Redigerer Münster

{{Andrebetydninger|Münster eller Munster|Munster (andre betydninger)}}
{{Infoboks Tyskland kommune
| navn = Münster
| bilde = MuensterHistorischesRathaus80.JPG
| bildetekst = Münster rådhus
| delstat = Nordrhein-Westfalen
| status = By (''[[Kreisfreie Stadt]]'')
| posisjonskart = Tyskland
| breddegrad = 51.962944
| lengdegrad = 7.628694
}}
[[Fil:MuensterLamberti0146.jpg|thumb|Münster: Prinzipalmarkt]]
[[Fil:MuensterSchloss7939.jpg|thumb|Slottet i Münster, fyrstbiskopens tidligere residens]]
[[Fil:Münsteraner Dom mittel.jpg|thumb|[[Münsterdomen|St. Paulus-domen]]]] 
[[Fil:St.-Paulus-Dom 805 - 1956 röm.-kath. Kathedrale von Münster in Nordrhein-Westfalen Deutschland - Foto Wolfgang Pehlemann DSC04671.jpg|thumb|upright=1|Den romersk-katolske katedralen i Münster: St. Paulus Domen av 805]]
'''Münster''' er en by i den tyske delstaten [[Nordrhein-Westfalen]]. Den ligger nord i staten og anses som Westfalens kulturelle sentrum.

Byen har en befolkning på {{formatnum:300267}} innbyggere (2014) og et areal på 302,83&nbsp;km². Munster er en relativt stor studentby med {{formatnum:58146}} studenter (2013/2014) hvorav {{formatnum:9410}} var førsteårsstudenter.

Av de største severdighetene er kirkene og dyreparken Allwetterzoo. Allwetterzoo har bortimot en million besøkende i året.

== Historie ==
Byens navn er avledet fra latin ''monasterium'' (kloster) og refererer til grunnleggelsen av [[Münster bispedømme|bispedømmet Münster]] av [[Karl den store]] i år [[793]]. I middelalderen var Münster en ledende [[Hansaen|hanseatisk]] by.

I [[1534]] tok [[anabaptister|gjendøperne]] makten i byen. Det kom til billedstorm og ødeleggelser i kirker og klostre. Alt sølv og gull ble plyndret. Deretter ble alle de innbyggere som ikke hadde flyktet, gjendøpt i løpet av tre dager. De som ikke lot seg døpe, ble fordrevet. Gjendøperne grunnla så en demokratisk proto-sosialistisk stat. Den var særlig inspirert av en forventning om verdens snarlige undergang. Blant deres religiøse anførere var Melchior Hoffmann, som forkynte at Gud forlangte av de troende at de fysisk skulle tilintetgjøre de vantro. De trodde også på en lære om et guddommelig indre lys i mennesket; slik kom guddommelige inngivelser som var viktigere enn det som lot seg avlede av Bibelen. Byen ble gjenerobret i [[1535]], overløpere innenfor bymurerne hjalp beleirerne inn. I dagene etter gjenerobringen ble rundt 600 gjendøpere drept eller henrettet. Året etter ble tre av de overlevende anførere, Jan van Leiden (som var blitt torturert i ukevis), Bernd Knipperdollnick og Heinz Krechting dømt til døden for kirkeskjending og opprør, De ble henrettet ved at kjøtt ble revet av deres knokler med glødende tenger og etterpå hjertet gjennomboret av glødende jern, og likene ble hengt opp til skrekk og advarsel.

Inngåelsen av [[freden i Westfalen]] etter religionskrigene i [[1648]] i Münster og [[Osnabrück]] garanterte fremtiden til fyrstbiskopen og bispedømmet; området skulle være eksklusivt romersk-katolsk.

I [[1802]] ble Münster erobret av [[Preussen]] under [[Napoleonskrigene]], og ble hovedstad for den prøyssiske provinsen Westfalen.

== Utdanning ==
[[Westfälische Wilhelms-Universität]] i Münster er et av Tysklands største universiteter, og ble åpnet i 1780.

== Severdigheter ==
* Prinzipalmarkt, markedsplass i bysentret med rådhus fra 1300-tallet
* [[St. Paulus-katedralen]], fra 1200-tallet, med astronomisk klokke fra 1540
* [[St. Lamberti]], kirke fra 1375<!-- ; the cages, which once exhibited the bodies of the Anabaptists, still hang from the steeple -->
* [[Münster slott]], bygget 1767–86 som residens for fyrstbiskopen, nå sete for universitetet
* [[Skulpturprosjekt Münster]] er en kunstfestival som finner sted hvert 10. år, den første var i 1977, neste skal være i 2017.
* [[Allwetterzoo]]

== Bydeler ==
* Coerde
* Kinderhaus
* Sprakel
* Handorf 
* Gelmer
* Wolbeck
* Gremmendorf 
* Angelmodde 
* Hiltrup 
* Amelsbüren
* Berg Fidel
* Mecklenbeck
* Albachten 
* Gievenbeck 
* Roxel
* Nienberge 
* Häger

== Politikk ==
Münster hadde et byråd allerede på 1100-tallet. Det er idag en utpreget konservativ by. [[CDU]] er største parti. Byens 20 æresborgere inkluderer generalfeltmarskalk og rikspresident [[Paul von Hindenburg]] (siden 1933), rikskansler [[Heinrich Brüning]] (siden 1932) og kardinal [[Clemens August von Galen]] (siden 1946).

=== Overborgermestre siden 1824 ===
* [[1824]]–[[1842]]: Joseph von Münstermann
* [[1842]]–[[1848]]: Johann Hermann Hüffer
* [[1848]]–[[1851]]: Münster hadde ingen Overborgermester i 28 måneder pga. diskusjoner om hva jobben skulle innebære i Nationalsamlingen i Frankfurt
* [[1851]]–[[1855]]: Johann Heinrich von Olfers
* [[1856]]–[[1879]]: Caspar Offenberg
* [[1879]]–[[1886]]: Theodor Scheffer-Boichorst
* [[1887]]–[[1897]]: Karl Windthorst
* [[1898]]–[[1916]]: Dr. Mathias Maximilian Franziskus Jungeblodt
* [[1916]]–[[1920]]: Dr. Franz Wilhelm Bernhard Dieckmann
* [[1920]]–[[1932]]: Dr. Dr. Georg Sperlich
* [[1932]]–[[1933]]: Dr. Joseph Ludwig Karl Magnus Zuhorn
* [[1933]]–[[1945]]: Albert Anton Hillebrand
* [[1945]]: Dr. Fritz-Carl-Peus
* [[1945]]–[[1946]]: Dr. Joseph Ludwig Karl Magnus Zuhorn, CDU
* [[1946]]: Dr. Wilhelm Siehoff, [[Deutsche Zentrumspartei|Zentrum]]
* [[1946]]–[[1948]]: Franz Rediger, [[CDU]]
* [[1948]]–[[1951]]: Gerhard Boyer, CDU
* [[1951]]–[[1952]]: Dr. Wilhelm Siehoff, Zentrum
* [[1952]]–[[1964]]: Dr. Busso Peus, CDU
* [[1964]]–[[1972]]: Dr. Albrecht Beckel, CDU
* [[1972]]–[[1984]]: Dr. Werner Pierchalla, CDU
* [[1984]]–[[1994]]: Dr. Jörg Twenhöven, CDU
* [[1994]]–[[1999]]: Marion Tüns, SPD
* [[1999]]–[[2009]]: Dr. Berthold Tillmann, CDU
* fra [[2009]]: Markus Lewe, CDU

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Språkikon|en}} [http://www.panorama-cities.net/muenster/muenster.html Bypanoramaer]
* {{Språkikon|de}} [https://web.archive.org/web/20080917141503/http://www.muensterland-tourismus.de/orte/Muenster/index.html Tourist-Info Münsterland]


{{Nordrhein-Westfalen}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Munster}}
[[Kategori:Münster| ]]
[[Kategori:Hansabyer]]
[[Kategori:Byer grunnlagt i 1170]]