Redigerer Ludvig Harboe

{{infoboks person med verv
| verv = [[Sjælland stift|Biskop i Sjælland stift]]
| fra = [[1757]]
| til = [[1783]]
| forgjenger = [[Peder Hersleb]] 
| etterfølger = [[Nicolai Edinger Balle]]
| verv2 = [[Nidaros bispedømme|Luthersk biskop i Nidaros]]
| fra2 = [[1743]]
| til2 = [[1748]]
| forgjenger2 = [[Eiler Hagerup d.e. ]] 
| etterfølger2 = [[Frederik Nannestad]]
|}}
'''Ludvig Harboe''' (født [[16. august]] [[1709]] i [[Broager]] i [[Sundeved]] i [[Danmark]], død [[15. juni]] [[1783]] i [[København]]) var historiker og biskop i Trondhjem og på [[Sjælland]].

==Liv og virke==
=== Bakgrunn, utdannelse===
Ludvig Harboe var sønn av Johannes Harboe og Marie (født Petersen). Han fikk undervisning hjemme av sin far og begynte 18 år gammel på [[gymnas]]iet i [[Hamburg]], hvor han oppholdt seg i to år. Deretter studerte han ved universitetene i [[Rostock]],<ref name=purl.unirostock.100027237/> [[Wittenberg]] og [[Jena]] og kom til Broager i [[1732]]. Her fortsatte han sine [[teologi]]ske [[studium|studier]], til han i [[1735]] reiste over til [[København]].

Harboes utdanning og [[akademi]]ske studier hadde vært [[Tyskland|tyske]]. Men da han kom til København begynte han å sette seg inn i studiet av [[Danmark]]s [[historie]]. Han ble så huslærer hos [[prest]]en Anton Christoffer Rohn ved [[Sankt Petri kirke (København)|Sankt Petri kirke]].

===Prest===
I [[1738]] begynte Harboe som prest da han ble utnevnt til tysk [[kapellan]] ved [[Garnisons kirke (København)|Garnisonskirken]] i København. Han ble også den første presten ved [[Kastelskirken]] i [[1739]].

==== Visitator på Island 1741 ====
[[Generalkirkeinspeksjonskollegiet]] ønsket å sende en [[visitas|visitator]] til [[Island]] for å skaffe pålitelige opplysning om landets kirkelige forhold. De ønsket også å få i gang [[konfirmasjon]] og innføre [[Sannhet til gudfryktighet|Pontoppidans forklaring]].

Harboe fikk stillingen og reiste sommeren [[1741]]. Etter åtte ukers seilas kom han til [[Hólar]], hvor [[biskop|bispestolen]] den gang var ledig. Han kalte straks sammen til et møte med prestene for å sette seg inn i forholdene, og neste vår begynte han å visitere kirkene. Tidligere rektor i [[Skálholt]], Jón Thorkelsson, fungerte som [[tolk]] og sekretær under hele reisen.

Harboe ble først mottatt med mistro og liten velvilje, men litt etter hvert fikk han både prestenes og menighetenes tillit. Han fikk avskaffet en del misbruk, men fikk også innført noen forbedringer, blant annet en rekke forordninger om kirke og skole, om skriftemål, ekteskap.

=== Biskop i Trondhjem 1743 og over Sjællands stift fra 1757 ===
Harboes opphold på Island varte i fire år. Men allerede i [[1743]] var han blitt utnevnt til biskop i [[Trondhjem]]. Etter bispevielsen i København drog han av sted til Trondhjem i juli [[1746]]. Harboe var ivrig til å få innført nye bestemmelser om allmueskolen, men møtte sterk motstand i befolkningen.

Harboe virket kun i to år i Trondhjems stift, men rakk å reise rundt i store deler av stiftet og nådde helt opp til [[Vardøhus]].

I [[1748]] drog han tilbake til København og giftet seg [[11. september]] med biskop [[Peder Hersleb]]s datter Frederikke Louise Hersleb (født [[20. juli]] [[1720]], død [[24. desember]] [[1780]]). Noen måneder tidligere hadde han begynt å hjelpe sin svigerfar i Sjællands stift, og da Hersleb døde i 1757, ble han hans etterfølger som Sjællands biskop. I [[1756]] ble han også generalkirkeinspektør.

I [[1766]] viet han kong [[Christian 7.]] og [[Caroline Mathilde av Danmark og Norge|Caroline Mathilde]]. På grunn av svakhet fikk han fra [[1782]] hjelp av sin svigersønn [[Nicolai Edinger Balle]]. Harboe døde 15. juni 1783 etter en lang og hederlig virksomhet.

== Ettermæle ==
Harboe har fått alminndelig ros for sitt milde, velvillige og rettenkende væsen, men hans bispetid inneholder for kirkens vedkommende ingen store begivenheter eller kamper; det er likesom vindstille forut for den kommende storm. Fritenkeriet bredte seg i de høyjere klasser, åndelig sløvhet og uvitenhet i [[almue]]n. Regjeringen hadfde sin særlige oppmerksomhet rettet på skoleundervisningen og på reformer ved [[gudstjeneste]]n. Det er Harboe som konsiperte forordningen ag [[25. maij]] [[1759]], som nærmere presiserer bestemmelsene om konfirmasjonen.

Ved Kirkekollegiets beteænkning over atskillige helligdagers avskaffelse som ble utmyntet i [[Helligdagsreformen av 1770]] var det Harboes og grev [[Otto Thott]]s votum der fikk lovs kraft i forordningen av [[26. oktober]] [[1770]]; når annen helligdag på de store fester ble oppretthold, støttet Harboe dette, av hensyn til at tjenestefolk som ikke kunne komme i kirke den første dag slik kunne komme der den annen.

Den pontoppidanske kjernefulle [[salmebok]] av [[1740]] kunne ikke mer tiltale de «oplystes» smak. Harboe og [[Ove Høegh-Guldberg]] fikk da i februar [[1777]] ordre til å sammentrede i en kommisjon for å utarbeide en mer tidssvarende samling [[salme]]r. Guldberg utførte vel det meste av arbeidet, og fru [[Birgitte Cathrine Boye]]s ([https://runeberg.org/dbl/2/0571.html II, 569]) poesier gav samlingen sitt karaktermerke. Salmeboken udkom i [[1778]] og ble befalt innført i København fra advent [[1781]], [[1786]] i samtlige kjøpsteder og [[1791]] overalt på landet; men den nådde aldri så vidt og kom heller ikke til å utøve noen virkelig innflydelse i menigheten, da den, selv hvor den allerede var innført, hurtig igjen ble fortrengt.

Som forfatter er Harboe mere [[historiker]] enn [[teolog]]. Han har gitt verdifulle bidrag til Islands og [[Norge]]s kirkehistorie i «[[Dänische Bibliothek]]» og «[[Danske Magazin|Danske Magasin]]». Av det danske ''[[Videnskabernes Selskab]]'' var han medlem og leverte i dettes skrifter avhandlinger om reformasjonen i Island. 

Til [[Detlev Gotthard Zwergius|Zwergs]] ([https://runeberg.org/dbl/19/0424.html XIX, 424]) «[[Sjællandske Kleresi]]» skrev han fortale (1757) og utdarbeidet dhertil en utførlig avfhandling om den bekjente [[Jean Calvin|kalvinist]] Johan a Lascos opphold i Danmark under [[Christian III]]. Avhandlingen er også utgitt særskilt og oversatt til tysk. 

Dessuten har man av Harboe flere kirkelige leiligheistaler og en minnetale over biskop Hersleb. Hans prrkener roses av samtiden som dyktige og kjernefulle; men hans stemmeorgan var hult og frastøtende.

Han var en stor bokelsker og eide et kostbart og sjeldent [[bibliotek]]; heri fantes en betydelig samling [[manuskript]]er, inndsamlet blant annet under hans opphold i Island og Norge. Da han reiste fra Norge, medtok han en del av sin stiftskistes beste inndhold. Av [[Martin Luther]]s skrifter eide han en temmelig fullsetændig samling originalutgaver; denne samling var grunnlagt av Gram og av hans svigerfer, Hersleb.

== Referanser ==
<references>
<ref name=purl.unirostock.100027237>Se [http://purl.uni-rostock.de/matrikel/100027237 immatrikulering av Ludvig Harboe] i Rostocker Matrikelportal</ref>
</references>

== Kilder ==
* Pontoppidan: ''Annales eccles. Dan.'' IV, 232 ff.
* Zwergius: ''Siellandske Clerisie'' S. 397 ff.
* P. Pétursson: ''Hist. eccles. Islandiæ'' S. 455 ff.
* Daae: ''Throndhjems Stifts geistl. Hist''. S. 164 ff.
* Nyerup: ''Lit. Lex''.
** ''A. Jantzen''. ([https://runeberg.org/dbl/8/0391.html VIII,391])

== Eksterne lenker ==
* Om bruk av ordene ''islender'' eller ''islending'' for hester og mennesker på Island : [https://web.archive.org/web/20100318054223/http://www.arctic-journalists.com/indlaeg/pollensamling/ugensblomst.aspx?klumme=20010409.xml «Pollen fra sprogets blomsterhave …» av Svend Heltoft]
* Denne artikkelen bygger på A. Jantzens [https://runeberg.org/dbl/7/0086.html Dansk biografisk leksikon]

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Eiler Hagerup d.e.]]|Hva=[[Nidaros bispedømme|Luthersk biskop i Nidaros]]|Startår=[[1743]]|Sluttår=[[1748]]|Etterfølger=[[Frederik Nannestad]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Peder Hersleb]]|Hva=Biskop<br />i Sjælland stift:<br />Ludvig Harboe|Startår=[[1757]]|Sluttår=[[1783]]|Etterfølger=[[Nicolai Edinger Balle]]}}
{{Sluttboks}}

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Harboe, Ludvig}}
[[Kategori:Norske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Biskoper i Nidaros bispedømme]]
[[Kategori:Danske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Biskoper i Sjællands stift]]
[[Kategori:Norske lutherske teologer]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]]
[[Kategori:Personer fra Broager]]