Redigerer Månen

{{Andrebetydninger2|jordens måne|måner generelt|naturlig satellitt|annet}}
{{Planetinfo}}
'''Månen''' ([[astronomisk symbol]]: [[File:Moon decrescent symbol (fixed width).svg|16px|☾]]) er den eneste [[naturlig satellitt|naturlige satellitten]] i [[bane]] rundt [[jorden]],<ref name="near-Earth asteroids" group="lower-alpha" /><ref name="Morais2002" group="L" /> og den [[Liste over naturlige satellitter|femte største]] [[Naturlig satellitt|satellitten i]] [[solsystemet]]. Sett i forhold til størrelsen på primærlegemet, er månen den største naturlige satellitten tilhørende en planet i solsystemet med en diameter som tilsvarer en fjerdedel av jordens, men bare 1/81 av [[masse]]n.<ref name="Charon and Pluto" group="lower-alpha" /> Månen er den nest mest kompakte satellitten etter [[Io (måne)|Io]], en av [[Jupiters måner]]. Den er i en [[bundet rotasjon]] med jorden – det vil si at den alltid har [[Månens framside|den samme siden]] vendt mot jorden, markert av et mørkt vulkansk [[Månehav|hav]] som fyller området mellom de lyse antikke høylandene og de fremtredende [[nedslagskrater|nedslagskratrene]].

Månen er det lyseste objektet på himmelen etter [[solen]], selv om overflaten faktisk er svært mørk med en refleksjon tilsvarende kull. Prominensen på himmelen og de regelmessige fasesyklusene har siden antikkens tid gjort månen til en viktig kulturell innflytelse på språk, kalendere, kunst og [[Månegud|mytologi]]. Månens gravitasjonelle påvirkning fører til [[tidevann]] og [[Tidevannsakselerasjon|minuttforlengelsen]] av dagen. Månens nåværende baneavstand – som er ca. tretti ganger diameteren til jorden – gjør at den på himmelen ser ut til å ha nesten samme størrelse som solen. Dette gjør det mulig at månen dekker nesten hele solen under fullstendige [[solformørkelse]]r.

Månen er det eneste [[himmellegeme]]t utenom jorden som [[Apollo-programmet|mennesker har satt sin fot på]]. Det [[Sovjetunionen|sovjetiske]] [[Luna-programmet]] var det første til å nå månen med et ubemannet [[romskip|romfartøy]] i 1959. [[NASA]] er de eneste til dags dato med bemannede ferder til månen. De begynte med [[Apollo 8]] i 1968 etterfulgt av seks bemannede månelandinger mellom 1969 og 1972 – der [[Apollo 11]] var den første. Disse ferdene returnerte over 380&nbsp;kg [[Stein fra månen|månestein]] som har blitt brukt til å utvikle en geologisk forståelse av månens opprinnelse, dannelsen av den indre strukturen og [[Månens geologi|forhistorien]]. Det antas at månen ble dannet for ca. 4,5&nbsp;milliarder år siden. En av teoriene for hvordan den ble dannet er [[Nedslagsteorien|et gigantisk nedslag]] som involverte jorden. Det ble imidlertid stilt spørsmål ved denne teorien i 2012 etter nye analyser av prøver fra Apollo-programmet.<ref name="test" />

Etter [[Apollo 17]]-oppdraget i 1972 har månen bare blitt besøkt av ubemannede romfartøyer, deriblant den siste sovjetiske [[Lunokhod-programmet|Lunokhod]]-[[Rover (romfart)|roveren]]. Siden 2004 har både [[Japan]], [[Kina]], [[India]], [[USA]] og [[Den europeiske romfartsorganisasjon]] sendt [[banesonde]]r til månen. Disse sondene har bidratt til å bekrefte oppdagelsen av [[Månevann|vannis]] i kratere ved polene som er i permanent skygge og er bundet til [[regolitt]]en på månen. Fremtidige bemannede ekspedisjoner er under planlegging, både med støtte fra myndigheter og det private. I henhold til [[Romtraktaten|traktaten for det ytre rom]] forblir månen fri for alle nasjoner å utforske for fredelige formål.

[[Fil:Evolution of the Moon.ogv|thumb|Månens utvikling og en ferd til månen.]]

== Etymologi ==
Det norske ordet ''måne'' er avledet av [[norrønt]] ''mani'', og betyr [[måned]]. Kognater er [[gammelengelsk]] ''mōna'' (ca. 725 e.Kr. i [[Beowulf]]), ''mone'' (1135), ''moone'' (1380), moderne [[engelsk]] ''moon'', [[dansk]] ''maane'', [[gammelfrisisk]] ''mona'', [[gammelsaksisk]] og [[gammelhøytysk]] ''mano'', moderne [[nederlandsk]] ''maan'', moderne [[tysk]] ''Mond'' og [[gotisk språk|gotisk]] ''mena''. Alle germanske navn for månen stammer fra [[urgermansk]] *''mǣnōn-''.<ref name="BARNHART776">Barnhart, Robert K. (1995) The Barnhart Concise Dictionary of Etymology, page 776. HarperCollins. ISBN 0-06-270084-7.</ref><ref name="MALLORY129">[[J. P. Mallory|Mallory, J. P.]] (1989). ''In Search of the Indo-Europeans: Language, Archaeology and Myth'', page 129. [[Thames & Hudson]]. ISBN 0-500-27616-1.</ref><ref name="online_dictionary">[http://www.etymonline.com/index.php?term=sol Online Etymology Dictionary]</ref>

I [[germansk mytologi]] er månen personifisert med [[månegud]]en [[Måne (gud)|Máni]]<ref name="MALLORY129" /> som muligens har et språklig slektskap med den [[samisk]]e månegudinnen [[Mano (gud)|Mano]] og den [[litauisk]]e måneguden [[Meness]].<ref name="MALLORY129" /> Det [[urindoeuropeisk]]e navnet var ''*me(n)ses-'', som betyr «måne» og «måned», muligens av roten *''me'', «å måle», som hentyder til bruken av månefasene til å måle tid. Herav [[sanskrit]] ''masah'' (måne, måned), [[avestisk]] ''ma'', [[persisk]] ''mah'', [[armensk]] ''mis'' (måned), [[aiolisk gresk]] ''meis'' (μείς, måne) og ''mens'' (μηνς, måned), [[gresk]] ''mene'' (μήνη, måne) og ''men'' (μήν, måned), [[latin]] ''mensis'' (måned), [[gammelkirkeslavisk]] ''meseci'', [[litauisk]] ''menesis'', [[gammelirsk]] ''mi'', [[walisisk]] ''mis'' og [[bretonsk]] ''miz''.<ref name="online_dictionary" />

== Dannelse ==
{{Utdypende artikkel|Nedslagsteorien}}
[[Fil:Shrinking, Growing Moon.ogv|thumb|Utforsk hva oppdagelsene av dalene på månen forteller oss om månens utvikling.]]
Flere mekanismer har blitt foreslått å ha ført til dannelsen av månen for {{Nowrap|4,527 ± 0,010 milliarder}} år siden,<ref name="age" group="lower-alpha" /> omtrent 30–50&nbsp;millioner år etter [[Solsystemets opprinnelse og utvikling|solsystemets opprinnelse]].<ref name="Kleine2005" group="L" /> Disse inkluderer fisjonen av månen fra jordens skorpe gjennom [[sentrifugalkraft]],<ref name="Binder" group="L" /> som ville kreve et for stort opprinnelig spinn for jorden,<ref name="BotM" group="L" /> den gravitasjonelle innfangingen av en pre-formet måne,<ref name="Mitler" group="L" /> som ville kreve en utvidet [[Jordens atmosfære|atmosfære for jorden]] som ville være umulig for å [[Dissipasjon|spre]] energien til den passerende månen,<ref name="BotM" group="L" /> og dannelsen av jorden og månen samtidig i den opprinnelige [[akkresjonsskive]]n, noe som ikke forklarer uttømmingen av metallisk jern i månen.<ref name="BotM" group="L" /> Disse hypotesene kan heller ikke gjøre rede for det høye [[drivmoment]]et til jorden-månen-systemet.<ref name="Stevenson1987" group="L" />

Den rådende hypotesen i dag er at jorden-månen-systemet ble dannet som et resultat av et [[Nedslagsteorien|gigantisk nedslag]]: En protoplanet kalt [[Theia (planet)|Theia]] på størrelse med [[Mars (planet)|Mars]] traff den nylig dannede [[Jordens historie|protojorden]], materialer ble blåst ut i bane rundt den og disse ble [[akkresjon|akkrert]] til å danne månen.<ref name="taylor1998" /> Gigantiske nedslag antas å ha vært vanlig i det tidlige solsystemet. Datasimuleringer som modellerer et gigantisk nedslag er konsistent med målinger av drivmomentet til jorden-månen-systemet og den lille størrelsen på månekjernen; de viser også at det meste av månen kom fra nedslagsobjektet og ikke fra protojorden.<ref name="Canup2001" group="L" /> Nyere tester antyder at mer av månen kom fra jorden og ikke nedslagsobjektet.<ref name="NG" /><ref name="digitalcommons" /><ref name="Touboul2007" group="L" />

[[Meteoritt]]er viser at andre objekter i det indre solsystemet – slik som Mars og {{Dp|Vesta}} – har svært ulike [[isotop]]iske sammensetninger av [[oksygen]] og [[wolfram]] sammenlignet med jorden, mens jorden og månen har nesten identiske isotopiske sammensetninger. Senere nedslag som blandet de fordampede materialene mellom den dannende jorden og månen kan ha utlignet de isotopiske sammensetningene,<ref name="Pahlevan2007" group="L" /> selv om dette er debattert.<ref name="Nield2009" group="L" />

Den store mengden energi som ble frigjort i det gigantiske nedslaget og de etterfølgende reaksjonene av materialer i jordens bane ville ha smeltet det ytre skallet på jorden og dannet et magmahav.<ref name="Warren1985" group="L" /><ref name="Tonks1993" group="L" /> Den nylig dannede månen ville også hatt sitt eget [[månens magmahav|magmahav]]; estimater for dybden varierer mellom 500&nbsp;km og hele radiusen av månen.<ref name="Warren1985" group="L" />

En analyse av [[Titan (grunnstoff)|titanisotoper]] i prøver fra Apollo i 2012 viste at månen har den samme sammensetningen som jorden, noe som stemmer dårlig med nedslagshypotesen som dannelse.<ref name="test" />

== Månen og himmelkulen ==
I forhold til fiksstjernehimmelen foretar månen et fullt omløp på omkring fire uker – dette kalles månens [[siderisk omløpstid|sideriske omløpstid]]. I løpet av en time flytter månen seg et stykke på himmelen svarende til dens [[vinkelutstrekning]] sett fra jorden på omkring 0,5°.

Månen forblir alltid innenfor et bånd som kalles [[Dyrekretsen]], som strekker seg omkring 8º på begge sider av [[ekliptikken]]. Månen krysser ekliptikken omtrent annenhver uke, dette skjer i månebanens såkalte [[baneplanknute|knutepunkt]]er. En betingelse for at sol- eller måneformørkelse kan inntreffe, er at månen befinner seg i nærheten av et knutepunkt. Tiden som forløper mellom to påfølgende passasjer av det oppstigende knutepunktet, kalles månens [[drakonisk omløpstid|drakoniske omløpstid]].

==Bane==
Månens baneplan er skråstilt med ca. 5 grader i forhold til [[ekliptikken]]. Siden månens vinkelutstrekning er ca. 0,5 grader, kan månen fjerne seg maksimalt ca. 10 ganger sin diameter fra ekliptikken, og det bare når månen er i nærheten av ekliptikken at en [[solformørkelse|sol-]] eller [[måneformørkelse]] kan oppstå.

== Formørkelser ==
{{Utdypende artikkel|Solformørkelse|Måneformørkelse}}
[[Fil:Solar_eclipse_1999_4_NR.jpg|thumb|right|Solformørkelsen i 1999]]
[[Fil:LunarEclipse20070303CRH.JPG|thumb|Måneformørkelsen 3. mars 2007]]

Formørkelser kan bare skje når solen, jorden og månen står på rett linje. [[Solformørkelse]]r inntreffer nær en [[nymåne]], når månen er mellom solen og jorden. Måneformørkelser inntreffer nær en [[fullmåne]], når jorden er mellom solen og månen.

Fordi månens bane rundt jorden heller omtrent 5° i forhold til [[ekliptikken|jordens bane rundt solen]], oppstår det ikke formørkelser ved hver fullmåne og nymåne. For at en formørkelse skal oppstå, må månen være nær skjæringen mellom de to baneplanene.<ref name="eclipse">{{Kilde www
 |url=http://eclipse99.nasa.gov/pages/faq.html 
 |tittel=Eclipse 99, Frequently Asked Questions 
 |besøksdato=2007-04-12 
 |medforfattere=Keating, S. 
 |utgivelsesdato=2006-05-02 
 |utgiver=NASA 
 |forfatter=Thieman, J. 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070211120127/http://eclipse99.nasa.gov/pages/faq.html 
 |arkivdato=2007-02-11 
}}</ref> Ved de nymånene det ikke oppstår solformørkelse, passerer månen sett fra jorden over eller under solen. På samme måte blir det ikke måneformørkelse ved hver fullmåne fordi månen kan passere over eller under jordskyggen.

Periodisiteten og gjentagelsen av solformørkelser og måneformørkelser beskrives av [[saros-syklusen]], som har en periode på omtrent 6&nbsp;585,3&nbsp;dager (18 år 11 dager 8 timer).<ref>{{Kilde www
 |url=http://sunearth.gsfc.nasa.gov/eclipse/SEsaros/SEsaros.html 
 |tittel=Saros Cycle 
 |besøksdato=2007-04-12 
 |utgiver=NASA 
 |arkiv_url=https://archive.today/20120524183445/http://eclipse.gsfc.nasa.gov/SEsaros/SEsaros.html 
 |arkivdato=2012-05-24 
 |forfatter=Espenak, F 
 |url-status=død 
}}</ref>

Månen og solens vinkeldiametre sett fra jorden varierer, og variasjonsområdene deres overlapper hverandre, så både [[total formørkelse|totale]] og [[ringformet formørkelse|ringformede]] solformørkelser er mulige.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.mreclipse.com/Special/SEprimer.html
 |tittel = Solar Eclipses for Beginners
 |besøksdato = 2007-04-12
 |utgiver = MrEclipse
|forfatter = Espenak, F
 |dato = 2000
 }}</ref> Under en total formørkelse dekker månen solskiven fullstendig, og [[korona]]en blir synlig for det [[blotte øye]]. Siden avstanden mellom månen og jorden øker meget svakt over tid, er månens vinkeldiameter avtagende. Dette betyr at for hundrevis av millioner av år siden kunne månen alltid dekke solen fullstendig ved formørkelser slik at ingen ringformede formørkelser var mulige. På samme måte vil månen om omtrent 600&nbsp;millioner år fra nå (under forutsetning av at solens vinkeldiameter ikke endrer seg) ikke lenger dekke solen fullstendig, og bare ringformede formørkelser vil oppstå.<ref name="eclipse" />

En begivenhet som er beslektet med formørkelse, er [[okkultasjon]]. Månen blokkerer utsikten vår mot himmelen med et 1/2 grad stort sirkelformet område. Når en klar stjerne eller planet ''passerer bak'' månen, blir den ''okkultert'' eller skjult. En solformørkelse er en okkultasjon av solen. Fordi månen er nær jorden er ikke okkultasjoner av stjerner synlige overalt, og fra forskjellige steder er de heller ikke synlige til samme tid. På grunn av månebanens presesjon blir forskjellige stjerner okkultert hvert år.<ref>{{Kilde www
 |url = http://occsec.wellington.net.nz/total/totoccs.htm
 |tittel = Total Lunar Occultations
 |besøksdato = 2007-04-12
 |utgiver = Royal Astronomical Society of New Zealand
 |arkiv-dato = 2010-02-23
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20100223022627/http://occsec.wellington.net.nz/total/totoccs.htm
 |url-status=død
 }}</ref>

== Fysiske egenskaper ==
=== Månens to sider ===
Månen har [[bundet rotasjon]] og vender alltid samme side mot jorden. Den siden som kan ses fra jorden kalles «forsiden», mens den siden som vender bort kalles «baksiden». På grunn av små variasjoner i banen rundt jorden vil månen likevel vri seg litt frem og tilbake; dette kalles månens ''[[librasjon]]''. Derfor kan ca. 59&nbsp;% av månens overflate ses fra jorden. Den resterende delen av månens bakside var ikke sett før den ble fotografert for første gang av en russisk satellitt i [[1959]].

=== Overflaten ===
[[Fil:Moon-backside.jpg|thumb|Månens bakside (NASA).]]
Et iøynefallende trekk på månens forside er de store mørke slettene. De kalles ''maria'' (entallsform: ''mare''), som er latin og betyr «hav», siden man en gang tenkte seg at de virkelig var hav. Den dag i dag omtaler man dem gjerne som «Månehavene», og er langt mer dominerende enn månekratrene. Disse slettene utgjør den viktigste delen av måneoverflatens utseende sett med det blotte øyet. Månehavene er blitt navngitt på latin av [[selenografi|selenografene]]. Man finner navn som [[Mare Imbrium]] («Regnets hav»), [[Mare Tranquillitatis]] («Stillhetens hav»), [[Oceanus Procellarum]] («Stormenes osean»), [[Mare Serenitatis]] («Sinnsroens hav»), [[Mare Fecunditatis]] («Fruktbarhetens hav»), [[Mare Australe]] («Det sørlige hav»), [[Mare Crisium]] («Det farefulle hav» eller «Dommens hav») og [[Lacus Somniorum]] («Drømmenes sjø»).

Månens bakside er på mange måter annerledes. Den består stort sett av lyse områder og har et ujevnt terreng med mange flere kratere. Bare noen områder er mørke, som [[Mare Moscoviense]] og [[Mare Orientale]]. Baksidens høydeforskjeller er mindre enn høydeforskjellene på forsiden.

Månens overflate er dekket av omkring 50 000 [[Nedslagskrater|krater]]e med en [[diameter]] på over 1,6 kilometer. Månens største krater, og det nest største kjente krateret 
i [[solsystemet]], er [[Sydpol-Aitkenbassenget]]. Dette krateret ligger på baksiden, nær [[Månens sydpol]], og er omtrent 2240&nbsp;km i diameter og 13&nbsp;km dypt.

Mange av forsidens overflatetrekk ble navngitt på [[1600-tallet]] av [[jesuitt]]en [[Giovanni Battista Riccioli]]. Mange av månekraterne er oppkalt etter astronomer og andre vitenskapsmenn, blant annet kraterne [[Copernicus (månekrater)|Copernicus]] og [[Ptolemaeus (månekrater)|Ptolemaeus]]. I annen halvdel av [[1900-tallet]] godkjente [[International Astronomical Union]] en rekke navn på formasjoner på Månens bakside. Av kraterne på baksiden er flere navngitt etter russere. Men man finner også blant annet Nansens og Amundsens navn.
[[Fil:Erdtrabant Mond Darstellung seiner Oberflächenstrukturen.jpg|miniatyr|Dette etterbehandlede fargebildet med økt fargemetning viser, på grunnlag av fargene, forskjellige kjemiske sammensetninger av materialet på månens overflate i områder som vises med samme farge for det blotte øye. Brunaktige nyanser skyldes økt jernoksid og blåaktige nyanser av økt titanoksidinnhold. Jern- og titanoksidmineraler finnes vanligvis i basalt av Maria, men ikke i feltspatrik stein på Terrae.]]

=== Atmosfære og skorpe ===
{| class="wikitable" style="display:inline-table;"
!colspan="2"|[[Atmosfære]]ns sammensetning
|-
| [[Helium]]
| 25 %
|-
| [[Neon]]
| 25 %
|-
| [[Hydrogen]]
| 23 %
|-
| [[Argon]]
| 20 %
|-
| style="padding-top: 1em;" |
[[Metan]],<br />
[[ammoniakk]],<br />
[[karbondioksid]]
| style="padding-top: 1em;" | sporstoffer
|}
{| class="wikitable" style="display:inline-table;"
!colspan="2"|Skorpens sammensetning
|-
| [[Oksygen]]
| 43 %
|-
| [[Silisium]]
| 21 %
|-
| [[Aluminium]]
| 10 %
|-
| [[Kalsium]]
| 9 %
|-
| [[Jern]]
| 9 %
|-
| [[Magnesium]]
| 5 %
|-
| [[Titan (grunnstoff)|Titan]]
| 2 %
|-
| [[Nikkel]]
| 0,6 %
|-
| [[Natrium]]
| 0,3 %
|-
| [[Krom]]
| 0,2 %
|-
| [[Kalium]]
| 0,1 %
|-
| [[Mangan]]
| 0,1 %
|-
| [[Svovel]]
| 0,1 %
|-
| [[Fosfor]]
| 500 [[Parts per million|ppm]]
|-
| [[Karbon (grunnstoff)|Karbon]]
| 100 ppm
|-
| [[Nitrogen]]
| 100 ppm
|-
| [[Hydrogen]]
| 50 ppm
|-
| [[Helium]]
| 20 ppm
|}

== Hva vi vet om månen ==
I [[oldtiden]] var det i mange [[kultur]]er alminnelig å tro at månen døde hver natt og steg ned i [[underverden]]en. I andre kulturer trodde man at månen jaget [[solen]] og omvendt. I [[middelalderen]] mente noen at den var en «perfekt kule», og andre at det var [[hav]] på månen. Så sent som på [[1200-tallet]] mente man at månen hadde en atmosfære, i det minste i populære [[science fiction]]-fortellinger.

Som paralleller til betegnelsene [[geografi]] og [[geologi]] for studiet og beskrivelsen av jorden, snakker man om månens [[selenografi]] og [[selenologi]] (dannet av [[Selene]], den greske månegudinnen).

== Fakta om månen ==
[[Fil:Lunar libration with phase2.gif|framed|Animasjon av månens [[månefase|faser]].]]
* Månen er en nesten perfekt kule. Lokale topografiske variasjoner er større enn flattrykning ved polene eller elliptisitet av ekvator <ref name="LunarConstants">{{Kilde www
 |url = http://ssd.jpl.nasa.gov/dat/lunar_cmd_2005_jpl_d32296.pdf
 |tittel = Lunar Constants and Models Document 
 |besøksdato = 2012-07-23
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2005-09-23
 |utgiver = JPL
|forfatter = Roncoli, Ralph B.
 }}</ref>
* Avstanden mellom månen og jorden øker med 3,8 centimeter i året. Da månen ble skapt skal avstanden til jorden ha vært bare 22&nbsp;530 kilometer, mens i dag er gjennomsnittlig avstand 384&nbsp;400 kilometer. Det er beregnet at månen vil slutte å drive vekk fra jorden om omtrent 50 milliarder år.{{tr|dato=februar 2019}} Den vil da ende i en stabil bane, og bruke omtrent 47 dager for å runde jorda. I dag bruker den litt over 27.
* [[Tidevann]]et skyldes at månen og solen med sin tyngdekraft trekker vannet i havet mot seg.
* På grunn av månens lavere gravitasjon, er vekten av et objekt ca. en sjettedel av jordens, vil objekter falle langsommere på månen enn på jorden.
* [[Argon]] og [[helium]] er to av bestanddelene i månens ytterst tynne atmosfære. Tettheten i atmosfæren er så lav at enkelte «[[vakuum]]» på jorden inneholder flere partikler pr. romenhet.
* [[Apollo-programmet|Apollo-ferdene]] førte med til Jorden i alt 2196 prøver fra Månen med en samlet vekt på 382 [[kg]].
* Alan Sheppard slo flere [[golf]]slag på Månen. Men romdrakten var så stiv at astronauten måtte slå med én hånd.
* Månen har 500 000 [[Nedslagskrater|kratre]] med en diameter på over en kilometer.
* Hvis man tenkte seg Månen lagt på [[Europa]], ville den strukket seg fra Madrid til Moskva.
* [[Hubble-teleskopet]] kan se detaljer på Månen ned til en størrelse på cirka 85 meter – og dermed verken flagg eller månekjøretøyer.
* De mørke skyggene vi ser som et ansikt, blir av kineserne oppfattet som en padde. Andre kulturer ser en kanin.

== Astronomi fra månen ==
I mange år har månen blitt anerkjent som et utmerket sted for teleskoper.<ref name="Takahashi1999" /> Den ligger relativt nær, [[seeing]] er ikke noen bekymring, visse kratere nær polene er permanent mørke og kalde og dermed spesielt nyttige for [[infrarødt teleskop|infrarøde teleskoper]], og [[radioteleskop]]er på baksiden kunne være beskyttet fra radiostøyen fra jorden.<ref name="Chandler2008" /> Månejorden kan, selv om den er et potensielt problem for alle bevegelige deler på [[teleskop]]ene, blandes med [[karbonnanorør]] og [[epoxy]]er i konstruksjonen av speil opp mot 50&nbsp;m i diameter.<ref name="Naeye2008" /> Et [[senit-teleskop]] kan konstrueres billig ved bruk av ionevæske.<ref name="Bell2008" />

== Rettslig status ==
<!--{{Utdypende artikkel|Romrett}}-->
Selv om ''[[Luna-programmet|Luna]]''-landere spredte sovjetiske vimpler på månen, og amerikanske flagg symbolsk ble plantet på månen ved landingsstedene av Apollo-astronautene, hevder ingen land noe eierskap over noen deler av månens overflate.<ref name="unoosa_q6" /> Russland og USA er parter i [[romtraktaten]]<ref name="unoosa_q4" /> som definerer månen og det ytre rom som «provinsen for allmennheten».<ref name="unoosa_q6" /> Denne traktaten begrenser bruken av månen til fredelige formål, og forbyr eksplisitt militærinstallasjoner og [[ABC-våpen|masseødeleggelsesvåpen]].<ref name="unoosa_q5" /> [[Månetraktaten]] i 1979 ble opprettet for å begrense utnyttelsen av månens ressurser av en enkelt nasjon, men den har ikke blitt undertegnet av noen av de romfarende nasjonene.<ref name="unoosa_moon" /> Flere enkeltpersoner har gjort krav på månen, enten i sin helhet eller deler av den, men ingen av disse anses troverdige.<ref name="unoosa_q7" /><ref name="iisl_2004" /><ref name="iisl_2009" />

== Myter ==
* Tidligere trodde man at fullmånen kunne forårsake såkalt månesyke, og at følsomme mennesker lettere kunne tippe over i denne perioden (jevnfør engelsk «lunacy», «lunatic» og «moonstruck»).
* En stund var man overbevist om at månens bakside var befolket av måneboere.

Kilder: ''SPACE.com, NASA og Illustrert Vitenskap'' 
<!-- Kilder kun for avsnitt «Morsomme fakta om Månen». -->

== Se også ==
* [[Månelanding]]
* [[Måne]] (andre betydninger)
* [[Tidevann]]
* [[Luna 2]]
* [[Apollo-programmet]]
* [[Månemeteoritter]]

== Noter og referanser ==
;Noter
<references group="lower-alpha">
{{#tag:ref
|Denne alderen er kalkulert fra isotopdateringer av stein fra månen.
|name="age"
}}

{{#tag:ref
|[[Charon (måne)|Charon]] er proporsjonelt større sammenlignet med [[Pluto]], men Pluto har blitt omklassifisert til en [[dvergplanet]].
|name=Charon and Pluto
}}

{{#tag:ref
|Det er en rekke [[nærjordsasteroide]]r, inkludert {{Asteroide|3753|lenke}} som går i ko-orbital bane med jorden: banene bringer den nær jorden i perioder, men deretter endres de i lang tid (Morais et al, 2002). Disse er [[kvasisatellitt]]er – de er ikke måner siden de ikke går i bane rundt jorden.
|name="near-Earth asteroids"
}}
</references>

;Litteraturhenvisninger
<references group='L'>
<!-- Alfabetisk etter parameteret «name» -->
<ref name="Binder">[[#Binder1974|Binder (1974)]], s. 53–76</ref>
<ref name="BotM">[[#Stroud2009|Stroud (2009)]], s. 24–27</ref>
<ref name="Canup2001">[[#Canup2001|Canup (2001)]], s. 708–712</ref>
<ref name="Kleine2005">[[#Kleine2005|Kleine (2005)]], s. 1671–1674</ref>
<ref name="Mitler">[[#Mitler1975|Mitler (1975)]], s. 256–268</ref>
<ref name="Morais2002">[[#Morais2002|Morais (2002)]], s. 1–9</ref>
<ref name="Nield2009">[[#Nield2009|Nield (2009)]], s. 8</ref>
<ref name="Pahlevan2007">[[#Pahlevan2007|Pahlevan (2007)]], s. 438–449</ref>
<ref name="Stevenson1987">[[#Stevenson1987|Stevenson (1987)]], s. 271–315</ref>
<ref name="Tonks1993">[[#Tonks1993|Tonks (1993)]], s. 5319–5333</ref>
<ref name="Touboul2007">[[#Touboul2007|Touboul (2007)]], s. 1206–1209</ref>
<ref name="Warren1985">[[#Warren1985|Warren (1985)]], s. 201–240</ref>
</references>

;Øvrige referanser
<references>
<!-- Alfabetisk etter parameteren «name» -->
<ref name="Bell2008">{{Kilde www|url=http://science.nasa.gov/science-news/science-at-nasa/2008/09oct_liquidmirror/ |tittel=Liquid Mirror Telescopes on the Moon |verk=Science News |utgiver=NASA |utgivelsesdato=2008-10-09 |arkivdato=2010-09-12 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100912040519/http://science.nasa.gov/science-news/science-at-nasa/2008/09oct_liquidmirror/ |besøksdato=2012-08-12 |språk=en |forfatter=Bell, Trudy |url-status=død }}</ref>

<ref name="Chandler2008">{{Kilde www|url=http://web.mit.edu/newsoffice/2008/moonscope-0215.html |tittel=MIT to lead development of new telescopes on moon |utgivelsesdato=2008-02-15 |verk=MIT News |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090304062601/http://web.mit.edu/newsoffice/2008/moonscope-0215.html |arkivdato=2009-03-04 |besøksdato=2012-08-12 |språk=en |forfatter=Chandler, David |url-status=død }}</ref>

<ref name="digitalcommons">{{Kilde www|url=http://digitalcommons.arizona.edu/objectviewer?o=uadc://azu_maps/Volume43/NumberSupplement/Touboul.pdf|tittel=2008 Pellas-Ryder Award for Mathieu Touboul|format=[[Portable Document Format|PDF]]|verk=Meteoritics & Planetary Science|utgiver=The Meteoritical Society|besøksdato=2012-08-11|språk=en|arkiv-dato=2018-07-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180727164701/http://digitalcommons.arizona.edu/objectviewer?o=uadc%3A%2F%2Fazu_maps%2FVolume43%2FNumberSupplement%2FTouboul.pdf|url-status=død}}</ref>

<ref name="iisl_2004">{{Kilde www|url=http://www.iislweb.org/docs/IISL_Outer_Space_Treaty_Statement.pdf |tittel=Statement by the Board of Directors of the IISL On Claims to Property Rights Regarding The Moon and Other Celestial Bodies (2004) |utgiver=International Institute of Space Law |format=[[Portable Document Format|PDF]] |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20091222021426/http://www.iislweb.org/docs/IISL_Outer_Space_Treaty_Statement.pdf |arkivdato=2009-12-22 |besøksdato=2012-08-12 |språk=en |dato=2004 |url-status=død }}</ref>

<ref name="iisl_2009">{{Kilde www|url=http://www.iislweb.org/docs/Statement%20BoD.pdf |tittel=Further Statement by the Board of Directors of the IISL On Claims to Lunar Property Rights (2009) |utgivelsesdato=2009-03-22 |utgiver=International Institute of Space Law |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20091222022107/http://www.iislweb.org/docs/Statement%20BoD.pdf |arkivdato=2009-12-22 |besøksdato=2012-08-12 |språk=en |url-status=død }}</ref>

<ref name="Naeye2008">{{Kilde www|url=http://www.nasa.gov/centers/goddard/news/topstory/2008/lunar_telescopes.html |tittel=NASA Scientists Pioneer Method for Making Giant Lunar Telescopes |utgivelsesdato=2008-04-06 |utgiver=Goddard Space Flight Center |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20101222142443/http://www.nasa.gov/centers/goddard/news/topstory/2008/lunar_telescopes.html |arkivdato=2010-12-22 |besøksdato=2012-08-12 |språk=en |forfatter=Naeye, Robert |url-status=død }}</ref>

<ref name="NG">{{Kilde www|url=http://news.nationalgeographic.com/news/2007/12/071219-moon-collision.html |tittel=Earth-Asteroid Collision Formed Moon Later Than Thought |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090418171528/http://news.nationalgeographic.com/news/2007/12/071219-moon-collision.html |arkivdato=2009-04-18 |besøksdato=2012-08-11 |språk=en |url-status=død }}</ref>

<ref name="Takahashi1999">{{Kilde www|url=http://www.ugcs.caltech.edu/~yukimoon/MoonTelescope/ |tittel=Mission Design for Setting up an Optical Telescope on the Moon |utgivelsesdato=september 1999 |utgiver=California Institute of Technology |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100706053741/http://www.ugcs.caltech.edu/~yukimoon/MoonTelescope/ |arkivdato=2010-07-06 |besøksdato=2012-08-11 |språk=en |forfatter=Takahashi, Yuki |url-status=død }}</ref>

<ref name="taylor1998">{{Kilde www|url=http://www.psrd.hawaii.edu/Dec98/OriginEarthMoon.html |tittel=Origin of the Earth and Moon |forfatter=Taylor, G. Jeffrey |utgiver=Hawai'i Institute of Geophysics and Planetology |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100610011142/http://www.psrd.hawaii.edu/Dec98/OriginEarthMoon.html |arkivdato=2010-06-10 |besøksdato=2012-08-11 |språk=en |url-status=død }}</ref>

<ref name="test">{{Kilde www|url=http://www.astrobio.net/pressrelease/4673/titanium-paternity-test-says-earth-is-the-moons-only-parent|tittel=Titanium Paternity Test Says Earth is the Moon's Only Parent|besøksdato=2012-08-11|språk=en}}</ref>

<ref name="unoosa_moon">{{Kilde www|url=http://www.unoosa.org/oosa/en/SpaceLaw/moon.html |tittel=Agreement Governing the Activities of States on the Moon and Other Celestial Bodies |utgiver=United Nations Office for Outer Space Affairs |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100809072447/http://www.unoosa.org/oosa/en/SpaceLaw/moon.html |arkivdato=2010-08-09 |besøksdato=2012-08-12 |språk=en |url-status=død }}</ref>

<ref name="unoosa_q4">{{Kilde www|url=http://www.unoosa.org/oosa/en/FAQ/splawfaq.html#Q4 |tittel=How many States have signed and ratified the five international treaties governing outer space? |utgivelsesdato=2006-01-01 |utgiver=United Nations Office for Outer Space Affairs |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100421232450/http://www.unoosa.org/oosa/en/FAQ/splawfaq.html |arkivdato=2010-04-21 |besøksdato=2012-08-12 |språk=en |url-status=død }}</ref>

<ref name="unoosa_q5">{{Kilde www|url=http://www.unoosa.org/oosa/en/FAQ/splawfaq.html#Q5 |tittel=Do the five international treaties regulate military activities in outer space? |utgivelsesdato=2006-01-01 |utgiver=United Nations Office for Outer Space Affairs |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100421232450/http://www.unoosa.org/oosa/en/FAQ/splawfaq.html |arkivdato=2010-04-21 |besøksdato=2012-08-12 |språk=en |url-status=død }}</ref>

<ref name="unoosa_q6">{{Kilde www|url=http://www.unoosa.org/oosa/en/FAQ/splawfaq.html#Q6 |tittel=Can any State claim a part of outer space as its own? |utgiver=United Nations Office for Outer Space Affairs |utgivelsesdato=2006-01-01 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100218222936/http://www.unoosa.org/oosa/en/FAQ/splawfaq.html |arkivdato=2010-02-18 |besøksdato=2012-08-12 |språk=en |url-status=død }}</ref>

<ref name="unoosa_q7">{{Kilde www|url=http://www.unoosa.org/oosa/en/FAQ/splawfaq.html#Q7 |tittel=The treaties control space-related activities of States. What about non-governmental entities active in outer space, like companies and |utgivelsesdato=2006-01-01 |utgiver=United Nations Office for Outer Space Affairs |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100421232450/http://www.unoosa.org/oosa/en/FAQ/splawfaq.html |arkivdato=2010-04-21 |besøksdato=2012-08-12 |språk=en |url-status=død }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
;Artikler

* {{Kilde artikkel|forfatter=Binder, A.B.|tittel=On the origin of the Moon by rotational fission|publikasjon=The Moon|format=|url=|arxiv=|bibcode=1974Moon...11...53B|pmid=|bind=11|nummer=2|utgivelsesår=1974|doi=10.1007/BF01877794|språk=engelsk|ref=Binder1974
}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Canup, R.; Asphaug, E.|tittel=Origin of the Moon in a giant impact near the end of the Earth's formation|publikasjon=Nature|format=|url=|arxiv=|bibcode=2001Natur.412..708C|pmid=11507633|bind=412|nummer=6848|utgivelsesår=2001|doi=10.1038/35089010|språk=engelsk|ref=Canup2001
}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Kleine, T.Palme, H.; Mezger, K.; Halliday, A.N.|tittel=Hf–W Chronometry of Lunar Metals and the Age and Early Differentiation of the Moon|publikasjon=[[Science]]|format=|url=|arxiv=|bibcode=2005Sci...310.1671K|pmid=16308422|bind=310|nummer=5754|utgivelsesår=2005|doi=10.1126/science.1118842|språk=engelsk|ref=Kleine2005
}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Lucey, P; Korotev, Randy L.|tittel=Understanding the lunar surface and space-Moon interactions|publikasjon=Reviews in Mineralogy and Geochemistry|format=|url=|arxiv=|bibcode=|pmid=|bind=60|nummer=1|utgivelsesår=2006|doi=10.2138/rmg.2006.60.2|språk=engelsk|ref=Lucey2006
}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Mitler, H.E.|tittel=Formation of an iron-poor moon by partial capture, or: Yet another exotic theory of lunar origin|publikasjon=Icarus|format=|url=|arxiv=|bibcode=1975Icar...24..256M|pmid=|bind=24|nummer=2|utgivelsesår=1975|doi=10.1016/0019-1035(75)90102-5|språk=engelsk|ref=Mitler1975
}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Morais, M.H.M.; Morbidelli, A.|tittel=The Population of Near-Earth Asteroids in Coorbital Motion with the Earth|publikasjon=Icarus|format=|url=|arxiv=|bibcode=2002Icar..160....1M|pmid=|bind=160|nummer=1|utgivelsesår=2002|doi=10.1006/icar.2002.6937|språk=engelsk|ref=Morais2002
}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Matthews, Grant|tittel=Celestial body irradiance determination from an underfilled satellite radiometer: application to albedo and thermal emission measurements of the Moon using CERES|publikasjon=Applied Optics|format=|url=|arxiv=|bibcode=2008ApOpt..47.4981M|pmid=18806861|bind=47|nummer=27|utgivelsesår=2008|doi=10.1364/AO.47.004981|språk=engelsk|ref=Matthews2008
}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Nemchin, A.; Timms, N.; Pidgeon,  R.; Geisler, T.; Reddy, S.; Meyer, C.|tittel=Timing of crystallization of the lunar magma ocean constrained by the oldest zircon|publikasjon=Nature Geoscience|format=|url=|arxiv=|bibcode=2009NatGe...2..133N|pmid=|bind=2|nummer=2|utgivelsesår=2009|doi=10.1038/ngeo417|språk=engelsk|ref=Nemchin2009
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Nield, Ted 
 |tittel=Moonwalk (summary of meeting at Meteoritical Society's 72nd Annual Meeting, Nancy, France) 
 |publikasjon=Geoscientist 
 |format= 
 |url=http://www.geolsoc.org.uk/gsl/geoscientist/geonews/page6072.html 
 |arxiv= 
 |bibcode= 
 |pmid= 
 |bind=19 
 |nummer= 
 |utgivelsesår=2009 
 |doi= 
 |språk=engelsk 
 |ref=Nield2009 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120927034348/http://www.geolsoc.org.uk/gsl/geoscientist/geonews/page6072.html 
 |arkivdato=2012-09-27 
}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Pahlevan, KavehStevenson, David J.|tittel=Equilibration in the aftermath of the lunar-forming giant impact|publikasjon=Earth and Planetary Science Letters|format=|url=|arxiv=1012.5323|bibcode=2007E&PSL.262..438P|pmid=|bind=262|nummer=3–4|utgivelsesår=2007|doi=10.1016/j.epsl.2007.07.055|språk=engelsk|ref=Pahlevan2007
}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Shearer, C.|tittel=Thermal and magmatic evolution of the Moon|publikasjon=Reviews in Mineralogy and Geochemistry|format=|url=|arxiv=|bibcode=|pmid=|bind=60|nummer=1|utgivelsesår=2006|doi=10.2138/rmg.2006.60.4|språk=engelsk|ref=Shearer2006
}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Stevenson, D.J.|tittel=Origin of the moon–The collision hypothesis|publikasjon=Annual Review of Earth and Planetary Sciences|format=|url=|arxiv=|bibcode=1987AREPS..15..271S|pmid=|bind=15|nummer=1|utgivelsesår=1987|doi=10.1146/annurev.ea.15.050187.001415|språk=engelsk|ref=Stevenson1987
}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Tonks, W. Brian; Melosh, H. Jay|tittel=Magma ocean formation due to giant impacts|publikasjon=Journal of Geophysical Research|format=|url=|arxiv=|bibcode=1993JGR....98.5319T|pmid=|bind=98|nummer=E3|utgivelsesår=1993|doi=10.1029/92JE02726|språk=engelsk|ref=Tonks1993
}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Touboul, M.; Kleine, T.; Bourdon, B.; Palme, H.; Wieler, R.|tittel=Late formation and prolonged differentiation of the Moon inferred from W isotopes in lunar metals|publikasjon=Nature|format=|url=|arxiv=|bibcode=2007Natur.450.1206T|pmid=18097403|bind=450|nummer=7173|utgivelsesår=2007|doi=10.1038/nature06428|språk=engelsk|ref=Touboul2007
}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Vasavada, A.R.; Paige, D.A.; Wood, S.E.|tittel=Near-Surface Temperatures on Mercury and the Moon and the Stability of Polar Ice Deposits|publikasjon=Icarus|format=|url=|arxiv=|bibcode=1999Icar..141..179V|pmid=|bind=141|nummer=2|utgivelsesår=1999|doi=10.1006/icar.1999.6175|språk=engelsk|ref=Vasavada1999
}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Warren, P.H.|tittel=The magma ocean concept and lunar evolution|publikasjon=Annual review of earth and planetary sciences.|format=|url=|arxiv=|bibcode=1985AREPS..13..201W|pmid=|bind=13|nummer=1|utgivelsesår=1985|doi=10.1146/annurev.ea.13.050185.001221|språk=engelsk|ref=Warren1985
}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Wieczorek, M.|tittel=The constitution and structure of the lunar interior|publikasjon=Reviews in Mineralogy and Geochemistry|format=|url=|arxiv=|bibcode=|pmid=|bind=60|nummer=1|utgivelsesår=2006|doi=10.2138/rmg.2006.60.3|språk=engelsk|ref=Wieczorek2006
}}

;Bøker

* {{Kilde bok|forfatter=Lang, Kenneth R.|utgivelsesår=2011|utgivelsessted=|tittel=The Cambridge Guide to the Solar System|forlag=[[Cambridge University Press]]|redaktør=|isbn=|id=|utgave=2|url=http://books.google.ca/books?id=S4xDhVCxAQIC&pg=PA184|kapittel=|språk=engelsk|ref=Lang2011
}}
* {{Kilde bok|forfatter=Stroud, Rick|utgivelsesår=2009|utgivelsessted=|tittel=The Book of the Moon|forlag=Walken and Company|redaktør=|isbn=978-0-8027-1734-4|id=|utgave=|url=|kapittel=|språk=engelsk|ref=Stroud2009
}}
* {{Kilde bok|forfatter=Taylor, Stuart Ross|utgivelsesår=1975|utgivelsessted=|tittel=Lunar science: A post-Apollo view|forlag=New York, Pergamon Press, Inc.|redaktør=|isbn=|id=|utgave=|url=http://articles.adsabs.harvard.edu//full/1975lspa.book.....T/0000064.000.html|kapittel=|språk=engelsk|ref=Taylor1975
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Portal3|Astronomi}}
* [https://web.archive.org/web/20140428122604/http://o-fagspatruljen.no/index.php?option=com_content&view=article&id=112:friluftsliv-pa-manen&catid=54:diverse&Itemid=66 Friluftsliv på månen]
* Google: [https://web.archive.org/web/20051223075921/http://directory.google.com/Top/Science/Astronomy/ Astronomy]
* Google: [https://web.archive.org/web/20060527130340/http://directory.google.com/Top/Kids_and_Teens/School_Time/Science/Astronomy_and_Space/ School time: Astronomy and Space]
* [http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/325290.stm 22 April, 1999, BBC News: Prehistoric Moon map unearthed]
* [http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/planets/moonpage.html NASA The Moon]
* [http://aa.usno.navy.mil/data/docs/MoonPhase.php Månefasekalkulator (U.S. Naval Observatory)] {{Wayback|url=http://aa.usno.navy.mil/data/docs/MoonPhase.php |date=20160930032151 }}

{{Månen}}
{{Solsystem}}
{{Astronomi}}
{{Universet}}
{{Portal|Astronomi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Månen| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]