Redigerer Lussinatt

'''Lussinatt''', også kalt '''lussi langnatt''', '''løssilangnatta''',<ref>[http://www.stadnamn-stedsnavn.com/Lussi%20langnatt.pdf ''Tradisjonen om Lussi langnatt'' (PDF)] {{Wayback|url=http://www.stadnamn-stedsnavn.com/Lussi%20langnatt.pdf |date=20150224152417 }}</ref> '''lucienatt''',<ref name="snl luciadagen">[https://snl.no/Luciadagen Om lussinatt i artikkelen «luciadagen» i ''Store norske leksikon'' (fri sitatlisens)]</ref> '''lucianatta''', '''midtvinternatta'''<ref name="Dag og merke">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070400001 Brynjulf Alvers ''Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon'' side 102 (utgitt 1981)]</ref>, '''luciakvelden'''<ref name="Ørnuld Hodne">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102300022 Om Lussi langnatt og Lussi i Ørnulf Hodnes ''Norsk folketro'' (side 135)]</ref> og annet, er ifølge nordisk folketradisjon [[natt]]a mellom 12. og [[13. desember]], det vil si natta før [[luciadagen]] da [[lussimesse]] ([[latin]] ''festum Lucie virginis'') ble holdt til minne om den [[katolsk]]e og [[den ortodokse kirken|ortodoks]]e helgenen [[den hellige Lucia|sankta Lucia]] (død 304). Luciadagen har fra 1850-tallet særlig blitt markert i Sverige, etter hvert også i Norge, blant annet med luciabrud<ref name="Familiens julebok">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050404007 Om Lussi langnatt i ''Familiens julebok : håndbok for alle hjem'' (1962) side 18]</ref> og luciatog for barn. Merket på den gamle norske [[primstaven]] er et lys, et bål eller en flamme eller et beger.<ref name="snl luciadagen"/>

Ifølge den gamle, romerske [[juliansk kalender|julianske kalenderen]], som kom til Norge på 1200-tallet, falt lussinatt på [[vintersolverv]] og ble derfor regnet som årets lengste og mørkeste natt, også etter at datoene ble forskjøvet da [[den gregorianske kalenderen]] overtok fra 1700.<ref name="snl luciadagen"/> I en blanding av folkelige, katolske og førkristne skikker ble natta etter hvert også regnet som årets farligste; i Norden har natta vært forbundet med mye [[overtro]] og [[onde makter]] i en kamp mellom [[lys]] og mørke.<ref name="snl luciadagen"/>

Navnet [[Lucia]], som betyr «den lysende» etter det [[latin]]ske ordet ''lux'' («lys»), ble i Norge også kalt ''Lussi''. Seinere kan navnet også ha blitt knyttet til djevelnavnet [[Lucifer]] («lysbringeren»). Slik oppsto trolig den uhyggelige, kvinnelige [[vette]]n [[Lussi]] som passet på at førjulsskikkene og fristene ble fulgt, og som kunne komme med «lussiferda» eller «lussireia», et nattlig spøkelsesritt på samme måte som «[[åsgårdsreia]]» i [[jula]].<ref name="snl luciadagen"/> Ved lussimesse regnet en med at juletida tok til. Om grovarbeidet med tresking og spinning ikke var ferdig, baking og brygging til jul ikke var godt igang og folk ikke lot arbeidet hvile denne natta, kunne Lussi og hennes ridende trollfølge fare over hustakene, skremme med fæle ansikter mot ruta, rase ned [[skorstein]]spipa, gjøre hærverk og skade mennesker og dyr.<ref name="Ørnuld Hodne"/> Det var derfor viktig at folk holdt seg inne denne kvelden og natta.<ref name="snl luciadagen"/><ref name="Familiens julebok"/> Dette var også den eneste natta i året da [[husdyr|dyra]] kunne snakke med hverandre.<ref name="snl luciadagen"/> Perioden ble også kalt «de sterke døgn» eller «dyre døger».<ref name="snl luciadagen"/> For å verne seg kunne en tegne [[kors]] av [[tjære]] eller skjære kors inn over alle dører og vinduer på gården.<ref name="snl luciadagen"/> Gjenstander av stål og levende lys kunne også gi beskyttelse.<ref name="snl luciadagen"/>

==Se også==
* [[Lussi]]
* [[Lossi]]
* [[Julebukk]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007101500025 Om «Lussinatt - Luciadag - Lussimesse» i Randi Ekrems ''Primstaven : tradisjonar og merkedagar'' (1992) side 28]

[[Kategori:Adventstiden]]
[[Kategori:Folkeminne]]