Redigerer Magna Graecia

{{Italias historie}}
'''Magna Graecia''' ([[latin]]: «Stor-Hellas», [[gresk]]: ''Megalê Hellas'', Μεγάλη Ἑλλάς) var det navnet som [[Romerriket|romerne]] ga til de gresktalende kystområdene i [[Mezzogiorno|Sør-Italia]] i dagens [[Italias regioner|italienske regioner]] [[Calabria]], [[Apulia]], [[Basilicata]], [[Campania]] og [[Sicilia]]; disse regionene var omfattende [[Kolonisering i antikken|befolket]] av greske nybyggere fra 700-tallet f.Kr.<ref>Tozer, Henry Fanshawe (30. oktober 2014): ''A History of Ancient Geography''. Cambridge University Press. ISBN 978-1-108-07875-7; s. 43.</ref>

Bosetningene i denne regionen, som opprinnelig ble grunnlagt av deres ''metropoleis'' (moderbyer), utviklet seg etter hvert til sterke greske [[bystat]]er ([[Polis|''poleis'']]), som fungerte uavhengig av opphavet. Nybyggerne tok med seg sin [[Antikkens Hellas|greske sivilisasjon]], og utviklet sin egen sivilisasjon på høyeste nivå,<ref name="Treccani">"Magna Grecia", ''Dizionario enciclopedico italiano'', bind VII, [[Treccani-leksikonet|Treccani]], 1970, s. 259</ref> på grunn av avstanden fra moderlandet og påvirkningen fra den opphavlige [[Italiske språk|italiske]] befolkningen i Sør-Italia<ref name="Treccani"/> som satte et varig avtrykk på Italia (tilsvarende som i kulturen i det gamle Roma). De påvirket også de innfødte folkene, som [[sikelere]] og [[enotriere]], som ble preget av den greske kulturen og tok den til seg som sin egen. På noen felt som [[arkitektur]] og [[byplanlegging]] overgikk de noen ganger moderlandet.<ref name="Magnagrecia">[http://www.magnagrecia.it/pagare/calabria/italiano/itinerar/arte/architet.html «L'architettura in Grecia e nelle colonie»], ''Magnagrecia.it''</ref> 

Levninger av noen av disse greske byene kan fortsatt sees i dag i stedsnavnene, for eksempel Neapolis («Ny by», nå [[Napoli]]), Syrakousai ([[Siracusa]]), Akragas ([[Agrigento]]), Taras ([[Taranto]]), Rhegion ([[Reggio di Calabria]]) og Kroton ([[Crotone]]) ). Den mest folkerike byen Magna Graecia var Sybaris (nå [[Sibari]]) med en estimert befolkning, fra 600 f.Kr. til 510 f.Kr., mellom rundt 100 000<ref>Pseudo-Scymnus: ''Periodos to Nicomedes'' 340f</ref> til 300 000 innbyggere,<ref>[[Diodorus Siculus]], 12.9.1–2. Green, Peter, red. (2010): ''Books 11-12.37.1: Greek History 480-431 B.C.'', the Alternative Version. Austin, Texas: University of Texas Press. ISBN 978-0-292-71277-5.</ref> i henhold til antikke omtaler.<ref>[https://dariodavide.com/2019/11/10/sybaris-and-its-empire-part-1/ «Sybaris And Its Empire – Part 1»], 2019, ''Dariodavide.com''</ref>

Den politiske styringen av de greske bystater i Italia var vanligvis et [[aristokrati]]<ref name="Enciclopedia5">[https://www.treccani.it/enciclopedia/magna-grecia_%28Enciclopedia-dei-ragazzi%29/ «Magna Grecia»], ''Treccani.it''</ref> og byene var ofte i krig med hverandre.<ref>Lazzarini, Mario (1995): ''La Magna Grecia''. Scorpione Editrice. ISBN 88-8099-027-6; s. 5.</ref> Den [[Andre punerkrig|andre puniske krigen]] satte en stopper for uavhengigheten til byene Magna Graecia, som ble annektert til [[den romerske republikk]]en i 205 f.Kr.<ref name="archeologiaviva"> [https://www.archeologiaviva.it/4139/le-arti-di-efesto-capolavori-in-metallo/ «Le arti di Efesto. Capolavori in metallo»], ''Archeologiaviva.it''</ref>

Fra moderlandet Hellas påvirket kunst, litteratur og filosofi avgjørende livet til de greske bosetningene i sørlige Italia. I Magna Graecia ble det gitt store impuls til kultur, særskilt i noen byer som Taras (nå [[Taranto]]).<ref name="Enciclopedia5"/> Bemerkelsesverdig var det søritalienske antikke greske keramikken, fremstilt i Magna Graecia stort sett i løpet av 300-tallet f.Kr. Nybyggerne i Magna Graecia hadde store suksesser i [[Antikkens olympiske leker|de gamle olympiske leker]] i hjemlandet. [[Crotone]]s idrettsutøvere vant 18 titler i 25. OL.<ref name="Olimpiadi">[https://www.treccani.it/enciclopedia/olimpiadi-antiche_%28Enciclopedia-dello-Sport%29/ «Olimpiadi antiche»], ''Treccani.it''</ref> Selv om mange av de greske innbyggerne i Magna Graecia ble fullstendig [[latin]]isert i løpet av [[middelalderen]],<ref name="Multilinguismo"> [http://wpage.unina.it/sornicol/Articoli/MultilinguismoSiciliaNapoliMedioevo-BLC.pdf «Multilinguismo in Sicilia ea Napoli nel primo Medioevo»] (PDF), ''Unina.it''</ref> var det fortsatt lommer av gresk kultur og språk igjen og som har delvis overlevd til i dag. Et eksempel er [[griko-folket]] i [[Calabria]] (Bovesia) og [[Salento]] (Grecìa Salentina), hvorav noen tusen som fortsatt opprettholder en gresk dialekt (griko-språk) og skikker.<ref name="Affariregionali">[https://www.affariregionali.it/media/170802/13-carmelo-giuseppe-nucera-intervento-sulle-minoranze.pdf «Per la difesa e la valorizzazione della Lingua e Cultura Greco-Calabra»] (PDF), ''Affariregionali.it''</ref> Griko-språket er det siste levende sporet av de greske elementene som en gang dannet Magna Graecia.<ref name="itinerarieluoghi">Balduzzi, Erica (25. mai 2020): [https://www.itinerarieluoghi.it/una-lingua-unidentita-alla-scoperta-del-griko-salentino/ «Una lingua, un'identità: alla scoperta del griko salentino»], ''Itinerarieluoghi.it''</ref>

== Terminologi==
[[Fil:Iron Age Italy.svg|thumb|Etnolingvistisk kart over Italia i jernalderen, før den romerske utvidelsen og erobringen av Italia]]
Det opprinnelige greske uttrykket ''Megálē Hellás'' (bokstavelig «Stor-Hellas»), senere oversatt til latin som ''Magna Graecia'', attesteres for første gang i en passasje fra 100-tallet f.Kr. av den greske historikeren [[Polybios]]<ref> Polybius: ''The Histories'', II 39, 1-6-</ref> (skrevet rundt 150 f.Kr.), hvor han tilskrev begrepet til [[Pytagoras]] og hans filosofiske skole.<ref>Polybius, ii. 39.</ref><ref>Graham,  A.J. (1982): «The colonial expansion of Greece», i Boardman, John et al., ''Cambridge Ancient History'', bind III, del 3, s. 94.</ref>

Forfattere i antikken benyttet betegnelsen «Magna Graecia» til å bety forskjellige deler av Sør-Italia,<ref>Lomas, Kathryn (1989): [https://theses.ncl.ac.uk/jspui/handle/10443/744 ''Aspects of the Relationship between Rome and the Greek Cities of Southern Italy and Campania during the Republic and Early Empire''], Thesis L3473, Newcastle University; s. 9-10</ref><ref>Calderon, S. (1975): «La Conquista Romana di Magna Grecia», ''ACTH'' '''15''',s. 30-81</ref> noe som inkluderte eller ekskluderer [[Sicilia]]. [[Strabon]] og [[Titus Livius]] er de mest framtredende talsmenn for de bredere definisjonene.<ref>Momigliano, Arnaldo (1934): [https://www.treccani.it/enciclopedia/magna-grecia_%28Enciclopedia-Italiana%29/ «Magna Graecia»], ''Enciclopedia Italiana''</ref> Strabon brukte begrepet for å referere til territoriet som hadde blitt erobret av grekerne.<ref>Strabon 6.1.2</ref><ref name="Cerchiai"> Cerchiai, Luca; Jannelli, Lorena; Longo, Fausto (2004): ''The Greek Cities of Magna Graecia and Sicily''. Getty Publications. ISBN 978-0-89236-751-1; s. 7.</ref>

Det er forskjellige hypoteser til opprinnelsen til navnet ''Megálē Hellás''. Begrepet kan forklares med velstanden og den kulturelle og økonomiske prakten i regionen; spesielt av [[akhaiere]] (grekere) i byen Kroton, for å referere til nettverket av kolonier de grunnla eller kontrollerte mellom slutten av 600- og midten av 500-tallet på [[Pytagoreer|pytagoreernes]] tid.<ref name="EnciclopediaTreccani"> [https://www.treccani.it/enciclopedia/magna-grecia/ Magna Grecia], ''Enciclopedia Treccani''</ref>

==Utstrekning==
Opprinnelig brukte romerne navnet ''Magna Graecia'' kun om strøket rundt den greske kolonien [[Graia]] (Γραία), men etterhvert dekket navnet hele det nevnte området.  

Med denne koloniseringen ble gresk kultur eksportert til [[Sicilia]] og [[Italia]], og denne forente seg opp gjennom århundrene med den lokale kulturen og den romerske og latinske sivilisasjonen. 

Mange av de nye byene ble svært mektige og rike, som ''Kapuê'' ([[Capua]]), ''Neapolis'' (Νεάπολις, [[Napoli]]), ''Subaris'' (Σύβαρις, [[Sybaris]]).

==Greske kolonier i Magna Grecia etter dagens italienske regioner==
[[Fil:Napoli - Panoramica su Piazza Bellini.jpg|thumb|Levninger av den antikke greske byen Neàpolis (nå [[Napoli]]) på Piazza Bellini, Napoli]]

===Greske kolonier i [[Basilicata]]===
*[[Heraclea]]
*[[Metapontion]], [[Metaponttion|Metapontum]] – Metaponto
*[[Siris]] – Policoro
*[[Thourioi]] (Θούριοι) – S.Eufemia

===Greske kolonier i [[Calabria]]===
*[[Hipponion]] – Vibo Valentia
*[[Kopia]] 
*[[Crotone|Kroton]] (Κρότων) – Crotone
*[[Monsterace|Kaulon]] – Monasterace
*[[Krimisa]] – Cirò
*[[Lagaria]] – Amendolara
*[[Locri|Lakroi]] (Λοκροί) eller ''Lokroi Ephyzephirioi'' – Locri
*[[Marcellina|Laos]] – Marcellina – Santa Maria del Cedro
*[[Rosarno|Medma]] – Rosarno
*[[Metauros]] – Gioia Tauro
*[[Pandoria]]
*[[Reggio Calabria|Rhegion]] (Ρήγιον) – Reggio Calabria
*[[Skylletion]] – Roccelletta di Borgia
*[[Sybaris]] – Sibari
*[[Temesa]] – Nocera Terinese?
*[[Terina]] – Lamezia Terme

===Greske kolonier i [[Campania]]===
*[[Hyria]] – Iriano Irpino?
*[[Kumae]] – Cuma
*[[Napoli|Neapolis]] – Napoli
*[[Ischia|Pithekusai]] – Ischia
*[[Paestum|Posidonia]] – Paestum
*[[Elaia]] – Velia (Novi Velia)

===Greske kolonier i [[Puglia]]===
*[[Arpi]] – Arpi
*[[Brindisi|Brentesion]] – Brindisi
*[[Gallipoli (italia)|Kallipolis]] – Gallipoli
*[[Kailìa]] – Ceglie
*[[Otranto|Hydrus]] – Otranto
*[[Ruvo di Puglia|Rubi]] – Ruvo di Puglia
*[[Taranto|Taras]], [[Taranto|Tarentum]] (Τάρας) – Taranto

===Greske kolonier på [[Sicilia]]===
*[[Acireale]] – Acireale
*[[Agrigento|Akragas]] (Άκραγας) – Agrigento
*[[Gela]] – Gela
*[[Himera]]
*[[Catania|Katana]] – Catania
*[[Leontini]]
*[[Megara Hyblaea]]
*[[Mylae]]
*[[Naxos (øy)|Naxos]]
*[[Segesta]] – Segesta
*[[Selinunt]] – Selinunte
*[[Siracusa|Syrakus]] (Συρακούσσες) – Siracusa 
*[[Taormina|Tauromenion]] – Taormina
*[[Messina|Zankle]] – Messina

==Greske kolonier annetsteds i Italia==
På Den italienske halvøy fantes det også i samme epoke enkelte andre greske kolonier, eller byer så å si overtatt av greske bosettere, men nord for det område som betegnes som Magna Graecia.

'''I dagens Abruzzi:'''
*[[Atri|Hatria]] – Atri (''Adriaterhavet'' er oppkalt etter denne viktige greske havnebyen)

'''I dagens Emilia-Romagna:'''
*[[Rimini|Ariminum]] – Rimini

'''I dagens Molise:'''
*[[Larinum]] – Larino Vecchio

'''I dagens Toscana:'''
*[[Populonia]] (gresk bosetting i en opprinnelig etruskisk by)

'''I dagens Umbria:'''
*[[Todi|Tuder]] – Todi

==Griko==
''[[Griko]]'' er navnet på et blandingsspråk som forener elementer fra antikkens [[gresk]], bysantinsk gresk og [[italiensk]]. En liten grikotalende minoritet finnes fremdeles i [[Calabria]], for det meste i [[Salento]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Willey, David (21. juli 2005): [http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/4116006.stm «Italy rediscovers Greek heritage»], ''BBC News''.
* [http://kallithalassa.info/ «Gaze On The Sea»], ''Salentine Peninsula, Greece and Greater Greece''. (på italiensk, gresk og engelsk)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landskap i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Magna Graecia| ]]
[[Kategori:Italias geografi]]
[[Kategori:Italias historie]]