Redigerer Lyrikk

{{flett|Poesi|Artiklene omfatter for alle praktiske formål samme emne. Så lenge artikkelen er kildeløs er det i alle fall ikke grunnlag for å konstruere noen saklig differanse mellom de to begrepene.}}
'''Lyrikk''' eller '''lyrisk diktning''' er en av de tre [[skjønnlitteratur|skjønnlitterære]] hovedsjangrene, ved siden av [[epikk]] og [[drama]].

[[Lyriske sjangre]] finnes det flere av. [[Stev]] og [[joik]] er eksempler som har vært utbredt i Skandinavia.

Ordet lyrikk kommer fra det [[gresk språk|greske]] ordet ''lyra'', altså musikkinstrumentet «[[lyre]]». I [[antikken]] var lyrikk [[sang]] til lyrespill. Også i ikke-vestlige kulturer har betegnelser for lyrikk [[etymologi]]sk tilknytning til sang, for eksempel det kinesiske ''[[shi (poesi)|shi]]'', som betyr «ordsang». 

== Kjennetegn ==
Kjennetegn ved lyriske tekster:
*Teksten er konsentrert og mettet med betydning  
*Teksten oppviser stor grad av nærhet mellom 'stemmen' i teksten og det som omtales
*Teksten gjør bruk av musikalske eller visuelle virkemidler, som [[rim]] (innrim og/eller verserim) og/eller rytme.
* Teksten kan være strofisk, stikisk eller rapsodisk
* Teksten kan være rimfri og benytte seg av frie vers og/eller frie rytmer. (Jf.Henrik Wergeland "Mig selv")

Ifølge [[Platon]] skjelner [[Sokrates]] mellom tre slags fortelling, nemlig ''eposet'', ''dramaet'' og ''dityramben'', dvs. [[korlyrikk]] til ære for [[Dionysos]]. I dramaet taler poeten gjennom andre. I eposet taler han dels sjøl, dels gjennom andre. I dityramben taler imidlertid poeten sjøl helt og holdent. Denne typen fortelling kan da sies å være utgangspunktet for den lyriske diktninga. Kravet om nærhet mellom den talende og det uttalte må ikke forstås slik at det er forfatteren som taler i teksten. Et lyrisk jeg kan være synlig til stede i teksten eller det kan underforstås (implisitt jeg), og jeg-et kan ha egenskaper og erfaringer som minner om forfatterens, men behøver ikke å ha det.

I en lyrisk tekst vil [[klang]]virkninger, [[rytme]] og [[typografi]] trekke oppmerksomheten mot ordenes stofflige kvaliteter, og ikke bare mot ordenes betydning. Disse sidene ved lyrikken behandles i [[metrikk]]en.

Lyriske tekster kan variere mye i lengde, fra [[japan]]ske [[haiku]]-dikt til tekster som går over flere titalls sider. [[Edgar Allan Poe]] stilte som krav til en lyrisk tekst at den ikke skulle være lengre enn at den skulle kunne leses «at one sitting». Hvis teksten måtte deles på flere opplesninger, ville «effekten som følger av inntrykkets enhet» gå tapt.

== Litterære priser ==
Årlig deles ut [[Hartvig Kirans minnepris|Den norske lyrikkprisen]], tidligere Hartvig Kirans minnepris.

== Se også ==
{{kolonner}}
*[[Ballade]]
*[[Elegi]]
*[[Gruk]]
*[[Haiku]]
*[[Hymne]]
*[[Konkret poesi]]
*[[Limerick (poesi)|Limerick]]
*[[Madrigal]]
*[[Minnesang]]
*[[Ode]]
*[[Rap (musikk)|Rap]]
*[[Sang]]
*[[Shi]]
*[[Slam]]
*[[Sonette]]
*[[Stev]] 
*[[Strofe]]
*[[Vagantdiktning]]
*[[Vers]]
*[[Vise]]

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20110811022704/http://www.lyrikkmagasinet.no/ Lyrikkmagasinet] – Nyheter, lenker, videoer ++
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/lyrikk.pdf Lyrikk]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)


{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lyrikk| ]]