Redigerer Møhlenpriskomplekset

'''Møhlenpriskomplekset''' er et boligkvartal i [[Bergen]] fordelt på tre sammenhengende enheter, som ligger mellom [[Professor Hansteens gate]] og [[Konsul Bøhrs gate]], i syd [[Zetlits gate]] og i nord [[Puddefjordsbroen]]. Det ble oppført av [[Bergen kommune]] i årene 1922–1924 for utleie til vanskeligstilte familier. Komplekset ble delvis revet på nitti-tallet, da Puddefjordsbroen ble utbygget.

== Historie ==
Den moderne tids utvikling på [[Møhlenpris]] skjøt fart med den sterke befolkningsveksten i byene på siste del av 1800-tallet. Skipsbyggeriet [[Mjellem & Karlsen Verft]] var i 1895 en stor arbeidsplass. Bolignøden i Bergen var tiltagende, og det krevde tiltak. Det ble anlagt kommunal idrettsplass og oppført en rekke leiegårder i raskt tempo under en spekulasjonsbølge, som endte med sammenbrudd i byggebransjen i 1899.

Utviklingen kom på skinner igjen i 1910, da det private sporveiselskapet bygget trikkehall og la en linje fra sentrum over [[Nygårdshøyden]]. For øvrig sto Møhlenpris skole ferdig i 1913, samme år som [[Trikkebyen]] ble anlagt. 

Møhlenpriskomplekset var et av de prosjekter [[Boligrådet]], kommunens rådgivende organ i boligspørsmål, satte i gang etter bybrannen i 1916. Arkitekt Martin Enger (f. 1880) som var Boligrådets sekretær på denne tiden. Han tegnet også boligbarakkene på Gyldenpris. Enger kom til å fortsette med Møhleprisprosjektet etter at Boligrådet gikk tilbake til sin opprinnelge rolle, og kommunen opprettet en egen stilling som [[Boligarkitekten, Bergen|Boligarkitekt]] for å ivareta byggingen.

Med sine 139 leiligheter var Møhlenpriskomplekset på denne tiden kommunes største boligsatsing. Prosjektet var omfattende også fordi det lå på et myrområde som krevde spesielle forundersøkelser og dype grunnboringer. Det gikk ellers lang tid før byggearbeidene kom i gang. En grunn var at det var lagt opp til bad i den enkelte leilighet og da planleggingen foregikk i en tid med sterk prisstigning, kom det til langvarige diskusjoner om kostnader og justering av planer. Det gikk åtte år fra de første skisser i 1916 til alt var fullført. Siden ble lite forandret i 50 år. 

I 1980-årene, i kjølvannet av «Lov om fornyelse av tettbygde strøk», ble bygningen utbedret i regi av Institutt for byfornying. I denne perioden ble også [[Rothaugenkomplekset]] og en rekke andre slitne boligområder i Bergen og andre byer brakt opp til nyere tids standard med midler fra [[Husbanken]] som i denne peroden satset sterkt på rehabilitering og byfornyelse.

Da Puddefjordsbroen skulle utvides på 1990-tallet måtte en del av nordligste kvartal rives. Senere har Vestbo reist et nytt bygg med utleieboliger på samme sted. For øvrig er gjenstående deler av det gamle komplekset fortsatt kommunale utleieboliger, fra 1992 utleid gjennom BBB (Bergen Bolig og Byfornying).

Arkivmaterialet i Byarkitektens arkiv, oppbevart ved [[Bergen byarkiv]] gir informasjon om planlegging og bygging av Møhlenpriskomplekset. Her finnes hovedsakelig anbudspapirer og bygningstegninger, som omfatter det meste fra grunnundersøkelser til håndverksmessige byggedetaljer. Ettersom Møhlenpriskomplekset var Boligrådets prosjekt, finnes det også statistisk materiale angående husløse, geografisk bosetning, familiestruktur osv.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2008/05/16/mohlenpriskomplekset/ Møhlenpriskomplekset - oppslagsverket oVe], artikkel av Bjørn R. Jahnsen, Bergen Byarkiv.
* [https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv Bergen Byarkiv]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Bergen]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1924]]