Redigerer Madabakartet

{{koord|31|43|3.54|N|35|47|39.12|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Madaba_map.jpg|thumb|300 px|[[Jerusalem]] på Madabakartet]]
'''Madabakartet''' (også kjent som '''Madaba mosaikkart''') er en del av en gulv[[mosaikk]] i den [[Bysantinsk arkitektur|tidlig bysantinske]] [[Georg ridderen|Sankt George]]s kirke i [[Madaba]], [[Jordan]]. Madabakartet er det eldste eksisterende originale [[Kartografi|kartografiske]] beskrivelse av [[Det hellige land]] og spesielt [[Jerusalem]]. Det skriver seg fra [[500-tallet]] e.Kr.

==Historie==
Madabakartet viser Jerusalem med Nea (Nykirken), som ble innviet den 20. november, 542 e.Kr. Bygninger som er reist i Jerusalem etter 570 e.Kr. finnes ikke avbildet, noe som avgrenser tidfestingen for når kartet ble laget til mellom 542 og 570 e.Kr. [[Mosaikk]]en ble laget av ukjente kunstnere, sannsynligvis for det [[Kristendom |kristne]] samfunnet i Madaba, som på den tiden var sete for [[biskop]]en. I 614 ble Madaba erobret av det [[Akamenide-dynastiet|persiske rike]]. På 700-tallet fikk [[umajjadene]], de [[muslim]]ske herskerne fjernet en del figurative motiver fra mosaikken. I 746 ble Madaba stort sett ødelagt av et jordskjelv og siden forlatt. Mosaikken ble gjenoppdaget i 1894, under byggingen av en ny [[greskortodoks]] kirke på stedet der oldstidskirken stod. I de følgende tiårene ble store deler av mosaikkartet skadet av branner, aktiviteter i den nye kirken og av effekten av fuktighet. I desember 1964 ga [[Volkswagen]]stiftelsen ''Deutscher Verein für die Erforschung Palästinas'' («Det tyske samfunnet for utforskning av Palestina») 90 000 [[Tysk mark|DM]] for å redde mosaikken. I 1965 restaurerte og konserverte arkeologene Heinz Cüppers og Herbert Donner de gjenværende restene av mosaikken.

==Beskrivelse==
Gulvmosaikken befinner seg i [[apside]]n av Sankt Georgskirken i Madaba. Det er ikke orientert mot nord som moderne kart, men mot øst, mot [[alter]]et på en slik måte at posisjonen på stedet på kartet sammenfaller med de faktiske kompassretninger. Opprinnelig målte mosaikken 21 x 7 m, og bestod av over to millioner ''[[tessera]]''.<ref>[http://www.uni-bonn.de/Aktuelles/Publikationen/forsch/forsch_4_November_2005/bilder/Kultur.pdf Ute Friederich: ''Antike Kartographie'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF)</ref> Det er nå 16 x 5 m. 

===Topografisk representasjon===
Mosaikkartet avbilder et område fra [[Libanon]] i nord til [[Nildeltaet]] i sør, og fra [[Middelhavet]] i vest til [[Den østlige ørkenen]]. Blant andre særtrekk er avbildinger av [[Dødehavet]] med to fiskebåter, en mangfoldighet av broer over [[Jordan (elv)|Jordan]], og fisk som svømmer i elven. Videre finner vi en [[løve]] som trekker seg vekk fra Dødehavet (gjort nesten ugjenkjennelige ved at det er lagt inn tilfeldige tessera (mosaikkbiter) under en periode med [[ikonoklasme]]), mens den jager en [[gaselle]] i [[Moab]]ørkenen, [[palmer|palme]]omringet [[Jeriko]], [[Betlehem]] og andre [[bibel]]ske-kristne steder. Kartet kan delvis ha tjent til å gjøre det enklere for pilegrimene å orientere seg i Det hellige land. Alle landskapsenheter er merket med forklaringer på [[gresk]]. I en kombinasjon av sideperspektiv og fugleperspektiv avbildes omtrent 150 byer og landsbyer, alle avmerket også med tekst. 

[[Fil:Sapsaphas_Madaba.jpg|thumb|Stedet for [[Johannes Døperen]]s dåp ved munningen av [[Jordan (elv)|Jordan]] og (nær utvisket) [[løve]] som jager en [[Gaseller|gaselle]]]]
Det største og mest detaljerte elementet er den topografiske avbildingen av Jerusalem, i sentrum av kartet. Mosaikken vise tydelig mange viktige strukturer i [[Gamlebyen (Jerusalem) | Gamlebyen]] i Jerusalem: [[Damaskusporten]], [[Løveporten]], [[Den gylne porten (Jerusalem) |Den gylne porten]], [[Sionporten]], [[Den hellige gravs kirke]], [[Davidstårnet]] og [[Cardo#Jerusalem|''Cardo Maximus'']]. Den gjenkjennelige avbildningen av byens topografi gjøre mosaikken til en nøkkelkilde til det bysantinske Jerusalem. Det har også enestående detaljerte avbildninger av byer som [[Nablus|Neapolis]], [[Ashkelon]], [[Gaza (by)|Gaza]], [[Pelusium]] og [[Kerak|Charachmoba]], hver av dem nesten detaljert nok til å kunne beskrives som [[gatekart]].

==Vitenskapelig viktighet==
Madabas mosaikkart er den eldste kjente geografiske gulvmosaikk i [[kunsthistorie]]n, og viktig i forbindelse med lokalisering og verifikasjon av bibelske steder. Studier av kartet spilte en viktig rolle i å besvare spørsmålet om den topografiske plasseringen av [[Ashkelon]] (''Asqalan'' på kartet).<ref> Vogt, Jana (2004): [http://www.grin.com/de/preview/59736.html ''Architekturmosaiken am Beispiel der drei jordanischen Städte Madaba, Umm al-Rasas und Gerasa'']. Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald, Greifswald</ref>

I 1967 avslørte utgravninger i [[Det jødiske kvarter]] i Jerusalem  Nea kirke og ''Cardo Maximus'' akkurat der Madabakartet hadde angitt.<ref>[http://www.mfa.gov.il/MFADE/MFAArchive/2000_2009/2000/3/Jerusalem%20-%20Nea-Kirche%20und%20Cardo «Nea-Kirche und Cardo»], Archäologische Stätten in Israel Jerusalem </ref>

==Kopier av Madabakartet==
En kopi av Madabas mosaikkart befinner seg i samlingen til Det arkeologiske instituttet ved [[Georg-August-Universität Göttingen]]. Det ble laget i løpet av bevaringsarbeidet i Madaba i 1965 av arkeologer ved [[Rheinisches Landesmuseum]], [[Trier]]. En annen kopi, laget av studenter ved ''Madaba mosaikskole'' er i foajéen i [[Akademisches Kunstmuseum]] i [[Bonn]].

==Bilder==
<gallery>	
Fil:Madaba Jerusalem Mosaic.jpg |Madaba mosaikkart - Jerusalem
Fil:Madaba07(js).jpg|Madaba mosaikkart - Greskortodoks Sankt George basilika i Madaba
Fil:Madaba03(js).jpg| Madaba mosaikkart - Greskortodoks Sankt George basilika i Madaba
Fil:Madaba08(js).jpg|Madaba, Greskortodoks Sankt George basilika i Madaba
</gallery>

==Bibliografi==
* Herbert Donner: ''The Mosaic Map of Madaba''. Kok Pharos Publishing House, Kampen 1992, ISBN 90-390-0011-5
* Herbert Donner, Heinz Cüppers: ''Die Mosaikkarte von Madeba''. Abhandlungen des Deutschen Palästinavereins 5, Harrassowitz, Wiesbaden 1977 ISBN 3-447-01866-6
* Michael Avi-Yonah: ''The Madaba mosaic map''. Israel Exploration Society, Jerusalem 1954
* Michele Piccirillo: ''Chiese e mosaici di Madaba''. Studium Biblicum Franciscanum, Collectio maior 34, Jerusalem 1989 (Arabische Edition: ''Madaba. Kana'is wa fusayfasa''', Jerusalem 1993)
* Kenneth Nebenzahl: ''Maps of the Holy Land, images of Terra Sancta through two millennia''. Abbeville Press, New York 1986, ISBN 0-89659-658-3
* Adolf Jacoby: ''Das geographische Mosaik von Madaba, Die älteste Karte des Heiligen Landes''. Dieterich’sche Verlagsbuchhandlung, Leipzig 1905

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20090306143304/http://www.bundeskunsthalle.de/ausstellungen/jordanien/wandtexte_d.pdf Utstilling ''10 000 Jahre Kunst und Kultur aus Jordanien'', Madabekartet (tysk)] (PDF)
* [http://www.freidok.uni-freiburg.de/volltexte/645/pdf/Warland5.pdf Artikkel om kartet og dens Göttingen kopi (tysk)1999] (PDF)
* [https://web.archive.org/web/20060717045616/http://www.jerusalem.muni.il/english/map/madaba/cardo1e.html 3D Madabakartet over Jerusualem]
* [http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/1990_1999/1999/1/Aharon%20Yaffe%20-%20The%20Map%20of%20Madaba Aharon Yaffe – Madabakartet]
* [http://www.christusrex.org/www1/ofm/mad/index.html Madabakartet] {{Wayback|url=http://www.christusrex.org/www1/ofm/mad/index.html |date=20180203191533 }}
* [http://198.62.75.1/www1/ofm/fai/FAImadmn.html The Madaba mosaikkart] {{Wayback|url=http://198.62.75.1/www1/ofm/fai/FAImadmn.html |date=20070926235758 }} ved Franciscan Archaeological Institute
* [http://online.sfsu.edu/~hl/madaba.html Madaba Mosaic Map] {{Wayback|url=http://online.sfsu.edu/~hl/madaba.html |date=20090129230348 }} webside ved [[San Francisco State University]]
* [https://web.archive.org/web/20060717045616/http://www.jerusalem.muni.il/english/map/madaba/cardo1e.html Jersualem og Madabakartet]
* [http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/1990_1999/1999/1/Aharon%20Yaffe%20-%20The%20Map%20of%20Madaba Madabakartet] ved [[Israel Ministry of Foreign Affairs|Israels utensriksdepartement]]
* [https://web.archive.org/web/20000126085844/http://www.geocities.com/Athens/Oracle/1631/madaba_map.html Det bysantinske Jerusalem og Madabakartet]
* [http://www.bibleplaces.com/madabamap.htm Madabakartet] {{Wayback|url=http://www.bibleplaces.com/madabamap.htm |date=20130916010350 }} host Bibleplaces.com
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kart]]
[[Kategori:Mosaikker]]
[[Kategori:Jordans historie]]
[[Kategori:Jerusalems historie]]
[[Kategori:Bysantinsk kunst]]