Redigerer Magnus Lagabøtes landslov

{{Infoboks rettsakt}}
[[Fil:Magnusgirlovene.jpg|thumb|Utsnitt av [[miniatyrmaleri]] fra lovskriftet [[Codex Hardenbergianus]], et illuminert håndskrift fra 1300-tallet, som viser kong Magnus Lagabøte som gir fra seg Landsloven 1274–1276. [[Magnus Lagabøtes bylov|Byloven]] som ble vedtatt for Bergen i 1276, tok utgangspunkt i denne og [[Bjarkøyretten]], Trondheims gamle bylov.]]
'''Magnus Lagabøtes landslov''' var et [[Lov (jus)|lovverk]] gjeldende for hele [[Norge]] gitt av kong [[Magnus Lagabøte]] mellom [[1274]] og [[1276]]. Lovverket var det første som gjaldt for hele Norge og er et av de første eksemplene på omfattende nasjonal lovgivning fra en sentralmyndighet i [[Europa]]. Lovverket er grunnen til at kongen fikk tilnavnet Lagabøte, «den som forbedrer loven».<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/landslovjubileet2024/|tittel=Landslovjubileet 2024|besøksdato=2023-08-26|språk=nb-NO|verk=Nasjonalbiblioteket}}</ref>
== Virkeområde ==
Selv om lovverket gjaldt for hele landet, besto det formelt av fire ulike lovbøker, ett for hver av de fire [[lagting]]ene ([[Gulatinget|Gulating]], [[Frostatinget|Frostating]], [[Eidsivatinget|Eidsivating]] og [[Borgartinget|Borgarting]]). Innholdet i de fire lovbøkene var imidlertid for det meste likt og bygde i hovedsak på de tidligere gjeldende lagtingslovene. Det ble i tillegg utarbeidet [[Magnus Lagabøtes bylov|en egen bylov]] for byene. Landsloven ble lagt frem på Frostatinget i 1274, på Gulatinget i 1275 og på Eidsivating/Borgarting i 1276. Lovarbeidet begynte trolig 10 år før den ble lagt frem på Frostatinget.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/sidene-23/kommentar/stordomen-til-landslova-6.121.33041.dfa792c214|tittel=Stordomen til Landslova|besøksdato=2024-03-17|dato=2024-02-02|fornavn=Jørn Øyrehagen|etternavn=Sunde|språk=nn|verk=www.dagogtid.no}}</ref>

Lovsamlingen er inndelt i ni områder (bolker)<ref name=":0">[[Gro Steinsland]]: Loven som samlet Norge. ''[[Klassekampen]]'', 8. oktober 2018</ref> inkludert:
* rettsvesenet
* kongemakten
* forsvaret
* vern av eiendom og liv
* ekteskap og arv
* [[odel]]sjord, rettsforhold til jordeiendom
* lov og gjeld
* pant og handel
* [[tyveri]] og edsavleggelse

Landsloven bestemte blant annet at det var generell [[almisse]]plikt: Den som stjal mat av sult, skulle ikke straffes, men dersom en frisk og mett mann stjal, skulle han pryles og deretter settes i arbeid.<ref name=":0" /> Landsloven gjenspeiler en spekter av interesser i samfunnet samtidig tok den hensyn til de mindre mektige gruppene i samfunnet gjennom system for fattigomsorg (et system som i prinsippet eksisterte til 1900). Loven utvidet ordninger for handel, kreditt og sjøfart med vern og retter for aktørene slik at de norske byene ble attraktive handelssteder. Ekteskapet ble styrket, noe som svekket stillingen til kvinner som fikk barn utenfor ekteskap. Kvinners eiendomsrett ble styrket.<ref name=":2" /> 

Tinget ble videreført som dømmende makt, mens kongen ble lovegiver. Landsloven sa samtidig at dersom reglene var urimelige hadde dommerne rett til å sette reglene til side: 12 dommere skulle formulere en rimelig løsning som tinget derettet kunne vedta. Denne ordningen åpnet for at tinget i sin dømmende funksjon samtidig drev politikk og lovutvikling.<ref name=":2" />

Utarbeidelsen av en felles lov styrket de sentrale myndigheter og kongens makt. Dette førte til reaksjoner, særlig fra kirken. Erkebiskop [[Jon Raude]] i [[Nidaros]] motsatte seg at kongen også skulle gripe inn på kirkens område og revidere den kirkelige lovgivningen. Det oppsto en langvarig tautrekking mellom kongen på den ene side og kirken på den andre siden, som endte med et forlik og et kompromiss, kalt «[[Sættargjerden i Tunsberg|Sættargjerden]]», i [[Tønsberg]] [[1277]]. Erkebiskopen lyktes i å sikre kirken et betydelig skattefradrag og større juridiske privilegier.

Store deler av lovverket var gjeldende rett i over 400 år,<ref name=":1" /> den ble revidert og oversatt til [[dansk]] i [[1604]] og fikk navnet [[Christian IVs Norske Lov]], oppkalt etter kong [[Christian IV]]. I [[1687]] ble lovverket opphevet og erstattet av [[Christian Vs Norske Lov]]. Ifølge [[Jørn Øyrehagen Sunde]] var landsloven en viktig premissleverandør for Christian Vs norske lov, som i sin tur var grunnlag for Gronnloven av 1814.<ref name=":2" />

Landsloven er kjent fra åtti bevarte avskrifter. De norrøne betegnelsene falt vanskelige for utlendinger, og bøndenes klager gjaldt nettopp innholdet, slik som delingen av [[tiende]]ns bondelut, eller [[adel]]ens forslag om å oppheve [[odelsretten]]. [[Stattholder]]en skrev i 1590 som begrunnelse for å få i stand en [[oversettelse]] av Landsloven: «''...saa kunne òg de danske og tyske [[lensmann|Lensmænd]], Fogder og Præster ikke vel læse og forstaa dette Norske, besynderlig hvad dennem er imod'' [spesielt det de er imot]». Lovtolkninger var basert på hevd, tradisjon og nye [[kongebrev]]. Gamle skinnbrev med avsagte dommer lå rundt om på gårdene og kunne konsulteres. Stod [[lagretten]] likevel fast, henvendte den seg til den lovkyndige [[lagmann]]en og ba om ''orskurd'' («utskjæring») tilsvarende våre dagers [[rettsbelæring]].<ref>[[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]] og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 197-98), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4</ref> 

Landsloven var det mest utbredte ikke-religiøse bokverket i middelalderen i Norge. Det var store og små forskjeller i ordlyden mellom [[manuskript]]ene, og denne variasjonen var kjent av de som brukte manuskriptene slik det fremkommer av notater i margen. Ifølge [[Jørn Øyrehagen Sunde]] ble ikke ordlyden fulgt slavisk, i stedet ble den fraveket om den ble ansett som for streng eller for mild. I tillegg ble lovtomme rom utfylt av dommerne. Ifølge Sunde utgjorde loven langt på vei et rammeverk som deretter ble tilpasset hver enkelt sak.<ref>[[Jørn Øyrehagen Sunde]]: «Stordomen til Landslova». ''[[Dag og Tid]]'', 15. januar 2016.</ref>
<gallery heights="200" widths="140">
Fil:Landslova.jpg|Fra åpningen av landevernsbolken i Magnus Lagabøtes landslov, fra [[håndskrift]]et AM 305 fol, bl. 10v ført i pennen av Torgeir Håkonsson rundt år 1300.
Fil:Md apr2004 4.jpg|Side fra Landsloven i en avskrift fra ca. 1590. Med tillatelse fra [[Riksarkivet]].
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [https://snl.no/Magnus_Lagab%C3%B8tes_landslov «Magnus Lagabøtes landslov»], fra ''[[Store norske leksikon]]''
* [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0935-magnus-lagabotes-landslov.html «Magnus Lagabøtes landslov»], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/makt-og-politikk/0922-forbrytelse-og-straff.html «Forbrytelse og straff»], om Magnus Lagabøtes landslov, artikkel hos Norgeshistorie.no
== Eksterne lenker ==
* [https://www.nb.no/nyheter/landsloven-fyller-750-ar/ Landsloven fyller 750 år], kronikk av [[Aslak Sira Myhre]], ''Aftenposten'' 19. august 2023
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1915 | tittel = Magnus Lagabøters landslov | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Cammermeyers boghandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605185 | side = }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1848 | tittel = Norges gamle Love indtil 1387. Andet Bind : Lovgivningen under Kong Magnus Haakonssøns Regjeringstid fra 1263 til 1280, tilligemed et Supplement til første Bind | utgivelsessted = Christiania | forlag = Trykt hos Chr. Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012808047 | side = }}
* {{ Kilde bok | tittel = Ms.4° 1 Magnus Lagabøters landslov, Gulatingsversjonen. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_52341 }}


{{Norske middelalderlover}}{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Middelalderen i Norge]]
[[Kategori:Tidligere norske lover]]
[[Kategori:Norsk rettshistorie]]
[[Kategori:Norsk kirkehistorie]]