Redigerer Lukket liste

[[File:Closelist PR 2019.png|thumb|Land med lukket liste. De røde har lukket liste i alle valg, de blå bruker lukket liste i valg av [[EU-parlamentet]]. ]]
Valg med '''lukket liste''' er en variant av [[listevalg]] der velgerne bare kan stemme på partier uten å kunne påvirke hvilke kandidater som velges. Flertallet av proporsjonale [[flerpartisystem]]er i verden bruker lukkede lister.<ref>[http://aceproject.org/ace-en/topics/es/esd/esd02/esd02e/esd02e03 Electoral systems: Open, Closed and Free Lists]</ref>

Med lukket liste har [[politisk parti|partiene]] bestemt hvem som skal representere partiet, og de som står øverst på listen alltid vil bli valgt (når stemmetallet tillater det) mens de nederste på listen aldri blir valgt.

I [[Sør-Afrika]] har [[stemmeseddel]]en bilde av partinavnet, partiets symbol og et foto av partilederen, men ikke navn på noen kandidater. Velgerne stemmer på partiet de foretrekker, mens hvilke kandidater som blir valgt er bestemt av partiet selv. Det gir partiene mulighet til å inkludere kandidater fra minoritetsgrupper som ellers neppe hadde blitt valgt.

En ulempe med lukkede lister er at velgerne ikke har noen innflytelse på hvem som blir valgt. I det [[Øst-Tyskland|Øst-Tyske]] valget i [[1990]] før sammenslåingen, ble en av partitoppene avslørt for å være informant for det hemmelige politiet fire dager før valget. Kandidaten ble kastet ut av partiet, men fordi listene var lukket måtte velgerne stemme på vedkommende dersom de ville gi en stemme til hans tidligere parti.

I norske [[Stortingsvalg]] er listene i prinsippet åpne og man kan endre rekkefølge på kandidatene. 50% må gjøre det for å få en endring, så i praksis er det usannsynlig at endringer gjort av velgerne får noen innflytelse på resultatet. <ref>https://snl.no/valgliste</ref>

==Se også==
* [[Åpen liste]]
* [[Listevalg]]
* [[Forholdstallsvalg]]

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Valgordninger]]