,<ref> Eustathios fra Thessalonike: ''A commentary on Dionysius Periegetes'', 427</ref> og er således sønnen til Hellen. I senere tradisjoner er Magnes også nevnt som den ene av de ti sønnene til Aiolos og som far til Pieros.

Den britiske historikeren [[N. G. L. Hammond]] har foreslått, basert på et avsnitt av Hellanikos, foruten også at thessalianske Magnes er en bror av Makedon, og foreslår at makedonsk språk er en [[aiolisk gresk]] [[dialekt]].<ref> Worthington, Ian (2003): [http://books.google.no/books?id=dJRvJjKeijoC&pg=PA20&dq=Hammond+Aeolic&redir_esc=y#v=onepage&q=Hammond%20Aeolic&f=false ''Alexander the Great: a reader''], Routledge, ISBN 1-4058-0162-X, s. 20</ref> [[Jonathan M. Hall]], amerikansk professor i gresk historie, har sammenlignet Magnes og Makedon for å ekskludere stammer fra en direkte slektslinje til Hellen og senere [[Antikkens olympiske leker|olympiske]] deltagere, slik som [[Aitolos|aiolierne]], [[Akarnan|akarnanere]], og [[Arkas|arkadiere]].<ref> Dougherty, Carol; Kurke, Leslie (2003): [http://books.google.no/books?id=VrMflp154VYC&pg=PA30&dq=Magnes+Macedon+Aitolians+Akarnanians+Arcadians&redir_esc=y#v=onepage&q=Magnes%20Macedon%20Aitolians%20Akarnanians%20Arcadians&f=false ''The Cultures within Ancient Greek culture: Contact, Conflict, Collaboration''], Cambridge University Press, ISBN 0-521-81566-5, s. 30</ref> I motsatt fall har Eugene N. Borza ikke gitt noen betydning på denne mytologiske figuren for noen historiske konklusjoner.<ref> Borza, Eugene N. (1992): [http://books.google.no/books?id=614pd07OtfQC&pg=PA69&dq=Eugene+Borza+son+of+Aeolus&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''In the Shadow of Olympus: The Emergence of Macedon''], Princeton University Press, ISBN 0-691-05549-1, s. 69</ref>

=== Sønn av Osiris ===
''Egypts oldtidsminner'', første kapittel av ''Bibliotheca historica'' av [[Diodorus Siculus]], som i hovedsak er basert på ''Ægyptiaca'' av [[Hekataios fra Abdera]] har [[gresk mytologi|gresk]] og [[egyptisk mytologi]] blitt [[Synkretisme|synkretisert]]. [[Osiris]] har tatt plassen til [[Dionysos]] i hans mangfoldige myter og reiser. I henhold til [[Herodot]]os var Osiris den egyptiske Dionysos og [[ptolemeerdynastiet]], den gresk-egyptiske kongeslekten, hevdet å nedstamme fra Dionysos. Diodorus forteller at:<ref> Diodorus 1.18. Oversettelse til engelsk av Charles Henry Oldfather. Les [http://books.google.com/books?id=yzpnL4Pc85oC&pg=PA22&dq=Osiris+Anubis+Macedon#v=onepage&q=Osiris%20Anubis%20Macedon&f=false hele avsnittet i engelsk oversettelse] av Edwin Murphy.</ref> «Nå var Osiris fulgt på sin reise, slik den egyptiske redegjørelse går, med sine to sønner Anubis og Makedon og som utmerket seg med tapperhet. Begge bar de mest bemerkelsesverdige krigsutrustninger, tatt fra bestemte dyr med vesen som ikke var ulikt motet til mennesker. Anubis bar en hundeskinn og Makedon forparten av en ulv. Av denne grunn ble disse dyrene holdt i ære blant egypterne. Makedon, hans sønn, enn videre, etterlot han som konge av Makedonia, som var navngitt etter ham.» 

Makedon hadde tatt posisjonen til den egyptiske ulveguden av [[Asyut|Lykopolis]], [[Upuaut|Wepwawet]]<ref> Burton, Anne (1972): [http://books.google.com/books?id=sXiMtMnPHikC&pg=PA83&dq=Macedon+must+be+identified+with+Wepwawet#v=onepage&q=Macedon%20must%20be%20identified%20with%20Wepwawet&f=false ''Diodorus Siculus: A Commentary'']. BRILL, ISBN 90-04-03514-1, s. 83. Sitat: «Macedon must be identified with Wepwawet, the so-called "wolf" god, who was associated with Anubis as the companion and guardian of Osiris. In one instance Wepwawet also appears as the son of Osiris: "I am Wepwawet, the heir of Senwy, the son of Osiris.»</ref> og i senere tradisjoner er Makedon nevnt som en sønn av varulven [[Lykaon]].

=== Sønn av Lykaon ===
I henhold til ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'',<ref> Pseudo-Apollodorus: ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'', 3.96.</ref> men ikke tilstede i listen til [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] eller [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]], er Makednus (Makedon) den tiende av de femti sønnene til Lykaon, konge av Arkadia. Den broren som sto ham nærmest er Thesprotus (den eponymiske helten av [[Thesprotia]]). I fortellingen om «Pindus og slangen» av [[Claudius Aelianus]] er Makedon sønn av Lyakon, konge av Emathia, etter at landet ble kalt Makedonia er dets gamle navn ikke lenger bevart.<ref> Claudius Aelianus: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/L/Roman/Texts/Aelian/de_Natura_Animalium/10*.html ''De Natura Animalium Liber'' X,48]</ref>

[[Eustathios fra Thessalonike]] summert opp slektslistene, og skrev: «[[Emathion]], sønn av Zevs og Elektra, foregående fødselen av Makedon, sønn av Aiakos (framfor Lykaon).»<ref> Hammond, Nicholas Geoffrey Lemprière; Griffith, Guy Thompson (1979): ''A History of Macedonia: 550-336 B.C'', versjon 2, s. 39</ref> [[Strabon]] kalte ham ''«arkaios [[Hegemoni|hegemon]]»'',<ref> Strabon, VII, fr.11</ref> «gamle høvding», og [[Pseudo-Skymnos]],<ref> Periegesis 620</ref> «''gêgenês'' [[basileus]]», «jordfødte konge». [[Isidor av Sevilla]] benyttet frasen ''«... rege Deucalionis materno nepote.»'', «... konge, barnebarn på morssiden av [[Deukalion]].»<ref>''Opera omnia quae extant'' IX 78</ref>

=== Etterkommere ===
I henhold til den makedonske forfatteren [[Marsyas av Pella]] hadde Makedon, sønn av Zevs, med en lokal (makedonsk) kvinne, to sønner, Pieros og Amathos.<ref> Chatzopoulos, Miltiadēs V. (1996): ''Macedonian Institutions Under the Kings: a historical and epigraphic study''. Kentron Hellēnikēs kai Rōmaïkēs Archaiotētos, ISBN 960-7094-89-1, s. 240. Sitat: «This substitution of Emathia for what was practically in Classical times Bottia, and its joint use with Pieria in order to describe the original cradle of the Macedonian kingdom and not Polybios' innovations, but can be traced back at least to the second half of the fourth century, when Marsyas of Pella made Amathos and Pieros the eponymous of these two subdivisions...»</ref> I [[Stefan av Bysants]]' ''Ethnika'' (kanskje via [[Theagenes (historiker)|Theagenes]]) var sønnene og sønnesønnene til Makedon: [[Atintanere|Atintan]] (i versjon av Lykaon), eponymisk for en region i [[Epirus]] eller [[Illyria]]; Beres (far av [[Mieza]], [[Veria|Beroea]] og Olganos, [[Toponymi|toponymer]] i Bottiaia); Europos ved Oreityia, datter av [[Kekrops]] og Oropos, fødestedet til [[Selevkos I Nikator]], kanskje forvekslet med Europos. Til sist, i versjonen av Lykaon, konge av Emathia, er Pindos en sønn av Makedon som ga sitt navn til [[Kanianitis|Pindos]], en elv i [[Doris (Hellas)|Doris]], hvor han døde.

Det er uklart om disse lokalitetene representerer ''før-'' eller ''etter-''makedonske elementer ettersom Emathia og Pieria er eldre stedsnavn enn Makedonia. Anakronismer er dog ikke sjeldent i senere mytiske tradisjon.

== Navn ==
=== Klassiske form ===
I greske kilder er substantivet hovedsakelig bevitnet som Μακεδών (''Makedôn''), men med to unntak: den poetiske formen Μακηδών (''Makêdôn'') hos [[Hesiod]]os med lang midtre vokal som tjente metrisk verseføtter til [[daktylisk heksameter]], og Mάκεδνος (''Mákednos'') eller i latinsk form som ''Macednus'' som har ''[[barytonesis]]'' og [[avlyd]] hos [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Apollodorus]]. Den vikende aksentbetoning minner om to makedonske personnavn, Κοῖνος (''Koînos'') og Βάλακρος (''Bálakros'') (attisk gresk adjektiver: ''koinós, phalakrós''), men verken ''Makedôn'' eller ''Mákednos'' er den opprinnelige stavingen av det, skjønt det kan ikke bli bevist. Endelsen ''-dnos'', enten som doriske ''Makednón ethnos'' som hos Herodotos, eller ''makednós'', en sjelden poetisk epitet som henviser til å være høy eller lang, synes ikke å være bevitnet i [[epigrafikk]] eller benyttet av makedonerne selv.

I latinske kilder er substantivet ''Macedo''. Adjektivene av latinske ''Macedo'' og greske Μακεδών (''Makedôn'') betegner en først og fremst en makedonsk mann. De opptrer også, hovedsakelig i løpet av romersk tid, som mannlige personnavn, eksempelvis Macedonius.

=== Etymologi ===
Stammenavnet til makedonerne er vanligvis forklart som å ha en opprinnelig betydning som "«de høye» eller «høylendere» på [[gresk]].<ref> Harper, Douglas: [http://www.etymonline.com/index.php?term=Macedonia «Macedonia»]. ''Online Etymology Dictionary'': «''Macedonia'' from L. Macedonius 'Macedonian,' from Gk. ''Makedones'', lit. 'highlanders' or 'the tall ones,' related to ''makednos'' 'long, tall,' makros 'long, large' (see macro-).»</ref>
Det er tradisjonelt avledet fra [[indoeuropeisk]]e rotordet ''*mak-,*meh2k'',<ref> [http://www.ieed.nl/cgi-bin/response.cgi?flags=eygtnrl&single=1&basename=/data/ie/pokorny&text_recno=1217&root=leiden ''Indogermanisches etymologisches Wörterbuch''] {{Wayback|url=http://www.ieed.nl/cgi-bin/response.cgi?flags=eygtnrl&single=1&basename=%2Fdata%2Fie%2Fpokorny&text_recno=1217&root=leiden |date=20110722034221 }}</ref><ref> Köbler, Gerhard:  [http://www.koeblergerhard.de/germanistischewoerterbuecher/indogermanischeswoerterbuch/idgM.pdf ''Indogermanisches Wörterbuch''] {{Wayback|url=http://www.koeblergerhard.de/germanistischewoerterbuecher/indogermanischeswoerterbuch/idgM.pdf |date=20120613014459 }} (PDF)</ref>
i betydningen «lang» eller «slank», beslektet med poetisk gresk ''makednos'' eller ''mêkedanos''<ref> LSJ: [http://old.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry%3D%2364596 «-makednos»] {{Wayback|url=http://old.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2364596 |date=20091202133428 }}</ref> i betydningen «lang, høy», dorisk ''makos'', attisk ''mêkos'' «lengde»,<ref>LSJ: [http://old.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry%3D%2367353 «mêkos-»] {{Wayback|url=http://old.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2367353 |date=20091202133428 }}; synonymer av ''makros-''. Se også [http://www.indo-european.nl/cgi-bin/response.cgi?flags=endnnnn&root=leiden&basename=/data/ie/greek&first=1&text_lemma Robert Beekes] {{Wayback|url=http://www.indo-european.nl/cgi-bin/response.cgi?flags=endnnnn&root=leiden&basename=%2Fdata%2Fie%2Fgreek&first=1&text_lemma |date=20110608141022 }}</ref>

Makistos mytologiske eponym er en by i [[Elis]], og et [[epitet]] for [[Herakles]], som hadde et tempel i nærheten av byen [[Kato Samiko|Makistos]] i Triphylia i Elis. Tilsvarende finnes [[avestisk]] ''masah'', «lengde», [[latin]]ske ''macer'', «tynn, mager», [[hettittisk]]e ''mak-l-ant'', «tynn». Vittore Pisani konstruerte et makedonsk ord ''kedôn'' fra greske ''chthon'', «jord», og foreslo også betydningen «høyt land», eller altså høylandet. [[Robert S. P. Beekes]], språkprofessor i sammenlignbar indoeuropeisk lingvistikk, hevder at ved [[Morfologi (lingvistikk)|morfologiske]] analyser er ''make-'' + ''-dnos'' (endelse) umulig i et [[indoeuropeisk]] ord og at det er mer sannsynlig at ordet har en før-gresk opprinnelse.<ref> Beekes, Robert S. P.: [http://www.ieed.nl/cgi-bin/etymology.cgi?single=1&basename=\data\ie\greek&text_recno=4240&root=leiden ''Greek etymological dictionary'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Makedonia]]
* [[Kongeriket Makedonia]]
* [[Oldtidens Makedonia]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra gresk mytologi]]
[[Kategori:Makedonia]]