Redigerer Mørelinjen

Fra 1935 ble '''Mørelinjen''' brukt som navn på et samarbeid mellom flere rutebilselskap og ferjerederier om en ruteforbindelse mellom Trondheim-Surnadal-Tingvoll-Kristiansund, og Tingvoll-Angvik-Molde-Vestnes-Ålesund. [[Surnadal Billag]] var drivkraften bak Mørelinjen, som ble et godt innarbeidet navn i samferdselen mellom Trondheim og de tre mørebyene via Surnadal og Tingvoll. 

==Tidlig historie==
Mørelinjen var opprinnelig det navnet Surnadal Billag brukte på sin [[buss]]rute mellom [[Kristiansund]] og [[Trondheim]] via [[Surnadal]]. Mørelinjen var en samarbeidsrute mellom flere parter der også [[Angvik Auto]] og Vestnesruten deltok. Mørelinjen ble markedsført som en rute for turister, men den ble snart en suksess, og mye brukt også av «vanlig reisende». Ruten er lagt om i pakt med utvikling av veinett og ferjeruter. Opprinnelig gikk ruten sørover fra Surnadal via ferjeruten Kvanne-Røkkum, videre til Tingvoll og Kristiansund. På Tingvoll gikk det ferje over fjorden til Angvik, og Angvik Auto kjørte passasjerene videre til Molde. Der var det bytte til ferje til Vestnes, og Vestnesruten kjørte videre til Ålesund. 

Trafikken utviklet seg, ikke minst etter krigen og utover 1950-tallet. I årene 1948-1970 ble det også kjørt nattrute i sommersesongen. På 1950-tallet hadde bussene egen bussvertinne mellom Molde og Trondheim.<ref>Hjermann, L. 2001. Side 91-92.</ref> Fra 1950-tallet gikk det også flere ekstraruter om sommeren. Etter 1975 ble rutenettet utvidet til også å omfatte faste ettermiddagsavganger i tillegg til den faste avgangen fra hhv. Trondheim og Ålesund om morgenen. 

==Nyere historie==
På 1970-tallet skjedde det store endringer i rutebilnæringen. Det ble en utvikling mot færre selskaper som trafikkerte større regioner. I 1975 fusjonerte Surnadal billag med Angvik Auto, i 1976 med [[Rindal kommunale Auto]]. Nytt selskapsnavn ble [[Mørelinjen AS]] fra 1. april 1975. Rutebilstatistikken fra 1978 illustrerer omfanget av selskapets virksomhet: Antall helårs ansatte 96, 34 personbusser, 26 lastebiler, 5 kombinert person- og godsbusser og 16 tilhengere<ref>50 år for fremgang: beretningsåret 1978-79 jubileumsberetning 1929-1979. (1979). Oslo: NRF.</ref>.

Etter 1985 ble samarbeidet med [[Ålesund Bilruter]], som også omfattet tidligere Vestnesruten, videreutviklet. Det gikk nå busser sammenhengende mellom Trondheim og Ålesund. Dermed slapp passasjerene å bytte underveis. [[NOR-WAY Bussekspress]] ble etablert 1. april 1988, og Mørelinjen sluttet seg til dette selskapet<ref>Sæther, E. (1997). 10 år med Nor-Way bussekspress : 24. februar 1997. Oslo: Nor-Way bussekspress.</ref>. Bussene ble lakkert hvite og ble merket NOR-WAY i tillegg til Mørelinjen.

Utover 1980- og 1990-tallet skjedde det en rekke oppkjøp og fusjoner i rutebilbransjen. I [[1988]] ble Mørelinjen AS fusjonert med [[Trollheimen Trafikk]]. Det nye selskapet beholdt navnet Mørelinjen AS, men hovedkontoret ble lagt til [[Sunndalsøra]]. I [[1996]] kjøpte [[Hemne Orkladal Billag]] (HOB) majoritet i Mørelinjen AS. I [[1997]] fusjonerte HOB og ''Ålvundfjord Skysslag AS'', som eide 72 % i [[Nordmøre Trafikkselskap]] i [[Kristiansund]]. Samme år kjøpte HOB også [[Molde Bilruter]]. Etter dette satt HOB med kontrollen over busstransporten i byene [[Molde]] og [[Kristiansund]] og korridorene mellom disse byene og [[Trondheim]]. HOB opprettet et datterselskap, [[HOB Møre]], som fra 1. januar 1998 videreførte driften fra tidligere Molde Bilruter, Mørelinjen og Nordmøre Trafikkselskap. Som følge av oppkjøp og fusjon ble navnet senere endret til Team Møre og til slutt [[Nettbuss Møre]].

==Videre utvikling for Mørelinjen==
Mørelinjen ble fra 2003 kjørt av Nettbuss Møre. Hovedstrekningen er Trondheim-Surnadal-Halsa-Krifast-Molde-Ålesund. I tillegg går det busser gjennom Indre Nordmøre, Surnadal-Sunndalsøra-Eidsvåg-Molde, og Ålvundfoss-Tingvoll-Krifast, som korresponderer med Mørelinjen videre til og fra Trondheim og Ålesund. Da Kristiansunds fastlandsforbindelse [[Krifast]] åpnet i 1992 opphørte ferjeforbindelsen Angvik-Tingvoll, og Angvik falt da utenfor rutenettet mellom Trondheim og mørebyene.{{tr}}

Mørelinjen var med NOR-WAY Bussekspress fra 1988 til 2013, hvor den hadde rutenummer 630. Fra 1. mai 2013 profilerte Nettbuss sine ekspressbussruter under navnet [[Vy express|Nettbuss express]] og med rutenummer NX155. Bussene ble da lakkert i mørk lilla. Fra 10. oktober 2016 ble rutene som gikk i Mørelinjen, ekspressrutene Trondheim-Kristiansund og Trondheim-Molde (over Halsa og Sunndalsøra) inn i [[Fram Ekspress]]. Bussene ble lakkert i hvit med blå hekk, men navnet Mørelinjen er fremdeles beholdt i ruteheftene. Nettbuss kjører rutene på anbud for Møre og Romsdal fylkeskommune<ref>{{Kilde www |url=https://mrfylke.no/Tenesteomraade/Samferdsel/Nyheiter/FRAM-tek-over-ekspressbussrutene-til-Trondheim-og-Oppdal |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-10-23 |arkiv-dato=2016-11-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161105175657/http://mrfylke.no/Tenesteomraade/Samferdsel/Nyheiter/FRAM-tek-over-ekspressbussrutene-til-Trondheim-og-Oppdal |url-status=død }}</ref>.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Berild, Sveinung: ''Mørelinjen 75 år''. Artikkel i bladet «Rutebil» nr. 113, februar 2011 (s. 16-25). 
* Berild, Sveinung: ''Surnadal Billag - et tilbakeblikk''. Artikkel i bladet «Rutebil» nr. 120, august 2012 (s. 36-44).
* {{Ikkerød|Lasse Hjermann|Hjermann, Lasse}}. (redaksjonsnemnd: Hjermann, Lasse; Høsteng, Arne  Kristian; Vollstad, Knut) 2001. ''Rutebilnæring under omstilling 1965-2000.''Transportbedriftenes landsforening Møre og Romsdal. Molde, 2001. 137 sider. ISBN 82-7955-028-3
* Sæter, E. (1990). 75 år med KOA til Mørelinjen. Sunndalsøra: Mørelinjen.


{{Ekspressbussruter i Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kollektivtransport i Trøndelag]]
[[Kategori:Kollektivtransport i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Ekspressbussruter i Norge]]
[[Kategori:Tidligere NOR-WAY Bussekspress ruter]]
[[Kategori:Etableringer i 1935]]
[[Kategori:Trøndelags samferdselshistorie]]
[[Kategori:Møre og Romsdals samferdselshistorie]]