Redigerer Ludwig Quidde

{{Infoboks politiker}}
{{Nobelpristaker|type=Nobels fredspris|år=1927}}
'''Ludwig Quidde''' (født [[23. mars]] [[1858]] i [[Bremen]], død [[4. mars]] [[1941]] i [[Genève]]) var en tysk historiker, forfatter, politiker og [[pasifist]]. Han fikk [[Nobels fredspris]] i [[1927]] sammen med franskmannen [[Ferdinand Buisson]]. De to fikk prisen «for deres innsats i Frankrike og Tyskland for å skape opinion for internasjonalt samarbeid».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/peace/1927/summary/|tittel=The Nobel Peace Prize 1927|besøksdato=2023-01-09|språk=en-US|verk=NobelPrize.org}}</ref>

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Quidde var sønn av den velhavende kjøpmann Ludwig August Quidde og hans hustru Anna Adelheid Quidde, født Cassebohm. Den senere dommer og president for [[Bremens borgerskap]], [[Rudolph Quidde]] (1861–1942), var hans bror.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/pnd11874318X.html|tittel=Quidde, Ludwig - Deutsche Biographie|besøksdato=2023-01-09|fornavn=Deutsche|etternavn=Biographie|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref>

=== Karriere ===
Etter [[Abitur]] studerte han fra 1881 historie, filosofi og sosialøkonomi i [[Strassburg]] og [[Göttingen]]. Han tok [[doktorgrad]]en med avhandlingen ''König Sigismund und das Deutsche Reich von 1410 bis 1419''. I 1882 giftet han seg med musikeren og forfatteren Margarete Jacobson, og i 1889 grunnla han tidsskriftet ''[[Deutsche Zeitschrift für Geschichtswissenschaft]]''. Han ble professor i 1890, fikk ansvaret for utgivelsen av riksdagsdokumentene og ble leder for det prøyssiske historiske instituttet i [[Roma]]. I 1893 var han en av grunnleggerne av det tyske historikerforbundet og den tyske historikerkongressen. Samme år ble han medlem av [[Deutsche Volkspartei]], og fra 1894 til 1900 utga han dessuten ''Münchner Freie Presse''.<ref name=":0" />

På grunn av satiren ''Caligula'' (som henspilte på keiser-konge [[Wilhelm II]]) ble Quidde dømt til tre måneders fengsel for [[majestetsfornærmelse]]. Skriftet ble likevel et av de mest populære i sin tid, og utkom i 30 opplag. Saken førte imidlertid til at hans vitenskapelige løpebane og aktelse i samfunnet ble begrenset. Bare en sterk ukuelighet førte til at han ikke gav opp, og viet seg helt til politikken i de følgende årene.<ref name=":0" />

Særlig ble han virksom i pasifistiske organisasjoner. I 1901 ble han tysk representant ved [[Det internasjonale fredsbyrå|det internasjonale fredsbyrået]] i Bern, og i 1907 ble han innvalgt i [[Bayern]]s parlament, landdagen.<ref name=":0" /> Han organiserte blant annet verdensfredskongressen i München, og var fra 1914 til 1929 leder for [[Deutsche Friedensgesellschaft]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/ludwig-quidde|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie|besøksdato=2023-01-09|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref> I 1915 grunnla han avisen ''[[Bund Neues Vaterland]]'' i Haag, og i 1918 ble han visepresident for det provisoriske nasjonalrådet i Bayern. Samme år ble han medlem av [[Deutsche Demokratische Partei]] (DDP). I 1919 ble han innvalgt i den forfatningsgivende nasjonalforsamling. På grunn av skriftet ''Der deutsche Pazifismus während des Weltkrieges'' ble han anklaget for [[landsforræderi]] og kortvarig fengslet i 1924. I 1927 fikk han Nobels fredspris sammen med [[Ferdinand Edouard Buisson]], grunnlegger av den franske Liga for menneskerettigheter.<ref name=":1" />

I 1930 forlot han DDP, og ble en av grunnleggerne av Radikaldemokratische Partei (RDP). I 1933 emigrerte han til Sveits, hvor han skrev for avisen ''[[Neue Zürcher Zeitung]]''.<ref name=":1" />

== Publikasjoner (utvalg) ==
* ''Die Entstehung des Kurfurstencollegiums: Eine verfassungsgeschichtliche Untersuchung'' (1884)
* ''Studien zur Geschichte des Rheinischen Landfriedensbundes von 1259'' (1885)
* ''Militarismus im heutigen Deutschen Reich'' (1890)
* ''Caligula. Eine Studie über römischen Cäsarenwahnsinn'' (1894)
* ''Völkerbund und Demokratie'' (1922)
* ''Der deutsche Pazifismus während des Weltkrieges 1914-1918'' (1924)
* ''Der erste Schritt zur Weltabrüstung'' (1927)
* ''Histoire de la paix publique en Allemagne au moyen age'' (1929)

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Quidde, Torsten: ''Friedensnobelpreisträger Ludwig Quidde. Ein Leben für Frieden und Freiheit''. Berliner Wissenschafts-Verlag, Berlin 2003, ISBN 3-8305-0542-6

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kilde www|tittel=The Nobel Peace Prize 1927 |url=http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/1926/ |besøksdato=28. september 2015}}
* {{Kilde www|tittel=Ludwig Quidde - Facts|url=http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/1927/quidde-facts.html|besøksdato=28. september 2015}}

{{Nobels fredsprisvinnere 1926-1950}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Quidde, Ludwig}}
[[Kategori:Tyske politikere]]
[[Kategori:Tyske historikere]]
[[Kategori:Nobelprismottakere i 1927]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fred)]]
[[Kategori:Pasifister]]
[[Kategori:Personer fra Bremen]]