Redigerer Ludwig Mies van der Rohe

{{Infoboks biografi}}
'''Ludwig Mies van der Rohe''' (født '''Maria Ludwig Michael Mies'''; 1886–1969)<ref name="Magill2014"/> var en [[Tyskland|tysk]]-[[USA|amerikansk]] [[arkitekt]]. Han er kjent både som ''Ludwig Mies van der Rohe'' og ''Mies van der Rohe''.

Han spilte en viktig rolle innenfor utviklingen av arkitekturen i det [[20. århundre]]. Designene hans kjennetegnes av et klart formspråk og utbredt bruk av [[Glass (materiale)|glass]], [[stål]] og [[betong]]. Hans arbeide la grunnstenen for bygging av [[skyskraper]]e med rene glassfasader. Dette er kjent som ''Internasjonal Design'' eller også ''[[Internasjonal stil (arkitektur)|internasjonal stil]]''. Han skal ha vært den første som sa ''[[mindre er mer]]'' (''less is more''), et velkjent sitat i arkitekturkretser.

== Oppvekst ==
[[Fil:Jfader barca pavillion.jpg|thumb|250px|Rekonstruksjonen av den tyske paviljongen i Barcelona ble gjort mellom 1981 og 1986]]
[[Fil:Barcelona mies v d rohe pavillon weltausstellung1999 03.jpg|thumb|250px|Rekonstruksjon av den tyske paviljongen i Barcelona]]
Han ble født i [[Aachen]] i [[Rhinlandet]] i 1886 som Ludwig Mies, og arbeidet i sin fars steinhuggerhandel før han flyttet til [[Berlin]] i 1905 og sluttet seg til kontoret til Bruno Paul.<ref name="Magill2014"/> Han arbeidet på tegnestudioet hos [[Peter Behrens]] fra [[1908]] til [[1912]],<ref name="Magill2014"/> hvor han ble kjent med tidens teorier innen formgiving og med progressiv tysk kultur.

Han startet sin uavhengige i [[1913]] sin profesjonelle karriere med å tegne overklassehjem i tradisjonell, tysk landlig stil.<ref name="Magill2014"/> Han beundret de vide proporsjonene og de kubiske volumene fra den tidlig 1800-talls prøyssiske, nyklassisistiske arkitekten [[Karl Friedrich Schinkel]], mens han avviste den [[eklektisk]]e og overlessede klassisismen fra århundreskiftet.

== Avantgardisme (1921-37) ==
Etter [[første verdenskrig]], begynte Mies å vende seg bort fra tradisjonelle stiler, og slo seg sammen med sine avantgardistiske likemenn i søken etter et nytt uttrykk for en ny tid. De tradisjonelle stilene var blitt angrepet av progressive teoretikere siden midten av århundret, først og fremst for å bruke dekorasjoner uten sammenheng med de moderne, underliggende konstruksjonene. Kritikken vant anselig kulturell troverdighet etter katastrofen med den første verdenskrigen. Den ble i vide kretser betraktet som et nederlag for Europas keiserlige lederskap. 

De nyklassiske stilene ble dårlig ansett og av mange sett på som eksempel på en arkitektur som sto for det diskrediterte aristokratiske systemet. Ved dristig å forkaste alt som het ornamentikk gjorde Mies van der Rohe en dramatisk entre med sitt oppsiktsvekkende forslag til en skyskraper i bare glass i 1921, og fortsatte med en rekke utsøkte prosjekter, med den samtidige ''Tyske Paviljongen'' under Barcelonautstillingen i [[1929]] (en [[Restaurering|kopi]] er nå gjenreist på det opprinnelige stedet) og den elegante [[Villa Tugendhat]] i [[Brno]], [[Tsjekkia]], fullført i 1930.

Mies arbeidet for det radikale magasinet ''G'' som startet opp i juli [[1923]]. Han avanserte til den fremtredende stillingen som arkitekturdirektør for [[Deutscher Werkbund|Werkbund]], hvor han organiserte de betydningsfulle boligprototypene i Weissenhof-prosjektet. Han var påvirket av det arkitektoniske credo til både [[Russland|russisk]] [[konstruktivismen (billedkunst)|konstruktivisme]] og den [[Nederland|nederlandske]] [[De Stijl]] gruppen, og var imponert over [[Frank Lloyd Wright]]s arbeider i præriestilen. Han sluttet seg til fakultetet på Bauhausskolen hvor han begynte å undervise i arkitektur og tegnet moderne møbler som er blitt førende klassikere, slik som [[Barcelona-stolen]], det tilhørende bordet og [[Brno (stol)|Brno-stolen]]. 

Mies tok på seg den ambisiøse og livslange oppgave å skape ikke bare en ny stil, men også en ny arkitektur, som skulle innvarsle en ny tid akkurat som gotikken gjorde i [[middelalderen]]. Men den verdensomspennende økonomiske nedgangen og fremveksten av nazismen avbrøt dette eventyret.

I 1930-årene var Mies en kort stund, etter ønske fra sin beste venn og konkurrent Walter Gropius, den siste direktør for det vaklende [[Bauhaus]]. Nazi-politisk press tvang Mies til å stenge skolen, som offer for tidligere omgang med sosialisme, kommunisme og andre progressive ideologier.

Han bygget svært lite i dette tiåret (hans største byggeoppdrag var [[Philip Johnson]]s New York-leilighet). Stilen hans ble forkastet av nazistene som «ikke-tysk». Han forlot nølende sitt fedreland i 1937 da han så mulighetene for fremtidige oppdrag smuldre hen. Han takket ja til et boligoppdrag i Wyoming og deretter et tilbud om å være leder for en arkitektskole i Chicago. Da han ankom [[USA]] etter 30 års virke i Tyskland, var hans rykte som pioner innen den moderne arkitekturen allerede grunnfestet av amerikanske forkjempere for den internasjonale stilen.

== Karriere i USA (1937-) ==
[[Fil:2004-09-02 1580x2800 chicago IBM building.jpg|thumb|175px|IBM-bygningen]]
Mies slo seg ned i [[Chicago, Illinois]] hvor han ble utnevnt som rektor på arkitektskolen i Chicagos ''Armour Institute'' (senere omdøpt til [[Illinois Institute of Technology]] – IIT). En av betingelsene for å overta stillingen var at han ville få oppdraget med å tegne de nye bygningene på universitetsområdet. Noen av de mest berømte bygningene står der ennå som [[S.R. Crown Hall|Crown Hall]], bygningene til IITs ''School of Architecture''. I [[1944]] ble han amerikansk statsborger ([[naturalized citizen]]) og fullførte slik den endelige adskillelsen fra sitt tyske fedreland. 

Hans 30 år som amerikansk arkitekt gjenspeiler en mer konsistent og moden holdning i forhold til det å nå målet med å skape en ny arkitektur for det 20. århundre. Han konsentrerte sine anstrengelser om ideen om store, åpne, universelle arealer innenfor klart ordnete bæresystem, kjennetegnet ved bruk av prefabrikkerte stålprofiler med ifylte vegger av tegl og glass. Hans tidlige prosjekter på universitetsområdet for IIT og for eiendomsutvikler Herb Greenwald åpnet øynene på amerikanerne for en stil som var i kulturell samklang med den naturlige progresjonen fra den nesten glemte 1800-tallets [[Chicagoskolen]]s stil. Hans arkitektur, med aner i den sosialistiske [[internasjonal stil|internasjonale stilen]], ble til en anerkjent byggemåte for store amerikanske selskaper.

Hans mest profilerte prosjekter i Amerika omfattet bolighøyhusene 860-880 Lake Shore Drive, Farnsworth House, Crown Hall School of Design, andre bygg i og rundt Chicago og Seagram Headquarters building i New York.

Mellom 1946 og 1951 tegnet og bygget Mies van der Rohe [[Farnsworth House]], et fritidshus utenfor Chicago for en uavhengig yrkeskvinne, Dr. Edith Farnsworth. Dette viste verden at synlig, bærende stålkonstruksjoner og glass var materialer som kunne bli til stor arkitektur. Glasspaviljongen er hevet over sletten ved elvebredden ved Fox River på synlige H-søyler i parallelle rekker. Mellom søylene er det spent tre horisontale, stålomrammede betongplater (terrasse, hovedetasje og tak). Den rene, hvite konstruksjonen definerer et indre areal omsluttet av glass i full etasjehøyde, og lar naturen og lyset omslutte de indre arealer. En kjerne kledd med trepanel (som inneholder teknisk anlegg, kjøkken, ildsted og toaletter) er plassert i det åpne arealet og definerer areal for opphold, sove og spise uten å benytte avgrensende vegger eller rom. Ingen innvendige skiller berører de omgivende glassytterveggene. Gardiner i full høyde glir på skinner langs vinduene sikrer avskjerming og privatliv når det måtte være ønskelig. Farnsworth House og de tilhørende 60 [[mål (enhet)|mål]] skogbevokst tomt ble i 2004 kjøpt på auksjon for 7,5 millioner [[amerikanske dollar]] av grupperinger som ville bevare stedet som nå er underlagt Landmarks ''Preservation Council'' i Illinois som offentlig museum. Denne bygningen påvirket arkitekter verden over og avfødte hundreder av modernistiske glasshus, hvorav det mest kjente er ''Glass House'' av Philip Johnson, som ligger like utenfor [[New York City]] og som er nå eid av National Trust for Historic Preservation. Ikonet Farnsworth House er regnet blant Mies' største bedrifter, en legemliggjøring av hans prinsipper for orden, klarhet og enkelhet.
 
I løpet av 1951-1952, tegnet Mies McCormick House, i Elmhurst, Illinois (22 km vest for Chicago Loop), for eiendomsutvikler Robert Hall McCormick Jr. som et sommersted. Konseptet tar utgangspunkt i en etasje i hans berømte Lake Shore Drive høyhus, og tjente som prototype for en serie rekkehus i Melrose Park i Illinois, selv om de aldri ble realisert. Huset er i dag en del av Elmhurst Art Museum. 

I [[1958]] tegnet Mies van der Rohe [[Seagram Building]] i [[New York City|New York]]. Mies ble valgt av [[Phyllis Lambert|Phyllis Bronfman Lambert]], datteren til en klient. Hun er nå selv er blitt en kjent skikkelse innen arkitekturen. The Seagram Building er blitt et ikon for det 20. århundre, arkitekturen for de store aksjeselskapene.

Under sterk motstand, valgte arkitekten å legge bygget tilbaketrukket, ta med en massiv plaza med fontene og å skape et åpent område i [[Park Avenue (Manhattan)|Park Avenue]]. Mies måtte argumentere med Bronfmans bank om hvordan området skulle utnyttes.

Det vakte enda mer motstand da Mies tegnet utvendige I-bjelker som ikke strengt tatt var nødvendige, men som «ga uttrykk for» strukturen i konstruksjonen, noe som ga støtet til en diskusjon om Mies hadde eller ikke hadde begått den forbrytelse å pynte på bygget. [[Philip Johnson]] hadde en rolle i tegningen av plazaen og restauranten Four Seasons. The Seagram Building er sagt å være den første større «ekspresstog»-konstruksjon hvor prosjektering og bygging skjer samtidig.

[[Fil:Berlin Neue Nationalgalerie June 2002.jpg|thumb|Interiør fra Neue Nationalgalerie i Berlin, Germany]]
Mies tegnet og bygget mange moderne høyhus i Chicagos indre byområder og andre steder. Disse innbefatter Federal Building (1959), [[IBM Plaza]] (1966) og 860-880 [[Lake Shore Drive]] (1948–52) var den første bygning hvor man benyttet yttervegger av bare stål og glass i konstruksjonene, selve kjennetegnet på den moderne [[skyskraper]]. Hans to siste større prosjekter var [[Toronto-Dominion Centre]] i 1967 i [[Toronto]] i [[Ontario]], den første av skyskraperbankene som ble bygget der, og [[Neue Nationalgalerie]] kunstmuseum i Berlin.

== Arven etter Mies ==
Mies hadde en betydelig rolle som lærer, overbevist om at ideer om arkitektur kunne læres. Han arbeidet personlig og intenst på løsninger med prototyper, og lot sine studenter både på skolen og på kontoret utvikle løsninger utledet for spesifikke prosjekter under hans veiledning.{{tr}} Men da ingen kunne leve opp til hans forhåpninger, plaget han seg selv med tanken på hva som hadde sviktet.{{tr}}

Mies er kjent for poetiske aforismer som «mindre er mer» (''Less is More'') og «Gud er i alle detaljer» (''God is in the details'').{{tr}} Han søkte å skape klare, enkle og ordnete rom gjennom en arkitektur som var basert på å eksponere de iboende kvalitetene i materialer og uttrykket i bærekonstruksjonene.{{tr}} I løpet av de siste tyve årene av sitt liv fikk han sin visjon om en monumental «skinn og bein»-arkitektur, som gjenspeilte målet om å symbolisere den moderne tid.{{tr}}

Mies la stor vekt på å utdanne arkitekter som kunne videreføre hans ideer. Han ofret mye tid og krefter på arkitekturprogrammet på IIT. Hans egen praksis var basert på en intens og personlig deltagelse.{{tr}} Anstrengelsen for å skape prototypeløsninger for ulike bygningstyper (860 Lake Shore Dr, the Farnsworth, Seagram, Crown Hall, The New National Gallery), for så å la sine assistenter utvikle derivative løsninger under hans veiledning. Mies' barnebarn, Dirk Lohan og to partnere ledet firmaet som han døde fra i 1969. Lohan, som hadde samarbeidet med Mies om New National Gallery, fortsatte å arbeide med igangsatte prosjekter, men ledet snart firmaet inn på en uavhengig linje. Andre disipler fortsatte hans undervisning i noen år, spesielt Gene Summers, David Haid, Myron Goldsmith, Jacques Brownsom, Helmut Jahn, og andre arkitekter i firmaet C.F. Murphy and Skidmore Owings & Merrill.

Mies van der Rohe ligger begravet i [[Uptown, Chicago|Uptown]]s [[Graceland Cemetery]].

== Se også ==
* [[Mies van der Rohe-huset]]
* [[Weissenhofsiedlung]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Magill2014">{{cite book|author=Frank N. Magill|title=The 20th Century Go-N: Dictionary of World Biography|url=https://books.google.com/books?id=I3sBAwAAQBAJ&pg=PA2520|date=5. mars 2014|publisher=Routledge|isbn=978-1-317-74060-5|pages=2520–}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Sharp, Dennis; ''The Illustrated Encyclopedia of Architects and Architecture'', New York: Quatro Publishing, 1991, ISBN 0-8230-2539-X. NA40.I45. s.109.
* Schulze, Franz; ''Mies van der Rohe, a Critical Biography'', The University of Chicago Press, Chicago and London, 1985, ISBN 0-226-74059-5

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.greatbuildings.com/architects/Ludwig_Mies_van_der_Rohe.html Great Buildings Architects] 
* [http://www.moma.org/mies/ Mies in Berlin-Mies in America]
* [https://web.archive.org/web/20130606140918/http://miesbcn.com/en/foundation.html Mies van der Rohe Foundation]
* [http://www.barcelona-tourist-guide.com/shopping/barcelona-chair.html Mies Van Der Rohe Pavillion and Barcelona Chair]

<!-- interwiki -->

<!-- Born in [[Aachen]], [[Germany]], he worked in the family stone-carving business before he joined the office of Bruno Paul in [[Berlin]]. He entered the studio of [[Peter Behrens]] in [[1908]] and remained until [[1912]]. 

Under Behrens' influence, Mies developed a design approach based on advanced structural techniques and [[Prussian Classicism]]. He also developed a sympathy for the aesthetic credos of both [[Russia]]n [[Constructivism]] and the [[The Netherlands|Dutch]] [[De Stijl]] group. He borrowed from the post and lintel construction of [[Karl Friedrich Schinkel]] for his designs in steel and glass. 

Mies worked with the magazine ''G'' which started in July [[1923]]. He made major contributions to the architectural philosophies of the late [[1920s]] and [[1930s]] as artistic director of the [[Deutscher Werkbund|Werkbund]]-sponsored Weissenhof project and as Director of the [[Bauhaus]]. During this period he designed some seminal buildings, including the [[Barcelona Pavilion]].

However he fled reluctantly in the late 1930s as he saw the [[Nazi]]s growing in power. When he arrived in the [[United States]], he was already a somewhat influential designer. He had been the director of the [[Bauhaus]] design school for several years and had won the commission for several architectural projects.

Famous for his dictums 'Less is More' and 'God is in the details', Mies attempted to create contemplative, neutral spaces through an architecture based on material honesty and structural integrity. Over the last twenty years of his life, Mies achieved his vision of a monumental 'skin and bone' architecture. His later works provide a fitting denouement to a life dedicated to the idea of a universal, simplified architecture 

Mies settled in [[Chicago]] where he was appointed as head of the architecture school at Chicago's Armour Institute of Technology (later renamed [[Illinois Institute of Technology]] – IIT) His one condition on taking this position was that he would be able to redesign the campus. Some of his most famous buildings still stand there including Crown Hall, the home of IIT's School of Architecture.

In 1958 van der Rohe built what has been regarded as the ultimate expression of the [[International style (architecture)|International Style]] of architecture, the [[Seagram Building]] in [[New York City|New York]]. It is a large glass work, but controversially, van der Rohe chose to include a massive plaza and fountain in front of the structure, creating an open space in [[Park Avenue]].

Mies designed and built many modern [[high-rise]]s in Chicago's downtown and elsewhere. Some of his credits include the Federal Building (1959), the IBM Building (1966) and 860-880 [[Lake Shore Drive]] (1948–52), the first building to use an all glass and steel curtain wall in its construction, the hallmark of the modern [[skyscraper]]. -->

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rohe, Ludwig Mies van der}}
[[Kategori:Ludwig Mies van der Rohe| ]]
[[Kategori:Tyske arkitekter]]
[[Kategori:Funksjonalisme (arkitektur)]]
[[Kategori:Bauhaus]]