Redigerer MIDI

'''MIDI''' ('''Musical Instrument Digital Interface''') er en [[industristandard]] som definerer noter i et digitalt musikkformat, presist og konsist. Kommunikasjonsprotokollen lar [[datamaskin]]er, [[synthesizer]]e, [[lydkort]], [[trommemaskin]]er og andre elektroniske instrumenter kontrollere og utveksle informasjon.

De aller fleste elektroniske lydverktøy støtter i dag MIDI, og det utgjør et sentralt bindeledd i komponeringsprosessen for de fleste moderne musikere. MIDI kan også brukes til [[lysstyring]].

== Historie ==
De første [[synthesizer]]e dukket opp på midten av 1900-tallet. På denne tiden var alle [[synthesizer]]e [[Analog informasjon|analoge]]. Man styrte da tonene ved å variere spenningen inn på [[VCO]]er (Voltage Controlled Oscillator). Senere, mot slutten 1970-årene, kom de [[digitale]] [[synthesizer]]ene fra [[Korg]], [[Roland Corporation]] og [[Yamaha Corporation]]. Etter som antallet modeller steg, samtidig som prisene falt, ble det vanligere at musikere og lydstudioer eide flere ulike [[synthesizer]]e. Disse var ofte store og tunge, og det oppsto derfor et behov for å kunne styre flere instrumenter fra samme [[klaviatur]]. Siden det ikke fantes noen standard for [[kommunikasjon]] mellom instrumentene, så utviklet hver leverandør sin egen protokoll for å la instrumentene kommunisere.
Dette bekymret Dave Smith fra Sequential Circuits og Ikutaru Kakehashi fra Roland. De var redde for at inkompatibiliteten mellom de ulike produsentene ville begrense salget av [[synthesizer]]e. De begynte derfor å snakke om et felles instrumentspråk i 1981. På [[NAMM]]-messen i januar 1982, samlet Dave Smith og Chet Wood de store [[synthesizer]]-produsentene, og begynte på en ny kommunikasjonsstandard de valgte å kalle MIDI (Musical Instrument Digital Interface). I 1983 kom de første instrumentene med MIDI-interface på synthesizerne Sequential Circuits [[Prophet-600]] og Rolands [[JX3P]]. Disse fungerte sammen, og et nytt kapittel innen elektronisk musikkhistorie ble skrevet.<ref name="midi.org"/>

== MIDI-standarden ==
Den første utgaven av MIDI-standarden var på kun åtte sider. Den beskrev de mest standard kommandoene, som note på, note av, [[volum]] osv. Den beskrev også hvordan [[hardware]]n skulle se ut. Da den ble tatt i bruk av flere produsenter, ble MIDI-standarden raskt mer omfattende, og dekker nå de fleste styringsbehov fra musikk til scenelys.<ref name="midi.org"/>

=== Hardware ===
Hardwaren som er beskrevet i MIDI-standarden er kabler, kontakter og litt om hvordan signalet skal leses og sendes.<ref name="midi.org"/>

==== Kabel ====
Kablene som brukes til MIDI-kommunikasjon er en skjermet vridd kabel med to ledere. I hver ende har den en DIN-5D hannplugg. Lederne i kabelen skal kobles likt i begge ender til pinne 4 og 5 (til høyre og venstre for den midterste pinnen). Skjermen skal kobles til pinne 2 (den midterste pinnen). Spesifikasjonen sier at en MIDI-kabel skal være maks 15 meter.<ref name="midi.org"/>

==== Kontakter ====
<!-- Filen mangler
[[file:5pin180dinplug.jpg|frame|DIN-5D, også kalt DIN 180&deg;. Den mest vanlige kontakten til å overføre MIDI signaler.]] -->
Kontaktene som brukes er hovedsakelig av typen DIN-5D. På grunn av at MIDI tidlig ble brukt av [[programvare]] på datamaskiner, så inneholder også MIDI-spesifikasjonen en beskrivelse av hvordan man lager en overgang mellom standard DIN-kontakter og den tidligere mye brukte 15-pin spillporten.<ref name="midi.org"/>

==== Elektronikk ====
Siden MIDI blir brukt til å koble sammen musikkinstrumenter, er det krav til elektronikken som skal forhindre unødvendig støy som oppstår når man kobler sammen flere elektriske gjenstander som har egne strømforsyninger. MIDI-spesifikasjonen krever derfor at signaler leses ved å sende det igjennom en [[optokopler]]. Det er en slags [[relé|elektrisk bryter]] som styres av lys. Den forhindrer at elektriske feil på det ene instrumentet skal påvirke det andre. Signalet ut skal være 5 volt, og [[digital]]t signal 0 sendes ved å sette 5 volt på begge ledningene. Samtidig skal pinne to på MIDI-kabelen kun kobles på MIDI-utgangen, og ikke på MIDI-inngangen.<ref name="midi.org"/>

=== Signaloppbyggning ===
MIDI signalet har en hastighet på 31250 symboler per sekund. En [[byte]] sendes ved å sende en start-[[bit]], så en byte, og deretter en stopp-[[bit]]. Dette betyr at det kan sendes 3125 [[byte]]s per sekund. Ett MIDI signal består igjen vanligvis av en til tre [[byte]]s. MIDI-spesifikasjonen sier at den første [[bit|biten]] skal bestemme om [[byte]]n som blir sendt er en kommando eller en beskrivelse av kommandoen.<ref name="midi.org"/>

== Programvare som støtter MIDI-standarden ==
* Finale
* Sibelius
* Voyetra Digital Orchestrator Plus
* Cakewalk Sonar
* GVOXs Encore og MasterTracks Pro
* Noteworthy
* Cubase
* Musicator
* Pro tools
* Cakewalk Kinetic
* FL Studio
* Ableton Live
* Nuendo
* Logic Pro X
og mange flere.


<!--
GM er ikke MIDI. GM er en instrumentdefinisjon som bestemmer hvilke instrumenter som skal befinne seg på hvilket 'instrumentnummer'. f.eks den definerer at piano er instrument 1. samt at trommer skal ligge på kanal 10.

== Standarder ==
Den første MIDI-standarden som ble definert het General Midi (GM). Denne inneholder 128 instrumenter, og de aller fleste MIDI-enheter støtter fremdeles GM. Etterhvert som begrensningene i GM ble opplevd, utviklet [[Yamaha]] sin egen XG standard med over 700 instrumenter, mens Roland lanserte sin GS (General Standard). Begge disse standarder er bakoverkompatible, og vil spille av MIDI fra GM-enheter.

Noen funksjoner som ble definert i GM og som også er beholdt i XG og GS, er:
* Pitch bend
* Mod wheel
* Sustain
* Pan
* Expression

-->
== MIDI på PC ==
På 90-tallet inneholdt nesten alle lydkort en synthesizer som støttet General [[MIDI]] (dvs. et instrumentregister med de vanligste instrumentene). Kvaliteten på disse var som regel svært dårlig, og skulle man ha god lydgjengivelse, måtte man enten investere i et mer kostbart [[lydkort]] eller kjøpe en datterbord til å sette på det eksisterende lydkortet. Idag leveres mange lydkort uten MIDI-støtte, men så dekkes også behovet til en viss grad av at [[Windows XP]] har en såkalt soft-synth integrert i standard programvarepakke. I stedet for at det da sendes MIDI-kommandoer til en MIDI-modul (som for eksempel [[Roland MT-32]] eller [[Roland SC-55]], benyttes en programvare til å generere PCM-lyd ut ifra de MIDI-kommandoer som sendes. Ulempen med en software synthesizer er at det alltid vil være en tidsforsinkelse ved prosessering, noe som vanskeliggjør live avspillinger. Kvaliteten på software synthesizere varierer også, og den som følger med Windows XP er kun av middels kvalitet.

Det er idag vanskelig å få kjøpt lydkort som følger utviklingen på synth-siden, og det er idag mest vanlig å bruke eksterne lydmoduler for profesjonelle MIDI-avspillinger.

Se også:
*[[Roland LAPC-I]] (også solgt som [[Roland LAPC-N]])
*[[Roland SCC-1]] (også solgt som [[Roland SCC-1A]], [[Roland SCC-1B]] og [[Roland GPPC-N]])
*[[Roland RAP-10]]
*[[Roland SCD-10]], [[Roland SCD-15]] og [[Roland SCP-55]]
*[[Roland MPU-401]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="midi.org">[http://www.midi.org MIDI.org]</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [en] [http://www.finalemusic.com/ Finale]
* [en] [http://www.cakewalk.com/ Cakewalk Sonar]
* [en] [http://www.steinberg.net/ Cubase]
* [en] [http://www.digidesign.com/ Pro Tools]
* [en] [http://www.ableton.com/ Ableton live!]
* [en] [http://www.flstudio.com/ FL Studio]
* [de] [https://web.archive.org/web/20110719081124/http://www.roland-museum.de/ Roland Museum på nettet]
* [en] [http://www.queststudios.com/ Datamaskin-MIDI forum på nettet]
* [http://www.sound-midi.ru/ Sound Midi.] {{Wayback|url=http://www.sound-midi.ru/ |date=20100903191618 }}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lydteknikk]]
[[Kategori:Grensesnitt for programvare]]