Redigerer Lyre

[[Fil:Apollo black bird AM Delphi 8140.jpg|thumb|[[Laurbær]]bekranset [[Apollon]] med en [[kithara]] på [[keramikk]], fra Det arkeologiske museum i [[Delfi]].]]
'''Lyre''' ([[gresk]]: λύρα, lýra)<ref>[https://naob.no/ordbok/lyre_1 «lyre», ''NAOB'']</ref> er et [[Antikkens Hellas|gammelt gresk]] strengeinstrument med opptil sju strenger, brukt i [[Antikken|oldtiden]]s Hellas. Lyren ligner en liten [[harpe]], og er i slekt med [[kithara]] og i formen også med [[Wales|walisiske]] ''crwth''. Lyren benyttes vanligvis for å kneppe strengene, men kan også spilles med [[plekter]] (som en [[gitar]]).

Ettersom antikkens framføringer av [[poesi]] ble akkompagnert med en lyre, er det moderne begrepet «[[lyrikk]]» avledet fra begrepet «lyre»; «et lyrisk dikt», fra greske ''lyrikos'' («å synge til lyre»).<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=lyric&allowed_in_frame=0 «lyric (n.)»], Online Etymology Dictionary</ref> Tilsvarende er lyren også [[symbol]] for lyrikk.<ref>[https://naob.no/ordbok/lyrisk «lyrisk», ''NAOB'']</ref> [[Stjernebilde]]t [[Lyren]] symboliserer [[Orfeus]]’ lyre. I [[gresk mytologi]] ble musikeren og poeten [[Orfeus]] drept av [[mænade]]r, rasende kvinner, og hans lyre kastet i elven. [[Pindar]]os kalte ham «sangenes far».<ref>Pindaros: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Aabo%3Atlg%2C0033%2C002&redirect=true ''Pythiske oder'', 4.4.315]</ref> Begrepet «lyre» er et poetisk ord som [[metafor]]isk betyr en dikters verk eller dyktighet, slik som i [[Percy Bysshe Shelley|Shelleys]] «''Make me thy lyre, even as the forest is''»,<ref>Percy Bysshe Shelley, Ode to the West Wind, I, 57–61.</ref> eller i [[Lord Byron|Byrons]] «''I wish to tune my quivering lyre,/To deeds of fame, and notes of fire''».<ref>Lord Byron (1807): ''Hours of Idleness: To His Lyre.''</ref>

Lyrene fra Ur er betraktet som verdens eldste bevarte strengeinstrumenter. Levninger av tre lyrer og en [[harpe]] ble funnet av [[arkeolog]]er i 1929 i oldtidsbyen [[Ur (Mesopotamia)|Ur]] i [[Mesopotamia]] (dagens [[Irak]]).<ref>Taylor, Bill: [http://www.spanglefish.com/BillTaylor/index.asp?pageid=69109 «Golden Lyre of Ur»] {{Wayback|url=http://www.spanglefish.com/BillTaylor/index.asp?pageid=69109 |date=20110611002548 }}</ref><ref>[http://www.liv.ac.uk/news/press_releases/2005/07/lyre_of_ur.htm «Ancient Iraqi harp reproduced by Liverpool engineers»]   {{Wayback|url=http://www.liv.ac.uk/news/press_releases/2005/07/lyre_of_ur.htm |date=20100701185936 }}. Universitetet i Liverpool. 28. juli 2005</ref> De er over 4.500 år gamle.<ref>[http://www.britishmuseum.org/explore/highlights/highlight_objects/me/q/queens_lyre.aspx «Queen's Lyre - From Ur, southern Iraq, about 2600-2400 BC»], ''British Museum''</ref> Det eldste bevarte bilde av en lyre med sju strenger ses på den berømte [[sarkofag]]en i Agia Triada, en [[Minoisk kultur|minoisk]] bosetning på [[Kreta]], rundt 1400 f.Kr.<ref>Sakellarakis, J.A. (1987): ''Herakleion Museum. Illustrated Guide to the Museum'', Athen: Ekdotike Athinon, s. 113-114</ref><ref>[https://wayback.archive-it.org/all/20160203074243/http://www.uark.edu/campus-resources/dlevine/Hagia-Triada.jpg Bilde av sarkofagen i Agia Triada], [[University of Arkansas|universitetet i Arkansas]]</ref> 
[[Fil:Pothos Apollo Musei Capitolini MC649.jpg|thumb|left|upright|[[Erot|Pothos]] («begjær»), omarbeidet til ''Apollon Kitharoidos'' eller ''Apollo Citharoedus'', det vil en statue eller et bilde av Apollon med kithara (lyre). Denne skulpturen er fra romersk tid, ca. 100-tallet e.Kr., men basert på en gresk original fra ca. 300 f.Kr.]]
== Etymologi ==
[[Fil:Museu arqueologic de Creta43.jpg|thumb|right|upright=1.50|Agia Triada-[[sarkofag]]en, 1300-tallet f.Kr., den eldste kjente avbildningen av lyre med sju strenger, holdt av en mann i lang kappe, tredje fra venstre.]]
[[Fil:Britannica Cithara Ancient Egyptian Cithara.jpg|left|thumb|upright|Dimensjonene til en lyre fra [[oldtidens Egypt]], funnet i [[Teben (Egypt)|Teben]].]]
Ordet kom til norsk fra det gammelfranske ''lire'', arvet fra [[latin]] ''lyra'', et [[lånord]] fra det greske λύρα, ''lýra'',<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dlu%2Fra λύρα] i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: ''A Greek-English Lexicon'', hos ''Perseus Digital Library''</ref> et ord av ikke-gresk og ukjent opprinnelse.<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=lyre&allowed_in_frame=0 «lyre (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Den tidligste referanse til ordet er [[Mykensk språk|mykensk gresk]] ''ru-ra-ta-e'' i betydning «lyrist» og skrevet i [[linear B]].<ref>[http://www.palaeolexicon.com/ Palaeolexicon], Word study tool of ancient languages</ref> «Lyre» i form av ''[[ljore]]'' kan også henvise til en åpning i taket som slapp ut røyk, forløperen til [[skorstein]]. ''Ljora'', fra [[norrønt]] ''ljóri'', er antagelig avledet fra «lys».<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Ljore&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=bokmaal «ljora»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Bokmålsordboka''</ref> I overført forbindelse kan norske ljora og danske lyren henvise til et klart sted på overtrukken himmel, det vil si en åpning i mørke skyer.<ref name="ordbog">[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=lyre «lyren»], Ordbog over det danske sprog</ref> Dette ordet har antagelig et annet opphav, ikke beslektet med musikkinstrumentet, fra greske ''leurós'', «åpen», latinske ''lura'', «åpning på en sekk».<ref name="ordbog" />

== Konstruksjon ==
En klassisk lyre hadde en hul lydkasse (resonans) som i den antikke greske tradisjonen ble først gjort av skilpaddeskall.<ref>[http://dictionary.reference.com/browse/lyre «Lyre»], Dictionary.reference.com.</ref> Forbundet eller utstrakt fra denne lydkassen er det to armer, som tidvis også er hule, og begge kurver seg utover og framover. De er forbundet nær toppen av en tverrstang. En annen tverrstang er festet nederst på lydkassen. Mellom disse er det festet strenger som danner en bro som overfører strengenes vibrasjoner. Den dypeste noten er den som er strukket lengst fra musikerens kropp. Da strengene ikke adskiller seg mye i lengde kan det ha vært benyttet tykkere strenger på de dypere tonene, tilsvarende [[fiolin]]en og andre moderne musikkinstrumenter. Eller de ble stemt for å ha en løsere spenning. Strengene var gjort av katgut (tarmstrenger).<ref>[https://naob.no/ordbok/katgut «katgut», ''NAOB'']</ref> Det var to måter å stemme lyren på: en var å feste strengene til plugger som kunne stramme til strengene; den andre var å endre strengenes plassering på tverrstangen; og antagelig kunne begge metoder benyttes samtidig.

== Historie ==
[[Fil:Ur lyre.jpg|right|thumb|En lyrespiller fra Ur, antagelig fra 2600–2400 f.Kr.]]
Ifølge [[gresk mytologi]] stjal den unge guden [[Hermes]] en hjord med hellige kyr fra [[Apollon]]. For å unngå å bli funnet laget han sko til kyrne som fikk det til å se ut som om de gikk baklengs. Apollon som fulgte sporene deres, kunne ikke forstå hvor kveget var blitt av. Underveis slaktet Hermes en ku og ofret alt, unntatt innvollene, til gudene. Av innvollene og skallet til en [[skilpadde]] skapte han den første lyre. Apollon hadde i mellomtiden funnet ut hvor han var, og ville kaste seg over Hermes, men tonene fra lyren dempet hans sinne. Apollon byttet sine hellige kyr mot lyren, og derfor forbindes lyren med Hermes og Apollon.<ref>Leadbetter, Ron (1997): [http://www.pantheon.org/articles/h/hermes.html «Hermes»] {{Wayback|url=http://www.pantheon.org/articles/h/hermes.html |date=20201002145110 }}, ''Encyclopedia Mythica''</ref>

Hos [[Babylonia|babylonerne]] er lyren påvist rundt 2000 f.Kr., og det synes å være babylonernes små lyrer, som ble holdt horisontalt, som spredte seg over det østlige middelhavsområdet og ga opphav til et mangfold av lokale varianter, slik som «[[David av Israel|Davids harpe]]», [[Oldtidens Israels og Judeas historie|oldtidens israelske]] ''kinnor'' ({{Lang-he|כִּנּוֹר}}).<ref>[http://wol.jw.org/no/wol/d/r3/lp-n/102011090 «Musikkinstrumenter i det gamle Israel»], ''Watchtower Online Library''</ref> [[Augustin]] fortolket lyren - pga dens strenger utspent på en treramme - som et symbol på den [[korsfestelse|korsfestede]] [[Kristus]].<ref> William Fleming: ''Arts and ideas''  (s. 155)  Harcourt Brace college publishers, [https://www.abebooks.com/book-search/title/arts-and-ideas/author/william-fleming/  William Fleming: ''Arts and ideas'' (s. 155), ISBN 0-15-502204-9]</ref>

Blant samfunn der lyren ble brukt og videreutviklet, var de greske [[koloni]]ene [[Aeolis]] og [[Jonia]] på kysten av [[Anatolia]]. Lyren ble knyttet til [[sagn]]skikkelser som Musaeos fra [[Athen]]<ref>[https://peoplepill.com/i/musaeus-of-athens «Musaeus fra Athen», ''PeoplePill'']</ref> og Thamyris fra [[Trakia]], en påstått sønnesønn av Apollon og sønn av [[najade]]n Argiope.<ref>[https://www.greeklegendsandmyths.com/thamyris.html «Thamyris», ''Greek legends and myths'']</ref> Navnet ''kissar'' ble gitt til oldtidens egyptiske boksinstrumenter, tilsynelatende svært like den greske lyren. Det kulturelle høydepunkt i oldtidens Egypt, og tidfestelsen av de eldste instrumenter av denne typen går mye lenger tilbake enn gresk sivilisasjon på 500-tallet f.Kr. 

[[Nubia|Nubiske]] lyrer i det nordlige [[Sudan]] ble brukt seremonielt for å skape kontakt mellom åndeverdenen og kvinner som danset seg inn i transe. Slike lyrer i enklere utforming finnes også ved [[Nildeltaet]].<ref>[https://www.meer.com/en/15908-the-sudanese-lyre Sudanesisk lyre,] ''[[British museum]]''</ref> Andre varianter av den greske lyren var ''barbitos, [[forminx]]'' og [[kithara]]. Særlig kitharaen ble betraktet som et edelt instrument, og var i romersk tid den dominerende formen som i tidlig middelalder spredte seg over hele Europa. Rundt [[1000]] begynte lyren å bli utkonkurrert av harpen. De lyrene som fortsatt var i bruk, ble omgjort til strykharper, som den [[Wales|walisiske]] ''criwt''.

Andre instrumenter kjent som lyre ble benyttet i Europa utenfor den gresk-romerske verden, senest siden [[jernalderen]].<ref name="bbc">[http://www.bbc.com/news/uk-scotland-highlands-islands-17537147 «Skye cave find western Europe's «earliest string instrument»»], BBC 28. mars 2012</ref> Levninger av en lyre eller lignende instrument ble funnet på øya [[Skye]] i [[Skottland]] i [[2010]], noe som gjør funnet det eldste bevarte strengeinstrumentet i Europa.<ref name="bbc" /><ref>[http://news.stv.tv/highlands-islands/301843-europes-oldest-stringed-instrument-discovered-on-scots-isle/ «'Europe's oldest stringed instrument' discovered on Scots island»], STV News 28. mars 2012</ref> Materielle funn tyder på at lyren var utbredt i [[tidlig middelalder]]. Det er uvisst om ikke-greske eller ikke-romerske lyrer ble spilt utelukkende med plekter, det er mulig at de også ble spilt med bue.

Lyrer i ulike varianter synes å ha oppstått uavhengig av de gresk-romerske, ettersom prototyper ble benyttet av [[Gallia|galliske]], [[germanere|germanske]] og [[norrøn]]e folkegrupper i det vestlige og nordlige Europa for over tusen år siden. Det eldste fragment av et slikt instrument antas å datere seg til rundt 500-tallet e.Kr. Etter at buen ankom Europa fra [[Midtøsten]] omtrent to hundre år senere, ble den benyttet på flere utgaver av lyren, som var liten nok til at det var praktisk mulig å spille med bue på den. Blant disse var de skandinaviske firestrengs ''talharpa/tagelharpa''<ref>[https://www.instructables.com/How-to-Make-a-Talharpa-Viking-Instrument/ ''How to make a talharpa'']</ref> (halehårsharpe), som spredte seg rundt [[Østersjøen]], og finske ''jouhikko''.<ref>http://coolmusicinstrument.com/finnish-jouhikko-or-bowed-lyre ''The Finnish jouhikko or bowed lyre'']</ref> Begge disse kunne bli kalt for ''stråkharpa'' på [[svensk]].<ref>[http://www.ne.se/stråkharpa «Stråkharpa»] i ''[[Nationalencyklopedin]]''</ref>

== Bilder ==
<gallery widths="220px" heights="220px" perrow="5" caption="Ulike lyrer fra ulike epoker">
Fil:Sutton Hoo lyre (reconstruction).jpg|Rekonstruksjon av en [[Angelsaksere|angelsaksisk]] lyre, fra materiale avdekket i [[Sutton Hoo]] i England.
Fil:Crwth rem.jpg|Walisiske ''crwth'' spilt med bue, 1800–1825.
Fil:Fresco Apollo kitharoidos Palatino Inv379982 n2.jpg|''Apollon Kitharoidos''. Veggmaleri fra [[Augustus]]' tid, fra ''Scalae Caci'' på [[Palatinerhøyden]].
Fil:Davids-harp.jpg|Skulptur av «Davids harpe», representasjon av [[israel]]sk ''kinnor''.
Fil:Talharpa, by Charlie Bynum, Silver Spoon Music, NL 2014.jpg|[[Estland|Estisk]] ''talharpa'' med fire strenger, av Charlie Bynum.
Fil:The Childrens Museum of Indianapolis - Sarangi.jpg|En sarangi fra [[Nepal]].
Fil:Ektara.JPG|Ektara fra [[India]].
Fil:Kissar.JPG|Egyptisk ''kissar'', laget av skilpaddeskall, fra 1800-tallet, Det kunsthistoriske museum i [[Wien]].
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Chisholm, Hugh, red. (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Lyre «Lyre»] i: ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Cambridge University Press.
* Andersson, Otto (1930): ''The Bowed Harp'', overs. og red. Kathleen Schlesinger, London: New Temple Press.
* Bachmann, Werner (1969): ''The Origins of Bowing'', overs, Norma Deane, London: Oxford University Press.
* Jenkins, J. (1969): «A Short Note on African Lyres in Use Today» i: ''Iraq'' '''31''', s. 103 (+ pl. XVIII).
* Kinsky, George (1937): ''A History of Music in Pictures'', New York: E.P. Dutton.
* Sachs, Curt (1943): ''The Rise of Music in the Ancient World, East and West'', New York: W.W. Norton.
* Sachs, Curt (1940): ''The History of Musical Instruments'', New York: W.W. Norton.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.kerylos.fr/index_en.php Ensemble Kérylos], en musikkgruppe dirigert av forskeren Annie Bélis som gjenoppliver antikkens greske og romerske musikk, med musikkinstrumenter rekonstruert ut fra arkeologiske funn.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klimpreinstrumenter]]
[[Kategori:Historiske musikkinstrumenter]]
[[Kategori:Antikkens Hellas]]
[[Kategori:Strengeinstrumenter]]