Redigerer Majdanek

{{infoboks organisasjon|zoom=12}}
[[Fil:majdanek_winter.jpg|miniatyr|Majdanek om vinteren, 2005]]
[[Fil:WW2-Holocaust-Poland.PNG|mini|Tilintetgjørelsesleirer i Polen]]
'''Konzentrationslager Majdanek''' (tysk navn: ''Konzentrationslager Lublin'') var en tysk konsentrasjons-og [[tilintetgjørelsesleir]] i utkanten av den polske byen [[Lublin]]. Leiren ble anlagt i oktober 1941 med sovjetiske krigsfanger som de første internerte der. Tvangsarbeidere ble holdt i leiren som også ble brukt som lager for klær og andre eiendeler tatt fra drepte i andre leirer. Massemord begynte i Majdanek høsten 1942 blant annet med bruk av [[gasskammer]]. Vilkårlige drap av enkeltfanger pågikk utenom massedrapene. Leiren ble tømt for fanger våren og sommeren 1944, og sovjetiske styrker inntok Majdanek 24. juli 1944.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/lublin-majdanek-concentration-camp-conditions|tittel=Lublin/Majdanek Concentration Camp: Conditions|besøksdato=2023-07-27|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/killing-centers-an-overview|tittel=Killing Centers: An Overview|besøksdato=2023-07-27|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/lublin-majdanek-concentration-camp-administration|tittel=Lublin/Majdanek Concentration Camp: Administration|besøksdato=2023-07-27|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> Det første rettsoppgjøret ble holdt i november 1944 mens krigen pågikk.<ref name="Wiesenthal" />  

Omkring {{formatnum:100000}} personer døde i Majdanek fra november 1941 til januar 1944, de fleste dødsofrene var jøder. En stor del døde på grunn av hardt arbeid, mishandling, sykdom og sult. Det er usikkert hvor stor andel som ble drept i gasskammer.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/lublin-majdanek-concentration-camp-areas-of-research|tittel=Lublin/Majdanek Concentration Camp: Areas of Research|besøksdato=2023-07-27|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> Under [[Aktion Erntefest]] 3. november 1943 ble opp mot {{formatnum:18000}} massakrert ved skyting.   

I likhet med [[Auschwitz]] var leiren underlagt [[SS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt]] (WVHA) og [[Inspektoratet for konsentrasjonsleirene]]. Auschwitz og Majdanek var de to WVHA-leirene som medvirket til [[holocaust]] ved bruk av gasskammer. Majdanek inngikk i Heinrich Himmlers plan om gjøre Lublin til senter for SS' industrivirksomhet basert på slavearbeidere og særlig med sikte på forsyninger til krigføringen på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]]. Himmler ga i juli 1941 Odilo Globocnik ordre om å anlegge en leir for {{formatnum:25000}} til {{formatnum:50000}} fanger. Leiren ble offisielt omtalt som krigsfangeleir, ''Kriegsgefangenenlager der Waffen-SS, Lublin,'' blant annet for å unngå motstand fra Lublins sivile administrasjon''.'' Navnet Majdanek kommer av forstaden Majdan Tatarski der leiren ble plassert. Leiren ble i februar 1943 offisielt ''Konzentrationslager Lublin.'' Anlegget ble etterhvert utvidet til fem områder hver med kapasitet til {{formatnum:25000}} fanger, den siste utvidelsen var i arbeid da leiren ble frigjort i 1944.<ref name=":7">{{Kilde oppslagsverk|tittel=LUBLIN MAIN CAMP (aka MAJDANEK)|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt16gzb17.29|utgiver=Indiana University Press|oppslagsverk=The United States Holocaust Memorial Museum Encyclopedia of Camps and Ghettos, 1933-1945, Volume I|dato=2009|besøksdato=2024-04-07|isbn=978-0-253-35328-3|side=875–898|doi=10.2307/j.ctt16gzb17.29|fornavn=Elizabeth|etternavn=White|redaktørfornavn=Geoffrey P.|redaktøretternavn=Megargee}}</ref>  

==Beskrivelse==
I motsetning til mange nasjonalsosialistiske konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleirer var ikke Majdanek gjemt unna i en fjern skog eller skjult av naturlige barrierer. Den var heller ikke omgitt av noen «sikkerhetssone». Leiren ble etablert i [[oktober]] [[1941]] under ledelse av [[Odilo Globocnik]] etter [[Heinrich Himmler]]s ordre, etter at Himmler besøkte Lublin juli 1941.<ref>Webb, C. (2014). ''The Treblinka death camp: History, biographies, remembrance.'' Columbia University Press.</ref> Majdanek var en SS-kontrollert krigsfangeleir under kommando av [[Karl Otto Koch]]. Den ble offisielt forandret til konsentrasjonsleir i [[februar]] [[1943]]. På grunn av Himmlers planer for Lublin ble Majdanek i stor grad styrt av SS- og politisjefen (Globocnik) og mer involvert i SS' aktiviteter enn andre leirer. [[Ordnungspolizei|Orpo]] og [[Sicherheitspolizei|Sipo]] administrerte hver sine spesielle deler av leiren. Himmler planla germanisering av området og Globocnik internerte fordrevne etnisk polske familier i Majdanek for senere overføring til tvangsarbeid i Tyskland. I forbindelse med [[Aksjon Reinhardt]] brukte Globocnik leiren til holde jøder til tvangsarbeid inntil de ble utryddet. Majdaneks gasskamre ble brukt til å avlaste avlivingsanleggene i [[Sobibór|Sobibor]], [[Bełżec (utryddelsesleir)|Belzec]] og [[Treblinka]].<ref name=":7" /> Da de første sovjetiske krigsfangene ankom hadde leiren bare fire brakker og mangelen på innkvartering gjorde at fangene søkte ly i huler i bakken.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.14321/j.ctt13x0pbd|tittel=Female SS Guards and Workaday Violence: The Majdanek Concentration Camp, 1942-1944|etternavn=Mailänder|fornavn=Elissa|etternavn2=Szobar|fornavn2=Patricia|dato=2015|utgiver=Michigan State University Press|isbn=978-1-61186-170-9|doi=10.14321/j.ctt13x0pbd.11}}</ref>

Leiren har sitt navn fra [[Lublin]]-distriktet Majdan Tatarski<ref name=":7" /> («Den lille parken») og ble gitt dette navnet i [[1941]] av de fastboende som var klar over dens eksistens.

=== Internerte i leiren ===
På det meste hadde leiren {{formatnum:50000}} innsatte. På nyåret [[1942]] ble det besluttet å utvide Majdanek til å kunne ta {{formatnum:250000}} innsatte. Mellom [[april]] [[1942]] og [[juli]] [[1944]] ble leiren brukt som utryddelsesleir ved hjelp av gasskamre og krematorier. Majdanek var en av to dødsleirer som brukte [[Zyklon B]] i gasskamrene. Imidlertid ble også karbonmonoksid brukt.

Fra april 1942 til [[Aktion Erntefest]] 3. november 1943 var det store flertallet jøder. Anslagsvis {{formatnum:74000}} til {{formatnum:90000}} jøder ble deportert til leiren, flertallet var fra Polen (Warszawa, Lublin-området og [[Białystok|Bialystok]]). Minst {{formatnum:17500}} kom fra andre land: 8500 fra [[Republikken Slovakia|Slovakia]], 3000 [[Böhmen-Mähren|Riksprotektoratet]], 3000 fra Tyskland og Østerrike, 2000 fra Frankrike, Nederland og Hellas. Etnisk polske var den største minoriteten i leiren. For eksempel i august 1943 var det {{formatnum:16200}} internerte hvorav 9105 jøder og 3893 etnisk polske. I tillegg var det blant annet tsjekkere, sivile ukrainere og sovjetiske krigsfanger. Majdanek ble dels brukt som transittleir for fanger som ble sendt vestover på tvangsarbeid. Sommeren 1943 var det opp til {{formatnum:23000}} internerte slik at leiren da var den tredje største etter Auschwitz og [[Sachsenhausen]].<ref name=":7" />

En egen kvinneleir hadde 7800 internerte i 1943. Omkring 6 % av de internerte var barn. I midten av mars 1944 var det 843 jøder i leiren, noen av disse hadde blitt overført fra underleirer; våren 1944 ble noen drept i gasskamrene i Majdanek og resten ble overført til Auschwitz og [[Płaszów konsentrasjonsleir|Plaszow]]. I april 1944 var leiren nesten tømt og i juni ble bondefamilier internert for å anlegge befestninger. Tyskerne forlot leiren 22. juli 1944 og da sovjetiske styrker ankom neste dag fant de rundt 500 sovjetiske krigsfanger og over 1000 polske bønder etterlatt.<ref name=":7" />

I henhold til data fra Majdanek statsmuseum var det {{formatnum:300000}} fanger som var innom leiren. Av disse var 40 prosent [[jøder]] og rundt 35 prosent polakker. Andre nasjonaliteter som var fanger var belarusere, ukrainere, russere, tyskere, østerrikere, franskmenn, italienere og nederlendere.

Majdanek leverte slavearbeidere til ammunisjon- og våpenfabrikken [[Steyr-Daimler-Puch]].

=== Evakuering ===
Leiren ble stengt i [[juli]] [[1944]] men det var bare krematoriene som ble ødelagt før [[Den røde armé]] ankom. Dette førte til at Majdanek er den holocaust-relaterte leiren som er best bevart. Omtrent 1000 fanger ble sendt på dødsmarsj, men Sovjetarmeen fant tusenvis av fanger, hovedsakelig krigsfanger, i leiren da de kom. De fant også store mengder bevis for massemordet som hadde blitt utført der.

=== Etter frigjøringen ===
Sovjetarmeen forandret leiren i [[1944]] til en [[NKVD]]-leir der tusenvis av polske motstandkjempere fra [[Armia Krajowa]] og [[NSZ]] ble plassert.

Det finnes en permanent utstilling i [[United States Holocaust Memorial Museum]] med store mengder sko som har tilhørt ofre fra Majdanek.

I [[oktober]] [[2005]] dro 4 overlevende fra Majdanek tilbake til leiren og hjalp arkeologer med å finne rundt 50 objekter som hadde blitt gjemt av innsatte. Objektene var blant annet gifteringer, klokker, øreringer og mynter.

==Utforming==
[[File:Majdanek (June 24, 1944).jpg|thumb|Rekognoseringsfoto 24. juni 1944.]]
Himmler beordret i juli 1941 [[Odilo Globocnik]] til å anlegge en leir for sovjetiske krigsfanger, senere kjent som Majdanek. Leiren var svært stor sammenlignet med de eksisterende fangeleirene sommeren 1941.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Belzec – tilintetgjøringsleir|url=http://snl.no/Belzec_-_tilintetgj%C3%B8ringsleir|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-02-20|besøksdato=2019-04-09|språk=no|fornavn=Anette Homlong|etternavn=Storeide}}</ref> Leiren dekket til slutt et areal på 2700 dekar (2,7 km<sup>2</sup>) og begynte et par kilometer øst for Lublin sentrum. De første internerte var 5000 sovjetiske krigsfanger som ble henrettet i løpet av to måneder.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1988 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105238 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030948505 | side = }} </ref> 

Himmler skisserte Majdanek som en leir for {{formatnum:25000}} fanger, mens Globocnik ville ha en leir til {{formatnum:150000}} tvangsarbeidere til bekledningsindustrien og {{formatnum:100000}} sovjetiske krigsfanger. Mangel på byggematerialer gjorde at Globocnik i første omgang måtte nøye seg med {{formatnum:50000}}. Majdanek var en stor leir, omgitt av strømførende piggtråd og 18 vakttårn. Leiren var få kilometer fra Lublin sentrum og ingen hemmelighet. Majdanek hadde syv gasskamre. Etter at Majdanek ble befridd av sovjetiske styrker ble den første rettsprosessen avholdt i Lublin i november 1944 og åtti SS-menn ble dømt.<ref name="Wiesenthal">{{ Kilde bok | forfatter = Wiesenthal, Simon| utgivelsesår = 1989 | tittel = Rettferd, ikke hevn: erindringer | isbn = 8202119707 | utgivelsessted = | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100208016 | side = }} </ref>

== Drapstall i Majdanek ==
[[Fil:majdanek.monument.700px.jpg|miniatyr|Monument ved Majdanek Minnesmerke. Det inneholder aske av mennesker funnet i konsentrasjonleiren.]]
På grunn av manglende arkiver har det alltid vært vanskeligere å estimere drapstallene i Majdanek, sammenlignet med andre tilintetgjørelsesleirer. Sovjetiske myndigheter hevdet i juli 1944 at det var rundt {{formatnum:400000}} jødiske ofre og {{formatnum:1500000}} andre ofre av forskjellige nasjonaliteter.

I 1961 estimerte [[Raul Hilberg]] at det var rundt {{formatnum:50000}} jødiske ofre. Imidlertid oppgir andre kilder, blant annet leirens museum, at tallene er {{formatnum:100000}} jødiske ofre og {{formatnum:200000}} ofre av diverse nasjonaliteter.

Den nyeste forskning som er utført av lederen for den vitenskapelige avdelingen ved Majdanek museum, Tomasz Kranz, oppgir {{formatnum:78000}} ofre, av disse var {{formatnum:59000}} jøder.<ref>[https://web.archive.org/web/20060615012054/http://www.auschwitz-muzeum.oswiecim.pl/new/index.php?language=EN&tryb=news_big&id=879].</ref>

Forskjellene i de ulike anslagene skriver seg fra ulike metoder brukt til estimatene og mengden bevis tilgjengelig for forskerne. De sovjetiske anslagene var gjort med en enkel metode – det ble antatt at antall ofre mer eller mindre korresponderte med krematorienes kapasitet. Senere undersøkelser har involvert flere bevis og brukt arkiver med informasjon om deportasjoner og folketellinger i tillegg til nazistenes egne arkiver. [[Raul Hilberg]]s 1961-måling, som også benyttet disse arkivene, stemmer godt med Kranzs rapport.

=== Aktion Erntefest ===
[[Fil:Majdanek concentration camp map.jpg|miniatyr|Massegravene markert med 7, nederst på kartet]]
Målet med [[Aktion Erntefest]] («operasjon høstfest») var å drepe alle gjenværende jøder i [[Lublin]]-området i en rask og overraskende operasjon. Jødene ble skutt og dumpet i massegraver i leirene Majdanek, Trawniki og [[Poniatowa konsentrasjonsleir|Poniatowa]]. ''Erntefest'' var den største enkeltmassakren under [[holocaust]].<ref name="Lorentz2003">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018101877004|tittel=Veien mot Holocaust|forfatter=Lorenz, Einhart|forlag=Pax|isbn=8253025661|side=|utgivelsesår=2003}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/aktion-erntefest-operation-harvest-festival|tittel=Aktion "Erntefest" (Operation "Harvest Festival")|besøksdato=2022-05-24|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref><ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel="Once there was Elźunia": Approaching Affect in Holocaust Literature|publikasjon=College English|url=https://www.jstor.org/stable/23212922|dato=2012|fornavn=Gail Ivy|etternavn=Berlin|serie=5|bind=74|sider=395–416|issn=0010-0994|besøksdato=2022-05-24|sitat=The fullest account of this day is given by historian Marszalek. He reports that before the aktion fresh graves were dug behind the crematorium. Loudspeakers were mounted on trucks to play dance music intended to cover the sounds of massacre. All Jews were stripped naked before being shot by SS men, who "shoved them into the ditch in groups of ten," forcing them to lie down, facedown, on the bodies of those slain before them (132; 130-32). The shooting lasted from about 6:00 a.m. until 5:00 p.m. (131, 132).}}</ref><ref name="Russell2019">{{Kilde oppslagsverk|tittel=The Rise of Operation Reinhard|url=https://doi.org/10.1007/978-3-319-97999-1_6|utgiver=Springer International Publishing|oppslagsverk=Understanding Willing Participants, Volume 2: Milgram’s Obedience Experiments and the Holocaust|dato=2019|besøksdato=2022-05-24|isbn=978-3-319-97999-1|side=167–218|doi=10.1007/978-3-319-97999-1_6|språk=en|fornavn=Nestar|etternavn=Russell|redaktørfornavn=Nestar|redaktøretternavn=Russell}}</ref> Operasjon Erntefest avsluttet [[Aksjon Reinhardt]].<ref name=":0">Fischel, J. R. (2010). ''Historical dictionary of the Holocaust'' (Vol. 42). Scarecrow Press.</ref><ref name=":1">Edelheit, A. (2018). ''History of the Holocaust: a handbook and dictionary.'' Routledge.</ref> [[Erich Muhsfeldt|Erich Mushfeldt]] eller [[Jakob Sporrenberg]] ledet massakren og [[Hermann Höfle]] var trolig koordinator for operasjonen.<ref name="Medykowski3">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Harvest Festival (Erntefest)—Extermination of the Remaining Jews in the District of Lublin|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv75d8v5.13|utgiver=Academic Studies Press|oppslagsverk=Macht Arbeit Frei?|dato=2018|besøksdato=2024-04-06|isbn=978-1-61811-596-6|side=273–291|doi=10.2307/j.ctv75d8v5.13|fornavn=Witold Wojciech|etternavn=Mędykowski}}</ref> Operasjonen ble beordret av toppsjef i SS [[Heinrich Himmler]] sammen med [[HSSPF]] [[Friedrich-Wilhelm Krüger]].<ref>Weale, A. (2010). ''The SS: A new history.'' Hachette UK.</ref><ref>Longerich, Peter (2011). ''Heinrich Himmler''. Oxford: Oxford University Press.</ref><ref name="Russell">{{Kilde bok|url=https://link.springer.com/book/10.1007/978-3-319-97999-1|tittel=Understanding Willing Participants, Volume 2|etternavn=Russell|fornavn=Nestar|utgiver=Springer|år=2018|isbn=978-3-319-97999-1|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
[[File:Majdanek concentration camp 2018 P02 aerial photograph.jpg|thumb|Flyfoto i 2018.]]
I Majdanek begynte forberedelsene i slutten av oktober. Noen hundre fanger grov tre dype grøfter i en åker sør for krematoriet. Gravearbeidet gikk i skift døgnet rundt. Fangene ble fortalt at grøftene var forsvarstiltak mot stridsvogner. Hver grøft var omtrent 100 meter lang, 2 meter dyp og 3 meter bred. To spesielle politibiler med kraftige høyttalere ble stilt opp for å overdøve lyden av massakren. Tidlig på dag ble jøder fra andre steder i Lublin ført til Majdanek.<ref name="Medykowski">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Harvest Festival (Erntefest)—Extermination of the Remaining Jews in the District of Lublin|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv75d8v5.13|utgiver=Academic Studies Press|oppslagsverk=Macht Arbeit Frei?|dato=2018|besøksdato=2024-04-06|isbn=978-1-61811-596-6|side=273–291|doi=10.2307/j.ctv75d8v5.13|fornavn=Witold Wojciech|etternavn=Mędykowski}}</ref> Massegravene ved Majdanek var anlagt i sikksakk-mønster trolig for å gi inntrykk av at de var et forsvarsanlegg.<ref name=":22">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/aktion-erntefest-operation-harvest-festival|tittel=Aktion "Erntefest" (Operation "Harvest Festival")|besøksdato=2022-05-24|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref><ref name=":32">{{Kilde artikkel|tittel="Once there was Elźunia": Approaching Affect in Holocaust Literature|publikasjon=College English|url=https://www.jstor.org/stable/23212922|dato=2012|fornavn=Gail Ivy|etternavn=Berlin|serie=5|bind=74|sider=395–416|issn=0010-0994|besøksdato=2022-05-24|sitat=The fullest account of this day is given by historian Marszalek. He reports that before the aktion fresh graves were dug behind the crematorium. Loudspeakers were mounted on trucks to play dance music intended to cover the sounds of massacre. All Jews were stripped naked before being shot by SS men, who "shoved them into the ditch in groups of ten," forcing them to lie down, facedown, on the bodies of those slain before them (132; 130-32). The shooting lasted from about 6:00 a.m. until 5:00 p.m. (131, 132).}}</ref><ref name="Russell20192">{{Kilde oppslagsverk|tittel=The Rise of Operation Reinhard|url=https://doi.org/10.1007/978-3-319-97999-1_6|utgiver=Springer International Publishing|oppslagsverk=Understanding Willing Participants, Volume 2: Milgram’s Obedience Experiments and the Holocaust|dato=2019|besøksdato=2022-05-24|isbn=978-3-319-97999-1|side=167–218|doi=10.1007/978-3-319-97999-1_6|språk=en|fornavn=Nestar|etternavn=Russell|redaktørfornavn=Nestar|redaktøretternavn=Russell}}</ref> 

Etter oppstilling og opptelling klokken 5 om morgenen 3. november ble jøder skilt fra andre fanger og marsjert nakne mot grøftene. En tett rekke av bevæpnede politimenn sto oppstilt langs gangveien til henrettelsesstedet. Jødene ble sendt i grupper på omkring 10 ned i grøften der de ble skutt og drept. Kvinner og menn ble henrettet hver for seg, barna ble drept sammen med mødrene. Skytingen pågikk uten pause til klokken 17 på ettermiddagen.<ref name="Medykowski2">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Harvest Festival (Erntefest)—Extermination of the Remaining Jews in the District of Lublin|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv75d8v5.13|utgiver=Academic Studies Press|oppslagsverk=Macht Arbeit Frei?|dato=2018|besøksdato=2024-04-06|isbn=978-1-61811-596-6|side=273–291|doi=10.2307/j.ctv75d8v5.13|fornavn=Witold Wojciech|etternavn=Mędykowski}}</ref><ref name="Arad2018">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv3dnq8z|tittel=The Operation Reinhard Death Camps, Revised and Expanded Edition: Belzec, Sobibor, Treblinka|etternavn=Arad|fornavn=Yitzhak|dato=2018|utgiver=Indiana University Press|doi=10.2307/j.ctv3dnq8z.51}}</ref><ref name=":23">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/aktion-erntefest-operation-harvest-festival|tittel=Aktion "Erntefest" (Operation "Harvest Festival")|besøksdato=2022-05-24|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref><ref name=":33">{{Kilde artikkel|tittel="Once there was Elźunia": Approaching Affect in Holocaust Literature|publikasjon=College English|url=https://www.jstor.org/stable/23212922|dato=2012|fornavn=Gail Ivy|etternavn=Berlin|serie=5|bind=74|sider=395–416|issn=0010-0994|besøksdato=2022-05-24|sitat=The fullest account of this day is given by historian Marszalek. He reports that before the aktion fresh graves were dug behind the crematorium. Loudspeakers were mounted on trucks to play dance music intended to cover the sounds of massacre. All Jews were stripped naked before being shot by SS men, who "shoved them into the ditch in groups of ten," forcing them to lie down, facedown, on the bodies of those slain before them (132; 130-32). The shooting lasted from about 6:00 a.m. until 5:00 p.m. (131, 132).}}</ref><ref name="Russell20193">{{Kilde oppslagsverk|tittel=The Rise of Operation Reinhard|url=https://doi.org/10.1007/978-3-319-97999-1_6|utgiver=Springer International Publishing|oppslagsverk=Understanding Willing Participants, Volume 2: Milgram’s Obedience Experiments and the Holocaust|dato=2019|besøksdato=2022-05-24|isbn=978-3-319-97999-1|side=167–218|doi=10.1007/978-3-319-97999-1_6|språk=en|fornavn=Nestar|etternavn=Russell|redaktørfornavn=Nestar|redaktøretternavn=Russell}}</ref>

Ofrene ble tvunget til å legge seg i massegraven med ansiktet ned på de som allerede var drept.<ref name="Arad20182">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv3dnq8z|tittel=The Operation Reinhard Death Camps, Revised and Expanded Edition: Belzec, Sobibor, Treblinka|etternavn=Arad|fornavn=Yitzhak|dato=2018|utgiver=Indiana University Press|doi=10.2307/j.ctv3dnq8z.51}}</ref> Dette var den såkalte sardinmetoden tatt i  bruk av [[Friedrich Jeckeln]].<ref name="Russell20193" /> Det var tilfeller av selvmord og motstand blant de som ventet på å bli henrettet.<ref name="Arad20182" /> Ifølge [[Konrad Morgen|Konrad Morgens]] rapport var det bare to eller tre bødler i arbeid ved hver massegrav, og disse skytterne fikk hjelp av to-tre personer som etterfylte magasinene.<ref name=":6">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Aktion Erntefest|url=https://doi.org/10.1057/9781137496959_13|utgiver=Palgrave Macmillan UK|oppslagsverk=Konrad Morgen: The Conscience of a Nazi Judge|dato=2015|besøksdato=2022-05-24|isbn=978-1-137-49695-9|side=82–85|doi=10.1057/9781137496959_13|språk=en|fornavn=Herlinde|etternavn=Pauer-Studer|redaktørfornavn=Herlinde|redaktøretternavn=Pauer-Studer}}</ref>

I Majdanek ble mellom {{formatnum:16500}} og {{formatnum:18000}} personer drept i løpet av 3. november 1943.<ref name="Lorentz20032">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018101877004|tittel=Veien mot Holocaust|forfatter=Lorenz, Einhart|forlag=Pax|isbn=8253025661|side=|utgivelsesår=2003}}</ref> I Majdanek var 8100 av de drepte opprinnelige internerte der (øvrige var fra andre leirer eller anlegg i området) og det var 1660 kvinner blant de drepte i Majdanek.<ref name="Arad20183">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv3dnq8z|tittel=The Operation Reinhard Death Camps, Revised and Expanded Edition: Belzec, Sobibor, Treblinka|etternavn=Arad|fornavn=Yitzhak|dato=2018|utgiver=Indiana University Press|doi=10.2307/j.ctv3dnq8z.51}}</ref>

== Kommandanter og personell ==
# [[Karl Otto Koch]] (september 1941 til august 1942), tidligere kommandant for [[Buchenwald]].<ref name=":7" />
# [[Max Koegel]] (august 1942 til oktober 1942), tidligere kommandant for [[Ravensbrück]].<ref name=":7" />
# Hermann Florstedt (oktober 1942 til september 1943), tidligere nestkommanderende i Buchenwald.<ref name=":7" />
# Martin Weiss (september 1943 til mai 1944)<ref name=":4">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt5vkrf9|tittel=The Destruction of the European Jews: Third Edition|etternavn=Hilberg|fornavn=Raul|dato=2003|utgiver=Yale University Press|isbn=978-0-300-09557-9}}</ref>
# [[Arthur Liebehenschel]] (mai 1944 til 22. juli 1944), tidligere kommandant for Auschwitz.<ref name=":7" />

I oktober 1942 ankom flere kvinnelig SS-soldater fra [[Ravensbrück]] konsentrasjonsleir i Tyskland, der de hadde vært trent. Disse kvinnene var blant annet [[Elsa Ehrich]], Hermine Braunsteiner, Hildegard Lachert og Rosy Suess. Elisabeth Knoblich var en av de mest hensynsløse ansatte i leiren. Hun var så brutal og sadistisk at selve hennes felles ''Aufseherinnen'' (= oppsynskvinner, kvinnelige voktere) fryktet henne og kalte henne ''Halt-die-Klappe'' (= Hold kjeften). Da [[den røde hær|Sovjetarmeen]] frigjorde Majdanek, fant de mengder av bevis for den hensynsløse atferden til de kvinnelige vaktene.

[[Fil:Herman Hackman.jpg|miniatyr|Hermann Hackmann (1913-1994) i amerikansk varetekt, 1947.]]

SS henrettet Koch og Florstedt i 1945 for korrupsjon og underslag etter rettssak i 1944 ledet av [[Konrad Morgen]]. [[Hermann Hackmann]] (1913-1994), ''Schutzhaftlagerfürher'' og Kochs nestkommanderende, ble dømt til døden sammen med Koch uten at dommen ble iverksatt og han sonet i [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]]. Weiss gjorde en viss forbedring av arbeidsvilkårene i leiren.<ref name=":4" /><ref name=":7" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=“Going east”: colonial experiences and practices of violence among female and male Majdanek camp guards (1941–44)|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623520802447784|url=http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/14623520802447784|dato=2008–2012|fornavn=Elissa Mailänder|etternavn=Koslov|serie=4|språk=en|bind=10|sider=563–582|issn=1462-3528|besøksdato=2024-06-06}}</ref> Under Koch var forholdene særlig brutale.<ref>Smeulers, A. (2024). ''Ilse Koch on Trial: Making the “Bitch of Buchenwald,”''. Tomaz Jardim.</ref> Hackmann og Koch ble etterforsket i 1942 for tjenesteforsømmelse etter sovjetisk krigsfanger rømte. Koch ble da avsatt som kommandant og Hackmann ble sendt til Jugoslavia.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.14321/j.ctt13x0pbd|tittel=Female SS Guards and Workaday Violence: The Majdanek Concentration Camp, 1942-1944|etternavn=Mailänder|fornavn=Elissa|etternavn2=Szobar|fornavn2=Patricia|dato=2015|utgiver=Michigan State University Press|isbn=978-1-61186-170-9|doi=10.14321/j.ctt13x0pbd.15}}</ref>

Hackmann ble Buchenwald-prosessen i 1947 dømt til døden, straffen ble omgjort til fengsel og Hackmann slapp ut i 1955. I den tredje [[Majdanek-prosessen]] i [[Düsseldorf]] ble Hackmann 1981 dømt til ti års fengsel for medvirkning til 141 mord. Majdanek-prosessene pågikk i over 30 år og var den mest langvarig delen av rettsoppgjøret.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eight Are Sentenced For Nazi Crimes|url=https://www.washingtonpost.com/archive/politics/1981/07/01/eight-are-sentenced-for-nazi-crimes/1cc80c7b-c418-4204-ac9c-26292d635be6/|avis=Washington Post|dato=1. juli 1981|besøksdato=2024-06-06|issn=0190-8286|språk=en-US}}</ref><ref>Fulbrook, M. (2018). ''Reckonings: Legacies of Nazi persecution and the quest for justice''. Oxford University Press.</ref> Hackmann hadde før Majdanek arbeidet i blant annet Buchenwald og Esterwegen konsentrasjonsleirer. Hackmann opptrådte i dokumentarfilm om rettsoppgjøret laget av Eberhard Fechner.<ref>Mailänder, E. (2015). ''Female SS guards and workaday violence: the Majdanek Concentration Camp, 1942-1944''. MSU Press.</ref> Under Fechners intervju forsnakket Hackmann seg og brukte nazislang om de sovjetiske krigsfangene: ''Untermenschen.'' Under intervjuet over 30 år etter Majdanek var Hackmanns perspektiv fortsatt mangelen på arbeidskraft fordi de sovjetiske krigsfangene var døde eller for syke til å arbeide.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.14321/j.ctt13x0pbd|tittel=Female SS Guards and Workaday Violence: The Majdanek Concentration Camp, 1942-1944|etternavn=Mailänder|fornavn=Elissa|etternavn2=Szobar|fornavn2=Patricia|dato=2015|utgiver=Michigan State University Press|isbn=978-1-61186-170-9|doi=10.14321/j.ctt13x0pbd.11}}</ref>

Sovjetiske og polske myndigheter avholdt to rettsoppgjør i henholdsvis 1944 og 1946-1948 i forbindelse med Majdanek. Vesttyske myndigheter etterforsket 387 personer for forbrytelser i Majdanek og før den tredje Majdanek-prosessen 1975 var ingen stilt for retten. I 1970-årene var offentligheten i Vest-Tyskland blitt mer kritisk til måten rettsoppgjøret ble gjennomført og [[Studentopprør|studentopprørert]] på slutten av 1960-årene hadde ført til en radikalisering av journalister og lærere. Samtidig var høyreorienterte aktive med [[holocaustbenektelse]] og medvirket til koordinering av forsvaret og deres vitner. [[Gudrun Burwitz]], [[Heinrich Himmler|Heinrich Himmlers]] datter, medvirket til ''Die Stille Hilfe für Kriegsgefangene und Internierte'' (en organisasjon som bisto fengslede SS-folk)''.''<ref>Fulbrook, M. (2018). ''Reckonings: Legacies of Nazi persecution and the quest for justice''. Oxford University Press.</ref>

== Rettssaken mot vaktene og en TV-series påvirkningskraft ==
I 1979 gikk [[Bundestag|det vesttyske parlamentet]] inn i sin fjerde runde om foreldelsesfristen for [[mord]] og [[folkemord]], etter at debattene i [[1960]], [[1965]] og [[1969]] bare hadde utsatt avgjørelsen. Et halvt år etter at [[Holocaust (TV-serie)|fjernsynsserien ''Holocaust]] ble vist i Vest-Tyskland, stemte parlamentet med 253 mot 228 stemmer for at mord og folkemord ikke lenger kunne foreldes. ''Holocaust'' bidro også til større oppmerksomhet om rettssaken mot vaktene i Majdanek, som pågikk i årene [[1975]]-[[1981]] - den lengste rettssaken mot [[krigsforbryter]]e gjennomført i Vest-Tyskland. De milde dommene og frikjennelsene ble nå møtt med hard kritikk, og avslørte det tyske rettsvesenets [[fallitt]] i møte med nazi-fortiden.<ref>Annette Storeide: ''Arven etter Hitler'' (s. 182-6), forlaget Gyldendal, Oslo 2010, ISBN 978-82-005-39113-0</ref>
<gallery>
Fil:majdanek_hek.jpg|Gjerde rundt Majdanek
Fil:majdanek_schoenen.jpg|Sko fra fanger i Majdanek
Fil:majdanek_tafel.jpg|Et av Majdaneks disseksjonsbord
Fil:majdanek.jpg|Majdanek
Fil:majdanek_toren.jpg|Ett av vakttårnene i Majdanek
</gallery>

== Norske fanger ==
* [[Kirsten Brunvoll]]
* [[Erling Bauck]]
* [[Alf Knudsen]]

== Litteratur ==
* Tomasz Kranz, ''Ewidencja zgonow i smiertelosc wiezniow KL Lublin'', Zeszyty Majdanka, 2005, vol. 23, pp.&nbsp;7–53.
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.youtube.com/watch?v=pim27qP4FV4] Tyskspråklige [[dokumentar]]opptak fra Majdanek-prosessene; ''[[youTube]].
* [http://www.remembranceandhope.freeservers.com ''March of Remembrance and Hope;] Holocaust education site. A student's account of the inaugural March of Remembrance and Hope. Pictures and commentary of visit to Majdanek and other Holocaust sites.
* [https://web.archive.org/web/20060615192533/http://www.majdanek.pl/en/ ''Official Majdanek Museum]
* [http://www.jewishgen.org/ForgottenCamps/Camps/MajdanekReport.html ''Communique of the Polish-Soviet Extraordinary Commission for Investigating the Crimes Committed by the Germans in the Majdanek Extermination Camp in Lublin]
* [http://history1900s.about.com/library/holocaust/aa092099.htm ''An overview of Majdanek at about.com] {{Wayback|url=http://history1900s.about.com/library/holocaust/aa092099.htm |date=20040705195153 }}
* [http://www.ushmm.org/wlc/article.php?lang=en&ModuleId=10005190 «Majdanek and Lublin», ''United States Holocaust Memorial Museum]
* [https://web.archive.org/web/20060220104306/http://www.news24.com/News24/World/News/0,,2-10-1462_1834817,00.html ''News item about the archaeological discovery of buried items].
* [[Anti-Defamation League]] [http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1143498885645&pagename=JPost%2FJPArticle%2F ''Printer objects to production of] [[Jesus Christ Superstar]] [http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1143498885645&pagename=JPost%2FJPArticle%2FPrinter to be performed at Majdanek]. In response to these concerns the performance did not take place.
{{Holocaust}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Majdanek}}
[[Kategori:Konsentrasjonsleirer i Nazi-Tyskland|Majdanek]]
[[Kategori:Holocaust]]
[[Kategori:Generalguvernementet]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*