Redigerer Magnus Erlingsson

{{Infoboks monark|
navn=Magnus V|
tittel=Konge|
land=Norge|
bilde=Magnus Erlingssons saga-Tittelfrise-G. Munthe.jpg|
bildetekst=[[Gerhard Munthe]]s tittelfrise til ''Magnus Erlingssons saga'' i ''[[Heimskringla]]'' 1899|
navn2=Magnus Erlingsson|
født=[[1156]]|
fsted=[[Etne]] i [[Hordaland]]|
død=[[15. juni]] [[1184]]|
dsted=[[Fimreite]] i [[Sognefjorden]]|
regjerte=[[1161]]–[[1184]]|
ektefelle=|
barn=|
foreldre=[[Erling Skakke]] og<br />[[Kristin Sigurdsdatter]], datter av [[Sigurd Jorsalfare]]|
}}
'''Magnus Erlingsson''' ([[Norrønt (språk)|norrønt]]: ''Magnús Erlingssun'') (født [[1156]], død 15. juni [[1184]]), Magnus V, var [[konge]] av [[Norge]] i perioden [[1161]]–[[1184]]. 

I hans regjeringstid hører vi for første gang om en statlig rikslovgivning med [[tronfølgeloven]] og endringer i [[landskapslov]]ene med en «Magnustekst», bevart i avskrifter av [[Gulatingsloven]] skilt fra den eldre «Olavstekst» som tilskrives [[Olav den hellige]].<ref>[[Knut Helle]]: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 18), Universitetsforlaget, 1974, ISBN 82-00-01323-5</ref> 

== Liv og virke ==
Hovedkildene til Magnus' liv er ''[[Magnus Erlingssons saga]]'' i [[Snorre Sturlason|Snorres]] ''[[Heimskringla]], [[Fagerskinna]]'' (ukjent forfatter) og ''[[Sverres saga]]'' av [[Karl Jonsson]].

===Bakgrunn===
Magnus var sønn av stormannen [[Erling Skakke]] og [[Kristin Sigurdsdatter]], datter av [[Sigurd Jorsalfare]]. Han var dermed ikke kongssønn, noe [[birkebeinerne]] benyttet mot ham i kampen om makten. Etter Haraldssønnenes fall var [[Håkon Herdebrei]] enekonge i landet, men med kirkens støtte ble Magnus Erlingsson lansert som konge av [[lendmannspartiet]] på Vestlandet i [[1161]].

===Konge===
[[Fil:Magnus Erlingssons saga-Kongen tek hyllest-Werenskiold.jpg|thumb|Magnus Erlingsson velges til konge. Tegning av [[Erik Werenskiold]].]]
Han var bare fem år da han ble valgt til konge. Det var [[Inge Krokrygg]]s tilhengere som valgte ham fordi de mente han var best [[ætt]]båren i riket, som dattersønn av Sigurd Jorsalfare. Magnus Erlingsson var den første kongen i [[Norden]] som ble salvet og kronet i en geistlig seremoni. Kroningen ble foretatt av [[Øystein Erlendsson|erkebiskop Øystein]] i [[Bergen]] i [[1163]]. De første årene da Magnus var umyndig, var Erling Skakke formynderregent. 

Da Magnus ble tatt til konge, var det i strid med de gjeldende arvefølgereglene. Men faren, Erling, søkte erkebiskop Øystein i Bergen om en avtale om kirkelig [[kroning]] og vigsel i bytte mot en ny tronfølgelov, som ga kirken innflytelse over kongevalg. Magnus måtte som «konge av [[Guds nåde]]» ofre kronen til [[Olav Haraldsson|Hellig-Olav]], og tok [[symbol]]sk riket i [[len]] av ham. Dette var den første kongekroning i Norden, og etter Magnus' død skulle kongekronen legges på [[Nidarosdomen]]s [[alter]] som en sjelegave til Hellig-Olav. På hans vegne skulle kirken gi kronen til den neste som kirken anså best skikket. Slik gikk Norge fra å være et arvekongedømme til et geistlig valgrike, et len under kirken, noe [[kong Sverre]] sørget for å bestride.<ref>Lorenz Bergmann: ''Kirkehistorie'', bind 1 (s. 236), forlaget Haase, København 1973</ref>

Etter kroningen ble tronfølgeloven av 1163 vedtatt, som slo fast at kongens eldste, ektefødte sønn hadde førsterett til tronen. Nå var enekongedømmet fastslått, og ekte fødsel og skikkethet til embetet ble satt som avgjørende krav. Dermed opphevet man Hellig-Olavs lov om at alle sønner av tidligere konger, både ekte- og uektefødte, kunne bli konger. Tronfølgeloven vernet Magnus Erlingssons kongedømme, siden bare hans sønner kunne bli konger. For å være på den sikre siden, sørget Erling Skakke for å få drept så mange som mulig av eventuelle rivaler, også sin egen stesønn Harald, som Kristin hadde fått med sin fetter, kong Sigurd Haraldsson.<ref>[[Jón Vidar Sigurdsson]]: ''Den vennlige vikingen'' (s. 93), forlaget Pax, Oslo 2010, ISBN 978-82-530-3359-4</ref> 

Hans første seier på [[slagmark]]en var [[slaget på Re]] utenfor [[Tønsberg]] i [[1177]], der birkebeinerkongen [[Øystein Møyla]] ble drept. Senere samme året kom [[Sverre Sigurdsson]] fra [[Færøyene]], tok over ledelsen av birkebeinerne og førte kampen videre. Trønderne støttet Sverre, og Magnus' far Erling Skakke falt i det avgjørende [[slaget på Kalvskinnet]] i [[Nidaros]] i [[1179]]. Erling Skakke ble drept, og Magnus måtte flykte – til slutt helt til [[Danmark]]. Men han kom tilbake, og det kom til en rekke slag og trefninger, der Sverre og Magnus vekselvis vant og tapte. I [[1181]] overvintret Sverre i [[Oslo]], hvor han opptrådte som konge og innsatte [[sysselmenn]]. Selv falt Magnus Erlingsson i [[slaget ved Fimreite]] i [[Sognefjorden]] i [[1184]], og sammen med ham {{formatnum: 2000 }} av hans menn.

==Referanser==
<references />

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Håkon Herdebrei]]<br />[[Inge I Krokrygg]]|Hva=[[Liste over Norges monarker|Konge av Norge]]<br /><small>(med Håkon Herdebrei)|Startår=[[1161]]|Sluttår=[[1162]]|Etterfølger=-}}
{{Verv|Forgjenger=-|Hva=[[Liste over Norges monarker|Konge av Norge]]<br /><small>(alene)|Startår=[[1162]]|Sluttår=[[1177]]|Etterfølger=-}}
{{Verv|Forgjenger=-|Hva=[[Liste over Norges monarker|Konge av Norge]]<br /><small>(med Sverre Sigurdsson )|Startår=[[1177]]|Sluttår=[[1184]]|Etterfølger=[[Sverre Sigurdsson]]}}
{{sluttboks}}

==Stamtavle==
{{Stamtavle|[[Erling Skakke]]|[[Kristin Sigurdsdotter]]|[[Kyrpinge-Orm Sveinsson]]|[[Ragnhild Svenkesdatter]]|[[Sigurd I Jorsalfare]]|[[Malmfrid av Novgorod]]|[[Svein Sveinsson Gjerde]]|[[Ragna Ormsdotter]]|[[Svenke Steinarsson]]|Ukjent datter av [[Magnus II]]|[[Magnus III Berrføtt]]|Tora|[[Mstislav I av Kyiv]]|[[Kristina Ingesdotter av Sverige]]}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske monarker|Magnus 05]]
[[Kategori:Nordmenn fra norrøn tid]]
[[Kategori:Fødsler i 1156]]
[[Kategori:Dødsfall i 1184]]
[[Kategori:Nordmenn fra middelalderen]]
[[Kategori:Nordmenn på 1100-tallet]]