Redigerer Møllergata 19 (Oslo)

{{Infoboks bygning
 | bilde = Møllergata 19 Oslo.jpg
 | navn = Møllergaten 19
 | adresse = [[Møllergata (Oslo)|Møllergaten 19]]
 | strøk = [[Oslo sentrum]], [[Youngstorget]]
 | område = 
 | kommune = [[Oslo]]
 | formål = 
 | eier = 
 | påbegynt = 
 | ferdigstilt = [[1866]]
 | arkitekt = [[Jacob Wilhelm Nordan]]
 | stilretning = 
 | høyde = 
 | gulvareal = 
 | grunnflate = 
 | etasjer = 
 | commonscat = Møllergata 19
 }}
[[Fil:Nytorget (Youngstorget) med Møllergata 19 (1866).jpg|thumb|Møllergata 19 i 1866, da første byggetrinn var ferdig. Fronten mot torget var lavere enn i dag, og bygningen med fengselet ruvet i bakgrunnen. Foto: Byhistorisk samling, Oslo Museum.]] 
'''Møllergaten 19''' var adressen til og den folkelige betegnelsen på hovedpolitistasjonen i Christiania/[[Oslo]] fra 1866 til 1978. På folkemunne ble den oftest bare kalt «Nummer 19».

Eiendommen var frem til 1811 en del av [[Vaterland kirke]]gård. I 1862 vedtok kommunen å bygge politistasjon, fengsel og rettslokaler på tomten. Bygningen sto ferdig i to etasjer fire år etter. En tredje etasje ble påbygget 1876. Arkitekt for begge byggetrinn var [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Da bygningen stod ferdig 17. november 1866, var prisen {{formatnum:472924}} kroner (omregnet fra [[riksdaler]]).<ref>[http://www.artemisia.no/arc/historisk/quiz/q03.html Geir Tandberg Steigan: «Møllergata 19»]</ref>

Politi- og rettsbygningen, eller «Justispalasset», ble bygget med front mot Nytorvet, som [[Youngstorget (Oslo)|Youngstorget]] den gang ble kalt. Fengselet sto lenger inn på tomta med to fløyer og luftegård mot [[Grubbegata (Oslo)|Grubbegata]]. Langs [[Hospitalsgata (Oslo)|Hospitalsgata]] og [[Pløens gate (Oslo)|Pløens gate]] var det høye murer mellom bygningene, og fra midten av politi- og rettsbygningen gikk det en «[[sukkenes bro]]» rett inn til fengselet.

Høsten 1888 satt [[Hans Jæger]] her i 60 dager, dømt for [[blasfemi]] og krenkelse av bluferdigheten med sitt forfatterskap. På veggen hans i cellen hang maleriet ''Sorte-Anna'' av [[Hans Heyerdahl]].<ref>[https://kunstkritikk.no/hans-jaeger-og-sorte-anna-vender-tilbake/ Andreas Breivik: «Jæger og Sorte-Anna vender tilbake», 18. mai 2018]</ref> [[Frits Thaulow]] satt her i 64 dager for å ha tildelt redaktør [[Amandus Schibsted]] i ''[[Aftenposten]]'' en ørefik. Thaulow forklarte at dette hadde vært helt på sin plass etter en angivelig fornærmelse fra Schibsteds side, og fikk ha malersaker og møbler på cellen.<ref>[https://www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2016/08/29/nummer-19-et-navn-fylt-med-historier/ Beate Muri: «Nr 19 - fylt med historier»,] ''[[Dagsavisen]]'' 29. august 2016</ref>

I hovedbygningen holdt politilegen til og foretok sine kontroller av [[prostituert]]e, som [[Christian Krohg]]s Albertine. Fengselet hadde offisielt sett [[kapasitet]] til 145 innsatte, men under [[andre verdenskrig]] hadde tyskerne på det meste 550 innsatte her.<ref>[https://oslobyleksikon.no/side/M%C3%B8llergata_19 «Møllergata 19» ''Oslo byleksikon]</ref>

[[Den tyske okkupasjonen|De tyske okkupasjonsmyndighetene]] tok umiddelbart anlegget i bruk til sine formål. Allerede 10. april 1940 ble de første fangene satt inn, britiske [[statsborger]]e som var mistenkt for å være hemmelige agenter. Dagen etter ble også de første norske fangene satt inn, for å ha vist forakt for de tyske styrkene. I august 1940 var fengselet utelukkende i bruk som et politisk fengsel for motstandere av [[Nasjonal Samling]].

Børre Rosenkilde Giertsen som var tyskernes fange der under krigen, forteller at [[jøde]]ne en gang ble satt til å fjerne [[snø]]en i fengselsgården. De fikk ingen spader, men måtte bruke fingrene under slag og [[skjellsord]]. De kom tilbake med blødende fingertupper. Særlig én jøde ble plaget. Hele dagen måtte han løpe frem og tilbake på jernplattformen mens han slepte en tung, våt matte etter seg. Hele tiden mens han løp, måtte han rope: «Jeg er jøde, jeg er en hund, jeg er hundens rasefelle.» En dag flyktet han ned i underetasjen. De dro ham opp trappene derfra etter beina. Om [[søndag]]en ble jødene samlet ute på gangen for å synge. Giertsen fikk bare tak i slutten: «Det blir ikke bra i verden før den siste jøde er død.»<ref>[[Steinar Brauteset]]: ''Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende'' (s. 36-37), Cappelen 1986, ISBN 82-02-09261-2</ref>

Det var her, på trappa foran [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 19, at [[Vidkun Quisling]] overga seg til norske myndigheter etter Tysklands kapitulasjon i andre verdenskrig.

Etter at Politihuset på [[Grønland (Oslo)|Grønland]] sto ferdig i 1978, ble fengselsfløyen revet. Hovedbygningen mot Youngstorget ble rehabilitert innvendig i 1980 og fungerte som en del av [[regjeringskvartalet]] med felles møterom og [[kantine]], samt kontorer for Departementenes servicesenter.

Bygningen fikk visse skader under [[terrorangrepet i Norge 2011]], da en stor del av urskiven i klokketårnet ble knust og deretter ble overtatt av [[Oslo bymuseum]].<ref>[https://www.aftenposten.no/kultur/i/8mm6A/22-juli-minnene-kommer-paa-museum Elin B. Øvrebø: «22. juli-minnene kommer på museum] ''[[Aftenposten]]''» 17. juli 2013</ref> Bygningen er [[Kulturminnevern|fredet]] og vil bli en integrert del i det nye regjeringskvartalet.

== Se også ==
*[[Liste over fengsler og fangeleirer i Norge under andre verdenskrig]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Kulturminne|165631}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Byggverk i Oslo]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Jacob Wilhelm Nordan]]
[[Kategori:Politistasjoner i Norge]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1866]]
[[Kategori:Kulturminner i Norge fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Kulturminner i bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Møllergata (Oslo)]]