Redigerer Madame Roland

{{Infoboks biografi}}
'''Jeanne-Marie Roland''' født '''Phlipon''' (alternativt stavet '''Philippon'''), kjent som '''Madame''' eller '''Manon Roland''' (født [[17. mars]] [[1754]] i [[Paris]], død [[8. november]] [[1793]] samme sted) var en politisk aktivist som levde under den [[den franske revolusjon]]en, og var slik som sin mann [[Jean Marie Roland de Platiere]] en ivrig [[girondist]]. Det ble sagt om Madame Roland at hun var attraktiv, men ikke vakker, hennes ideer var vide og klare, hennes vesen var rolig og hun hadde en voldsomt god evne til å observere. 

== Tidlige år ==
Hennes far var Gratioen Phlipon, en fattig gravist bosatt i [[Paris]]. Allerede som ung viste Roland et stort talent og hun interesserte seg for bøker og var villig til å lære. Store deler av den kunnskapen hun var i besittelse av hadde hun skaffet seg selv. Hun ble tidlig kjent med [[Plutarch]], og det sies at da hun var fjorten år begynte hun å gråte fordi hun så gjerne ville være en kvinne av [[Roma]] eller [[Sparta]]. Senere leste hun også [[Bossuet]], [[Massilon]], [[Montesquieu]], [[Voltaire]] og til slutt [[Rousseau]] som hun satte meget høyt. Roland forlot tanken på å gå i [[kloster]] da hun oppdaget disse forfatterne og næret heller sin kjærlighet og tiltro til den [[republikk]]en hun var blitt kjent med gjennom antikkens diktere og filosofer og hennes mot og kynisme drev henne videre.

== Ekteskap og tidlig politisk liv ==
[[Fil:Jean-Marie Roland.jpg|thumb|right|Jean-Marie Roland de la Platiere (1734-1793)]]

I [[1780]] (eller [[1781]]) giftet hun seg med den 20 år eldre [[Jean Marie Roland de Platiere]], som var hennes likemann i både vidd og talent. Sammen ville de få stor innflytelse på [[Frankrike]]s politiske liv, og hun ville spille den største rollen av dem.

Madame Roland skrev i begynnelsen av deres ekteskap for ''Courrier de Lyon''. I [[1791]], da paret flyttet fra [[Lyon]] til Paris, begynte hun en mer aktiv karriere. Hennes salong i rue Guénégaud ble et rendez-vous for [[Brissot]], [[Pétion]], [[Robespierre]] og andre store personligheter. [[Buzot]], som Roland elsket [[platonisk]], var en spesielt velkommen gjest.
Som sagt var Madame Roland attraktiv, med klare ideer, hadde et rolig vesen og en voldsomt god evne til å observere. Det var dermed uunngåelig at denne kvinnen ville bli midtpunktet i politikken og blant disse raskt fremskridende og intelligente menn. På denne tiden hadde ikke konflikten mellom partiet [[Girondistene]] og det ennå mer radikale partiet [[La Montagne]] funnet sted. Hele venstreflanken holdt foreløpig sammen og kjempet for å få ministrene til å gå av.

== Revolusjonen - Situasjonen tilspisset seg ==
Da Monsieur Roland protesterte mot revolusjonen, som hadde tatt i bruk grusomme metoder for å få makt, ble paret meget upopulært. Ryktene begynte å sverme og fiendtligheten vokste mot dem, men da Madame Roland selv møtte frem i [[nasjonalforsamlingen]] for å forsvare seg mot falske anklager, vekte hennes ro og verdighet entusiasme og en fremtvunget frikjennelse.

Men mismotet mot paret voks i takt med nye anklager. Frankrike var ustabilt og alle fryktet for sitt eget liv. Den enkleste måten å beholde sitt eget hode mellom skuldrene, var å angi medborgere som forrædere mot den nye republikken.

== Alle veier fører til skafottet ==
Om morgenen den [[1. juni]] [[1793]] ble Madame Roland arrestert og kastet i [[Abbaye]]-fengselet. Hennes mann flyktet til [[Rouen]]. Hun ble løslatt igjen, men bare én time senere ble hun arrestert på ny og innesperret i [[Sainte-Pelagie]] og til slutt i [[Conciergerie]]. Det sistnevnte fengselet gikk under navnet «dødens venteværelse»; det var det samme fengselet som [[Marie Antoinette]], [[Madame du Barry]], [[Charlotte Corday]], [[André Chénier]], [[Antoine St Just]] og [[Maximilien Robespierre]] satt i. Madame Roland gikk inn i rekken av kongelige, rojalister, mordersker, poeter og radikale borgere av begge kjønn som i løpet av revolusjonen satt fengslet i det beryktede fengselet. Roland var på godfot med fengselsvokterne og fikk flere privilegier, blant annet fikk hun tilgang på skrivesaker, og hun ble tillatt å få besøk av utvalgte venner. Under oppholdet i fengselet skrev Madame Roland memoarene ''Appel à l'impartiale postérité''.

I Conciergerie delte Roland celle med [[Lucile Desmoulins]], og de to kvinnene ble gode venninner. Lucile på sin side hadde aldri engasjert seg i politikk, men hun var så uheldig å være gift med den idealistiske journalisten [[Camille Desmoulins]] som den [[12. juli]] [[1789]] talte på en kafe ved [[Palais-Royale]] og markerte begynnelsen på revolusjonen som kom til å brake løs to dager senere. Ironisk nok hadde [[Camille Desmoulins]] mer enn en finger med i spillet når det gjaldt fengslingen av Madame Roland. Han hadde samme år publisert en pamfletten ''Fragment de l'histoire secrète de la Révolution'' (bedre kjent som ''Histoire des Brissotins''), hvor han angrep [[girondistene]], og da spesielt [[Brissot]], som førte til at det ble sendt ut en arrestordre på hele partiet, inkludert Madame og Monsieur Roland.

Roland stiltes for retten anklaget for å ha næret rojalistiske sympatier. Sannheten var at hun ble ryddet av veien som et ledd i [[Robespierre]]s utrenskning av girondinerne som motsatte seg ham. [[Robespierre]] hadde fått anledningen til å arrestere medlemmene av partiet, etter anklagene publisert i pamfletten til [[Desmoulins]].

== Ô Liberté! - Henrettelsen ==
Da Madame Roland fikk høre at hun, som så mange andre, var blitt dømt til døden skal hun ha sagt: «Dere har dømt meg til å dele skjebne med de store menn dere har myrdet. Jeg skal forsøke å gå til skafottet med samme mot som de viste.»

Den [[8. november]] 1793 mistet hun hodet. Med henne i vognen som kjørte de dødsdømte til [[giljotinen]], var en meget redd mann. Til slutt bemerket Roland at han ikke var noe særlig til gentleman, og lot ham bli henrettet før henne, så han skulle slippe å vente. Før hodet hennes ble plassert på blokken, bukket hun for en statue i leire på [[Place de la Révolution]] (nå kjent som [[Place de la Concorde]]) og ytret de berømte ordene: ''"Ô Liberté, que de crimes on commet en ton nom!"'' – "O Frihet! Hvilke forbrytelser blir begått i ditt navn!"

To dager etter henrettelsen fikk hennes mann beskjed om at hun var død og begikk selvmord i skuret han skjulte seg i utenfor Lyon.

== Galleri ==
<gallery>
Fil:MRoland.jpg|
Fil:Madame roland.jpg
Fil:Heinsius - Madame Roland.jpg
Fil:Roland2.jpg
</gallery>

==Referanser==
<references/>

== Videre lesning ==
* [http://www.harpercollins.com/books/9780060825263/Liberty/index.aspx ''"Libery – The Lives and Times of Six Women in Revolutionary France"''] {{Wayback|url=http://www.harpercollins.com/books/9780060825263/Liberty/index.aspx |date=20070929141540 }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Roland, Madame}}
[[Kategori:Personer fra den franske revolusjon]]
[[Kategori:Personer henrettet ved giljotinering]]
[[Kategori:Personer fra Paris]]
[[Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)]]
[[Kategori:Henrettede franskmenn]]