Redigerer MDMA

{{Infoboks kjemiskstoff
| bilde1 = MDMA (simple).svg
| bilde2 = MDMA molecule from xtal ball.png
| bildestørrelse1 = 275px
| bildestørrelse2 = 275px
| andre navn = '''Tablettform:''' Ecstasy, Knips, X, XTC, E <br>'''Krystallform:''' Molly, Mandy, Emma, Adam
| CAS-nummer = 42542-10-9
| systematisk navn = 3,4-metylendioksymetamfetamin<ref>{{Kilde www|url=https://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/rusmidler/ecstasy-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning-kort-oversikt|tittel=Ecstasy - behandlingsanbefaling ved forgiftning|besøksdato=2020-10-24|språk=no|verk=Helsebiblioteket.no|arkiv-dato=2020-09-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200921123532/https://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/rusmidler/ecstasy-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning-kort-oversikt|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.erowid.org/chemicals/mdma/mdma.shtml|tittel=Erowid MDMA (Ecstasy) Vault|besøksdato=2020-10-17|verk=www.erowid.org}}</ref>
| kjemiskformel = [[Karbon|C]]<sub>11</sub>[[Hydrogen|H]]<sub>15</sub>[[Nitrogen|N]][[Oksygen|O]]<sub>2</sub><ref>{{Kilde www|url=http://www.chemspider.com/Chemical-Structure.1556.html|tittel=MDMA {{!}} C11H15NO2 {{!}} ChemSpider|besøksdato=2020-08-23|verk=www.chemspider.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://go.drugbank.com/drugs/DB01454|tittel=Midomafetamine|besøksdato=2020-09-20|verk=go.drugbank.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/hjernen-alkohol-og-narkotika/hva-er-mdma-og-hvordan-fungerer-det/284869|tittel=Hva er MDMA og hvordan fungerer det?|besøksdato=2020-08-23|dato=2018-03-05|fornavn=Marie Barse|etternavn=journalist|etternavn2=videnskab.dk|språk=no|verk=forskning.no}}</ref>
| SMILES = CC(NC)CC1=CC=C(OCO2)C2=C1
| utseende = 
| molvekt = 193,246
| tetthet = 
| løselighet = 
| smeltepunkt =
| kokepunkt = 105
| rettslig = Oppført i narkotikaforskriften, Psychotropic Schedule I
| rettsligUSA = Schedule I
| rettsligUK = Class A
| biologiskhalveringstid = (R)-MDMA: 6 timer, (S)-MDMA: 4 timer
}}
'''MDMA''' ('''3,4-metylendioksymetamfetamin'''), kjent som '''ecstasy'''&nbsp;(tablettform) og '''molly'''&nbsp;(krystallform), er et [[Empatogen-entaktogen|empatogen]] og et [[Sentralstimulerende midler|sentralstimulerende middel]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Is ecstasy an ‘empathogen’? Effects of MDMA on prosocial feelings and identification of emotional states in others|publikasjon=Biological psychiatry|doi=10.1016/j.biopsych.2010.08.003|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2997873/|dato=2010-12-15|fornavn=Gillinder|etternavn=Bedi|etternavn2=Hyman|fornavn2=David|etternavn3=de Wit|fornavn3=Harriet|serie=12|bind=68|sider=1134–1140|issn=0006-3223|pmc=2997873|pmid=20947066|besøksdato=2020-09-26}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ung.no/oss/rusmidler/445388.html|tittel=Hvorfor blir Molly ofte regnet som tryggere enn Ecstasy?|besøksdato=2020-10-22|dato=2020-10-13|språk=no|verk=ung.no|forlag=RUStelefonen|sitat=MDMA i tablettform (Ecstasy) gjerne regnes som mindre trygt enn MDMA i krystallform (Molly)}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ung.no/oss/rusmidler/462397.html|tittel=Hva er tryggest av Molly og Ecstasy?|besøksdato=2020-12-27|dato=2020-12-14|språk=no|verk=ung.no|forlag=RUStelefonen|sitat=MDMA er virkestoffet i både Molly-krystaller og Ecstasy-tabletter}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/dette-kan-rusmidler-gjore-med-deg-1.15211153|tittel=Dette kan rusmidler gjøre med deg|besøksdato=2021-04-17|dato=2020-11-24|fornavn=Simen Hunding|etternavn=Strømme|språk=no|verk=NRK|sitat=Ecstasy kan være lett å forveksle med «Molly». Begge to er varianter av rusmiddelet MDMA, men kommer i ulike former. Ecstasy er piller, mens Molly er krystaller eller pulver.}}</ref> MDMA er et [[fenetylamin]] som øker [[serotonin]]- og [[oksytocin]]nivået i hjernen, som gjør at det ofte blir brukt som et [[rusmiddel]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vasopressin and oxytocin secretion in response to the consumption of ecstasy in a clubbing population|publikasjon=J Psychopharmacol.|url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?db=pubmed&cmd=Retrieve&dopt=<!-- -->AbstractPlus&list_uids=16574714&query_hl=19&itool=pubmed_docsum|dato=mai 2006|forfatter=Wolff K, Tsapakis EM og andre|bind=20|nummer=3|side=400-10}}</ref> Kjemisk likner MDMA på [[meskalin]], [[metamfetamin]]<ref>{{Kilde www|url=https://rusinfo.no/2019/11/ecstasy-fremstilling-og-smuglerruter-og-hvorfor-har-et-samfunn-rusmidler/|tittel=Ecstasy – fremstilling og smuglerruter. Og hvorfor har et samfunn rusmidler?|besøksdato=2020-09-28|forfattere=RUStelefonen|dato=2019-11-28|språk=no|verk=RUSinfo|sitat=Virkestoffet i ecstasy heter MDMA. Dette er et syntetisk fremstilt stoff (det kommer ikke fra planter eller andre naturlige materialer). Kjemisk likner MDMA på meskalin og metamfetamin.}}</ref> og [[amfetamin]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Mephedrone, compared with MDMA (ecstasy) and amphetamine, rapidly increases both dopamine and 5-HT levels in nucleus accumbens of awake rats|publikasjon=U.S. National Institutes of Health's National Library of Medicine (NIH/NLM)|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3246659/|dato=2011|forfattere=British Journal of Pharmacology|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref>

Ved bruk av MDMA vil man som regel oppleve økt åpenhet, nærhet til andre, økt energi og velvære. MDMA utløser en 3–6 timer<ref>{{Kilde www|url=https://www.verywellmind.com/how-long-does-ecstasy-stay-in-your-system-80255|tittel=How Long Does MDMA (Ecstasy) Stay in Your System?|besøksdato=2020-09-24|språk=en|verk=Verywell Mind|arkiv-dato=2020-10-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201020051235/https://www.verywellmind.com/how-long-does-ecstasy-stay-in-your-system-80255|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://thedea.org/mdma-ecstasy-molly-users-guide/the-art-of-rolling/|tittel=The Art of ‘Rolling’ {{!}} The DEA: The definitive guide to MDMA (molly, ecstasy)|besøksdato=2020-09-24|språk=en-US}}</ref> lang [[eufori]] (gledesfølelse),<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/xl/_-rusen-gjor-meg-lykkelig-1.13028260|tittel=Høyeste MDMA-beslagstall noensinne: – Rusen gjør meg lykkelig|besøksdato=2020-09-10|dato=2016-07-18|fornavn=Markus|etternavn=Thonhaugen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/8215440/|tittel=Partydopet ecstasy er tilbake for fullt|besøksdato=2020-08-13|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> som vanligvis begynner omtrent 20–60 minutter etter inntak,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Subjective and hormonal effects of 3,4-methylenedioxymethamphetamine (MDMA) in humans|publikasjon=Psychopharmacology|doi=10.1007/s00213-002-1131-1|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12172693/|dato=2002-08-16|fornavn=Debra S.|etternavn=Harris|etternavn2=Baggott|fornavn2=Matthew|etternavn3=Mendelson|fornavn3=Jack H.|etternavn4=Mendelson|fornavn4=John E.|etternavn5=Jones|fornavn5=Reese T.|serie=4|bind=162|sider=396–405|issn=0033-3158|pmid=12172693|besøksdato=2021-11-16}}</ref> men det kan også ta mer enn 90 minutter hvis brukeren nylig har spist<ref>{{Kilde artikkel|tittel=MDMA|publikasjon=RUStelefonen med støtte fra Helsedirektoratet|url=https://mk0rustelefonen1kpqg.kinstacdn.com/wp-content/uploads/2019/08/MDMA-web-ny.pdf|dato=|forfattere=Ung.no – kvalitetssikret informasjon til ungdom|via=|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2020-09-24|arkiv-dato=2021-04-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210410143901/https://mk0rustelefonen1kpqg.kinstacdn.com/wp-content/uploads/2019/08/MDMA-web-ny.pdf|url-status=yes}}</ref>. Mange opplever forsterkede sanseinntrykk, sterke følelser og endring i bevissthetstilstand. Opplevelsen kan svinge fra behagelig til ubehagelig og skremmende. Høyere doseringer gir større risiko for panikk, angst, paranoia og psykoselignende tilstander. Personer kan også oppleve søvnvansker, smerter i brystet og svimmelhet ved bruk av MDMA. Ved overdosering og/eller kombinasjonsbruk med andre rusmidler er det en risiko for skadevirkninger<ref>{{Kilde www|url=https://www.medicalnewstoday.com/articles/alcohol-and-molly|tittel=Mixing MDMA and alcohol:Side effects and precautions|besøksdato=2020-09-09|dato=2020-06-05|språk=en|verk=www.medicalnewstoday.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.healthline.com/health/molly-and-alcohol|tittel=Taking Molly (MDMA) and Alcohol Together: Risks and Side Effects|besøksdato=2020-09-09|dato=2019-09-03|språk=en|verk=Healthline}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://sunrisehouse.com/polydrug-use/mdma-alcohol/|tittel=The Effects of Mixing MDMA & Alcohol|besøksdato=2020-09-09|språk=en-US|verk=Sunrise House}}</ref>. Stoffet øker kroppstemperaturen,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Effects of MDMA on body temperature in humans|publikasjon=Temperature: Multidisciplinary Biomedical Journal|doi=10.4161/23328940.2014.955433|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5008716/|dato=2014-10-31|fornavn=Matthias E|etternavn=Liechti|serie=3|bind=1|sider=192–200|issn=2332-8940|pmc=5008716|pmid=27626046|besøksdato=2020-09-09}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nih.gov/news-events/news-releases/mdma-can-be-fatal-warm-environments|tittel=MDMA can be fatal in warm environments|besøksdato=2020-09-09|dato=2015-07-16|språk=EN|verk=National Institutes of Health (NIH)}}</ref> men det er et relativt lavt antall brukere som har mistet livet grunnet overoppheting ved bruk av MDMA kombinert med lange [[Dans|danseøkter]] og lavt [[Drikking|væskeinntak]]<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ecstasy Overdoses at a New Year’s Eve Rave — Los Angeles, California, 2010|publikasjon=Centers for Disease Control and Prevention|url=https://www.cdc.gov/mmwr/PDF/wk/mm5922.pdf|dato=2010-06-11|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.researchgate.net/publication/9060152_Death_rates_from_ecstasy_MDMA_MDA_and_polydrug_use_in_England_and_Wales_1996-2002|tittel=Death rates from ecstasy (MDMA, MDA) and polydrug use in England and Wales 1996-2002 {{!}} Request PDF|besøksdato=2020-09-26|språk=en|verk=ResearchGate}}</ref>.

MDMA ble åpnet opp for eksperimentell utprøving i behandling av pasienter med [[posttraumatisk stresslidelse]] og [[angst]]<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A Review of 3,4-methylenedioxymethamphetamine (MDMA)-Assisted Psychotherapy|publikasjon=Frontiers in Psychiatry|doi=10.3389/fpsyt.2019.00138|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6435835/|dato=2019-03-20|forfattere=|fornavn=Ben|etternavn=Sessa|etternavn2=Higbed|fornavn2=Laurie|etternavn3=Nutt|fornavn3=David|via=|bind=10|hefte=|sider=|issn=1664-0640|besøksdato=2020-10-22|sitat=}}</ref> i kombinasjon med [[psykoterapi]]<ref>{{Kilde www|url=https://relis.no/sporsmal_og_svar/6-7584?source=relisdb|tittel=MDMA-assistert psykoterapi ved PTSD|besøksdato=2020-09-10|språk=no|verk=relis.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/hjernen-alkohol-og-narkotika/hva-er-mdma-og-hvordan-fungerer-det/284869|tittel=Hva er MDMA og hvordan fungerer det?|besøksdato=2020-09-02|dato=2018-03-05|fornavn=Marie Barse|etternavn=journalist|etternavn2=videnskab.dk|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> i år 2000. Siden dette har behandling av [[posttraumatisk stresslidelse]] og [[angst]] med MDMA blitt utprøvd i en rekke land, inkludert [[USA]], [[Sveits]], [[Israel]], og [[Spania]]<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/psykologi-alkohol-og-narkotika-kronikk/kronikk-ecstasy-historien-starter/1184755|tittel=Kronikk: Ecstasy: Historien starter|besøksdato=2020-09-10|dato=2006-08-20|fornavn=Pål-Ørjan Johansen psykolog og|etternavn=forsker|fornavn2=EmmaSofia|etternavn2=Klinikk|språk=no|verk=forskning.no}}</ref>. [[Norges forskningsråd]] støtter eksperimentelle studier for å undersøke om MDMA kan være nyttig i behandling av traumatisk angst.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/psykologi-medisiner-ntnu/ecstasy-mot-traumatisk-angst/943737|tittel=Ecstasy mot traumatisk angst|besøksdato=2020-08-13|dato=2008-12-29|språk=no|verk=forskning.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/forskningsetikk-psykiske-lidelser-om-forskningno/ecstasy-studie-uten-kontroll/489390|tittel=Ecstasy-studie uten kontroll|besøksdato=2020-08-13|dato=2015-06-25|fornavn=Hege Breen Bakken|etternavn=journalist|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> Flere internasjonale eksperter mener at MDMA er et mindre skadelig rusmiddel enn [[Etanol|alkohol]].<ref name="nutt2007">{{Kilde artikkel|tittel=Development of a rational scale to assess the harm of drugs of potential misuse.|publikasjon=Lancet|url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/sites/entrez?Db=pubmed&Cmd=ShowDetailView&TermToSearch=17382831&ordinalpos=2&itool=EntrezSystem2.PEntrez.Pubmed.Pubmed_ResultsPanel.Pubmed_RVDocSum|forfatter=Nutt D, King LA, Saulsbury W, Blakemore C.|bind=369|nummer=9566|side=1047-53|utgivelsesår=2007}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.drugpolicy.org/drug-facts/how-risky-mdma-compared-other-drugs|tittel=How risky is MDMA compared to other drugs?|besøksdato=2020-08-13|språk=en|verk=Drug Policy Alliance|sitat=As you can see in the graph below, overall, alcohol was considered the most harmful drug, with heroin and crack in second and third places. You’ll find MDMA hovering just above the bottom of the scale with a significantly lower rating. Several other researchers have independently reported similar findings.3 It’s clear that a drug’s legal status has little relation to its potential for harm.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/sn/tvradio/programmes/horizon/broadband/tx/drugs/survey/|tittel=Is alcohol worse than ecstasy?|besøksdato=2020-08-13|dato=2008-02-05|språk=en|verk=Horizon|forlag=BBC}}</ref> [[Advisory Council on the Misuse of Drugs|ACMD]], som er et forskerutvalg nedsatt av [[Storbritannias regjering|den britiske regjeringen]], har konkludert med at risikoen ved inntak av en gjennomsnittlig Ecstasy-tablett sammen med [[vann]] og moderat aktivitet er sammenliknbar med et gjennomsnittlig tilfelle av [[hesteridning]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Ecstasy 'not worse than riding'|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk/7876425.stm|dato=2009-02-07|besøksdato=2022-02-08|språk=en-GB|avis=BBC News|sitat=Taking the drug ecstasy is no more dangerous than riding a horse, a senior adviser has suggested.}}</ref>

Nyere forskning har også konkludert med at skadevirkningene ved bruk av MDMA kan reduseres dersom man tar pauser fra aktivitet og får i seg moderate mengder væske.<ref>{{Kilde www|url=https://clinicaltrials.gov/ct2/show/NCT01053403|tittel=Study of the Effects of MDMA/Ecstasy on Water Regulation, Sleep, and Cognition. - Full Text View - ClinicalTrials.gov|besøksdato=2020-08-11|språk=en|verk=clinicaltrials.gov}}</ref> Fra utlandet har det vært rapportert at farligere stoffer har vært tilsatt i Ecstasy-tabletter.<ref>{{Kilde www|url=https://delphihealthgroup.com/drug-cutting/mdma/|tittel=What is MDMA Most Often Cut With (Can You Recognize It) {{!}} Delphi|besøksdato=2020-08-13|språk=en-US|verk=Delphi Behavioral Health Group}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://radio.wosu.org/post/fentanyl-now-mixed-crack-cocaine-and-ecstasy-causing-local-spike-overdoses|tittel=Fentanyl Now Mixed With Crack Cocaine And Ecstasy, Causing Local Spike In Overdoses|besøksdato=2020-08-13|fornavn=Ann|etternavn=Thompson|språk=en|verk=radio.wosu.org}}</ref> Senest i 2017 døde en 21 år gammel [[Norge|norsk]] [[mann]] av en MDMA-overdose på [[ferie|feriereise]] i [[England]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/haakon-dode-etter-a-ha-provd-mdma-1.13833603|tittel=Haakon døde etter å ha prøvd MDMA|besøksdato=2020-08-13|dato=2017-12-20|fornavn=Karoline|etternavn=Stangenes|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/9563169/|tittel=Haakon (21) døde etter å prøvd MDMA for første gang|besøksdato=2020-08-13|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tok overdose MDMA|publikasjon=VG|url=https://www.vg.no/forbruker/livsstil/i/8mjWb2/tok-overdose-mdma-haakon-21-doede-i-morens-armer|dato=2019-08-12|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> Statistiske studier for å trekke paralleller mellom bruk av MDMA og psykiske lidelser har vist seg å være vanskelig, ettersom bruk av rusmiddelet kan være et symptom på underliggende psykiske lidelser. Det er vist at brukere av MDMA har dobbelt så høy forekomst av psykiske lidelser som angst og [[depresjon]] i ''forkant'' av første gangs bruk av MDMA.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter= Martins S.S., Mazzotti G., Chilcoat H.D. | tittel= Recent-onset ecstasy use: association with deviant behaviors and psychiatric comorbidity | publikasjon= Exp Clin Psychopharmacol. | bind=14 | nummer=3 | side=275-86 | url= http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?db=pubmed&cmd=Retrieve&dopt=AbstractPlus&list<!-- -->_uids=16893270&query_hl=133&itool=pubmed_docsum| dato=august 2006}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter= Huizink A.C., Ferdinand R.F. og andre | tittel= Symptoms of anxiety and depression in childhood and use of MDMA: prospective, population based study | publikasjon= BMJ. | bind=332 | nummer=7545 | side=825-8 | url= http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?db=pubmed&cmd=Retrieve&dopt=AbstractPlus&<!-- -->list_uids=16500927&query_hl=122&itool=pubmed_docsum | kommentar=E-publisert 24. februar 2006, kommentar i samme utg. ss. 803-4| dato=2006-04-08}}</ref>

== Historie ==
I 1912 søkte det tyske legemiddelfirmaet [[Merck (tysk selskap)|Merck KGaA]] om patent på MDMA som et prosesskjemikalium i utviklingen av et blodstillende middel.<ref>{{Kilde www|url=https://maps.org/news-letters/v03n4/03432mdm.html|tittel=MAPS - Volume 3 Number 4 Winter 1992-93 - MDMA Patentability|besøksdato=2020-08-13|verk=maps.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/merck-digs-up-truth-about-role-in-the-birth-of-ecstasy/a-2140190|tittel=Merck Digs Up Truth About Role in the Birth of Ecstasy {{!}} DW {{!}} 18.08.2006|besøksdato=2020-09-02|fornavn=Deutsche|etternavn=Welle (www.dw.com)|språk=en-GB|verk=DW.COM}}</ref> I 1914 ble MDMA utprøvd som et appetittdempende [[legemiddel]], men ble aldri brukt som dette.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ungrus.no/sporsmal/bk-hvem-laget-ecstasy|tittel=Hvem laget ecstasy?|besøksdato=2020-09-15|etternavn=hnth|språk=no|verk=ungrus.no}}</ref> Merck KGaA foretok ingen [[kliniske studier]] med MDMA.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The origin of MDMA ("ecstasy")--separating the facts from the myth|publikasjon=Die Pharmazie|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17152992/|dato=2006-11-06|forfattere=|fornavn=S.|etternavn=Bernschneider-Reif|etternavn2=Oxler|fornavn2=F.|etternavn3=Freudenmann|fornavn3=R. W.|via=|serie=11|bind=61|hefte=|sider=966–972|issn=0031-7144|pmid=17152992|besøksdato=2020-10-27|sitat=}}</ref>

Den amerikanske hæren testet på midten av femtitallet MDMA på dyr, for å fastslå [[Overdose|dødelig dose]] og lignende.<ref>{{Kilde www|url=https://www.history.com/topics/us-government/history-of-mk-ultra|tittel=MK-Ultra|besøksdato=2020-09-02|fornavn=History com|etternavn=Editors|språk=en|verk=HISTORY}}</ref> Resultatene av testene ble deklassifisert i 1969. MDMA ble først kjent for offentligheten gjennom kjemikeren og farmakologen [[Alexander Shulgin]], som hadde oppdaget stoffet da han lette etter forbindelser som hadde liknende [[psykoaktivt stoff|psykoaktive]] egenskaper som meskalin. Shulgin anbefalte i [[1960-årene]] klinisk bruk av MDMA, som han da ga kallenavnet «Empathy» ([[empati]] på norsk).<ref>{{Kilde www|url=https://www.drugfoundation.org.nz/matters-of-substance/august-2014/shulgin-godfather-of-ecstasy/|tittel=Shulgin was known to many as the “Godfather of ecstasy”|besøksdato=2020-09-11|språk=en|verk=www.drugfoundation.org.nz|arkiv-dato=2020-06-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200603160318/https://www.drugfoundation.org.nz/matters-of-substance/august-2014/shulgin-godfather-of-ecstasy/|url-status=yes}}</ref> Helt frem til 1986, det vil si lenge etter at patenten på MDMA hadde gått ut, var det i USA lov å bruke MDMA i kombinasjon med psykologisk behandling, og det fremgår av Alexander Shulgins bok ''[[PiHKAL]]'' ([[Litteraturåret 1991|1991]]) at stoffet ble forskrevet til tusenvis av pasienter i denne perioden.<ref>{{Kilde bok|tittel=PiHKAL: A Chemical Love Story|etternavn=Shulgin|fornavn=Alexander|utgiver=|år=1991|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Som rusmiddel dukket MDMA først opp i tablettform. Etterhvert fikk tablettene kallenavnet «Ecstasy». I takt med [[house]]-kulturens økende oppslutning i løpet av [[1990-årene]] fikk bruken av Ecstasy-tabletter stadig større utbredelse. MDMA inntok raskt plassen blant de fire mest anvendte rusmidlene i både [[Europa]] og USA.<ref>Jennings, Peter. ''Ecstasy Rising'', ABC television-dokumentar. 1. april 2004</ref> I [[2000-årene]] begynte også MDMA stadig mer å bli brukt i krystallform.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=From ecstasy to MDMA: Recreational drug use, symbolic boundaries, and drug trends|publikasjon=FHI: Folkehelseinstituttet|url=https://fhi.brage.unit.no/fhi-xmlui/bitstream/handle/11250/2507519/From+ecstacy+to+MDMA.pdf?sequence=2|dato=2016-11-25|forfattere=Marit Edland-Gryt, Sveinung Sandberg, Willy Pedersen|via=|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2020-10-04|sitat=}}</ref> Tidlig i [[2010-årene]] fikk MDMA i krystallform kallenavnet «Molly».<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2012/08/16/health/molly-mdma-drug/index.html|tittel=There's something (potentially dangerous) about molly|besøksdato=2020-10-05|fornavn=By Marina Csomor, Special to|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://drugfree.org/drug-and-alcohol-news/molly-powder-or-crystal-form-of-mdma-is-popular-at-music-festivals/|tittel=“Molly,” Powder or Crystal Form of MDMA, is Popular at Music Festivals|besøksdato=2020-10-05|språk=en-US|verk=Partnership to End Addiction}}</ref>

== Kjemi ==
Den kjemiske strukturen til MDMA likner på meskalin og metamfetamin, men [[Fenylgruppen|fenylringen]] er erstattet med en funksjonell metylendioksygruppe i posisjon 3,4. Den er medlem av fenetylamin-familien,<ref>{{Kilde www|url=https://www.rustelefonen.no/fakta-om-syntetiske-rusmidler/forskjellige-hovedtyper-nps/|tittel=Forskjellige hovedtyper NPS|besøksdato=2020-09-28|språk=nb-NO|verk=RUStelefonen}}</ref> en gruppe substanser som typisk har uttalte biologiske virkninger. MDMA fremstilles fra [[MDP2P]] ved en kjemisk reaksjon som kalles [[reduktiv aminering]]. MDMA har et [[Stereosenter|kiralt senter]] ved [[alfa-karbon]]et (ved siden av metylamino-gruppen).

==Virkning og skader==
=== Farmakokinetikk ===
{{refforbedreavsnitt}}
Det eksisterer tre metaboliseringsveier for MDMA. Det metaboliseres via [[N-demetylering]] til flere aktive metabolitter, inkludert [[MDA]], selv om konversjonsraten er lav. Metabolismen foregår hovedsakelig ved hjelp av [[Cytokrom P450]]-[[Enzym|enzymer]] ([[CYP2D6]] hos [[Menneskeslekten|mennesker]], [[Cytokrom P450|CYP2D1]] hos [[Musefamilien|mus]]) og [[CYP3A4]]. MDMA har en kompleks [[ulineær farmakokinetikk|ulineær]] [[farmakokinetikk]] via CYP2D6 og CYP2D8, og dette fører til [[nulltegrads-kinetikk]] ved høyere doser.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter= de la Torre, Rafael og andre | utgivelsesår= 2000 | tittel= Non-linear pharmacokinetics of MDMA («ecstasy») in humans | publikasjon= Br J Clin Pharmacol | bind=49 | nummer=2 | side=104-9}}</ref> Høye konsentrasjoner i blod og hjerne skyldes hovedsakelig autoinhibering av CYP2D6-metabolismen; hvis brukeren gjentatte ganger tar MDMA med korte mellomrom, vil dette føre til uproporsjonalt høye [[plasma]]-konsentrasjoner. En signifikant mengde av MDMA skilles ut via nyrene til urin uten å gjennomgå metabolisme, spesielt ved høyt inntak.

=== Farmakodynamikk ===
[[Serotonin]] er et [[signalstoff]] i [[Hjerne|hjernen]] som spiller en viktig rolle for reguleringen av [[humør]] og [[nytelse]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Functional Selectivity and Antidepressant Activity of Serotonin 1A Receptor Ligands|publikasjon=International Journal of Molecular Sciences|doi=10.3390/ijms160818474|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4581256/|dato=2015-08-07|fornavn=Zdzisław|etternavn=Chilmonczyk|etternavn2=Bojarski|fornavn2=Andrzej Jacek|etternavn3=Pilc|fornavn3=Andrzej|etternavn4=Sylte|fornavn4=Ingebrigt|serie=8|bind=16|sider=18474–18506|issn=1422-0067|pmc=4581256|pmid=26262615|besøksdato=2020-08-13}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=How to increase serotonin in the human brain without drugs|publikasjon=Journal of Psychiatry & Neuroscience : JPN|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2077351/|dato=2007-11-06|forfattere=|fornavn=Simon N.|etternavn=Young|via=|serie=6|bind=32|hefte=|sider=394–399|issn=1180-4882|pmc=2077351|pmid=18043762|besøksdato=2020-08-13|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Serotonin and beyond: therapeutics for major depression|publikasjon=Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences|doi=10.1098/rstb.2012.0536|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3638389/|dato=2013-04-05|fornavn=Pierre|etternavn=Blier|etternavn2=El Mansari|fornavn2=Mostafa|serie=1615|bind=368|issn=0962-8436|pmc=3638389|pmid=23440470|besøksdato=2020-08-13}}</ref> MDMAs farmakologiske profil er kompleks, men hovedvirkningen antas å skyldes at serotonin-[[vesikkel (biologi)|vesikler]] i [[nevron]]ene slipper ut mer serotonin i [[synapse]]ne. MDMA har dessuten agonistvirkninger på [[dopamin]], [[norepinefrin]], NET ([[norepinefrintransportør]]er), og hormonene [[prolaktin]], [[oxytocin]] og [[cortisol]].

=== Bivirkninger ===
{{refforbedreavsnitt}}
For MDMA er risikoen for [[allergi]]ske reaksjoner svært liten. I likhet med [[amfetamin]] kan MDMA dempe kroppens normale tørste- og utmattelsesreaksjoner. MDMA kan føre til [[bruxisme]] (tanngnissel) og [[trismus]] (kjevekrampe) som en korttidsvirkning av stoffet. MDMA kan kortvarig øke kroppstemperaturen marginalt (ca 0.5 grader). Dødsfallet til den britiske tenåringsjenta [[Leah Betts]] er muligens verdens mest omtalte MDMA-relaterte dødsfall og skyldtes at hun hadde fått i seg for mye vann på grunn av bekymring for dehydrering. Raten av overdosedødsfall fra MDMA er velstudert og svært liten sammenlignet med rusmidler som alkohol og foreskrevne medisiner som [[Benzodiazepin|benzodiazipiner]] (for eksempel [[diazepam]]).<ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Nutt, David | utgivelsesår= 2006 | tittel= A tale of two Es | publikasjon= Journal of Psychopharmacology | bind= 20 | nummer= 3 | side= 315-317 | url= http://jop.sagepub.com/cgi/reprint/20/3/315?maxtoshow=&HITS=10&hits=10&RESULTFORMAT=&author1=nutt&fulltext=mdma&andorexactfulltext=and&searchid=1&FIRSTINDEX=0&sortspec=relevance&resourcetype=HWCIT | doi= 10.1177/0269881106064592 | kommentar= lederartikkel  | issn = 0269-8811 }}{{død lenke|dato=januar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

==== Påvirkning av seksualfunksjon ====
Påvirkning av seksualfunksjon er ikke kjent.<ref>{{Kilde www|url=http://www.idmu.co.uk/esex.htm|tittel=Ecstasy & Sex|besøksdato=2006-10-16|forfattere=|dato=|utgiver=Independent Drug Monitoring Unit|sitat=|arkiv-dato=2009-03-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090309214947/http://idmu.co.uk/esex.htm|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www | utgiver=[[Erowid]] | utgivelsesdato=2008-07-08 | tittel= Effects list | url= http://www.erowid.org/chemicals/mdma/mdma_effects.shtml | besøksdato= 2006-10-16}}</ref> Økt nivå av «kjærlighets»-hormonene [[prolaktin]] og [[oksytocin]] kan føre til saturering (metting), slik at brukerne allerede er «tilfredsstilte» og følgelig ikke opplever samme behovet for seksuell tilfredsstillelse. Økt opplevelse av medmenneskelig nærhet og empati, samt redusert angst ved moderat bruk kan føre til økt seksuallyst når virkningen av MDMA begynner å gå over.

== Langtidsvirkninger ==
Det er forsket meget på langtidsvirkningene av MDMA. Det finnes anekdotisk fortellinger om [[hallusinogenpersistent persepsjonsforstyrrelse]] (HPPD) etter store doser MDMA. På tross av at millioner av MDMA-doser konsumeres hver helg i den vestlige verden, er [[HPPD]] uhyre sjelden.

Ved repeterte injeksjoner eller svært høye dosering kan MDMA føre til hjerneskade i dyr, men det er ikke funnet direkte tegn på hjerneskade hos MDMA-brukere.<ref name="baumann2006">{{Kilde artikkel | forfatter= Baumann MH, Wang X, Rothman R.B. | utgivelsesår= 2006 | tittel= 3,4-Methylenedioxymethamphetamine (MDMA) neurotoxicity in rats: a reappraisal of past and present findings. | publikasjon= Psychopharmacology | url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Retrieve&db=pubmed&dopt=Abstract&list_uids=16541247&query_hl=1&itool=pubmed_docsum | kommentar=PMID 16541247}}</ref> Det har ikke blitt påvist at MDMA er neurotoksisk på samme måte som for eksempel alkohol.<ref name="nutt2007" />[http://www.sciencedirect.com/lancetnorway?_ob=ArticleURL&_udi=B6T1B-4N9XF65-7&_user=6468133&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&view=c&_acct=C000069886&_version=1&_urlVersion=0&_userid=6468133&md5=87c0bd551db1f363ea8976c47ae28624].<ref name="baumann2006" /> Ut ifra overdoseringsstudier av dyr<ref name="Jones">{{ Kilde artikkel | forfatter= Jones, Douglas C. og andre | utgivelsesår= 2004 | tittel= Thioether Metabolites of 3,4-Methylenedioxyamphetamine and 3,4-Methylenedioxymethamphetamine Inhibit Human Serotonin Transporter (hSERT) Function and Simultaneously Stimulate Dopamine Uptake into hSERT-Expressing SK-N-MC Cells | publikasjon= J Pharmacol Exp Ther | nummer=311 | side=298-306}}</ref><ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Miller, R.T. og andre | utgivelsesår= 1997 | tittel= 2,5-Bis-(glutathione-S-yl)-alpha-methyldopamine, a putative metabolite of (+/-)-3,4-methylenedioxyamphetamine, decreases brain serotonin concentrations | publikasjon= Eur J Pharmaco | bind=323 | nummer=2-3 | side=173-80 | kommentar=Sammendrag hentet 17. april 2005 fra [[PubMed]]}}</ref><ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Monks, T.J. og andre | utgivelsesår= 2004 | tittel= The role of metabolism in 3,4-(+)-methylenedioxyamphetamine and 3,4-(+)-methylenedioxymethamphetamine (ecstasy) toxicity | publikasjon= Ther Drug Monit | bind=26 | nummer=2 | side=132-6}}</ref> spekuleres det i at det dannes [[reaktiv oksygenart|reaktive oksygenarter]] (ROS – ''reactive oxygen species'') under nedbrytingen, og at disse kjemiske stoffene kan forårsake celleskader. Det er uklart hvor relevnte disse overdoseringsstudiene er, ettersom at dyrene må få repeterte og store injeksjoner (5–10&nbsp;mg/kg) før skadelige effekter påvises. Det er 10–20 ganger høyere dosering en ved medisinsk bruk av MDMA på 1–2&nbsp;milligram per kilogram eller cirka 100&nbsp;milligram.<ref name="baumann2006" />

Skadelige effekter ved ekstreme doser med MDMA ser ut til å være indirekte og knyttet til oksidativt stress, frie radikaler og reduksjon av antioksidanter.<ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Shankaran, Mahalakshmi, Bryan K. Yamamoto og Gary A. Gudelsky | utgivelsesår= 2001 | tittel= Ascorbic Acid Prevents 3,4,-Methylenedioxymethamphetamine (MDMA)- Induced Hydroxyl Radical Formation and the Behavioral and Neurochemical Consequences of the Depletion of Brain 5-HT | publikasjon= Synapse | bind=40 | side=55-64}}</ref> Oksidasjon er en del av de normale metabolske prosessene i kroppen. Mens cellen gjør sitt arbeid dannes biprodukter som kalles oksidative, eller frie, radikaler. Disse molekylene har et uparet elektron som gjør dem sterkt reaktive. De trekker kraftig på elektroner fra nabomolekyler og destabiliserer disse molekylenes elektriske balanse og fører noen ganger til at molekylene går i oppløsning. Dette kan bli en kjedereaksjon.

Ved normal kroppsfunksjon finnes det antioksidanter i systemet som fanger opp frie radikaler. Disse molekylene har et ekstra elektron som de er villige til å gi fra seg til de frie radikalene, slik at såvel det frie radikalet som antioksidanten blir mer stabile. MDMA øker hurtig nivået av frie radikaler i systemet og overvelder reservoaret av antioksidanter. Radikalene vil da føre til skade på celleveggene, redusere blodkarenes fleksibilitet, ødelegge enzymer og føre til andre skader i nervesystemet.<ref name="Erowid">{{ Kilde artikkel | forfatter= Erowid, Earth | utgivelsesår= 2001 | tittel= Do Antioxidants Protect Against MDMA Hangover, Tolerance, and Neurotoxicity? | publikasjon= Erowid Extracts | bind=2 | side=6-11}}</ref> Det har blitt påvist at nevrotoksiske virkninger av MDMA blir økt av et hypertermisk miljø og redusert av et hypotermisk miljø.<ref name="Yeh">{{ Kilde artikkel | forfatter= Yeh, S.Y. | utgivelsesår= 1997 | tittel= Effects of Salicylate on 3,4-Methylenedioxymethamphetamine (MDMA)-Induced Neurotoxicity in Rats | publikasjon= Pharmacology Biochemistry and Behavior | bind=58 | nummer=3 | side=701-8}}</ref> Undersøkelser har antydet at de nevrotoksiske molekylene ikke er frie radikaler av hydroksyltype, men av superoksidtype. Når rotter får injisert [[salicylsyre]], et molekyl som fanger inn hydroksyltypen av frie radikaler, blir ikke de nevrotoksiske virkningene av MDMA redusert, men i stedet potensert. Ytterligere beviser for denne superoksidteorien kommer fra observasjonen av at CuZn-superoksid-dismutase-[[transgen]]e mus (mus med for høyt nivå av humant antioksidantenzym) utviser nevrobeskyttende mekanismer som beskytter musene fra MDMA-indusert uttynning av serotonin og dets hovedmetabolitt [[5-HIAA]] og dødelige effekter<ref name="Yeh"/><ref>{{Kilde bok | forfatter =Baggott, Matthew og Mendelson, John | redaktør =Julie Holland | artikkel =MDMA Neurotoxicity | tittel =Ecstasy: The Complete Guide | kommentar =http://www.erowid.com| dato =våren 2001 }}</ref>.

Mange metodiske feil er typiske når disse dyrestudiene overføres til mennesker.{{tr}} For det første er det vanskelig å sette likhetstegn mellom rottedoseringer og doseringer til mennesker; rotter metaboliserer MDMA dobbelt så hurtig som et menneske og ofte administreres høyere doser eller multiple doser for å simulere menneskelige plasmanivåer. Dosene som gis i eksperimenter er langt større enn typiske mennekedoser på 100–300&nbsp;mg i den hensikt å oppfatte problemene som blir forårsaket slik at man kan si at dersom dette hender ved høye doseringer så kan virkningen ytre seg i en mildere form ved lavere doseringer. Det er enda ikke påvist at MDMA skader [[nevron]]er eller fører til hjernecelledød ved lave doser, slik som for alkohol.{{tr}}

Noen få MDMA-brukere tar en SSRI samtidig med eller kort etter inntak av MDMA, i et forsøk på å forebygge mulig [[nevrotoksisitet]]. Disse SSRIene er vanligvis [[antidepressivt middel|antidepressive midler]] slik som [[fluoksetin]] og [[sertralin]]. Imidlertid er det kjent av inntak av SSRIer før bruk av MDMA reduserer de subjektive effektene av MDMA. Denne blokkerende effekten kan vare i flere uker avhengig av SSRIens halveringstid. Å gå på selektive serotoninreopptakshemmere (antidepressiva) kan være dødelig, da kombinasjonen av disse to substansene kan føre til serotonergt syndrom. <ref>{{Kilde www|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24006318/|tittel=Ecstasy use and serotonin syndrome: a neglected danger to adolescents and young adults prescribed selective serotonin reuptake inhibitors|besøksdato=05.02.2022|forfattere=Yuriy Dobry, Timothy Rice, Leo Sher|dato=2013|forlag=International Journal of Adolescent Medicine and Health|sitat="At present, there are scarce clinical and basic lab data concerning the risk of acute serotonin toxicity from selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) and 3,4-methylenedioxymethamphetamine (MDMA, ecstasy) co-administration. The health care community can strongly benefit from efforts to address the high risks associated with serotonin syndrome from this specific drug combination.At present, there are scarce clinical and basic lab data concerning the risk of acute serotonin toxicity from selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) and 3,4-methylenedioxymethamphetamine (MDMA, ecstasy) co-administration. The health care community can strongly benefit from efforts to address the high risks associated with serotonin syndrome from this specific drug combination."}}</ref> MDMA brukt sammen med en annen klasse antidepressiver, nemlig [[monoaminoksidasehemmer]]e (MAO-hemmere) er kraftig kontraindisert på grunn av faren for livstruende [[hypertensjon]]. Noen tar [[serotonin]]-forøperen [[5-HTP]] for å forsyne kroppen med råmaterialene som trengs for å syntetisere [[nevrotransmitter]]en. Forhåndsinntak av 5-HTP har ikke vist seg å øke de subjektive virkningene av MDMA, men studier viser at inntak av 5-HTP opp til et døgn etter MDMA-inntak kan også føre til serotoninsyndrom.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1617070/|tittel=MDMA-induced neurotoxicity: long-term effects on 5-HT biosynthesis and the influence of ambient temperature|besøksdato=2022-02-05|forfattere=Esther O'shea,1 Laura Orio,1 Isabel Escobedo,1 Veronica Sanchez,1 Jorge Camarero,1 Alfred Richard Green,2 and Maria Isabel Colado1,*|dato=2006|forlag=US National Library of Medicine National Institutes of Health}}</ref>

Fordi MDMAs nevrotoksisitet er kjent for å være sterkt avhengig av stoffets stoffskiftedisposisjon<ref name="Jones"/><ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= de la Torre, Rafael og Farré, Magí | utgivelsesår= 2004 | tittel= Neurotoxicity of MDMA (ecstasy): the limitations of scaling from animals to humans.| publikasjon= Trends in Pharmacological Sciences | bind=25 | side=505-8}}</ref>, er det ukjent hvorvidt eksperimenter på rotter og aper har noen direkte relevans for menneskelig bruk.

Betydelig forskning har blitt utført på mulige kognitive-adferdsmessige mangler hos MDMA-brukere, men resultater har ikke vært entydige. Minst to [[meta-analyse]]r av disse studiene er blitt gjennomført
.<ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Morgan, Michael John | utgivelsesår= 2000 | tittel= Ecstasy (MDMA): a review of its possible persistent psychological effects | publikasjon= Psychopharmacology | bind=152 | side=230-48}}</ref><ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Sumnall, Harry R. og Cole, Jon C. | utgivelsesår= 2005 | tittel= Self-reported depressive symptomatology in community samples of polysubstance misusers who report Ecstasy use: a meta-analysis | publikasjon= Journal of Psychopharmacology | bind=19 | nummer=1 | side=84-92}}</ref> Morgans analyse av 17 undersøkelser viste at MDMA-brukere hadde en liten antydning til å være mer impulsive og deprimerte enn kontrollgruppen. Sumnall og Coles analyse viste en svak økning i forekomsten av depressive symptomer hos MDMA-brukere sammenlignet med kontrollgruppen. I slike retrospektive og ikke randomiserte undersøkelser må man naturligvis alltid forholde seg til høna-eller-egget-spørsmålet: benyttet disse impulsive og depressive personene MDMA som selvmedisinering eller ble ellers normale personer deprimerte eller impulsive etter å ha tatt MDMA? Spørsmålet gjenstår å bli besvart. Dessuten er slik forskning problematisk fordi det er trolig at MDMA-brukere i mye høyere grad enn personer i kontrollgruppen har tatt andre stoffer i tillegg til MDMA. Dette gjør det vanskelig for forskere og fastslå noe årsaksforhold, dessuten er funnene små og sprikende.

En stor undersøkelse i [[2002]]<ref>{{Kilde artikkel | forfatter= Strote, Jared og andre | utgivelsesår= 2002 | tittel= Increasing MDMA use among college students: results of a national survey | publikasjon= Journal of Adolescent Health | bind=30 | side=64-72}}</ref> at MDMA-brukere ved fire amerikanske universiteter har karaktergjennomsnitt som ikke i vesentlig grad adskiller seg fra ikke-brukeres.

Ifølge en undersøkelse har MDMA-bruk ført til [[rhabdomyolyse]] (nedbryting av muskler) som en følge av MDMA-indusert [[hyperpyreksi]] (abnormt høy kroppstemperatur).{{trenger referanse}} Rhabdomyolyse kan lede til [[nyresvikt]] og død. Vær oppmerksom på «graden som alvorligheten av virkninger kan avhenge av miljøfaktorer utenom stoffkonsentrasjonen» ved beskrivelsen av det faktum at blodkonsentrasjonene av stoffet blant dødsfallene varierte over et stort spekter. Dette til tross, «flesteparten av tilfellene av alvorlig toksisitet eller dødsfall har involvert blodnivåer opp til 40 ganger høyere enn det vanlige MDMA-bruk-nivået og bruk av alkohol.».<ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Kalant, Harold | tittel= The pharmacology and toxicology of "ecstasy" (MDMA) and related drugs | publikasjon= Canadian Medical Association Journal | bind=165 | nummer=7 | url=http://www.cmaj.ca/cgi/content/full/165/7/917| dato=2001-10-02}}</ref>

Søvnproblemer er utbredt blant MDMA-brukere.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sleep apnea in young abstinent recreational MDMA (“ecstasy”) consumers|publikasjon=Neurology|doi=10.1212/WNL.0b013e3181c51a62|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2790228/|dato=2009-12-08|fornavn=Una D.|etternavn=McCann|etternavn2=Sgambati|fornavn2=Francis P.|etternavn3=Schwartz|fornavn3=Alan R.|etternavn4=Ricaurte|fornavn4=George A.|serie=23|bind=73|sider=2011–2017|issn=0028-3878|pmc=2790228|pmid=19955499|besøksdato=2020-10-06}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.businessinsider.com/even-small-amounts-of-ecstasty-can-cause-a-terrifying-sleep-side-effect-2016-2|tittel=Even small amounts of ecstasty can cause a terrifying sleep side-effect|besøksdato=2020-10-06|fornavn=Jake|etternavn=Rossen|verk=Business Insider}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sleep Deprivation Differentially Impairs Cognitive Performance in Abstinent Methylenedioxymethamphetamine (“Ecstasy”) Users|publikasjon=The Journal of Neuroscience|doi=10.1523/JNEUROSCI.4654-09.2009|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3047479/|dato=2009-11-04|fornavn=Una D.|etternavn=McCann|etternavn2=Wilson|fornavn2=Michael J.|etternavn3=Sgambati|fornavn3=Francis P.|etternavn4=Ricaurte|fornavn4=George A.|serie=44|bind=29|sider=14050–14056|issn=0270-6474|pmc=3047479|pmid=19890014|besøksdato=2020-10-06}}</ref>

=== Systemiske virkninger ===
Andre virkninger inkluderer:
* [[Pupille]]utvidelse og samtidig lysømfintlighet og forsterkede fargeopplevelser<ref>{{Kilde www|url=https://www.narconon.org/drug-abuse/signs-symptoms-ecstasy-use.html|tittel=Signs and Symptoms of Ecstasy (MDMA) Use|besøksdato=2020-08-13|språk=en-us|verk=Narconon International}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://io9.gizmodo.com/why-do-your-pupils-get-larger-when-youre-on-drugs-5966571|tittel=Why do your pupils get larger when you're on drugs?|besøksdato=2020-08-13|språk=en-us|verk=io9}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.businessinsider.com/ecstasy-molly-mdma-effects-mental-physical-2018-1|tittel=What 'Molly' — the Silicon Valley elite's drug of choice at sex parties — does to your brain and body|besøksdato=2020-08-13|fornavn=Erin Brodwin, Kevin|etternavn=Loria|verk=Business Insider}}</ref>
* Øyne som ruller bakover i hodet
* Kjevekrampe og [[bruxisme]] («klapring», kjevegrimaser eller gnissel).<ref>{{Kilde www | utgivelsesdato= 2000-07-18 | tittel= Teeth Grinding on E | url= http://www.ravesafe.org/research/e-research_Toothwear-1999.htm | besøksdato= 2006-05-28 | kommentar= RaveSafe.Org | url-status=død | arkivurl= https://web.archive.org/web/20060613200252/http://www.ravesafe.org/research/e-research_Toothwear-1999.htm | arkivdato= 2006-06-13 }}</ref> Mange brukere av MDMA avhjelper dette ved å tygge [[tyggegummi]].<ref>{{Kilde www|utgivelsesdato=2005-05-02 |tittel=Ecstasy |url=http://www.cesar.umd.edu/cesar/drugs/ecstasy.asp |besøksdato=2006-05-28 |kommentar=University of Maryland Center for Substance Abuse Research |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130507193557/http://www.cesar.umd.edu/cesar/drugs/ecstasy.asp |arkivdato=2013-05-07 }}</ref> Dette kan imidlertid resultere i forbigående [[munnsår]] på grunn av utilsiktet biting av lepper og slimhinner. Forbigående kjevesmerter er ofte resultatet av kjevekrampe eller overdreven tygging.
* Stramming av ansiktsmuskler, inkludert rulling av tunge og kjeve
* [[Nystagmus]] (rytmiske sideveis rykninger eller rulling med pupillene fordi hjernen oppfatter at balansen er endret og derfor søker å justere blikkfokus)
* Generell rastløshet
* Redusert appetitt<ref>{{Kilde www|url=https://www.drugs.com/illicit/mdma.html|tittel=MDMA: Effects, Hazards & Extent of Use|besøksdato=2020-08-13|språk=en|verk=Drugs.com}}</ref>
* Kribling/prikking
* [[Svette]] håndflater<ref>{{Kilde www|url=https://sunrisehouse.com/cause-effect/ecstasy-use/|tittel=Why Does Ecstasy Cause Dehydration & Perspiration?|besøksdato=2020-10-11|språk=en-US|verk=Sunrise House}}</ref>
* Økt [[puls]] og [[blodtrykk]] (vanligvis som ved lett gange)<ref>{{Kilde www|url=https://www.rustelefonen.no/fakta-om-mdma/tegn-symptomer-pa-bruk-mdma-ecstasy/|tittel=Tegn og symptomer på bruk av MDMA / ecstasy|besøksdato=2020-08-13|språk=nb-NO|verk=RUStelefonen}}</ref>
* Humørsvingninger (forbigående nedstemmthet eller følsomhet i dagene etterpå)

=== MDMA og serotonin ===
{{refforbedreavsnitt}}
Et mye brukt argument{{av hvem}} for at moderate doser MDMA er neurotoksisk er en demonstrert reduksjon av nivået av serotonintransportere eller [[serotonin]] etter inntak. Men en reduksjon av signalstoffet [[serotonin]] er ikke en direkte indikasjon på toksisitet, mange studier peker i retning av at små men signifikante endringer i [[serotonerg]] aktivitet i dagene etter inntak av MDMA representerer en dynamisk og reversibel respons som man også ser etter inntak av for eksempel alkohol<ref name="Baumann">{{Kilde artikkel|tittel=3,4-Methylenedioxymethamphetamine (MDMA) neurotoxicity in rats: a reappraisal of past and present findings|publikasjon=Psychopharmacology (Berl).|url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?db=pubmed&cmd=Retrieve&dopt=AbstractPlus<!-- -->&list_uids=16541247&query_hl=106&itool=pubmed_docsum|dato=2006-03-16|forfatter=Baumann M.H., Wang X., Rothman R.B.|kommentar=E-publisering forut for trykking}}</ref> og [[Selektiv serotoninreopptakshemmer|SSRI]] (en gruppe antidepressiva).<ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Pogarell O., Poepperl G. og andre | tittel= SERT and DAT availabilities under citalopram treatment in obsessive-compulsive disorder (OCD) | publikasjon= Eur Neuropsychopharmacol. | bind=15 | nummer=5 | side=521-4 | url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=16139170| dato=oktober 2005}}</ref> Farene for akutt og langvarig [[depresjon (sykdom)|depresjon]] som en følge av MDMA bruk er overdrevet, og spekulasjoner om at MDMA reduserer kroppens egen produksjon av serotonin er tilbakevist.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter= Helen Pearson | tittel= Science and the war on drugs: A hard habit to break | publikasjon= Nature | url= http://www.maps.org/media/nature072104.html | dato= 2004-07-21 | besøksdato= 2006-10-17 | arkiv-dato= 2005-09-23 | arkiv-url= https://web.archive.org/web/20050923204237/http://www.maps.org/media/nature072104.html | url-status=død }}</ref><ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Lieb R., Schuetz C.G. og andre | tittel= Mental disorders in ecstasy users: a prospective-longitudinal investigation | publikasjon= Drug Alcohol Depend. | bind=68 | nummer=2 | side=195-207 | url= http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?db=pubmed&cmd=Retrieve&dopt=AbstractPlus&<!-- -->list_uids=12234649&query_hl=131&itool=pubmed_docsum| dato=2002-10-01}}</ref> I en senere [[Positronemisjonstomografi|PET]]-studie fant man ingen forskjell i serotonerg aktivitet hos personer som hadde brukt MDMA i gjennomsnitt 831 ganger og en gruppe personer som aldri hadde prøvd MDMA, vel å merke 3-4 uker etter at de sluttet med å ta MDMA.<ref>{{ Kilde artikkel | forfatter= Buchert, Ralph; Thomasius, Rainer og andre | utgivelsesår= 2004 | tittel= A Voxel-Based PET Investigation of the Long-Term Effects of «Ecstasy» Consumption on Brain Serotonin Transporters | publikasjon= Am J Psychiatry | bind=161 | nummer=7 | side=1181-1189 | url= http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/reprint/<!-- -->161/7/1181?maxtoshow=&HITS=10&hits=10&RES<!-- -->ULTFORMAT=&fulltext=mdma&searchid=1&FIRST<!-- -->INDEX=0&sortspec=relevance&resourcetype=HWCIT | kommentar=.pdf ([http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/conten<!-- -->t/full/161/7/1181?maxtoshow=&HITS=10&hits<!-- -->=10&RESULTFORMAT=&fulltext=mdma&searchid=<!-- -->1&FIRSTINDEX=0&sortspec=relevance&resourc<!-- -->etype=HWCIT HTML-versjon])}}</ref> På den annen side peker mange studier i retning av at høye doser MDMA kan føre til reduksjon av serotonerg aktivitet og depressiv reaksjon i ukene etter inntak.{{trenger referanse}}

=== MDMA og Parkinsons sykdom ===
{{refforbedreavsnitt}}
Forskning utført ved [[University of Manchester]] antyder at pasienter som mottar [[dopamin|L-DOPA]] for [[Parkinsons sykdom]] opplever drastisk nedgang i skjelvinger når de får MDMA.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newscientist.com/article/dn3015-ecstasy-has-dramatic-effect-on-parkinsons-symptoms/|tittel=Ecstasy has dramatic effect on Parkinson's symptoms|besøksdato=2020-08-13|fornavn=David|etternavn=Concar|språk=en-US|verk=New Scientist}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://scienceofparkinsons.com/2017/07/27/the-agony-and-the-ecstasy/|tittel=The Agony and the Ecstasy|besøksdato=2020-08-13|dato=2017-07-27|fornavn=~|etternavn=Simon|språk=en|verk=The Science of Parkinson's}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.smh.com.au/world/ecstasy-helps-parkinsons-victims-20021118-gdfu05.html|tittel=Ecstasy helps Parkinson's victims|besøksdato=2020-08-13|dato=2002-11-18|språk=en|verk=The Sydney Morning Herald}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ecstasy 'could aid Parkinson's patients'|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/2409755.stm|dato=2002-11-07|besøksdato=2020-08-13|språk=en-GB}}</ref>

I et forkastet studie av dr. [[George A. Ricaurte]] ved [[Johns Hopkins University]], ble det konkludert at MDMA er årsaken til Parkinsonliknende hjerneanomalier hos aper og antydet at en gangs bruk av MDMA førte til permanent og alvorlig hjerneskade. Disse påstandene ble sterkt imøtegått, inkludert et forskerteam fra [[New York University]]. Kritikken mot undersøkelsen går blant annet på bruken av injeksjon istedenfor oral administrasjon, at denne typen og omfanget av skade (>20&nbsp;% mortalitet) ville vært identisk med hundretusentalls eller millioner av dødsfall som ikke hadde materialisert seg i virkelighetens verden. Flere velkontrollerte dyrestudier konkluderer at MDMA kan få medisinskannvendelse for [[Parkinsons sykdom]], på mennesker finnes det imidlertid kun en serie med kasusrapporter om spontan bedring.

Den [[6. september]] [[2003]] annonserte Ricaurte og hans team at de trakk tilbake alle resultatene fra den hyppig refererte og kontroversielle studien. Forskerne sa at merkelappene på stoffene var blitt byttet om på et eller annet vis, og de hadde uforvarende injisert forsøksapene og -bavianene med ekstremt høye doser [[metamfetamin]] istedenfor MDMA. Den kjemiske leverandøren, [[Research Triangle Institute]], har offentlig gått ut og sagt at riktig kjemisk middel ble levert, og Ricaurte har enda ikke svart på media sine henvendelser om denne alvorlige feilen. Det er uklart om samme feilen har blitt gjort flere ganger av samme forskningsteam.

Ricaurte hadde også mottatt kritikk for å ha levert [[Positronemisjonstomografi|PET]]-bilder til det amerikanske ''Office of National Drug Control Policy'' som har blitt benyttet i anti-narkotika-litteratur (''Normal Hjerne/Hjerne Etter Ecstasy''). Bildene syntes villedende å vise at MDMA skaper hull i hjernen til mennesker. Disse bildene sirkulerer imidlertid fremdeles i utdanningssystemet over hele USA, og myten om at MDMA-brukere utvikler «hull i hjernen» er fortsatt utbredt.

== Juridiske forhold ==
{{refforbedreavsnitt}}
Bruk, omsetning og besittelse av MDMA er for tiden ulovlig i de fleste land.{{tr}} I USA var MDMA lovlig og uregulert frem til [[31. mai]] [[1985]], da det ble oppført som «DEA schedule I» ([[Controlled Substances Act]] som er den amerikanske narkotikaloven) for stoffer som ikke har noen medisinsk anvendelse og et stort misbrukspotensial. I forbindelse med [[Drug Enforcement Administration|DEA]]-høringene om å kriminalisere MDMA anbefalte de fleste eksperter «DEA schedule III» reseptstatus for stoffet på grunn av stoffets anvendelighet i psykoterapi. Dommeren som presiderte over høringene, [[Francis L. Young]], kom også med den samme anbefalingen. Likevel klassifiserte DEA stoffet i Schedule I.<ref>{{Kilde www | forfatter= MAPS | tittel= Documents from the DEA Scheduling Hearing of MDMA, 1984-1988 | url= http://www.maps.org/dea-mdma/ | besøksdato= 2006-05-28 | arkiv-dato= 2012-05-23 | arkiv-url= https://web.archive.org/web/20120523212117/http://www.maps.org/dea-mdma/ | url-status=død }}</ref>

Samme år anbefalte [[WHO]]s ekspertkomité for stoffavhengighet at MDMA skulle plasseres i Schedule I i [[Konvensjonen om psykotrope stoffer]]. I motsetning til USAs [[Controlled Substances Act]] har konvensjonen en åpning (i Artikkel 7(a)<ref>{{Kilde www | forfatter=[[WHO]] | tittel= Konvensjon om psykotrope stoffer 1971 | url= http://www.incb.org/pdf/e/conv/convention_1971_en.pdf | besøksdato= 2006-05-28 | kommentar=pdf}}</ref>) som tillater anvendelse av Schedule I-stoffer til «vitenskapelig og svært begrensede medisinske formål». Komitéen uttalte at<ref>{{Kilde www | forfatter=Nicholas Saunders | tittel= E for Ecstasy | url= http://www.ecstasy.org/books/e4x/e4x.ap.01/e4x.ap.01.015.html | besøksdato= 2006-05-28 | kommentar=Appendix 1: Reference Section}}</ref>:

:''Ekspertkomitéen avholdt omfattende drøftinger vedrørende terapeutisk nytte av 3,4-metylendioksymetamfetamin. Mens ekspertkomitéen fant rapportene interessante følte den at undersøkelsene manglet nødvendig metodologisk utforming for å kunne avgjøre observasjonenes [[reliabilitet]]. Det ble riktignok uttrykt tilstrekkelig interesse til å anbefale at undersøkelser oppmuntres til å følge opp disse foreløpige funn. Med det for øye oppfordrer Ekspertkomitéen land til å gjøre bruk av den muligheten artikkel 7 i konvensjon om psykotrope stoffer gir til å muliggjøre forskning på dette interessante stoffet.''

=== Medisinsk bruk ===
I 2001 godkjente det amerikanske [[Food and Drug Administration|FDA]] (tilsynsmyndighet for matvarer og legemidler) forskning på MDMA til pasienter som lider av [[Posttraumatisk stresslidelse]].<ref>{{Kilde www|url=https://maps.org/research/mdma/ptsd/proof-of-principle/news/1816-maps-supported_pilot_study_into_the_use_of_mdma-assisted_psychotherapy|tittel=MDMA Research Update: October 2001|besøksdato=2020-08-13|språk=en-gb|verk=MAPS}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://maps.org/news-letters/v12n3/12305dob.html|tittel=A Clinical Plan for MDMA (Ecstasy) in the Treatment of Post-Traumatic Stress Disorder (PTSD): Partnering with the FDA|besøksdato=2020-08-13|verk=maps.org}}</ref> I [[Mars (måned)|mars]] [[2004]] utstedte [[Drug Enforcement Administration|DEA]] sine første tillatelser til innehav av Schedule I-stoff til dem som utfører forskning i henhold til FDAs godkjenning. Flere av studiene har fått støtte med såvel finansiering, godkjenningsprosess og metodeutvikling ifra [[Multidisciplinary Association for Psychedelic Studies]] (MAPS – flerfaglig forening for psykedeliske studier). De preliminære resultatene fra disse studiene er konsistente med arkiverte lovhøringer i [[Drug Enforcement Administration|DEA]] og [[Verdens helseorganisasjon|WHO]], samt tre publiserte studier av MDMA-assistert psykoterapi før både forskningsmedikamentet MDMA og rusmiddelet ecstasy ble forbudt i 1986.<ref>{{Kilde www | forfatter=MAPS | tittel= MDMA Research Information | url= http://www.maps.org/research/mdma/ | besøksdato= 2006-05-28}}</ref><ref>
{{Kilde www | forfatter=Eve Conant | utgivelsesdato=2006-05-02 | tittel= Ecstasy: A Possible New Role for A Banned Club Drug | url= http://www.msnbc.msn.com/id/7613571/site/newsweek/ | besøksdato= 2006-05-28 | kommentar=MSNBC/Newsweek}}</ref> Det er imidlertid en rekke metodiske utfordringer med kliniske studier på MDMA-assistert psykoterapi, bl.a. med såkalt "blinding" av pasientene som inngår i studiene<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Blinding and expectancy confounds in psychedelic randomized controlled trials|publikasjon=Expert Review of Clinical Pharmacology|doi=10.1080/17512433.2021.1933434|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/17512433.2021.1933434|dato=2021-09-02|fornavn=Suresh D.|etternavn=Muthukumaraswamy|etternavn2=Forsyth|fornavn2=Anna|etternavn3=Lumley|fornavn3=Thomas|serie=9|språk=en|bind=14|sider=1133–1152|issn=1751-2433|besøksdato=2021-10-20}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Caution at psychiatry’s psychedelic frontier|publikasjon=Nature Medicine|doi=10.1038/s41591-021-01524-1|url=https://www.nature.com/articles/s41591-021-01524-1|dato=2021-10-11|fornavn=Matthew J.|etternavn=Burke|etternavn2=Blumberger|fornavn2=Daniel M.|serie=10|språk=en|bind=27|sider=1687–1688|issn=1078-8956|besøksdato=2021-10-20}}</ref>, hvilke behandlingsbetingelser man sammenligner MDMA-assistert psykoterapi med<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Challenges with benchmarking of MDMA-assisted psychotherapy|publikasjon=Nature Medicine|doi=10.1038/s41591-021-01525-0|url=https://www.nature.com/articles/s41591-021-01525-0|dato=2021-05-10|fornavn=Joar Øveraas|etternavn=Halvorsen|etternavn2=Naudet|fornavn2=Florian|etternavn3=Cristea|fornavn3=Ioana A.|serie=10|språk=en|bind=27|sider=1689–1690|issn=1078-8956|besøksdato=2021-10-20}}</ref>, hvilke pasienter som rekrutteres inn i disse kliniske studiene<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ingen revolusjon ennå.|publikasjon=Tidsskrift for Norsk Psykologforening|url=https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2021/10/ingen-revolusjon-enna|år=2021|dato= 2021-10-01|forfattere=Halvorsen, Joar Øveraas; Bækkelund, Harald|bind=58|hefte=10|sider=885-889}}</ref> m.fl. Nordmannen [[Pål Johansen|Pål-Ørjan Johansen]] forsket på bruk av MDMA i medisinskkontrollert sammenheng<ref>{{Kilde artikkel|tittel=How could MDMA (ecstasy) help anxiety disorders? A neurobiological rationale|publikasjon=Journal of Psychopharmacology (Oxford, England)|doi=10.1177/0269881109102787|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19273493/?ordinalpos=1&itool=EntrezSystem2.PEntrez.Pubmed.Pubmed_ResultsPanel.Pubmed_DefaultReportPanel.Pubmed_RVDocSum|dato=2009|forfattere=|fornavn=P. Ø|etternavn=Johansen|etternavn2=Krebs|fornavn2=T. S.|via=|serie=4|bind=23|hefte=|sider=389–391|issn=0269-8811|pmid=19273493|besøksdato=2020-08-07|sitat=}}</ref>, hvor MDMA blir brukt for å hjelpe den psykoterapeutiske prosessen for pasienter som ikke har fått hjelp av tidligere behandling.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/psykologi-medisiner-ntnu/ecstasy-mot-traumatisk-angst/943737|tittel=Ecstasy mot traumatisk angst|besøksdato=2020-08-07|dato=2008-12-29|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> I de følgende årene arbeidet han sammen med sin ektefelle og kollega [[Teri Krebs]] for å påvise at det ikke kunne påvises at bruk av psykedelika medførte psykiske problemer hos brukeren. Dette forskningsarbeidet ble i [[2015]] kraftig kritisert av fagfeller nasjonalt og internasjonalt.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/medisinske-metoder-om-forskning-alkohol-og-narkotika/kraftig-kritikk-av-lsd-studier/470499|tittel=Kraftig kritikk av LSD-studier|besøksdato=2020-08-07|forfattere=|dato=2015-09-23|fornavn=Hege|etternavn=Breen Bakken|språk=no|verk=forskning.no|forlag=|sitat=}}</ref> [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|NTNU]] presiserte i en pressemelding i [[september]] [[2015]] at Johansen og Krebs ikke lenger var tilknyttet [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|NTNU]].<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/tag|tittel=LSD-forskerne|besøksdato=2020-08-07|forfattere=|dato=2015|språk=no-nb|verk=forskning.no|forlag=Forskningsrådet|sitat=}}{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Se også ==
* [[Psykoaktivt stoff]]
* [[Sentralstimulerende middel|Stimulant]]
* [[Empatogen-entaktogen|Empatogen]]
* [[Enteogen]]
* [[Rusmiddel]]
* [[Narkotika]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Eve Conant (2. mai 2006). Ecstasy: A Possible New Role for A Banned Club Drug. Besøkt 28. mai 2006. MSNBC/Newsweek
* Jennings, Peter. «Primetime Special: Peter Jennings – Ecstasy Rising.» ABC News, 1. april 2004.
* Conant, Eve. «Ecstasy: A Possible New Role for a Banned Club Drug.» Newsweek, 2. mai 2005.
* Generation on X: An undercover look at the growing trend of teens using Ecstasy FOX News, 26. april 2005.
* Weiss, Rick. «Use Studied to Ease Fear in Terminally Ill.» The Washington Post, 27. desember 2004.
* Intervju med Sindre Sørli 7. mai, Oslo
* Philipkoski, Kristen. «Long Trip for Psychedelic Drugs.» Wired, 27. september 2004.
* Philipkoski, Kristen. «DEA Approves Ecstasy Tests.» Wired, 2. mars 2004.
* Darman, Jonathan. Out of the Club, Onto the Couch Newsweek.com, 5. desember 2003. – Et intervju med New York Universitys dr. Julie Holland
* Weiss, Rick. «Results Retracted on Ecstasy Study». The Washington Post, 6. september 2003.
* Recer, Paul «Ecstasy-Parkinson's Connections?»CBS News, 26. september 2002.
* Man found to have taken 40,000 tabs in 9 years – London.; The Guardian, 4. april 2006.
* Wittlin, Maggie. Hitting a High E: Italian scientists find loud music intensifies and extends the brain’s response to MDMA, Seed Magazine (15. februar 2006)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alkaloider]]
[[Kategori:Sentralstimulerende midler]]
[[Kategori:Farmakologi]]