Redigerer Lynsjing

[[Fil:Lynching_of_Laura_Nelson,_May_1911.jpg|thumb|Lynsjingen av Laura Nelson i Okemah, [[Oklahoma]] i 1911; hun hadde forsøkt å beskytte sin sønn som ble hengt sammen med henne.<ref>[http://www.nps.gov/nero/greatplaces/Shaped%20by%20Site-Kathleen%20Hulser.htm «Shaped by Site: Three Communities' Dialogues on the Legacies of Lynching»]. ''National Park Service''.</ref>]]
[[Fil:Lynching2.jpg|thumb|En svart mann som ble lynsjet i 1925.]]
'''Lynsjing''' (fra [[engelsk]] ''lynching'') er en form for ulovlig [[selvtekt]] i form av [[henrettelse]] eller annen straff utført av en [[mobb]] eller annen folkemasse,<ref name=snl /><ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/lynsje|tittel=Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2024-03-27|verk=naob.no}}</ref> særlig i [[USA]],<ref name="snl" /> men det er ikke et unikt amerikansk [[fenomen]].

Lynsjing som utenomrettslig straffemetode skjer oftest ved [[hengning]],<ref name=snl>{{Kilde oppslagsverk|tittel=lynsjing|url=https://snl.no/lynsjing|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2024-03-27|språk=no}}</ref> men kan også skje ved [[steining]], [[skyting]] eller spidding. Hensikten er å straffe en påstått gjerningsperson, eller for å skremme eller kontrollere en befolkningsgruppe. Lynsjing rettferdiggjøres iblant som lynjustis, der rettvesenet spares for bryet. Lynsjing er kjent fra USAs [[ville vesten]] på 1800-tallet, der «lynsjeloven» rådet i avsidesliggende områder hvor det ikke fantes politi, og myndighetenes tilstedeværelse var enten fraværende eller svak. På begynnelsen av 1900-tallet forekom det også ofte i [[Russland]] og sørøstlige Europa, men særlig i USA i tider med sosiale og økonomiske spenninger. Lynsjing og lovløse straffemetoder har skjedd og skjer fortsatt i land i hele verden. Senest i 2001 myrdet en [[palestinsk]] mobb andre palestinere som de mente hadde samarbeidet med [[Israel]].<ref>Yizhar Be'er, Dr. Saleh 'Abdel-Jawad: [http://www.btselem.org/Download/199401_Collaboration_Suspects_Eng.doc Collaborators in the Occupied Territories: Human Rights Abuses and Violations]   {{Wayback|url=http://www.btselem.org/Download/199401_Collaboration_Suspects_Eng.doc |date=20040715191230 }} (dokument i filformatet Microsoft Word document); B’Tselem: The Israeli Information Center for Human Rights in the Occupied Territories, Januar 1994. Kontrollert 14. September 2009. Også [https://web.archive.org/web/20040715191230/http://www.btselem.org/Download/1994_Collaborators_Eng.rtf tilgjengelig som et RTF-dokument], arkivert den 15. juli 2004 på Internet Archive.</ref>

== Etymologi ==
Begrepets opprinnelse er usikker, men er trolig avledet av navnet til [[dommer]]en Charles Lynch<ref>[https://scholarship.richmond.edu/masters-theses/102/ Gordon Godfrey Fralin: ''Charles Lynch, originator of the term Lynch law'', 1955]</ref> som var kjent for å klynge opp dem som støtte britene under [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] på 1700-tallet. Han skal ha vært [[Vennenes samfunn|kveker]].<ref name="Cutler, James E. 1905">Cutler, James E. (1905): Lynch Law (New York)</ref>
* [[Charles Lynch]] (1736–96), en plantasjeeier i [[Virginia]] og deltaker i uavhengighetskrigen. Han ledet en fylkerettssal i [[Virginia]] som dømte folk som sympatiserte med britene.<ref>[http://machaut.uchicago.edu/?action=search&word=lynch+law&resource=Webster%27s University of Chicago, Webster's Revised Unabridged Dictionary (1913 + 1828)] {{Wayback|url=http://machaut.uchicago.edu/?action=search&word=lynch%20law&resource=Webster%27s |date=20170523010101 }}</ref>

Det er foreslått flere mindre sannsynlige kilder til ordets opprinnelse:
* William Lynch (1742–1820) fra Virginia hevdet at frasen første gang ble benyttet om overenskomst signert av ham og hans naboer i fylket Pittsylvania.
* James Lynch Fitzstephen fra [[Galway]] i [[Irland]], som i egenskap av [[ordfører]] i Galway lot sin egen sønn bli hengt fra balkongen av sitt hus, etter å ha funnet ham skyldig i mordet på en spansk besøkende i 1493.<ref>[http://www.galwayonline.com/sights/lynchwin.html Lynch Memorial Window] {{Wayback|url=http://www.galwayonline.com/sights/lynchwin.html |date=20100705060757 }}</ref><ref>[http://www.thomasconner.info/archives/Issue8/galway.html Galway]   {{Wayback|url=http://www.thomasconner.info/archives/Issue8/galway.html |date=20090817035350 }}</ref>
* ''[[Lingchi]]'' («langsom prosess»), en [[kinesisk]] form for henrettelse benyttet fra ca. [[900]] til [[1905]] e.Kr.<ref>[http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract;jsessionid=EBA5316EC71619A119D939E226A593B6.tomcat1?fromPage=online&aid=181371 ''Abolishing «Cruel Punishments»: A Reappraisal of the Chinese Roots and Long-term Efficiency of the Xinzheng Legal Reforms''], Journals.cambridge.org. 10. august 2003</ref>
* Et foreldet [[verb]], ''to linch'', «å slå fordervet med en bøyelig redskap», «å straffe», «tukte» eller «mishandle».<ref name="Cutler, James E. 1905" />
[[Fil:Lynching-of-lige-daniels.jpg|thumb|Lynsjingen av Lige Daniels i [[Texas]] den 3. august 1920.]]
== USA ==
Lynsjingen – en form for blind vold og straffejustis som vanligvis omfattet illegal hengning av antatt kriminelle – kastet lange skygger over [[sørstatene]] fra midten av 1800-tallet og fram til midten av 1900-tallet. Før [[den amerikanske borgerkrig|borgerkrigen]] var ofrene vanligvis svarte slaver og hvite som var mistenkt for å hjelpe flyktede [[slaveri i USA|slaver]]. 

USA største lynsjing er likevel en henrettelse av 11 hvite menn i [[New Orleans]] i mars 1891. Den populære politimesteren David Hennessy ble skutt ned på åpen gate, og i sine siste øyeblikk hadde han angivelig hvisket noe om italienere. Dermed gikk mengden til angrep på italienske [[innvandrer]]e de kom over. I årene 1884-1924 hadde bortimot 300.000 italienere - for det meste [[sicilia]]nere - flyttet til byen, slik at den franske bydelen ble kalt «lille [[Palermo]]».<ref>[https://www.history.com/news/the-grisly-story-of-americas-largest-lynching Erin Blakemore: ''America's largest lynching]</ref>

Etter borgerkrigen kjempet hvite i sørstatene for beholde sin sosiale dominans. Hemmelige [[borgervern]]- og opprørske grupper som [[Ku Klux Klan]] (KKK) bedrev lynsjing i omfattende grad, der de klynget opp mistenkte eller tilfeldige svarte for å kue den afroamerikanske befolkningen. I henhold til loven om menneskerettigheter av 1871 ble regjeringsstyrker satt inn, og lyktes til en viss grad å splitte klanen. Men i 1877 lyktes demokratene å vinne valget, og overtok dermed områdets beslutningsapparat og lovgivende myndighet.

Filmen ''[[En nasjons fødsel]]'' (''The Birth of a Nation'', også kjent som ''The Clansman'') kom ut i 1915 og glorifiserte tiden etter borgerkrigen. I filmen blir afroamerikanere framstilt som onde og dyriske. De hvite hovedpersonene fortviler, men stifter Ku Klux Klan som motvekt, og redder den hvite kvinnen som holdes fanget av de svartes leder, den onde [[mulatt]]en. Klanen opplevde deretter et et oppsving, og lynsjing tiltok som middel for å terrorisere og svarte befolkningsgrupper. 

Fra 1882 til 1968 er det registret 4.743 lynsjinger i USA, ifølge NAACP, men det kan være store mørketall. Flest fant sted i [[Mississippi (delstat)|Mississippi]] med 581 registrerte lynsjinger, fulgte av [[Georgia]] med 531 og [[Texas]] med 493. Det er ikke kjent noen registrerte lynsjinger i [[Arizona]], [[Idaho]], [[Maine]], [[Nevada]], [[South Dakota]], [[Vermont]] eller [[Wisconsin]]. Tallene avtok i 1930-årene, trolig pga et skifte i opinionen og [[flukten fra Sørstatene|flukten fra sørstatene]]. Første året i USA helt uten registrerte lynsjinger var i 1952.<ref>[https://naacp.org/find-resources/history-explained/history-lynching-america ''History of lynching in America'', NAACP]</ref>

Deltakere i lynsjing eller tilskuere tok ofte fotografier av henrettelsene, og disse fotografiene, trykt som [[postkort]], ble innsamlet av James Allen som siden publiserte dem, også på [[Internett]].<ref>[http://withoutsanctuary.org/ Musarium: Without Sanctuary: Lynching Photography in America] {{Wayback|url=http://withoutsanctuary.org/ |date=20040927084625 }}</ref> Anklager mot svarte menn for [[voldtekt]] av hvite kvinner ble fabrikkert helt rutinemessig, i likhet med anklager om [[drap]], [[brannstiftelse]], [[ran]] og [[nomadisk]] levevis.<ref>[https://naacp.org/find-resources/history-explained/history-lynching-america ''History of lynching in America'', NAACP]</ref>

Vold og lynsjing i USA utøvd mot afroamerikanere i sørstatene, steg markant i tiden etter [[den amerikanske borgerkrigen]] da [[negerslaveri]]et var avskaffet, og nylig frigitte svarte menn fikk [[stemmerett]]. Volden tiltok etter [[Det demokratiske parti|demokratenes]] maktovertakelse i sørstatene på [[1870-tallet]]. [[Delstat]]er innførte nye lover som effektivt fratok de fleste svarte og mange fattige hvite stemmerett og borgerrettigheter, og sørget for [[segregering|raseskille]] på offentlig sted. 

Reglene for å telle som «hvit» var strenge. I 1918 ble Walter White ansatt av [[NAACP]] som [[etterforskning|etterforsker]]. Bare i 1927 etterforsket han 41 lynsjinger.<ref>[https://naacp.org/find-resources/history-explained/history-lynching-america ''History of lynching in America'', NAACP]</ref> Født i [[Atlanta]] i 1893 ble han regnet som «svart», for han var av blandet rase gjennom begge sine foreldre. Av hans 32 tipptippoldeforeldre var fem afrikanere, mens de andre 27 var hvite: «''Min hud er hvit, jeg har blå øyne og blondt hår. Spor av [[rase]]n min er ikke synlige på meg.''»<ref>[https://amazingblackhistory.com/2023/02/23/turner-mary-the-brutality-of-racism/ John C. Abercrombie: «Mary Turner - the brutality of racism»]</ref>

Bortimot 5.000 afroamerikanere ble lynsjet i USA mellom 1860 og 1890.<ref>Ifill, Sherrilyn A. (2007): ''On the Courthouse Lawn: Confronting the Legacy of Lynching in the Twenty-first Century'', Beacon Press. ISBN 978-0807009871</ref> I sin bok har professor ved [[Universitetet i Maryland]]s juridiske fakultet, Sherrilyn A. Ifill, undersøkt hvordan gjennomsnittlige hvite borgere deltok i lynsjinger. Noen utøvet vold, mens andre var tilskuere uten å forsøke å forhindre mobben. Hennes forskning har undersøkt hvordan de medvirkendes og de medskyldiges historie inngikk i den sosiale og kulturelle strukturen i lokalsamfunn som enten støttet, fordømte eller ignorerte volden.

Lynsjing på slutten av 1800-tallet i USA, Storbritannia og i [[koloni]]ene sammenfalt med en voldsperiode hvor mennesker ble nektet deltagelse på grunnlag av rase eller kjønn i samfunn dominert av hvite i tiden etter den britiske loven av 1833 som opphevet slaveriet (''Emancipation Act of 1833'').<ref>Smith, Thomas E. (2007): [http://muse.jhu.edu/login?uri=/journals/journal_of_colonialism_and_colonial_history/v008/8.2smith.html «The Discourse of Violence: Transatlantic Narratives of Lynching during High Imperialism»], ''Journal of Colonialism and Colonial History'' - Volume 8, Number 2</ref>

Selv på 1900-tallet har en del medlemmer i [[Kongressen (USA)|den amerikanske kongressen]] forsøkt å få gjennomført lover som forbød lynsjing, men ble forhindret av en solid blokkdannelse av medlemmer fra Sørstatenes demokrater som enten beseiret eller [[Filibuster|forhindret]] hvert eneste lovforslag.

I dag er lynsjing en grov forbrytelse i alle amerikanske delstater, definert i noen lover som «Enhver voldshandling påført av en mobb på legemet til en annen person som resulterte i døden for denne personen». Med en «mobb» menes «en samling av to eller flere personer, uten lovens farge eller autoritet, for med overlagt hensikt [...] å begå en voldshandling på en annen person». Lynsjing i andre grad er definert som «Enhver voldshandling påført av en mobb på legemet til en annen person og fra hvor døden ikke er resultatet.»<ref>[https://web.archive.org/web/20070626025747/http://www.scstatehouse.net/CODE/t16c003.htm  S.C. Code of Laws Title 16 Chapter 3 Offenses Against the Person]</ref> For å opprettholde en fellende dom for lynsjing må minst en del av bevisene av overlegg bli lagt fram, men «Vanlig hensikt å begå vold» kan være dannet før eller under sammenkomsten”.<ref>State v. Barksdale, 311 S.C. 210, 214, 428 S.E.2d 498, 500 (Ct. App. 1993)</ref>

== I andre land (utvalg) ==
I [[Europa]] huskes [[Bartolomeusnatten]], der hugenottene i [[Paris]] ble [[massakre]]rt i 1572. I 1672 ble [[Johan de Witt]] og hans bror overfalt i [[Haag]], lynsjet av en rasende mobb, og angivelig også utsatt for [[kannibalisme]].<ref>[https://allthatsinteresting.com/johan-de-witt «Johan de Witt»]</ref> Lignende overgrep skjedde mot [[jøder]] i [[Det russiske keiserdømmet]] i det som kalles [[pogrom]]er utover 1800-tallet til utpå 1900-tallet, og var grunnen til at mange jøder utvandret.

Den 23. november 2004 ble tre [[Mexico|meksikanske]] agenter fra myndighetene som etterforsket narkotikasaker, lynsjet i byen San Juan Ixtayopan i [[Tláhuac (administrativt distrikt)|Tláhuac]] av en rasende menneskemengde som mistenkte dem for å ta barn fra en skole. Politimennene identifiserte seg umiddelbart, men ble rundjult før de ble drept og satt fyr på.<ref>Niels A. Uildriks (2009): [http://books.google.com/books?id=PICx6XnX1DMC&pg=PA201&lpg=PA201#v=onepage&q=&f=false ''Policing Insecurity: Police Reform, Security, and Human Rights in Latin America'']. Rowman & Littlefield, s. 201</ref>

Under [[apartheid]]regimet i [[Sør-Afrika]] risikerte politiske motstandere både pisking og [[halshogging]]. Svarte hadde mistet tilliten til regimets rettssystem, og opprettet egne «folkets rettssaler» som utøvde domsmakt. En metode var ''necklacing'', «halsbåndmetoden», der en bilring fylt med bensin legges rundt offerets hals og overarmer, og settes fyr på. Det kan ta over tyve minutter før offeret dør. Denne praksisen ble vanlig på 1980- og 1990-tallet.<ref>[http://www.rhodesia.nl/trurec1.htm ''Truth and Reconsiliation Commission Documents]</ref> 
[[Winnie Mandela]] vakte oppsikt og bestyrtelse da hun uttalte at «''med våre [[fyrstikk]]er og halsbånd skal vi befri dette landet''».<ref>[http://century.guardian.co.uk/1980-1989/Story/0,,110268,00.html «Row over 'mother of the nation' Winnie Mandela»], ''[[the Guardian]]'', 27. januar 1989.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Allen, James (red.), Hilton Als, John Lewis, & Leon F. Litwack (2000): ''Without Sanctuary: Lynching Photography in America'' (Twin Palms Pub) ISBN 0-944092-69-1 fulgt av en [https://web.archive.org/web/20040927084625/http://withoutsanctuary.org/ online fotografisk undersøkelse av lynsjingens historie i USA] 
* Bernstein, Patricia (2005): ''The First Waco Horror: The Lynching of Jesse Washington and the Rise of the NAACP'', Texas A&M University Press, innb., ISBN 1-58544-416-2
* Brundage, W. Fitzhugh (1993): ''Lynching in the New South: Georgia and Virginia, 1880-1930'', Urbana and Chicago: University of Illinois Press, ISBN 0-252-06345-7
* Cutler, James E. (1905): ''Lynch Law'' (New York)
* Dray, Philip (2002): ''At the Hands of Persons Unknown : The Lynching of Black America,'' New York: Random House. Innb. ISBN 0-375-50324-2, uinnb. ISBN 0-375-75445-8
* Ginzburg, Ralph (1962, 1988): ''100 Years Of Lynchings'', Black Classic Press, uinnb. ISBN 0-933121-18-0
* Tolnay, Stewart E. & Beck, E.M. (1995): ''A Festival of Violence: An Analysis of Southern Lynchings, 1882-1930'', Urbana and Chicago: University of Illinois Press, ISBN 0-252-06413-5
* Wells-Barnett, Ida B. (1900): ''Mob Rule in New Orleans Robert Charles and His Fight to Death, the Story of His Life, Burning Human Beings Alive, Other Lynching Statistics'' [http://www.gutenberg.org/etext/14976 Gutenberg eBook]
* Wells-Barnett, Ida B. (1895): ''Southern Horrors: Lynch Law in all its Phases'' [http://www.gutenberg.org/etext/14975 Gutenberg eBook]
* Wood, Joe (2006): ''Ugly Water,'' St. Louis: Lulu. ISBN 978-1-4116-2218-0

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.worldwidewords.org/qa/qa-lyn1.htm Origin of the word Lynch]
* [http://www.etymonline.com/index.php?search=lynch&searchmode=none Etymology OnLine]
* [https://web.archive.org/web/20070927025825/http://www.dukeupress.edu/books.php3?isbn=978-0-8223-3794-2 Gonzales-Day, Ken, ''Lynching in the West: 1850-1935''. Duke University Press, 2006.]
* [http://www.upress.umn.edu/Books/M/markovitz_legacies.html Markovitz, Jonathan, ''Legacies of Lynching: Racial Violence and Memory''. University of Minnesota Press, 2004.] {{Wayback|url=http://www.upress.umn.edu/Books/M/markovitz_legacies.html |date=20100617093917 }}
* [https://web.archive.org/web/20070625053440/http://users.bestweb.net/~rg/execution.htm ''Before the Needles, Executions (and Lynchings) in America Before Lethal Injection'', Details of thousands of lynchings]
* [http://college.hmco.com/history/readerscomp/rcah/html/ah_055200_lynching.htm Houghton Mifflin: The Reader's Companion to American History – Lynching]
* [https://web.archive.org/web/20050825225119/http://www.liu.edu/cwis/cwp/library/african/2000/lynching.htm Lynchings in America]
* [http://www.historyisaweapon.com/defcon1/fruitholiday.html Lyrics to «Strange Fruit»] en [[protestsang]] om lynsjing, skrevet av Abel Meeropol og innspilt med [[Billie Holiday]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Drap]]