Redigerer Ludvig Kristensen Daa

{{Andre betydninger|Ludvig Daae|Ludvig Daae (andre betydninger)}}
{{Infoboks politiker}}
'''Ludvig Kristensen Daa''' (1809–1877) var en norsk politiker, historiker og journalist.

== Familie ==
Hans foreldre var Christen Daae (1776-1854) og Elisabeth Maria Friis (1785-1855).<ref name="Lampe" /> Daa ble født i [[Saltdal]] og tilbrakte sine første leveår der før han flyttet til [[Jølster]] der faren ble [[sogneprest]] i 1817. Hans bestefar var presten [[Ludvig Daae (1723–1786)]].

Daa var gift med Julie Christence Augusta Henriksen (1823–1842), deretter med Pernille Marie Kobroe Daae (1821–1911) datter av søskenbarnet Ludvig Daae (1795–1865).<ref name=":2" /> Pernilles mor var Helene Margrete Fritzner (1790-1850).  Pernille fikk åtte barn.<ref name="stamtavle">Aagaat Daae: ''Stamtavle over familien Daae i Norge.'' Trondhjem: F. Bruns boghandel, 1917 </ref>

Daa fornorsket skrivemåten av familienavnet og [[Patronymikon|patronymet]].<ref name=":2">{{Kilde www|tittel = Ludvig Kristensen Daa – Norsk biografisk leksikon|url = https://nbl.snl.no/Ludvig_Kristensen_Daa|verk = Store norske leksikon|besøksdato = 2015-11-11}}</ref> Han kan forveksles med sine [[Daae|slektninger]], særlig navnebrødrene politikeren [[Ludvig Daae (1829–1893)]], professoren [[Ludvig Daae]] og svigerfaren Ludvig Daae (1795–1865).

Søsteren Nicoline Friis Daae (f. 1820) var gift med deres fetter [[Jens Kobro Daae]]. Jens Kobro Daae var halvbror til Daas svigerfar.<ref name="Lampe" /> Pernille Marie Daaes mor var Helene Fritzner som samtidig var søster av Jens Kobro Daaes mor Edvardine Fritzner.<ref name="stamtavle" />

{{Sitatboks
|sitat=Unge venner om dig slår kreds,<br />
''gamle fiender følger!''<br />
''Føl dig mellem os tryg, tilfreds,''<br />
''sinnene mod dig bølger!''<br />
''Atter var her en alvors-dag,''<br />
''atter slog du med kæmpe-slag;''<br />
''som sædvanlig gik ingen fri:-''<br />
''men vær nu bli'!'' <br />
<br />
''Tak for at du har selv holdt ud,''<br />
''kæmpe fra Wergelands-tiden!''<br />
''Skjønt vi ofte har skiftet skud,''<br />
''nu står vi sammen i striden!''<br />
''Ungdoms kærlighed blev du tro,''<br />
''her vi mødes, det ser du jo!''<br />
''Vistnok fræmad snart går det nu, -''<br />
''men hav du!''
|kilde = [[Bjørnstjerne Bjørnson]], 18.november 1872<ref>Bjørnson, Bjørnstjerne: Til Ludv. Kr. Daa! (i mandags-foreningen den 18de november 1872) Trykt hos H.J. Jensen, Christiania (første og siste vers)</ref>
|bredde = 270px
|side=right}}

== Utdanning ==
Han ble etter studier ved [[Bergen katedralskole]] og [[examen artium]], student i [[1826]]. Etter å ha jobbet som huslærer hos [[Christian Krohg (politiker)|Christian Krogh]] i Trondheim tok han filologisk embetseksamen og ble ''[[cand. philol.]]'' i [[1834]]. På denne tiden sto i Daa sammen med [[Henrik Wergeland|Wergeland]] i spissen for norskhetsbevegelsen blant studentene og forfektet utpreget [[liberalisme|liberale]] anskuelser.  [[1835]]–[[1837|37]] var han konstituert [[dosent]] i historie ved [[Universitetet i Kristiania|universitetet]], senere [[statsrevisor]] ([[1839]]–[[1851|51]]) og [[stortingsarkivar]] ([[1845]]–[[1871|71]]). Samtidig virket han som [[adjunkt]] og [[overlærer]] ved [[Kristiania katedralskole]]. I [[1862]] ble han [[lektor]] [[1867|og i 1867]] [[professor]] i historie. Han var også historisk, [[geografi]]sk og [[samfunnsøkonomi]]sk forfatter. Daas allsidige interesser og kompromissløs rettferdighetssans gjorde sitt til at han ofte havnet i opphetede diskusjoner med kollegaer og venner. I forbindelse med utdelinger av diverse akademiske embeter følte han seg forbigått på grunnlag av politiske hensyn<ref name=":0">{{Kilde artikkel|url = |tittel = En svært begavet taper - Ludvig Kristensen Daa (1809-1877)|forfatter = Lars Thue|dato = 2011|publikasjon = Historikeren|utgave = 1|sider = 60|forfatterformat = }}</ref>.

== Studentleder og politiker ==
Daa var [[Det Norske Studentersamfund|Studentersamfundets]] leder da det trosset myndighetene og markerte [[Torgslaget|17. mai i 1829]]. Da byens befolkning tok til gatene også året etter fulgte det en rekke arrestasjoner og dette avfødte Daas første [[Polemikk|polemiske]] skrift ''Syttende Mai og Politiet'' som ble utgitt anonymt i 1831.<ref>{{Kilde bok|tittel = Det nittende aarhundredes kulturkamp i Norge|etternavn = Christensen|fornavn = Hjalmar|utgiver = Aschehoug|år = 1905|isbn = |utgivelsessted = Kristiania|sider = 148|kapittel = |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040304017#148}}</ref> 

Da Welhavens tilhengere gikk ut av Studentersamfundet under krisen i 1832 fremstod han som en moralsk uklanderlig lederfigur og han og [[Henrik Wergeland|Wergeland]] ble nære venner og politiske kollegaer.<ref name=":2" /> Daa og Wergeland fant sin plass blant [[Patriotene]] mens Welhaven og skikkelser som [[Anton Martin Schweigaard]] og Daas senere akademiske rival [[Peter Andreas Munch]] utgjorde deres motstandere i [[Intelligenspartiet]].<ref name=":0" />

Daa satt tre perioder på [[Stortinget]]. I 1842 og 1845 for Akershus og i 1854 for Kristiania<ref>{{Kilde bok|tittel = Norsk historieforskning i det 19. og 20. århundre|etternavn = Dahl|fornavn = Ottar|utgiver = Universitetsforlaget|år = 1990|isbn = 82-00-01593-9|utgivelsessted = |sider = 79|kapittel = 3}}</ref>. På Stortinget sluttet Daa seg til [[bondeopposisjonen]] og var en tid en av dens ledende menn.<ref name=":2" /> Daa ble aldri noen stor politisk skikkelse. Dog tok han som stortingsmann til ordet for en opphevelse av [[konventikkelplakaten]] i 1842 og innføring av [[dissenterloven]] i 1845 senere også for en opphevelse av [[jødeparagrafen]] i 1851. I de to sistnevnte sakene kom han i konflikt med bøndene og han ble frosset ut, mens redaktør [[Adolf Bredo Stabell|Stabell]] ble opposisjonens nye leder.<ref name=":2" />

== Journalist og utgiver ==
[[1840]]–[[1843|43]] utga han bladet ''[[Granskeren]]'', der han selv sto for mesteparten av innholdet. Ved siden dette var han fra 1839 til 1847 fast medarbeider i ''[[Morgenbladet]]'' med ansvar for den utenrikspolitiske artikkel. Denne artikkelserien skrev han senere også i ''[[Christiania-Posten]].''<ref name=":2" />  

Hans journalistiske virksomhet fortsatte han livet ut, dels som [[redaktør]] for ''[[Christiania-Posten]]'', dels som utgiver av ''[[Den norske tilskuer]]'' ([[1851]]–[[1853|53]]) og ''[[Tidstavler]]'' ([[1872]]–[[1876|76]]).<ref name=":2" /> I sine artikler i ''Christiania-Posten'' viste han stor forståelse for [[arbeiderbevegelsen]] [[1848]]–[[1849|49]] og var tilhenger av tanken om [[Slesvig]]s deling etter nasjonalitetsprinsippet, selv om han var ivrig [[skandinavisme|skandinavist]].<ref>{{Kilde artikkel|url = https://www.duo.uio.no/handle/10852/23718|tittel = Et skandinavisk nasjonsbyggingsprosjekt : Skandinavisk Selskab (1864-1871)|forfatter = Tor Ivar Hansen|publikasjon = Hovedoppgave|år = 2008}}</ref>

== Historisk arbeid ==
Daa viste tidlig god kunnskap innenfor historiefaget. Historieprofessor [[Cornelius Enevold Steenbloch]] omtalte Daa som «en av de i de historiske vitenskaper dygtigste unge mænd han hadde kjendt».<ref name=":0" /> Han har i ettertiden høstet god kritikk for avhandlingen ''K. Magnus Falsen, et bidrag til Norges Konstitutions Historie'' fra 1860<ref>{{Kilde bok|tittel = Norsk historieforskning i det 19. og 20. århundre|etternavn = Dahl|fornavn = Ottar|utgiver = Universitetsforlaget|år = 1990|isbn = 82-00-01593-9|utgivelsessted = |sider = 82|kapittel = 3}}</ref>. Mye av hans historieforskning dreide seg om internasjonal historie. Dette kommer fram av de mange lærebøkene har skrev. Han foretok også studiereiser til [[Paris]] og [[London]] sommeren 1838<ref>{{Kilde artikkel|url = |tittel = En svært begavet taper|forfatter = Lars Thue|dato = 2011|publikasjon = Historikeren|nummer = 1|side = 61}}</ref>.  

Som historiker var Daa den første nordmann til å opponere mot [[den norske historiske skolen]] der [[innvandringsteorien]] til [[Peter Andreas Munch|P. A. Munch]] og [[Rudolf Keyser]] sto sentralt. I en [[Polemikk|avispolemikk]] om [[Skandinavisme|Skandinavismen]] mot Munch i 1849 ble temaet for første gang tatt opp. Innleggene hans ble senere trykket under tittelen ''[[Om Professor Munchs antiskandinaviske Historik]].''<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel = Norsk historie forskning i det 19. og 20. århundre|etternavn = Dahl|fornavn = Ottar|utgiver = Universitetsforlaget|år = 1990|isbn = 82-00-01593-9|utgivelsessted = |sider = 80|kapittel = 3}}</ref> Ved det skandinaviske naturforskermøtet i [[Oslo|Christiania]] i 1868 vendte Daa fokus mot innvandringsspørsmålet. Daa holdt der foredraget ''[[Have Germanerne indvandret til Skandinavien fra nord eller syd?|Have Germanerne invandret til Skandinavien fra nord eller fra syd?]]'' Dette foredraget har av [[Svend Grundtvig]] blitt omtalt som gravtalen over den norske innvandringsteori.<ref name=":1" /> Daas negative holdning til innvandringsteorien kan skyldes hans personlige motsetningsforhold til [[Peter Andreas Munch|P. A. Munch]] og hans politiske synspunkter som tilhenger av [[Skandinavisme|Skandinavismen]]. I foredraget brukte Daa argumenter fra [[Etnologi|etnologien]]. Denne fagdisiplinen var relativt ny på dette tidspunktet og Daa var tidlig ute med å formulere klare hovedpunkter fra den nyere [[Evolusjonsteori|evolusjonstenkningen]] i norsk [[litteratur]].<ref name=":1" /> Daa trakk også inn argumenter av fysisk og geografisk art. Klimaet og topografien i området der Munch mente innvandringen hadde funnet sted var for ugjestmildt til at grupper bortsett fra reinsdyrnomader kunne livnære seg der over tid. Urskog og fjellstrøk ville gjøre det umulig for en stamme bestående av kvinner, barn, eldre og husdyr å ta seg fram i terrenget. Han stilte også spørsmålstegn ved hvorvidt stammen på sin vandring fra Russlands indre sletter kunne tilegne seg de nødvendige maritime kunnskapene som krevdes for å krysse [[Ålandshavet]] eller seile ned langs [[Helgeland|Helgelandskysten]].<ref>{{Kilde bok|tittel = Norsk historieforskning i det 19. og 20. århundre|etternavn = Dahl|fornavn = Ottar|utgiver = Universitetsforlaget|år = 1990|isbn = 82-00-01593-9|utgivelsessted = |sider = 80-81|kapittel = }}</ref>  

== Utmerkelser ==
Daa mottok [[St. Olavs Orden]] i 1866.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1947 | tittel = Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040348001 | side = 180}}</ref> 

== Bibliografi ==
{{Ufullstendig liste}}
* ''Syttende Mai og Politiet'' (anonymt), 1831
* ''Udsigt over det svenske Sprogs Grammatik'', 1837
* ''Svensk-Norsk Haand-Ordbog'', 1841
* red. ''Granskeren'', 6 hf., 1840–43
* ''Varsko formedelst den offentlige Stemning og Redegjørelse i Anledning af ellevte ordentlige Storthing'', 1846
* ''Om Reformer i Storthingsvalgene'', 1847
* ''[[Om Professor Munchs antiskandinaviske Historik]]'', 1849 (først trykt i ''Christiania-Posten'' s.å.)
* ''Om den lithauiske Folkestammes Forhold til den slavoniske'', i ''NMfN'' 6, 1851, s. 292–424
* red. ''Den norske Tilskuer'', 1851–53
* ''Udsigt over Ethnologien'', 1855
* ''Om Forholdet mellem det gamle og ny Fastlands Urbeboere'', i ''Forhandlinger ved de skandinaviske Naturforskeres 7de Møde i Christiania 1856,'' 1857
* ''Jordbeskrivelse for den norske Almue'', 4 bd. i 3, 1857–59
* ''Lærebog i Geografien'', 1859
* ''[[K. Magnus Falsen. Et Bidrag til Norges Konstitutions Historie]],'' 1860
* ''Lærebog i Middelalderens Historie'', 1864
* ''Lærebog i den nyere Historie'', 1865
* ''Lærebog i Oldtidens Historie'', 1866
* ''[[Have Germanerne invandret til Skandinavien fra nord eller fra syd?|Have Germanerne invandret til Skandinavien fra nord eller syd?]]'' 1869
* ''Om Nationaliteternes Udvikling'', 1869
* ''Skisser fra Lapland, Karelstranden og Finland'', 1870
* ''Tids-Tavler'', 4 bd., 1872–76<ref>{{Kilde bok|tittel = Norsk forfatterleksikon|etternavn = |fornavn = |utgiver = |år = 1888|isbn = |utgivelsessted = |sider = 75 - 81|kapittel = |fornavn2 = |bind = 2}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Lampe">Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer.</ref>
</references>

== Litteratur ==
{{Ink|bind=2|spalte=541|tittel=Daa, Ludvig Kristensen (1809—77)}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* [https://runeberg.org/salmonsen/2/5/0410.html Salmonsens konversationsleksikon]
* {{Nbsøk|Daa, Ludvig|bøker av}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Då, Ludvig Kristensen}}
[[Kategori:Norske historikere]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1842–1844]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1845–1847]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1848–1850]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1854–1856]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Hordaland]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo]]
[[Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Saltdal kommune]]
[[Kategori:Alumni fra Bergen katedralskole]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]