Redigerer Lussi

:'' For Tor Karseths syngespill [[Lussi (syngespill)|Lussi]], se det''
'''Lussi'''  (på svensk også ''Lusse''<ref>[https://runeberg.org/svetym/0512.html «Lucia» i ''Svensk etymologisk ordbok'' (1922)]</ref>) er navn både på [[lussi langnatt]] og den kvinnelige, [[demon]]liknende [[vette]]n som er knyttet til denne natta i norsk og svensk [[folketro]].<ref name="Ørnuld Hodne">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102300022 Om Lussi langnatt og Lussi i Ørnulf Hodnes ''Norsk folketro'' (side 135)]</ref><ref name="vår norske jul">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060306094 Olav Bø: ''Vår norske jul'' side 20 (utgitt første gang 1970)]</ref> Lussinatta var kvelden og natta før [[luciamesse]] og [[luciadagen]] 13. desember. Ifølge nordiske tradisjoner var trollpakk ute denne natta for å kontrollere [[jul]]eforbredelsene.<ref>[https://runeberg.org/nfbp/0666.html Om «Lucia» i ''Nordisk familjebok'' (1912)]</ref> Dessuten tok jula og vinteren til da.

==Bakgrunn og forestillinger==
Lussi-skikkelsen kan ha oppstått som en sammenblanding av [[den hellige Lucia]] («den lysende»), som ble feiret 13. desember, og djevelnavnet [[Lucifer]] («lysbringeren»). 13. desember var for øvrig [[vintersolverv]] i [[den julianske kalenderen]] og den lengste og mørkeste natta på året, og ble regnet som det også etter at datoene ble forskjøvet da [[den gregorianske kalenderen]] overtok fra 1700.<ref name="snl luciadagen"/> Forestillingene om Lussi som hemmelighetsfull og kontrollerende trollkvinne skal i Norge særlig være kjent fra områdene fra [[Setesdal]] til kystdistriktene i [[Hardanger]].<ref name="vår norske jul"/>

På samme måte som det nattlige spøkelsesrittet «[[oskorsreia]]» i jula, kunne Lussi i lussinatta komme med «lussiferda» eller «lussireia» («lussireidi»), et ridende følge av trollpakk. Lussi smakte på [[juleøl]]et, kom med kakespaden, overvåket [[lefse]]bakinga i [[eldhus]]et og ropte ned i skorsteinspipa: «Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eld hava!»<ref name="snl luciadagen"/> For om grovarbeidet med tresking og spinning ikke var ferdig, baking og brygging til jul ikke var godt i gang og en ikke lot arbeidet hvile denne kvelden, kunne Lussi hevne seg i hus og [[fjøs]].<ref name="snl luciadagen"/><ref name="Familiens julebok">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050404007 Om Lussi langnatt i ''Familiens julebok : håndbok for alle hjem'' (1962) side 18]</ref> Hun og reia kunne komme over hustakene, skremme med fæle ansikter mot ruta, rase ned pipa og skade det og den som var i nærheten. Lussi representerte da de underjordiske; flere sagn forteller at hun er [[Adam]]s første kone og [[Opphavet til huldrefolket|ættemor til alle underjordiske]], som [[Lilith]] i gammeljødisk tradisjon. [[Hulder]]folket hadde selv glede av julefeiringa og passet på at både tidsregning og [[skikk og bruk]] ble fulgt.<ref name="snl luciadagen">[https://snl.no/Luciadagen Om lussinatt i artikkelen «luciadagen» i ''Store norske leksikon'' (fri sitatlisens)]</ref>

==Se også==
* [[Lussi langnatt]]
* [[Lossi]]
* [[Den hellige Lucia]]

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skikkelser fra folketroen]]
[[Kategori:Adventstiden]]