Redigerer Ludvig Mathias Lindeman

{{Infoboks musiker}}
[[Fil:Lindeman grav.jpg|thumb|Lindemans grav på Vår Frelsers gravlund i Oslo]]
'''Ludvig Mathias Lindeman''' (født [[28. november]] [[1812]] i [[Trondhjem]], død [[23. mai]] [[1887]] i [[Christiania]]) var en norsk [[komponist]], [[organist]] og [[folkemusikk]]samler, født i [[Trondheim]]. Han var den første i Norge etter [[Olea Crøger]] som begynte å samle folkemusikk systematisk, og samarbeidet med Crøger og [[Magnus Brostrup Landstad|Landstad]] om utgivelsen av [[Norske Folkeviser]].

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Hans far var [[Ole Andreas Lindeman]], organist i [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]] i Trondhjem i en mannsalder.

===Organist===
L.M. Lindeman hadde studert både [[teologi]] og [[musikk]] og var organist i [[Oslo domkirke|Vor Frelsers Kirke]] (nå [[Oslo domkirke]]) i [[Oslo]] i 47 år. Han samlet nesten 2&nbsp;000 norske folkemelodier.

Lindeman forsøkte flere ganger å få myndighetene til å ta et offentlig ansvar for musikkutdannelsen i Norge. Da det ikke lyktes, tok han, sammen med sønnen [[Peter Brynie Lindeman|Peter]], initiativ til opprettelsen av [[Musikkonservatoriet i Oslo|Organistkolen]] i Kristiania i 1883. Denne skolen utviklet seg etter hvert til [[Musikkonservatoriet i Oslo]]. Konservatoriet ble avviklet i 1973 og staten etablerte [[Norges musikkhøgskole]] samme år. Den store konsertsal i Norges musikkhøgskole er gitt navnet «Lindemansalen».

Lindeman var en dyktig organist. Han var blant annet kjent som en begavet improvisatør. Da et nytt orgel skulle innvies i [[Royal Albert Hall]] i London i 1874, ble han invitert til å spille der, sammen med blant andre [[Anton Bruckner]] og [[Camille Saint-Saëns]].<ref>Kjeldsberg (2012)</ref>
[[File:Ludvig_Mathias_Lindeman_1875.jpg|thumb|200px|left|Portrett av Ludvig Mathias Lindeman. [[Xylografi]] av [[Hans Christian Olsen]]. [[Ny illustreret Tidende]] No. 50-1875, s. 393.]]
I årene 1853&ndash;67 ga han ut ''Ældre og nyere norske Fjeldmelodier. Samlede og bearbeidede for Pianoforte'' i tre bind. Disse heftene inneholder forskjellige slags folkemelodier, for [[sang]], [[hardingfele]], [[bukkehorn]], [[langeleik]] og flere. Disse melodiene var alle arrangert for [[piano]] slik at stykkene mistet mange av de folkemusikktypiske detaljene, noe som førte til kritikk fra flere kanter, blant annet fra [[Edvard Grieg]], selv om Grieg benyttet materialene i heftene for sine egne komposisjoner. I originalopptegnelsene har Lindeman imidlertid registrert både uvanlige [[intervaller]] og [[rytme|rytmiske]] detaljer. I 1907 ble et siste hefte i samlingen utgitt av sønnen Peter.

Lindeman skrev blant annet ned 16 slåtter av langeleikspilleren [[Berit Pynten|«Berit på Pynten»]].<ref>http://nbl.snl.no/Berit_Skjefte</ref>

Ludvig Mathias Lindeman døde i Kristiania, 75 år gammel. Han ble gravlagt ved Vor Frelsers Kirke i Oslo. I 1906 ble det reist en byste av Lindeman ved kirken.

Han er representert i ''Norsk Salmebok'' med 39 komposisjoner. Blant disse er noen av de mest kjent salmer i norsk tradisjon, som for eksempel «Kirken den er et gammelt hus», «Krist stod opp av døde», «Påskemorgen slukker sorgen», «Apostlene satt i Jerusalem», «Et barn er født i Betlehem» og «No livnar det i lundar».

Lindeman ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1870.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Jørgen Moe]]: ''Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Almuedialekter''. [Bilag]: Norske Nationalmelodier, samlede ved L.M. Lindeman, samt Kompositioner af Malicer-Knud. Christiania: Malling, 1840. (Faksimileutgave med etterord av Ørnulf Hodne. Oslo, 1988. Norsk folkeminnelags skrifter; nr. 132)
* Ludvig Mathias Lindeman: ''30 norske Kjæmpevisemelodier med fuldstændig Text harmoniserede for 3 lige Stemmer.'' J.W. Cappelens Forlag. Christiania 1863.
* Ludvig Mathias Lindeman: "Ældre og nyere norske Fjeldmelodier. Samlede og bearbeidede for Pianoforte", P.T. Mallings, Christiania 1853-1867. [http://imslp.org/wiki/Eldre_og_nyere_Norske_fjeldmelodier_(Lindeman,_Ludvig_Mathias)] (Nedlastbar PDF-fil.)
* Ludvig Mathias Lindeman: ''Ældre og nyere norske Fjeldmelodier. Samlede og bearbeidede for Pianoforte''. 4 utgave. Redigert av [[Øystein Gaukstad]]. Norsk Musikkforlag A/S. Oslo 1983. ISBN 82-7093-031-8.
* [[Øystein Gaukstad]] (under medvirkning av [[Erik Henning Edvardsen]]): ''Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner. 1: Tekster. Etter originalmanuskriptene i [[Norsk Musikksamling]] ...''. [[Instituttet for sammenlignende kulturforskning]] Serie B: SkrifterXCV. [[Novus forlag]]. Oslo 1997. ISBN 82-7099-273-9.
* Ludvig Mathias Lindeman: ''Norske folkeviser og religiøse folketoner. 2: Noter. Etter originalmanuskriptene i [[Norsk Musikksamling]] ...''. [[Instituttet for sammenlignende kulturforskning]] Serie B: Skrifter XCV. [[Novus forlag]]. Oslo 2003. ISBN 82-7099-329-8.
* Peter A. Kjeldsberg: «Gratulerer med dagen, Lindeman». ''Adresseavisen'', 28. november 2012. [http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article6729387.ece Les i fulltekst] {{Wayback|url=http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article6729387.ece |date=20121129171444 }}

== Eksterne lenker ==
* [http://lindemanslegat.no/?p=624 Nettbiografi om Ludvig Mathias Lindeman]
* {{IMSLP|id=Lindeman%2C_Ludvig_Mathias|cname=Ludvig Mathias Lindeman}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lindeman, Ludvig Mathias}}
[[Kategori:Norske organister]]
[[Kategori:Norske komponister]]
[[Kategori:Norske folkemusikksamlere]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]