Redigerer Lurudalen

'''Lurudalen''' er et dalføre i [[Snåsa]] og [[Grong]] kommuner i [[Trøndelag]].<ref>[http://www.yr.no/sted/Norge/Nord-Tr%C3%B8ndelag/Sn%C3%A5sa/Lurudalen/ Lurudalen] {{Wayback|url=http://www.yr.no/sted/Norge/Nord-Tr%C3%B8ndelag/Sn%C3%A5sa/Lurudalen/ |date=20160325175606 }}; yr.no</ref> Dalen og elva Luru renner VNV fra [[Luruvatnet]] og fjellgården [[Gressåmoen]] i [[Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark]] til [[Formofoss]] hvor Luru løper sammen med [[Sanddøla]]. Den nederste delen av dalen er [[Nordlandsbanen]]s trasé mellom Snåsa og Grong.<ref>[http://www.ut.no/tur/2.9446/ Lurudalen]; ut.no</ref><ref>Helge Formo og Per Olav Værum. ''Lurudalen, stein - svette - slit''. Namsos, 2012. ISBN 978-82-91134-51-2</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | forfatter = [[Ola Hjulstad]] | tittel = Togstopp Namdal: jernbanehistorie for Namdals-distriktet og deler av Innherred | isbn = 8299190339  | forlag = Grong bygdeboknemnd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102920004 | side = }} </ref>

'''Det siste anlegget''' hvor rallarene brukte bare håndmakt, var jernbanestrekningen Snåsa - Grong, som går gjennom Lurudalen. En strekning med mye natur og villmark, og hvor det var mange utfordringer med bygging av tunneler, bruer og kulverter. Et virkelig bevis på gammel kunnskap og hardt slit er skjæringene, som i seg selv er imponerende når man tar i betraktning at dette arbeidet er utført for hånd. 

Arbeidet med strekningen Snåsa - Grong begynte for alvor etter Departementet Hovedstyre godkjenner vedtak av 19.11.1919 for videre planer av jernbanestrekningen, og at banen skulle bygges etter klasse 1. 

Det ble bygd 5 stasjoner, 14 vokterboliger og anslagsvis ca. 30 brakker i forbindelse med  jernbanestrekningen. 

'''Lurudalsvegen''' ble bygget som anleggsvei under jernbanebyggingen mellom Snåsa til Grong for over 100 år siden. Fra Snåsa sentrum kan man i dag ta veien via Agle, Landsem, Myrseth og videre til Lonet hvor vegen starter i et myrlendt og åpent landskap som deretter snor seg nedover Lurudalen i ekte villmark.  Vegen går forbi Lurudalstoppen, Embrigtsfossen, Svarfossan, Merkesbekken, Mælaseter og ender på Formofoss i Grong kommune. Avstand mellom Lonet og Formofoss er ca. 20 kilometer. 

Den øvre delen av dalen går langs nordsiden av [[Andorfjellet]]. Jettegryter ved Grisbakkporten i øvre del av dalen.<ref>[http://www.snasa.no/besok-oss/natur-fauna/jettegryte-i-lurudalen/ Jettegryte i Lurudalen]; snasa.no</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | forfatter = Jon Arne Sæter | tittel = Naturen i Trøndelag | isbn = 8291671001 | utgivelsessted = Sjetnemarka | forlag = Sæter forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052703036 | side = 23ff}} </ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | forfatter = Jarle Inge Holten | tittel = Flora og vegetasjon i Lurudalen, Snåsa kommune, Nord-Trøndelag | isbn = 8271263153 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Vitenskapsmuseet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061106066 | side = }}</ref>

Lurudalen er rikt på bær som multer, tyttebær, blåbær og krekling. Området er utsatt for nattefrost slik at tid for sanking vil variere. Det er også flotte turområder egnet for telt og sovepose som kan by på rikt dyreliv, fiskemuligheter og vill natur.  

Det [[sørsamer|sørsamiske]] [[reinbeitedistrikt]]et [[Låarten sijte]] ligger i dette området.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | forfatter = [[Leif Pareli]] | tittel = Samiske kulturminner i Sanddøla-vassdraget | isbn = 8271263404 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Vitenskapsmuseet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110708005 | side = }} </ref>
== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}
{{koord|64|21|40|N|12|38|08|E|type:river|vis=tittel}}

[[Kategori:Daler i Trøndelag]]
[[Kategori:Snåsas geografi]]
[[Kategori:Grongs geografi]]