Redigerer Magnus Erlingssons saga

{{kursiv tittel}}
[[Fil:Magnus Erlingssons saga-Tittelfrise-G. Munthe.jpg|mini|Magnus Erlingssons saga-Tittelfrise- Av [[Gerhard Munthe|G. Munthe]]]]
'''Magnus Erlingssons saga''' er den syttende og siste [[Sagalitteratur|sagaen]] i sagasamlingen [[Heimskringla]]. Sagaen ble skrevet omkring 1230 av den [[Islending|islandske]] [[høvding]]en, [[skald]]en og [[historiker]]en [[Snorre Sturlason]], og handler hovedsakelig om livet og kongegjerningen til den [[Liste over Norges monarker|norske kongen]] [[Magnus Erlingsson]]. Magnus' slektninger, halvbrødrene kong [[Håkon Herdebrei]] og  [[tronpretendent]]en [[Sigurd Sigurdsson Markusfostre]], omtales også i begynnelsen av sagaen. Magnus var norsk konge fra [[1161]] til [[1184]], mens Håkon var konge fra [[1159]] til [[1162]]. Sigurd Markusfostre krevde den norske tronen fra 1162 til [[1163]].

== Om sagaen ==
''Magnus Erlingssons saga'' består av 44 kapitler og omhandler perioden fra 1161 til [[1177]]. Sagaen starter der ''[[Håkon Herdebreis saga]]'' slutter, og ender med [[slaget på Re]] i 1177. Resten av historien om Magnus' liv kan leses i ''[[Sverres saga]]'' av [[Karl Jonsson]].

Sagaen inneholder også et par [[skaldekvad]] av skalden [[Torbjørn Skakkeskald]].

== Bakgrunn ==
''Magnus Erlingssons saga'' foregår i den konfliktfylte norske [[borgerkrigstiden]], da flere [[fraksjon]]er kjempet om kongemakten. Magnus Erlingsson var sønn av den mektige [[lendmann]]en [[Erling Skakke]] og [[Kristin Sigurdsdatter]], datter av kong [[Sigurd Jorsalfare]]. Erling var en av de fremste mennene til kong [[Inge Krokrygg]]. Håkon Herdebrei på sin side var sønn av Inges bror [[Sigurd Munn]]. Inge var først i strid med brødrene Sigurd og [[Øystein Haraldsson|Øystein]], og etter deres død var det Håkon som Inge prøvde å bekjempe. Inge falt imidlertid i [[slaget ved Ekeberg]] i 1161, og etter dette var Håkon Norges eneste konge - inntil videre.

== Sagaens handling ==
===== Magnus Erlingsson blir konge =====
Sagaen starter med at Erling Skakke får beskjed om Inges død og planene til Håkon Herdebrei og hans menn om å ta over landsstyringen. Mennene som hadde støttet Inge (i moderne tid kalt [[Lendmannspartiet]]), hadde nå ikke lenger noen kongsemne å følge. Først ble det foreslått å ta Nikolas, sønnen til [[Harald Gille]]s datter [[Maria Haraldsdatter (Gille)|Maria]] og [[Simon Skalp]]<ref>Haraldssønnenes saga, kap. 22</ref> til konge, og la Harald Gilles svigersønn [[Jon Hallkjellsson]] bli hærfører, men da han trakk seg, ble Nikolas Skjaldvorsson, søstersønn til kong [[Magnus Berrføtt]], foreslått. En av høvdingene i flokken, Arne Kongsmåg, mente imidlertid at Erlings sønn Magnus var den som hadde mest rett til å være konge, og dette ble vedtatt. De mennene som før hadde støttet kong Inge, gikk nå over til å støtte Magnus Erlingsson.<ref>Snorre: Magnus Erlingssons saga, kap. 1</ref> I realiteten innebar dette at Erling fikk styringen, siden Magnus bare var fem år gammel på dette tidspunktet.

===== Erling Skakke allierer seg med Valdemar =====
Etter kongevalget reiste Erling med flere menn til [[Danmark]] for å møte kong [[Valdemar I av Danmark|Valdemar]]. Valdemar var fetter av Magnus' mor Kristin, og han og Erling inngikk en avtale om at Valdemar skulle hjelpe Magnus å legge under seg Norge, mot at Valdemar fikk styringen over [[Viken (historisk område)|Viken]] (Oslofjordområdet).<ref>Snorre: Magnus Erlingssons saga, kap. 2</ref>

===== Håkon Herdebrei dør, Sigurd Markusfostre krever kongsnavn =====
[[Fil:Magnus Erlingssons saga-Over aaa-Werenskiold.jpg|mini|Det første slaget på Re. «''Erling og mennene hans går over åa''». Av [[Erik Werenskiold|E. Werenskiold]]]]
Samme vår stod det en kamp mellom Erling og Håkons menn ved [[Tønsberg]]. Her falt mange av Håkons menn, og Håkon dro til [[Trondheim]].<ref>Snorre: Magnus Erlingssons saga, kap. 3</ref> Det følgende året fortsatte med flere kamper mellom Erling/Magnus og deres menn på den ene siden, og Håkon og hans menn på den andre. I [[slaget ved Sekken]] i [[1162]] falt Håkon, og Magnus var nå enekonge.<ref>Snorre: Magnus Erlingssons saga, kap. 6-8</ref> Problemene var likevel ikke over. Flokken som hadde støttet Håkon, blant dem Håkons fremste mann [[Sigurd Hallvardsson]], tok nå Håkons halvbror [[Sigurd Sigurdsson Markusfostre]] til konge på [[Opplandene]].<ref>Snorre: Magnus Erlingssons saga, kap. 9</ref> Sigurd Hallvardsson stod i spissen for Sigurd Markusfostres flokk. I 1163 stod [[Slaget på Re 1163|det første slaget på Re]], mellom Erling Skakke på den ene siden og Sigurd Hallvardsson på den andre. Her falt Sigurd Hallvardsson.<ref>Snorre: Magnus Erlingssons saga, kap. 12-14</ref> Sigurd Markusfostre og fosterfaren [[Markus på Skog|Markus]] flyktet fra Erling og mennene hans, men ble tatt igjen og henrettet i [[Bergen]] samme høst.<ref>Snorre: Magnus Erlingssons saga, kap. 15-18</ref>

===== Magnus blir kronet og salvet =====
Etter at alle motstanderne var felt, fikk Magnus' far Erling [[erkebiskop]] [[Øystein Erlendsson]] til å salve og krone Magnus til konge av Guds nåde.  Magnus var da åtte år gammel. Siden Magnus ikke var kongssønn, bare sønn av en kongsdatter, var dette en måte å styrke hans legitimitet på. Erling overtalte biskop Øystein ved å bruke eksempler på to andre europeiske konger som ikke var kongssønner, men som likevel hadde blitt kronet til konger - danske [[Svein Estridsson]] (Ulvsson) og engelske [[Vilhelm erobreren]]. Snorre lar Erling uttale at «la oss ha en kronet konge, likså godt som engelskmennene og danene».<ref>Snorre: Magnus Erlingssons saga, kap. 21</ref>

===== Kong Valdemar kommer til Norge =====
Nå da Magnus var blitt norsk enekonge, minnet Valdemar Erling på avtalen mellom de to. Valdemar kom til Norge og stevnet til [[Haugating]]. Da Erling fikk vite at Valdemar hadde kommet til Viken, stevnet han sammen hæren sin for å gå mot danekongen. Dette førte ifølge Snorre til en periode med ufred mellom Norge og Danmark. Erlings kone og Magnus' mor, Kristin, reiste til Danmark og snakket med Valdemar. Det endte med at Erling måtte komme til Valdemar og be om [[grid]]. Erling ble nå Valdemars [[jarl]], og de holdt fred med hverandre så lenge Erling levde.<ref>Snorre: Magnus Erlingssons saga, kap. 22-30</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*Snorre Sturlasson, Magnus Erlingssons saga, Haraldssønnes saga. I: ''Norges Kongesagaer''. Oversatt av Anne Holtsmark, Gyldendal, Oslo 1979

== Eksterne lenker ==
*[http://heimskringla.no/wiki/Magnus_Erlings%C3%B8ns_saga Magnus Erlingssons saga] hos [[Heimskringla.no]]

{{Heimskringla}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kongesagaer]]