Redigerer
Månekaninen
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Conejo en la Luna.png|thumb]] [[Fil:White-Rabbit-making-elixir-of-immortality.jpg|thumb|right|Den mytologiske hvite kanin som brygger evighetsdrikk på månen. Broderi på keiserlig kinesisk kappe på 1700-tallet.]] '''Månekaninen''' eller '''måneharen''' er en skikkelse basert på at man med det blotte øye kan forestille seg form på [[månen]] som kan minne om en [[kanin]]. == Varianter == Forestillingen om at det er en slik kanin på månen, finnes i folkloren i mange kulturer. Den er kjent for eksempel fra [[aztekerne]] i Mexico og blant østasiatiske folk. === Kina === I [[kinesisk mytologi]] kalles skikkelsen ''[[Jadekaninen]]'' ([[kinesisk]]: 玉兔, [[pinyin]]: ''Yù tù''; = «Jadekaninen»). Dette er antagelig først og fremst et ordspill. På kinesisk nærmer ordet for ''[[jade]]'' (yù) seg ordet for ''måne'' (yuè). Kaninen på månen skal være hvit - og selv om «jade» er et noe upresist begrep og steinen godt kan være av forskjellige farger medregnet hvit, er ikke fargen hvit den man tenker på først. Jadekaninen blir presentert som en følgesvenn av månegudinnen [[ Chang'e]], og den brygger henne hele tiden mer av et [[livseliksir|eliksir]] for evig liv.<ref>Jacques Pimpaneau: ''Chine : Culture et traditions'', Philippe Picquier, 1990 {{ISBN|2-87730-008-0}}, s. 171.</ref> Den eldste klare nedtegnelse i kinesisk skrift om at det er en kanin på månen finner man i ''[[Chu Ci]]'', en antologi fra [[Handynastiets tid]] med dikt som stammer fra [[De stridende staters tid]], Her er kaninen i selskap med en [[padder|padde]] på månen. Kaninen stamper hele tiden sammen urter for de udødelige. Denne forestillingen støttes i yngre tekster, som for eksempel i encyklopedien ''[[Taiping yulan]]'' fra [[Songdynastiets tid]]. Handynastiet kaller kaninen i månen for «Jadekaninen» (玉兔) eller «Gullkaninen» (金兔), og disse uttrykkene benyttes ofte poetisk om selve månen. Dikteren [[Li Bai]] ([[Tang-dynastiet]]) skriver i et dikt at «Månekaninen stamper medisinen forgjeves». Kineserne fortærer under [[Månefesten]] småkaker kalt [[månekake]]r, som av og til har en avbildning av måneharen. De kan også ære kaninen med folkereligiøse riter, ved å berøke papirbilder av kaninen til fullmåne, og hylle det med ærefrykt og deretter seremonielt brenne det. === Japan, Korea === I [[japan]]sk og i [[korean]]sk dreier det seg ikke om noen magisk drikk som brygges på månen. Det er derimot bare ingrediensene til en riskake – en [[mochi]] – som kaninen driver på og stamper sammen. At kaninen i det hele tatt bedriver noe, skyldes igjen omrisset man ser på månen – kan det være en mørtel av noe slag?<ref name="greathare">{{Kilde www |url=http://community-2.webtv.net/TheObsidianMask/GreatHare/index.html |tittel=The Great Hare. |besøksdato=2013-12-03 |arkiv-dato=2012-12-09 |arkiv-url=https://archive.today/20121209064541/http://community-2.webtv.net/TheObsidianMask/GreatHare/index.html |url-status=yes }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.endicott-studio.com/rdrm/rrRabbits.html |tittel=Windling, Terri. ''The Symbolism of Rabbits and Hares''. |besøksdato=2013-12-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131112141756/http://www.endicott-studio.com/rdrm/rrRabbits.html |arkivdato=2013-11-12 |url-status=død }}</ref>. === Buddhistisk legende === I den buddhistiske ''Śaśajâtaka'' ([[jataka]]-fortelling nr. 316), <ref>[http://www.sacred-texts.com/bud/j3/j3017.htm] sist sett 23. januar 2010)</ref> bestemmer en [[Primater|ape]], en [[oter]], en [[sjakal]] og en [[hare]] seg for at de på fullmånedagen ([[uposatha]]) skal gjøre en nestekjærlig handling. Da de nå kommer over en gammel mann som tigger om mat, høster apen frukt fra trærne, oteren fanger fisk, sjakalen stjeler en [[firfisle]] og en kanne [[kvarg]]. Men haren, som bare forstår seg på å samle inn gress, tilbyr sin egen kropp som spise - den kastet seg på bålet som mannen varmet seg ved. Men haren ble verken stekt eller svidd. Den gamle mannen viste seg å være en hellig, en [[sakka]], og talte svært beveget om harens offerberedvillighet: :''«Den som glemmer seg selv, blir - selv om han er den minstre av skapningene - nå frem til den evige freds osean. Måtte alle mennesker lære av dette eksempel og slik la seg bevege til medlidenhetens og forbarmelsens gjerninger.»'' Dypt beveget av harens dygd plasserte han dens avbilde på månen, slik at alle og enhver skulle kunne se det. En annen versjon av samme historie finnes i den japanske antologi ''[[Konjaku Monogatarishū]]'', der det er en rev og en ape som er harens følgesvenner. === Mexico === Også indianerne i Mexico mente å se en hare på månen, og utviklet fortellinger om den i sin [[folklore]]. Ifølge en [[aztek]]isk legende bodde guden [[Quetzalcoatl]] en lang tid på jorden som menneske, og reiste rundt på lange reiser og ble etterhvert både trett og sulten. Da han fant verken mat eller trikke, la han seg til for å dø. En hare gresset i nærheten og tilbød seg selv som næring for at guden skulle redde livet. Quetzalcoatl ble rørt av harens storslagne tilbud, og eleverte den til månen. Så bragte han haren tilbake til jorden og sa: «Vel er du bare en hare, men alle vil ha deg i tankene, for se - ditt avbilde i lyset, for alle mann og til all tid!» En annen [[mesoamerika|mesoamerikansk]] legende skildrer [[Nanahuatzin]]s ofre under skapelsen av den femte sol. Ydmykt ofret han seg selv til ilden for å bli til en ny sol, men den rike gud [[Tecciztecatl]] nølte fire ganger før han til slutt steg ned for å bli en måne. På grunn av Tecciztecatls feighet bnestemte gudene at månen skulle skinne svakere enn solen, og en av gudene kastet en hare opp på månens overflate for å dempe dens lysutstråling. Tecciztecatl skal ved sin selvoppofrelse ha antatt en liten kanins skikkelse, og det er dennes skygge man kan se der enn i dag. == Nyere referanser == * En [[Rover (romfart)|månerover]] ble skutt opp av [[Folkerepublikken Kina]] den 1. desember 2013, som en del av oppdraget [[Chang'e 3]]. Den hadde etter en avstemning på internett fått navnet «Jadekaninen» («[[Yutu (rover)|Yu tu]]»).<ref>[http://sinosphere.blogs.nytimes.com/2013/11/26/china-to-send-jade-rabbit-rover-to-the-moon/#more-3027 NY Times blog: "China to Send ‘Jade Rabbit’ Rover to the Moon"]</ref> * Månekaninen ble også nevnt i en samtale mellom Houston «Ground Control» og mannskapet på [[Apollo 11]] rett forut for den første bemannede månelandingen:<ref>{{Citation| title=Apollo 11 Technical Air-to-Ground Voice Transcription | url=http://www.hq.nasa.gov/alsj/a11/a11transcript_tec.pdf#page=181 | publisher=National Aeronautics and Space Administration | page=181}}</ref> <blockquote>[[Lyndon B. Johnson Space Center|Houston]]:'' Among the large headlines concerning Apollo this morning, there's one asking that you watch for a lovely girl with a big rabbit. An ancient legend says a beautiful Chinese girl called [[Chang'e|Chang-o]] has been living there for 4000 years. It seems she was banished to the Moon because she stole the pill of immortality from her husband. You might also look for her companion, a large Chinese rabbit, who is easy to spot since he is always standing on his hind feet in the shade of a cinnamon tree. The name of the rabbit is not reported.'' </blockquote> <blockquote> [[Edwin E. Aldrin|Edwin "Buzz" Aldrin]]: ''Okay. We'll keep a close eye out for the bunny girl.'' </blockquote> == Litteratur == * Rudolf Drößler: ''Als die Sterne Götter waren'', Leipzig 1981, ISBN 3-404-64051-9, s. 45-50 * Tomy Allan, Charles Phillips, and John Chinnery: ''Land of the Dragon: Chinese Myth'', Duncan Baird Publishers, London, 2005, ISBN 0-7607-7486-2 == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * Kazumaro, Kanbe. "[https://web.archive.org/web/20070927223254/http://www.otani.ac.jp/yomu_page/b_yougo/221.html Buddhist sayings in everyday life - Tsuki no Usagi]". Otani University. 2005. * Varma. C.B. "[https://web.archive.org/web/20070706235057/http://ignca.nic.in/jatak003.htm The Hare on the Moon]". ''The Illustrated Jataka & Other Stories of the Buddha''. 2002. * 「[https://web.archive.org/web/20130921054506/http://www.tpml.edu.tw/TaipeiPublicLibrary/index.php?page=chinese-hotnews-history_hotnews-9510z.php&subsite=chinese 與月為伴 愉閱中秋]」, Taipei Public Library. 2006. * Wood, Douglas - "[http://search.barnesandnoble.com/Rabbit-And-The-Moon/Douglas-Wood/e/9780689843044 Rabbit and the Moon]" {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Mytologi]] [[Kategori:Aztekisk mytologi og religion]] [[Kategori:Måneguder]] [[Kategori:Månen]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon