Redigerer Lunde (fugl)

{{Taksoboks
| navn = Lunde 
| bilde = Papageitaucher Fratercula arctica 02.jpg
| norsknavn = lunde,<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Artsdatabanken (2021)"/> <br />lundefugl, <br />sjøpapegøye 
| vitenskapsnavn = ''Fratercula arctica''
| synonymer = ''Alca arctica''
| autor = ([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår = [[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Vade-, måse- og alkefugler]]
| familia = [[Alkefugler|Alkefamilien]]
| genus = [[Lunder]]
| rødlistestatus = {{Rødliste|VU|3.1}}<ref name="BirdLife (2018)"/><br /><small>Status for [[Europa]] er EN — ''[[Sterkt truet]]''<ref name="BirdLife (2015)"/></small>
| rødlistestatusno = '''For fastlandet:'''{{Rødliste|EN|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="Dale ''m.fl.'' (2021a)" /><br />-----<br />'''For Svalbard:'''{{Rødliste|LC|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="Dale ''m.fl.'' (2021b)" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = [[marin]]t, [[pelagisk]], [[hekking|hekker]] langs kysten
| utbredelse = [[Atlanterhavet|Nordatlanteren]] 
| kart = Fratercula arctica distribution map.svg
}}
'''Lunde''' (''Fratercula arctica''), som nasjonalt også kalles både '''lundefugl''' og '''sjøpapegøye''', er en [[pelagisk dykkende sjøfugl]] som kommer inn til kysten av [[Nordatlanteren]] for å [[hekking|hekke]] i [[fuglekoloni]]er. Arten tilhører gruppen [[lunder]] (''Fratercula'') i [[alkefugler|alkefamilien]] (Alcidae) og regnes som regel som [[monotypisk]],<ref name="Gill, Donsker & Rasmussen (2021)"/> men på et tynt klinisk grunnlag regner noen også med tre [[underart]]er.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/><ref name="Syvertsen ''et al,'' (2020)"/> Lunde er Norges vanligste sjøfuglart og en [[nøkkelart]] for [[økosystem]]ene i havet utenfor kysten vår.<ref name="Artsdatabanken (2021)"/>

Arten kvalifiserte i 2017 egentlig til status som ''[[livskraftig]]'' internasjonalt, men den europeiske populasjonen har vært i så sterk tilbakegang {{nowrap|(50–79 %)}} gjennom de siste tre generasjonene (65 år)<ref name="Symes (2015)"/> at den ble satt til ''[[sterkt truet]]'' i [[Europa]]<ref name="Symes (2015)"/> og ''[[sårbar]]'' på [[IUCNs rødliste|den internasjonale rødlisten]].<ref name="BirdLife (2018)"/><ref name="BirdLife (2017)"/> På [[Norsk rødliste for arter]] 2010 og 2015 har arten hatt status som ''[[sårbar]]'' langs [[Norskekysten]] og ''livskraftig'' på [[Svalbard]],<ref name="Dale  ''m.fl.'' (2021b)"/> men i den nye rødlista for 2021 blir arten oppskalert til ''[[sterkt truet]]'' i tilknytning til fastlandet.<ref name="Dale  ''m.fl.'' (2021a)"/> Årsaken til endringen begrunnes med bedre kunnskap om bestandsutviklingen.<ref name="Dale  ''m.fl.'' (2021a)"/> Status for Svalbardbestanden er uendret.<ref name="Dale  ''m.fl.'' (2021b)"/>

Bestandene av sjøfugl langs Norskekysten overvåkes årlig via overvåkingsprogrammet [[SEAPOP]], som organiseres og driftes av [[Norsk institutt for naturforskning]] (NINA) og [[Norsk Polarinstitutt]] (NP). Resultatene viser at de fleste lundekoloniene er i drastisk tilbakegang, og spesielt på øyene i [[Røst]] i [[Lofoten]] har tilbakegangen vært stor. Da overvåkingen startet i 1979 ble antallet hekkende lunder estimert til cirka 1,4 millioner par på disse øyene,<ref name="Greftegreff (2021)"/> men i januar 2021 anslo ''Tycho Anker-Nilssen'', seniorforsker ved NINA, at det kun var cirka {{formatnum:250000}} hekkende par igjen der.<ref name="Greftegreff (2021)"/> Og av fuglene som var igjen var ingen yngre enn 16 år,<ref name="Greftegreff (2021)"/> noe som demonstrerer at lunden ikke har fått fram unger i disse [[hekkekoloni]]ene på svært lang tid.<ref name="Greftegreff (2021)"/> I 2021 konkluderte SEAPOP med at; «hekkesesongen 2020 er den dårligste hittil for norske sjøfugler».<ref name="Anker-Nilssen ''et al.'' (2021)"/> Årsaken til nedgangen i bestandene er sammensatt, men endringer i næringsgrunnlaget som følge [[klimaendringer]] og [[overfiske]] antas å være hovedårsakene.<ref name="Saraux ''et al.'' (2021)"/><ref name="Fayet ''et al'' (2021)"/>

== Etymologi ==
[[Fil:Puffins are very friendly to human beings because human protect them against sea-gullys - panoramio.jpg|miniatyr|venstre|Både [[Newfoundland]] og [[Labrador]] har lunde som [[nasjonalfugl]].]]
Artens [[nomenklatur (biologi)|vitenskapelige navn]] blir av og til misvisende oversatt som «arktisk lillebror», men betydningen er snarere «liten arktisk broder» eller «liten broder fra nord» (i betydningen trosfelle i kloster). Navnet refererer trolig til den sorte og hvite [[fjærdrakt]]en, som kan minne om ei [[munkekutte]].<ref name="Jobling (2021)"/>

Den britiske ornitologen [[Francis Willughby]] (1635–1672) nevnte i verket «Ornithologiae Libri Tres», som ble utgitt i 1676 etter hans død, at fuglen på [[kornisk]] ble kalt [[pave]].<ref name="Jobling (2021)"/> En annen autoritet, islendingen [[Eggert Ólafsson]] (1726–1768), nevner i et av sine verker publisert på dansk i 1772 (etter hans død) at [[islending]]ene lokalt kalte fuglen for [[prest]].<ref name="Olafsen (1772)"/>

== Taksonomi ==
[[Fil:Fratercula arctica en vuelo Hornøya.jpg|miniatyr|venstre|Lunden er hurtig og har en toppfart på cirka {{nowrap|85–88 km/t}} i horisontal flukt, men de korte vingene gjør den lite manøvreringsdyktig. Når fuglene kommer inn fra [[hav]]et med fangst i [[nebb]]et blir de derfor et lett [[bytte]] for [[tyvjo]] og andre [[kleptoparasitter]]. Det fører ofte til at lunden kaster maten.]]
Lunden ble først vitenskapelig beskrevet i 1758 av den svenske naturforskeren og legen [[Carl von Linné]] (ofte referert til som Linnaeus eller L.), i den 10. utgaven av verket ''[[Systema naturae]]'' på side 130.

Det er fortsatt uklart om lunden skal regnes som monotypisk eller med tre underarter, som i [[#Inndeling|inndelingen under]]. Den geografiske variasjonen er klinisk, i det fuglene kun øker i fysisk størrelse fra sør til nord i [[Europa]].<ref name="Cramp (1986)"/> Det er imidlertid ikke gjort noen sånn studie av arten for [[Nord-Amerika]].<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> De tre underartene, først støttet av Cramp (1986),<ref name="Cramp (1986)"/> er bare svakt differensierte og diagnosen baserer seg trolig på marginale forskjeller i den gjennomsnittlige størrelsen.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/>

De tre underartene lever normalt hver for seg og [[hybridisering|hybridiserer]] ikke, men på [[Bjørnøya]] er det ikke slik lenger. Da forskerne undersøkte hele [[genom]]et til denne bestanden, så oppdaget de at samtlige fugler som lever der i dag, er resultat av en hybridisering, mellom de to rasene ''F. a. naumanni'' fra [[Svalbard]] og ''F. a. arctica'' fra Norge. For 120 år siden var det bare ''arctica'' som hadde tilhold der, noe forskerne ser etter å ha undersøkt museumsfugler som er fra Bjørnøya.<ref name="Kersten et al. (2023)"/>

De eldste fossile bevisene man har for lunder er to funn fra [[pliocen]] (omkring 5 millioner år gamle), hvorav ett på [[Grønland]]<ref name="Bennike, Goodsite & Heinemeier (2008)"/> og ett eller to i [[Nord-Carolina]].<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Funnet på Grønland kan trolig relateres til slekten ''[[Fratercula]]''.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/><ref name="Bennike, Goodsite & Heinemeier (2008)"/>

== Beskrivelse ==
[[Fil:Værøy komm.svg|miniatyr|175px|[[Værøy kommune]] har en hvit lunde med rødt [[nebb]] og røde nedre [[ekstremitet]]er på blå bakgrunn i sitt kommunevåpen.]]
Lunden blir cirka {{nowrap|26–29 cm}} lang og veier normalt {{nowrap|310–550 g}}, avhengig av underarten.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Rasen ''F. a. naumanni'' er fysisk størst, mens ''F. a. grabae'' er minst. Fuglene har et [[vingespenn]] på cirka {{nowrap|47–63 cm}},<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> og med opp mot 400 vingeslag i minuttet kan toppfarten komme opp i cirka {{nowrap|85 km/t}}.<ref name="Spirea (2017)"/> Føttene har svømmehud mellom tærne og brukes som ror når fuglen dykker, og fuglene kan dykke ned til omkring {{nowrap|70 m}} dybde,<ref name="Gjershaug & Lorentsen (2015)"/> men de henter normalt det meste av føden fra de første {{nowrap|15 m}} av vannmassene.<ref name="Gjershaug & Lorentsen (2015)"/> Lunden er den eneste alkefuglen som kan stå med oppreist beinstilling.

Lunden har en lubben og kompakt kroppsbygning og [[hode]]t er fuglens mest karakteristiske kroppsdel. Fuglene har et kraftig, svært høyt og meget flattrykt [[nebb]], som i hekketiden har svært karakteristisk utfarging og er [[fluorescens|selvlysende]] når det illumineres med [[UV-lys]].<ref name="Dunning ''et al.'' (2018)"/><ref name="Evtukh (2019)"/> Det karakteristiske nebbet i hekkedrakt er naturlig nok også opphavet til betegnelsen ''sjøpapegøye''. Det har gulrøde konvekse striper bakover og er mørkebrunt bakerst. I hver av munnvikene sitter det en meget karakteristisk knallgul hudlapp, som bidrar til at fuglene kan åpne gapet maksimalt. Utenfor hekketiden er nebbet grått. Omkring øyet har fuglene en svært karakteristisk tofarget øyeflekk av bar hud. Flekken er formet som [[seil]]et på [[seilbrett]] og har blågrå hud øverst og nederst, mens den rundt selve øyet (som har mørk [[regnbuehinne|iris]]) har sterkt guloransje hud. Flekken gir lunden et «sørgelig ansiktsuttrykk». I øyeflekkens bakre nedre del renner det ei fure i den hvite fjæra nærmest vannrett bakover mot nakken og rammer inn kinnene som «bollekinn».<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/>

[[Fjærdrakt]]en er i hovedsak sort og hvit, med sort overside og hvit underside. Hodet er askegrått fra overnebbet og over issen til det møter den sorte halsringen rundt nakken, samt på strupen. De nedre [[ekstremitet]]ene er røde og føttene har svømmehud mellom de tre tærne, som ender i små sorte klør. [[Vinterdrakt]]en har uanselig utfarging. Kinnene er mørkere grå, og nebbet er mindre på grunn av hornlag som faller av. Ungfuglene likner på voksne i vinterdrakt, men de har spinklere og mørkere nebb.

Lunden lever normalt til den blir omkring {{nowrap|20–25 år}} gammel. Høyeste kjente alder for en lunde i Nord-Amerika er 31 år og 11 måneder, basert på 172 gjeninnfangede individer av i alt {{formatnum:18611}} fugler som ble merket i årene 1955–2000.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Verdens eldste kjente lunde var ringmerket i Norge og ble {{nowrap|40 år}} og {{nowrap|10 måneder}} gammel.<ref name="Barth, Mehlum, Syvertsen & Helberg (2020)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[HBW Alive]] og er i henhold til Nettleship & Bonan (2018).<ref name="Nettleship & Bonan (2018)"/> Norske navn følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017, 2020).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al,'' (2020)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/>
{{Tre}}
* [[vade-, måse- og alkefugler|Charadriiformes]], vade-, måse- og alkefugler
** [[måkefugler|Lari]], måkefugler, 5 familier, 5 underfamilier, 40 slekter, 155 arter
*** [[Krabbeeter|Dromadidae]], krabbeeterfamilien, 1 slekt, 1 art
*** [[brakksvalefamilien|Glareolidae]], brakksvalefamilien, 3 slekter, 17 arter
*** [[jofamilien|Stercorariidae]], jofamilien, 1 slekt, 7 arter
*** [[Alkefugler|Alcidae]], alkefamilien, 11 slekter, 25 arter
**** [[Aethiinae]], 4 slekter, 9 arter
***** ''[[sotalke|Ptychoramphus]]'' (monotypisk), sotalke
***** ''[[dvergalker|Aethia]]'', dvergalker, 4 arter
***** ''[[neshornlunde|Cerorhinca]]'' (monotypisk), neshornlunde
***** ''[[lunder|Fratercula]]'', lunder, 3 arter
****** ''F. arctica'', lunde
******* ''F. a. naumanni'', er utbredt fra [[Canada|Nord-Canada]] og [[Grønland]] til [[Spitsbergen]] og [[Novaja Semlja]]
******* ''F. a. arctica'', [[nominatform]]en er utbredt fra [[Baffinøya]] til [[Maine]], i [[Skandinavia]] og på det sørlige Novaja Semlja
******* ''F. a. grabae'', er utbredt på [[Færøyene]] og [[De britiske øyer]], i [[Skandinavia|Sør-Skandinavia]] og det nordvestre [[Frankrike]]
****** ''[[hornlunde|F. corniculata]]'', hornlunde
****** ''[[topplunde|F. cirrhata]]'', topplunde
**** [[Alcinae]], 7 slekter, 16 arter (hvorav 1 slekt og 1 art er utdødd)
***** ''[[dvergteister|Brachyramphus]]'', dvergteister
***** ''[[teister|Cepphus]]'', teister
***** ''[[stariker|Synthliboramphus]]'', stariker
***** ''[[alker|Alca]]'', alker
***** ''[[geirfugl|Pinguinus]]'', geirfugl (†)
***** ''[[alkekonge|Alle]]'', alkekonge
***** ''[[lomvier|Uria]]'', lomvier
*** [[måkefamilien|Laridae]], måkefamilien, 5 underfamilier, 25 slekter, 105 arter

== Atferd ==
[[Fil:Puffin (Fratercula arctica) in flight.jpg|miniatyr|venstre|Lavtflyvende lunde i full [[hekkedrakt]]. Kan hende er den på vei ut på [[hav]]et for å jakte etter [[fisk]].]]
[[Fil:Atlantic Puffin (Fratercula arctica) (W1CDR0001416 BD3).ogg|miniatyr|Lunden utstøter en gryntende «arr-uh»-lyd, men regnes som en relativt stillferdig fugl.]]
Lunden overvintrer og tilbringer det meste av tiden på åpent hav, der fuglene dykker etter føden i de øvre vannmassene.

På fast grunn har lunden en rullende gangart. I visse sammenhenger kan fuglene gå på en stilisert måte, for å vise seg fram. Vingene er tilpasset behovet for å kunne fly og å bruke dem som luffer når de dykker. Dermed er de ganske korte, så fuglene må slå heftig med dem når de flyr. Under flukt slår fuglene normalt cirka 300–400 vingeslag i minuttet, noe som typisk gir en framdrift på 77–82&nbsp;km/t.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> De korte vingene gir minimalt drag når fuglene dykker. Neddykket kan fuglene over en strekning på {{nowrap|20–25 m}} oppnå en fart på 1,5 meter i sekundet horisontalt.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/>

Lunder er [[monogami|monogame]] og har samme partner livet ut, men selve pardannelsen er ikke spesielt godt forstått. Pardannelsen og forplantningsprosessen skjer imidlertid til havs. Hannen vil forsvare hunnen mot andre individer, også på havet, der toleransegrensene mellom individene er omtrent en kroppslengdes avstand. På land vil begge forsvare det umiddelbare området rundt reiråpningen.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/>

Når hekketiden nærmer seg trekker fuglene inn mot hekkeplassene langs Atlanterhavskysten, der de hekker i enorme hekkekolonier sammen med mange andre sjøfuglarter. Hekkingen er trolig i stor grad styrt av lyset. Reirplassene er på nøyaktig samme sted år etter år. I hekkekoloniene er det et svare spetakkel døgnet rundt, men lunden er i seg selv en relativ taus fugl. Den har imidlertid en dempet, gryntende «arr-uh»-lyd som kan høres på hekkeplassen.

Arten er utsatt for [[predasjon]] fra store [[måker]], som [[svartbak]] og (i mindre grad) [[sildemåke]], samt [[storjo]], [[vandrefalk]] og [[jaktfalk]], samt av og til også [[musvåk]], [[fjellvåk]], [[havørn]], [[snøugle]], [[jordugle]] og [[ravn]]. I tillegg utgjør [[fjellrev]], [[oter]], [[mink]], [[villkatt]] (der for den finnes) og [[tamkatt]] en trussel for fuglene, samt at både [[brunrotte]] og [[svartrotte]] tar egg. Ute på havet er det dessuten registrert at [[breiflabb]] kan ta lunde.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/>

I tillegg til predasjonsproblemene er lunden også utsatt for [[kleptoparasittisme]], spesielt fra svartbak, sildemåke og [[tyvjo]], men også i noen grad av [[kaie]] (spesielt i [[Wales]]).<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/>

=== Hekkeplassene ===
[[Fil:Lunder på klippevæg på sydspidsen af Heimaey.jpg|miniatyr|Lunden er [[koloni (biologi)|kolonihekker]] og [[hekkeplass]]ene ligger gjerne svært utilgjengelig til, men slik at [[fugl]]ene raskt kan komme på vingene.]]
[[Fil:Lundeura Lovund.jpg|miniatyr|[[Lundeura]] på [[Lovund]] er i dag beskyttet av [[Lovunda/Lundeura naturreservat]], som i 2013 ble utpekt til [[ramsarområde]].]]
[[Fil:Røst Islands, Hernyken, Trenyken, Storfjellet.jpg|miniatyr|[[Fuglefjell]]øyene i [[Røst]] ligger som perler på ei snor ytterst i [[Lofoten]], der [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]] møter [[Norskehavet]]. De inngår i [[Røstøyan landskapsvernområde]], som har [[ramsarstatus]].]]
[[Hekketid|Hekkesesongen]] varierer ganske mye med utbredelsen, men den starter vanligvis en del tidligere i den sørlige delen.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> I den arktiske boreale sonen gjerne fra midten eller slutten av [[februar]] i det østre [[Skottland]], fra sent i [[mars]] til tidlig i [[april]] i [[Wales]], [[Scotian Shelf]] utenfor [[Nova Scotia]], og [[Mainebukten]].<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> I [[Lavarktis]] starter den normalt fra midten av april ([[Murmansk]], [[Nord-Norge]], [[Newfoundland]] og i den nordlige delen av [[St. Lawrence-bukta]]), av og til også så sent som første halvdel av [[juni]] ([[Labrador]]).<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> I [[Høyarktis|høyarktiske farvann]] vet man mindre om når det begynner, men man antar at det er senere enn i Lavarktis. Kun cirka 1 % av fuglene hekker i høyarktis.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/>

Lunden hekker i kolonier på begge sider av Nord-Atlanteren, fra østkysten av Nord-Amerika og [[De britiske øyer]] i sør til [[Grønland]], Svalbard og [[Novaja Semlja]] i [[Russland]] i nord. I [[Europa]] hekker hoveddelen av bestanden langs atlanterhavskysten.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/>

Lunden hekker på såkalte [[fuglesteiner]] og i [[fuglefjell]] langs kysten, i Norge fra [[Rogaland]] i sør og nordover til [[Øst-Finnmark]], samt på [[Jan Mayen]] og på [[Bjørnøya]] og [[Spitsbergen]] på Svalbard. Den største populasjonen hekker i [[Nykan naturreservat]], som er [[ramsarområde]] og består av de tre øyene [[Ellevsnyken]], [[Trenyken]] og [[Hernyken]], og på de to større øyene [[Vedøya (Røst)|Vedøya]] og [[Storfjellet (Røst)|Storfjellet]] i Røst i Lofoten, men øyene [[Runde]] på [[Sunnmøre|Sunnmørskysten]] og [[Lovund]] på [[Helgelandskysten]] er også svært viktige hekkelokasjoner for lunden. Koloniene kan bestå av flere hundre tusen fugler. I 2005 ble kolonien av lunder på øyene i Røst anslått av eksperter til cirka {{formatnum:433000}} hekkende par.<ref name="Systad (2009)"/> Den såkalte «Lundkommardagen» er en stor og tradisjonell begivenhet som feires årlig den [[14. april]] på Lovund i [[Lurøy kommune]]. Der finnes [[Helgeland]]s største hekkekoloni av lunder, med opp mot {{formatnum:300000}} fugler. Denne dagen kommer det ifølge tradisjonen tusenvis av lunder til øya, flygende inn fra havet for å hekke. I senere år har det imidlertid vist seg at dagen fuglene kommer kan variere noe. Forskere ved NINA antyder at årsaken til at lundene ikke er presise lenger kan handle om at den gamle tradisjonen kanskje bare er en [[myte]].<ref name="Josefsen (2018)"/> Den sørligste hekkelokaliteten i Norge ligger på [[Tjør]], en liten øygruppe i havet utenfor [[Sola kommune]] i Rogaland.<ref name="Barth, Mehlum, Syvertsen & Helberg (2020)"/>

Den europeiske bestanden av lunde i Nord-Atlanteren ble i 2005 av eksperter anslått til cirka {{nowrap|5,5–6,6}} millioner hekkende par, hvorav den norske bestanden utgjorde cirka 1,7 millioner par.<ref name="Barrett"/> Av disse hadde {{formatnum:900000}} tilhold i [[Barentshavet]], {{formatnum:800000}} i [[Norskehavet]] og {{formatnum:14000}} i [[Nordsjøen]].<ref name="Barrett" /> I 2014 regnet man med en global populasjon på cirka 12–14 millioner voksne individer, hvorav 9,55–11,6 millioner i Europa.<ref name="BirdLife (2018)"/> Den globale populasjonen er i tilbakegang og [[BirdLife International]] forventer at den europeiske populasjonen vil bli redusert med 50–79 % i løpet av perioden 2000–2065 (altså i løpet av tre [[generasjon]]er).<ref name="BirdLife (2018)"/> En studie publisert i ''Journal of Animal Ecology'' i mai 2021 konkluderer med at klimaendringer er hovedårsaken til tilbakegangen i bestandene av sjøfugler.<ref name="Fayet ''et al'' (2021)"/> Sporingsdata (GPS) viste at lunder som hekket i kolonier med dårlig reproduksjon måtte fly mye lenger vekk fra kolonien for å finne mat enn fugler i kolonier med større hekkesuksess.<ref name="Fayet ''et al'' (2021)"/> Det resulterte i lengre tid mellom hvert måltid for ungene, som fikk sjeldnere og mindre mat ved hvert måltid.<ref name="Fayet ''et al'' (2021)"/> Ofte var også byttedyrene av dårligere næringsmessig kvalitet, noe som medførte sult og redusert vekst.<ref name="Fayet ''et al'' (2021)"/>

I Nord-Amerika hekker det omkring {{formatnum:500000}} par og populasjonen har i senere år hatt en stigende tendens. Den største kolonien hekker på [[Great Island (Newfoundland)|Great Island]], [[Newfoundland]], og utgjorde i 2011 cirka {{formatnum:175000}} hekkende par.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Den største hekkebestanden, faktisk mer enn halvparten av den globale populasjonen, hekker imidlertid på [[Island]].<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Også den norske populasjonen er stor, og den norske og islandske populasjonen utgjør tilsammen cirka 80 % av den europeiske populasjonen.<ref name="BirdLife (2018)"/>

=== Hekking ===
Lunder er [[kolonihekkere]]. Når fuglene ankommer hekkeplassene gjør de krav på sine gamle reirplasser. Parene bruker de første to–tre ukene på å reparere det gamle redet eller grave det ut ytterligere. Lunden graver ut jordganger til reiret eller de legger det til små naturlige hulrom, steinur eller bergsprekker. Jordgangene er normalt {{nowrap|1–2 m}} {{nowrap|(typisk 70–110 cm)}} lange og har et lite kammer innerst, der selve reiret bygges.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Jordgangene har også vanligvis en kort sidegang som fuglene bruker som [[latrine]].<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Av og til kan jordgangene henge sammen i systemer med andre fuglers jordganger, også andre arters. Lunden kan til og med dele sånne systemjordgangen med [[kanin]]er (''Oryctlagus cuniculus'').<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/>

Hunnen legger kun ett egg, som kan variere i utfarging, i Norge typisk i [[mai]]–[[juni]], men dette varierer med utbredelsen. På høye [[breddegrad]]er skjer eggleggingen noe senere enn på lave. Egget ruges av begge foreldrene på skift, og hvert skift varer i snitt cirka 32,5 timer.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Begge foreldrene har to laterale rugflekker (hudpartier frie for fjær og dun, så eggene får direkte hudkontakt). Ungen klekkes etter 40–45 dager og blir i reiret til den er fullt flygedyktig og uavhengig av foreldrene, som regel etter 5–7 uker (avhengig av næringstilgangen, opp mot hele 10 uker). Begge foreldrene bidrar med mating av ungen, som lokalt kalles ''tola''. Etter cirka 38–44 dager (opp mot 53 dager på Newfoundland) i reiret forlater ungen det, som regel om natten, og drar umiddelbart til havs.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/>

Paradoksalt nok kan ikke ungen svømme til å begynne med, så skulle den falle på havet før den er flygedyktig vil den drukne. Kroppsmassen vil utvikle seg til fuglene er omkring fem år gamle.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Lundene blir normalt kjønnsmodne når de er {{nowrap|3–4 år}} gamle, men siden fuglene lever lenge begynner ofte ikke avkommet å hekke før de er omkring {{nowrap|5–8 år}} gamle.<ref name="Barth, Mehlum, Syvertsen & Helberg (2020)"/>

Når hekkesesongen er over, rundt september, feller lunden alle de gamle fjærene på kroppen til fordel for nye, i en prosess kalt [[myting]]. Da blir også det fargerike nebbet grått. Mellom februar og mai myter fuglene til ny hekkedrakt (sommerdrakt), og det fargerike nebbet kommer tilbake.

Hekkesuksessen varierer mye, fra rundt 93 % på de beste plassene til omkring 28 % på de dårligere stedene.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Mange plasser går også årskullene fullstendig tapt, noe som har gjort seg spesielt gjeldende øst i Nordatlanteren de siste tiårene. På Røst har ikke lundene fått fram unger de siste 16 årene.<ref name="Greftegreff (2021)"/>

=== Ernæring ===
[[Fil:Fratercula arctica 2 (Martin Mecnarowski).jpg|miniatyr|venstre|Langs [[Norskekysten]] har lundene måttet fly stadig lengre turer etter mat, og ungene har fått mindre og mindre å spise. De sulter ihjel. En kollaps i bestanden av [[raudåte]] kan være årsaken, hevder en forsker ved [[NINA]].]]
Lunden spiser [[fisk|småfisk]], [[musling]]er, [[orm]]er og [[krepsdyr]].<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> I så måte er [[tobisfisker]] (Ammodytidae), og da spesielt [[havsil]] (''Ammodytes marinus'') og [[småsil]] (''A. tobianus''), svært viktig føde for lunden, som ellers også spiser [[sild]], [[brisling]], [[lodde]], [[hvitting]], [[sei]], [[vanlig uer]], [[hyse]], [[tretrådet tangbrosme]], [[femtrådet tangbrosme]] og [[nordlig tangbrosme]].<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/>

Langs Norskekysten har man lenge trodd at [[sild]]elarver var den viktigste føden i hekketiden,<ref name="Anker-Nilssen & Øyan (1995)"/> men nyere forskning antyder at tilbakegangen i havsilbestanden kan være en betydelig del av årsaken til at lunden ikke klarer å bringe fram ungen.<ref name="Greftegreff (2021)"/> Uteblir maten risikerer nemlig ungene å dø av sult. Seniorforsker Tycho Anker-Nilssen ved NINA tror årsaken kan ha sammenheng med mangel på [[raudåte]] (''Calanus finmarchicus''), et lite krepsdyr som regnes som en av bærebjelkene for økosystemene under vann nordpå.<ref name="Greftegreff (2021)"/> Anker-Nilssen tror lunden forsvinner fordi havsilen i all hovedsak livnærer seg på dette lille krepsdyret, som for en stor del har trukket lenger nord.<ref name="Greftegreff (2021)"/> I senere år har dessuten sildestimene vært mye mindre presise enn tidligere, og når silda uteblir får lunden problemer med å fø opp ungene. Lunden er nemlig ganske presis med hensyn til eggleggingen. Mangel på føde har gitt svært negative utslag i populasjonene. Det fører til at fuglene forlater eggene. En studie publisert i ''Fish and Fisheries'' i mars 2021 viser at, når [[biomasse]]n for [[byttedyr]] synker under 33 % av maksimumsverdien målt over tid, så svekkes [[sjøfugler|sjøfuglenes]] hekkesuksess i betydelig grad.<ref name="Saraux ''et al.'' (2021)"/>

Fisken fanges typisk i dykk ned til omkring {{nowrap|30 m}} dyp, men fuglen kan i enkelte tilfeller dykke ned mot {{nowrap|60–70 m}}.<ref name="BirdLife (2017)"/> Dykk til {{nowrap|68 m}} har blitt registrert.<ref name="Burger & Simpson (1986)"/> Normale dykk varer typisk i 20–30 sekunder, sjelden opp mot 1 minutt.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Lunden bruker vingene som [[luffe]]r når den dykker. Hos lunden er overgummen fylt av små bakovervendte tagger som fuglen bruker tungen til å presse fast byttet mot. Dette gjør lunden i stand til fange fisk flere ganger under ett og samme dykk. Det normale er en fangst på cirka 10–12 fisker, men det er kjent at den kan klare å fange opp mot 60 småsil i ett og samme dykk. Når den ikke har kyllinger i reiret svelges ofte byttet under vann.

Når ungen har klekket jakter normalt lunden på føden innenfor en radius av {{nowrap|7–10 km}} fra reirplassene,<ref name="Anker-Nilssen ''et al.'' (1990)"/> selv om fuglene ofte må fly omkring {{nowrap|50–100 km}} for å finne føden.<ref name="BirdLife (2017)"/> Imidlertid varierer jaktradiusen mye mellom de ulike populasjonene. I så måte er det kjent at enkelte norske fugler i snitt flyr hele {{nowrap|118,5 km}} for å finne mat, noe som er betydelig lenger enn hos andre populasjoner. Fugler med mat i nebbet har også blitt observert minst {{nowrap|137 km}} fra reirplassen.<ref name="Anker-Nilssen ''et al.'' (1990)"/> Bare den kanadiske populasjonen flyr i nærheten av like langt etter mat som den norske, med et snitt på {{nowrap|96,67 km}}. Kortest flyr de irske fuglene, med et snitt på kun {{nowrap|3 km}}.

=== Sjøfuglene forsvinner ===
Sommeren 2021 melder forskere at fuglefjellet på Vedøya i Røst står tomt. Sjøfuglene forsvinner fra Lofoten og stigende havtemperatur får skylden, fordi maten fuglene spiser trekker nordover mot kaldere vann. Havtemperaturene påverkar [[næringskjede]]ne og endrer økosystemene.<ref name="Olaisen (2021)"/> Fuglene må fly stadig lenger etter maten og ungen(e) sulter oftere ihjel eller foreldrene forlater eggene. Seniorforsker ved NINA), ''Tycho Anker-Nilssen'', sier at de følger [[krykkje]]ne med [[GPS]], og at disse fuglene nå må fly {{nowrap|150 km}} utenfor kolonien for å finne mat.<ref name="Olaisen (2021)"/> [[Fiskeyngel]] har tradisjonelt vært hovedføden, men i senere år har ungene også blitt matet med raudåte. Nå er det imidlertid mindre av både fiskeyngel og raudåte i havet utenfor øyene i Røst, som følge av endringene i havtemperaturen.<ref name="Olaisen (2021)"/>

== Lundefangst ==
[[Fil:Måstad 2009 3.JPG|miniatyr|venstre|[[Måstad]] på [[Værøya]] i [[Lofoten]]]]
[[Fil:Lundehund 2008.jpg|miniatyr|[[Norsk lundehund]] har [[adapsjon]]er som tilpasser hunden til [[fangst]] av lunder i bratt terreng, men det er uklart hvor gammel den egentlig er.]]
'''Lundefangst''' kalles også '''tolafangst''' lokalt. I flere land har fangst av lunde og eggsanking vært et viktig næringstilskudd for lokalbefolkningen opp igjennom historien, og arkeologer har funnet spor etter slik fangst helt tilbake til [[steinalderen]]. Folk utnyttet såvel [[kjøtt]]et som eggene, [[fjær]]a og [[dun]]a. Fuglene ble [[salting|saltet ned i tønner]] eller [[hermetisering|hermetisert]], og var en viktig del av kostholdet for [[røstværinger]] til fram på 1970-tallet.<ref name="Greftegreff (2021)"/>

I Norge har fangstvirksomheten noen steder også foregått med støtte fra små hunder, men om det opprinnelig var [[norsk lundehund|lundehund]] eller en forgjenger vet man ikke med sikkerhet. Lundehunden er imidlertid en relativt småvokst [[spisshund]] med svært fleksibel [[anatomi]] og spesielle [[adapsjon]]er for å klatre i stupbratte skråninger, [[ur (geologi)|steinur]] og [[fjell]]formasjoner som ellers er vanskelig tilgjengelige for mennesker. Hunden har også gode jaktegenskaper for sjøfugl generelt, og da spesielt lunde. Størrelsen og den fleksible anatomien gjorde det mulig for disse små hundene å krype inn i gangene etter lunden og bringe dem ut til fangstfolkene. Da dikter og sogneprest [[Petter Dass]] (1647–1707) skrev verket ''[[Nordlands Trompet]]'' i årene 1675–1695 nevnte han litt om fangst av lunde med støtte av småvokste hunder i kapittelet om «Helgelands Beskrivelse», på sidene 64–77. Om det var en type lundehund sognepresten skrev om vet man dessverre ikke i dag, men vi kjenner ingen andre hunder med de samme spesielle egenskapene.

Til å begynne med ble lunden fanget med bare hendene. Lunden har imidlertid et kraftig bitt, så man må anta at kjeppen som fangstredskap ble introdusert ganske tidlig. Kjeppen ble både brukt til å slå fugl på utsiden av reiret og til å trekke fuglen ut av reiret. Fuglene hadde nemlig en tendens til å bite seg fast i kjeppen, slik at de kunne dras ut. På Færøyene kalles denne fangstmetoden ''dráttur''. Senere ble krokfangst av lunde vanlig. Da festen man et krokjern (nærmest en stor [[fiskekrok]] uten agnfeste) i enden av kjeppen, slik at man ikke lenger var avhengig av at fuglen bet seg fast i den. Det er blant annet kjent at krokfangst ble benyttet på Runde. [[Peder Hansen Schønnebøl]] (ca. 1530–1610<ref name="Fritzner (1860)"/>), tidligere [[fogd]] i [[Salten]] og [[lagmann]] i [[Steigen]] ([[Nordlandene]]) i perioden 1587–1610,<ref name="Fritzner (1860)"/> fortalte i 1591 at han hadde fått berettet av troverdige folk at det under fangst brukes en stav med en lang, tynn jernpigg i enden. I Norge var fangstformen i brukt til ut på 1800-tallet. Garnfangst kom trolig i gang på 1700-tallet, og man hører om det på [[Nord-Fugløya]] ved [[Karlsøy]] i [[Troms]] i 1740. Garnfangst ble utført med to ulike metoder; enten ved å spenne nettet over huleinngangene, eller ved å kaste det over fuglene før de rakk å kaste seg ut i flukt. Såkalt ''fleing'' er en fangstform der det benyttes ei lang stang (cirka {{nowrap|4 m}}) med en hov i den ene enden. Med dette redskapet kunne fangstmennene fange lunden i flukt. På [[Grímsey]] på Island fanget verdens siste lundefangere fortsatt fugler med håv i 2019, men i dag er slik fangst kontroversiell.<ref name="Schandy (2019)"/>

I Norge ble sjøfuglene indirekte fredet ([[artsfredning]]) med hjemmel i [[lov om naturvern]] i 1970, men totalfredet ble lunden først i 1989.<ref name="Brænd (2017)"/> De siste (kjente) som prøvde seg med fangst av lunde på øyene i Røst var noen unge gutter som fanget 11 fugler på 1990-tallet, hvorpå de fikk et forelegg av myndighetene pålydende {{formatnum:10000}} kroner for den ulovlige innsatsen.<ref name="Greftegreff (2021)"/>

== Fotogalleri ==
<small>{{Gallery|mode=packed
|Fil:Fratercula arctica MWNH 2185.JPG|Lundeegg, [[Museum Wiesbaden]]
|Fil:Fratercula arctica -Skomer Island, Wales -flying with fish in beak-8.jpg|Voksen med nebbet fullt av [[tobisfisker|tobis]]
|Fil:Fratercula arctica 3 (Martin Mecnarowski).jpg|Tilbake med fangsten, [[Runde]]
|Fil:Puffin (Fratercula arctica) outside burrow.jpg|Utenfor reirhula, [[Skomer Island]]
|Fil:Puffin (Fratercula arctica) running for burrow.jpg|Løper for å unngå [[måker|måkene]]
|Fil:Puffin (Fratercula arctica) in burrow.jpg|Trygt i reirhula
|Fil:Fratercula arctica001.jpg|Den første fulle [[fjærdrakt]]a
|Fil:Lundeunge.jpg|Ungfugl i september
|Fil:Puffins (Fratercula arctica) on their breeding rocks in Krossfjord, Svalbard.jpg|[[Krossfjorden (Svalbard)|Krossfjord]] på [[Svalbard]]
|Fil:Puffin002.jpg|[[Runde]], [[Norge]]
|Fil:Atlantic Puffin Latrabjarg Iceland 07.jpg|[[Látrabjarg]], [[Island]]
|Fil:Lunde822SHE23.jpg|[[Sumburgh Head]], [[Shetland]]
|Fil:Lunde 23 BG.jpg|Skalle}}</small>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Anker-Nilssen ''et al.'' (1990)">Anker-Nilssen, T. and S. H. Lorentsen. (1990). Distribution of Puffins Fratercula arctica feeding off Røst, northern Norway, during the breeding season, in relation to chick growth, prey and oceanographical parameters. ''Polar Research'' '''8''':67-76. https://doi.org/10.3402/polar.v8i1.6805</ref>
<ref name="Anker-Nilssen & Øyan (1995)">Anker-Nilssen, T. & Øyan, H.S. 1995. Hekkebiologiske langtidsstudier av lunder på Røst. - NINA Fagrapport 15: 1-48. ISBN 82-426-0632-3 https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/fagrapport/015.pdf</ref>
<ref name="Anker-Nilssen ''et al.'' (2021)">Tycho Anker-Nilssen, Jan Ove Bustnes, Signe Christensen-Dalsgaard, Nina Dehnhard, Sébastien Descamps, Kjell Einar Erikstad, Geir Wing Gabrielsen, Sveinn Are Hanssen, Malin Kjellstadli Johansen, Magdalene Langset, Erlend Lorentzen, Børge Moe, Tone Kristin Reiertsen, Hallvard Strøm, Geir Helge Systad (2020) ''[https://seapop.no/wp-content/uploads/2021/06/sjofugl-i-norge-2020-web.pdf Sjøfugl i Norge 2020]''. SEAPOP, 2020. ISSN 1893-8752</ref>
<ref name="Artsdatabanken (2021)">Artsdatabanken (2021) [https://www.artsdatabanken.no/Rodliste2015/sok?Query=Fratercula+arctica&x=7&y=9 Lunde ''Fratercula arctica'' (Linnaeus, 1758)] {{Wayback|url=https://www.artsdatabanken.no/Rodliste2015/sok?Query=Fratercula+arctica&x=7&y=9 |date=20210628111559 }}. Besøkt 2021-06-26</ref>
<ref name="Barrett">[http://www.seapop.no/no/population-sizes/populations-nesting/results/ Rob Barrett. 2011. ''Hekkebestander av sjøfugl i Norge''. SEAPOP.] {{Wayback|url=http://www.seapop.no/no/population-sizes/populations-nesting/results/ |date=20130927195309 }} Besøkt 2012-07-07</ref>
<ref name="Barth, Mehlum, Syvertsen & Helberg (2020)">Barth, Edvard Kaurin; Mehlum, Fridtjof; Syvertsen, Per Ole; Helberg, Morten: ''lunde'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 26. juni 2021 fra https://snl.no/lunde</ref>
<ref name="Bennike, Goodsite & Heinemeier (2008)">O. Bennike, M. Goodsite, and J. Heinemeier. 2008. Palaeoecology of Holocene peat deposits from Nordvestø, north-west Greenland. ''Journal of Paleolimnology'' '''40''':557-565</ref>
<ref name="BirdLife (2015)">BirdLife International. 2015. Fratercula arctica. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T22694927A60110592. https://www.iucnredlist.org/species/22694927/60110592 Downloaded on 28 June 2021.</ref>
<ref name="BirdLife (2017)">BirdLife International. 2017. ''Fratercula arctica''. The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T22694927A117606911. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-3.RLTS.T22694927A117606911.en. Downloaded on 22 February 2018.</ref>
<ref name="BirdLife (2018)">BirdLife International. 2018. ''Fratercula arctica''. The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T22694927A132581443. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22694927A132581443.en. Downloaded on 27 June 2021.</ref>
<ref name="Brænd (2017)">Brænd, Tore J.: ''naturfredning'' i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. juni 2021 fra https://snl.no/naturfredning</ref>
<ref name="Burger & Simpson (1986)">Burger, A.E. and Simpson, M. (1986) Diving depths of Atlantic Puffins and common murres. ''Auk'' '''103''':828-830.</ref>
<ref name="Cramp (1986)">Cramp, S. (1986). Handbook of the Birds of Europe, the Middle East and North Africa, Volume IV. Terns to Woodpeckers. Oxford University Press, New York, NY, USA. ISBN 978-0198575078</ref>
<ref name="Dale ''m.fl.'' (2021a)">Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R, Stokke BG og Strøm H (2021, 24. november). Fugler: Vurdering av lunde ''Fratercula arctica'' for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31926</ref>
<ref name="Dale ''m.fl.'' (2021b)">Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R, Stokke BG og Strøm H (2021, 24. november). Fugler: Vurdering av lunde ''Fratercula arctica'' for Svalbard. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31836</ref>
<ref name="Dunning ''et al.'' (2018)">Dunning, J., Diamond, A. W., Christmas, S. E., Cole, E. L., Holberton, R. L., Jackson, H. J., ... & Hanley, D. (2018). Photoluminescence in the bill of the Atlantic Puffin ''Fratercula arctica''. ''Bird Study'', '''65'''(4), 570-573. https://doi.org/10.1080/00063657.2018.1563771</ref>
<ref name="Evtukh (2019)">Evtukh, G. (2019). [https://www.researchgate.net/profile/Grigory_Evtukh/publication/333658414_Fluorescence_among_Fraterculinae_subfamily/links/5cfa9f82a6fdccd1308a5c08/Fluorescence-among-Fraterculinae-subfamily.pdf Fluorescence among Fraterculinae subfamily]. ''Русский орнитологический журнал'', '''28'''(1768), 2134-2142.</ref>
<ref name="Fayet ''et al'' (2021)">Fayet, A. L., Clucas, G. V., Anker‐Nilssen, T., Syposz, M., & Hansen, E. S. (2021). Local prey shortages drive foraging costs and breeding success in a declining seabird, the Atlantic puffin. ''Journal of Animal Ecology'', '''90'''(5), 1152-1164. https://doi.org/10.1111/1365-2656.13442</ref>
<ref name="Fritzner (1860)">Joh. Fritzner (1860) [https://lenvik-museum.no/meny5/Kuriosa/Optegnelser_fra_Nordlandene_1581_1639.pdf Maurits Madssön Rasch's Optegnelser fra Nordlandene 1581–1639]. Norske Samlinger - Andet Bind – Christiania 1860. 507/12. Lenvik Museum, 2011. Besøkt 2021-06-28.</ref>
<ref name="Gill, Donsker & Rasmussen (2021)">Gill, F, D Donsker, and P Rasmussen (Eds). 2021. IOC World Bird List (v 11.1). Doi 10.14344/IOC.ML.11.1.  http://www.worldbirdnames.org/</ref>
<ref name="Gjershaug & Lorentsen (2015)">Jan Ove Gjershaug & Svein-Håkon Lorentsen (2015) Lunde ''Fratercula arctica'' (Linnaeus, 1758). Norsk institutt for naturforskning, 28.05.2015. https://artsdatabanken.no/Pages/186679/Lunde Besøkt 2021-06-26</ref>
<ref name="Greftegreff (2021)">Erling Greftegreff (2021) [https://www.klikk.no/friluftsliv/lundefuglene-pa-rost-er-utryddingstruet-6994209 Havets papegøye i trøbbel: Ingen vet sikkert hvorfor den dør ut. Forklaringen kan være langt dystrere enn man har trodd]. Egmont Publishing, 27/01 2021. Klikk.no. Besøkt 2021-06-29.</ref>
<ref name="Jobling (2021)">James A. Jobling (2021) [https://birdsoftheworld.org/bow/key-to-scientific-names/search?q=Fratercula The Key to Scientific Names: ''Fratercula'']. Birds of the World.</ref>
<ref name="Josefsen (2018)">Susanne Josefsen (2018) [https://www.nrk.no/nordland/denne-fuglen-er-mindre-palitelig-enn-sitt-rykte-1.13994703 Denne fuglen er mindre pålitelig enn sitt rykte]. NRK Nordland, 14. apr. 2018. Besøkt 2021-06-26</ref>
<ref name="Kersten et al. (2023)">Kersten, O., Star, B., Krabberød, A. K., Atmore, L. M., Tørresen, O. K., Anker-Nilssen, T., ... & Boessenkool, S. (2023). Hybridization of Atlantic puffins in the Arctic coincides with 20th-century climate change. ''Science Advances'', '''9'''(40), eadh1407.. DOI: https://doi.org/10.1126/sciadv.adh1407</ref>
<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)">Lowther, P. E., A. W. Diamond, S. W. Kress, G. J. Robertson, K. Russell, D. N. Nettleship, G. M. Kirwan, D. A. Christie, C. J. Sharpe, E. F. J. Garcia, and P. F. D. Boesman (2020). Atlantic Puffin (''Fratercula arctica''), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.atlpuf.01</ref>
<ref name="Nettleship & Bonan (2018)">Nettleship, D.N. & Bonan, A. (2018). Auks (Alcidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52252 on 11 January 2018).</ref>
<ref name="Olafsen (1772)">Olafsen, E. 1772. Des Vice-Lavmands Eggert Olafsens und des Landphysici Biarne Povelsens Reise durch Island, veranstaltet von der Königlichen Societät der Wissenschaften in Kopenhagen und beschrieben von bemeldtem Eggert Olafsen. Aus dem Dänischen übersetzt. Mit 25 Kupfertafeln und einer neuen Charte über Island versehen. Erster Theil. - pp. [1-14], 1-328, Tab. I-XXV [= 1-25], 1 map. Kopenhagen, Leipzig. (Heinecke & Faber).</ref>
<ref name="Olaisen (2021)">Sofie Retterstøl Olaisen (2021) [https://www.nrk.no/nordland/sjofugl-forsvinn-fra-rost-og-norskekysten.-klimaendringar-kan-vere-arsaka-1.15531681 Sjøfuglen forsvinn frå Lofoten – havtemperaturen får skulda]. NRK Nordland, 4. juli 2021. Besøkt 2021-07-04.</ref>
<ref name="Saraux ''et al.'' (2021)">Saraux, C., Sydeman, W. J., Piatt, J. F., Anker‐Nilssen, T., Hentati‐Sundberg, J., Bertrand, S., ... & Crawford, R. J. (2020). Seabird‐induced natural mortality of forage fish varies with fish abundance: Evidence from five ecosystems. ''Fish and Fisheries'' 2021 '''22'''(2) 262-279. https://doi.org/10.1111/faf.12517</ref>
<ref name="Schandy (2019)">Tom Schandy (2019) [https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/e8RklQ/da-bbc-kom-for-aa-filme-ham-holdt-de-identiteten-hans-skjult-jeg-sk Da BBC kom for å filme han, holdt de identiteten hans skjult]. A-magasinet, 15. nov. 2019. Besøkt 2021-06-28</ref>
<ref name="Spirea (2017)">Spirea (2017) ''Lundefugl i 85 km/t på Lovund''. Spirea.no, 15/07/2017 https://spirea.no/2017/07/15/lundefugl-85-kmt-pa-lovund/</ref>
<ref name="Symes (2015)">Andy Symes (2015) [http://globally-threatened-bird-forums.birdlife.org/2015/07/atlantic-puffin-fratercula-arctica-uplist-from-least-concern-to-endangered/ Archived 2015 topics: Atlantic Puffin (''Fratercula arctica'') – uplist from Least Concern to Endangered?] {{Wayback|url=http://globally-threatened-bird-forums.birdlife.org/2015/07/atlantic-puffin-fratercula-arctica-uplist-from-least-concern-to-endangered/ |date=20180222230002 }} ''BirdLife'', July 7, 2015. Besøkt 2018-02-22</ref>
<ref name="Systad (2009)">Geir Helge Systad. 2009. [http://www.seapop.no/no/projects/spin-off/svo/norwegian-sea-seabirds.html Sjøfugl i Norskehavet. Om sjøfugl - for et rikere hav. SEAPOP.]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Besøkt 2012-07-07</ref>
<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>
<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>
<ref name="Syvertsen ''et al,'' (2020)">Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Systad, G.H.R., Fauchald, P., Descamps, S., ChristensenDalsgaard, S., Strøm, H. & Tarroux, A. 2019. [https://havforum.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1353/m1353.pdf Identifisering av viktige områder for sjøfugl i norske havområder – innspill til forvaltningsplanarbeidet 2018]. NINA Rapport 1627. ''Norsk institutt for naturforskning''. ISBN 978-82-426-3370-5
* {{Kilde bok|forfatter=Nicolson, Adam|redaktør=Gunhild Gursli-Berg|tittel=Sjøfuglens skrik|utgivelsesår=2019|forlag=Gursli Berg|isbn=978-82-93311-63-8|side=458}}

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alkefugler]]
[[Kategori:Fugler på norsk rødliste]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Skandinavias fugler]]
[[Kategori:Arktisk fauna]]
[[Kategori:Islands fugler]]
[[Kategori:Europas fugler]]
[[Kategori:Canadas fugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Takson navngitt av Carl von Linné]]