Redigerer Ludvig Daae (1829–1893)

{{Andre betydninger|Ludvig Daae|Ludvig Daae (andre betydninger)}}
{{Infoboks politiker
| beskjeftigelse = Jurist, godseier, embetsmann
| verv = [[Stortingsrepresentant]]
| periode = 1859–60, 1862–63, 1864, 1865–66, 1868–69, 1871–79, 1886–88 
| etterfølger = 
| valgkrets = [[Romsdals amt]]; Aalesund og Molde
| verv2 = [[Liste over lagtingspresidenter|Lagtingets president]]
| periode2 = 1871-
| forgjenger2 = 
| verv3 = [[Armédepartementet|Arméminister]]
| periode3 = 1884–1885
| forgjenger3 = 
| etterfølger3 = [[Johan Sverdrup]]
| verv4 = [[Liste over odelstingspresidenter|Odeltingets president]]
| periode4 = 1888–
| forgjenger4 = 
| etterfølger4 = 
}}
'''Ludvig Daae''' ([[1829]]&ndash;[[1893]]) var en norsk [[jurist]], embetsmann, [[stortingsrepresentant]] og minister. Han var innvalgt på Stortinget i forskjellige perioder fra 1859 til 1888, han var [[Forsvarsminister|armeminister]] 1884-1885 i [[Johan Sverdrups regjering]], [[Liste over lagtingspresidenter|lagtingspresident]] (1871-1879) og odelstingspresident (1888). Han var fogd og [[sorenskriver]] for Sunnmøre.<ref name=":1" />

[[Ivar Aasen]] var privatlærer for Ludvig Daae som barn og de to forble venner. Tiden som privatlærer hos familien Daae var avgjørende for Aasens livsvalg.<ref name="Venas">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071106084|tittel=Livssoga åt Ivar Aasen|forfatter=Venås, Kjell|forlag=Ivar Aasen-året 1996|utgivelsesår=1996|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref name=":2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061122001|tittel=Då tida var fullkomen: Ivar Aasen|forfatter=Venås, Kjell|forlag=Novus|utgivelsesår=1996|isbn=8270992518|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Ivar Aasens nedre halvdel|etternavn=Walton|fornavn=Stephen|utgiver=Samlaget|år=1991|isbn=9788252138221|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061122001|tittel=Då tida var fullkomen: Ivar Aasen|forfatter=Venås, Kjell|forlag=Novus|utgivelsesår=1996|isbn=8270992518|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

== Bakgrunn ==

=== Familie ===
Ludvige Daae ble født 24. april 1829 på gården [[Solnør]] i [[Skodje]]. Han døde 1. mai 1893 i Kristiansand der han var tollkasserer de siste årene.<ref name="SNL" /> 

Han var sønn av kaptein Ludvig [[Daae]] (1792–1879) og Barbara Henrike Wind (1800–1860). Moren Barbara ble foreldreløs og vokste opp i [[Molde]] hos sin tante Anna Cecilie og hennes mann [[Frederik Motzfeldt]]. Senere flyttet Barbara til tanten Jacobine Caroline og hennes mann [[Andreas Landmark]] i Brandal på [[Hareid]]. Ludvig skrev selv at han ved dette ekteskapet (med Barbara) ble en meget velstående mann. Faren Ludvig var ordfører i Skodje.<ref name="stamtavle" /><ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022205226|tittel=Norske storgårder|forfatter=Coldevin, Axel|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=1950|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> 

Hans tante Birgitte Christine Daae, datter av presten [[Johan Christopher Haar Daae]], var husholderske hos enkemannen [[Hans Conrad Thoresen]] i Herøy til 1830 da Thoresen giftet seg med Birgittes yngre søster Sara Margrethe Daae. Birgitte flyttet deretter til broren Ludvig Daae (1792–1879) på Solnør der hun bestyrte husholdningen til 1834 da hun flyttet Stranda for å arbeide i [[Aage Schavland|Aage Schavlands]] husholdning (Schavlands kone var da 18 år gammel).<ref name=":12">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012205082|tittel=Suzannah|forfatter=Sæther, Astrid|forlag=Gyldendal|utgivelsesår=2008|isbn=9788205353664|utgivelsessted=no#|side=}}</ref><ref name="Lampe2">Lampe, J.F. (1895): ''Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen.'' Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer.</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091606045|tittel=Stamtavle over familien Daae i Norge|forfatter=Daae, Aagaat|forlag=F. Bruns boghandel|utgivelsesår=1917|utgivelsessted=Trondhjem|side=93}}</ref> 

Faren hadde i 1820 kjøpt gården [[Solnør]] i Skodje, som ble et samlingssted på [[Sunnmøre]] ([[Ålesund (by)|Ålesund]] var på den tiden ikke by og bare et lite handelssted med noen hundre innbyggere).<ref name=":3" /><ref>Apelseth, Arne mlf (1996): Ivar Aasen, det norske og det europeiske. ''Tidsskrift for Sunnmøre historielag,'' 72. årgang.</ref> Farfaren var presten [[Johan Christopher Haar Daae]], og han var dermed søskenbarn av [[Henrik Ibsen|Henrik Ibsens]] kone [[Suzannah Ibsen]]. I 1835 kom Ivar Aasen til Solnør for å være huslærer for Ludvig Daae og hans søsken.<ref>Dag og Tid 2. august 2013, s.16-17.</ref> Daae gikk på Molde skole fra 1843. I likhet med Henrik Ibsen studerte han ved [[Heltbergs Studentfabrik|Heltbergs studentfabrikk]]. Broren Henrik Wind Daae (f. 1831) ble også undervist av [[Ivar Aasen]] og gikk også på [[Heltbergs studentfabrikk]].<ref name="stamtavle" /> 

Ibsen besøkte Daae på Solnør i 1862 etter opphold<ref>http://ibsen.uio.no/DRINNL_Br|intro_background.xhtml {{Wayback|url=http://ibsen.uio.no/DRINNL_Br%7Cintro_background.xhtml |date=20160526093857 }} lest på nett 22.1.13</ref> på [[Hellesylt]] der Ibsen trolig fant inspirasjon til ''[[Brand]]''. På Hellesylt møtte Ibsen presten [[Ole Barman|Barman]] som også var en bekjent av Daae, muligens fra Heltberg - «vi havde begge gjennemgaat Heltbergs studenterfabrikk».<ref> Barman, Ole (1904): Erindring fra 1861 til 1867. Trondhjem: Waldemar Janssens Bogtrykkeri</ref> Gården Solnør kan ha vært en av flere inspirasjoner til Ibsens ''[[Rosmersholm]]''.<ref>[https://www.apollon.uio.no/artikler/2007/ibsen.html Kona til Ibsen påverka Ibsens drama] Apollon (Forskningsmagasinet [[UiO]]), 1. oktober 2007. </ref> Hans søster Margrete giftet seg med [[Peter Gustav Zwilgmeyer]] og de var foreldre til [[Dikken Zwilgmeyer]] og [[Ludvig Daae Zwilgmeyer (1855–1910)|Ludvig Daae Zwilgmeyer]].

Han var gift med Anna Christine Schavland (1836–1904), datter av presten [[Aage Schavland]] og søster av litteraturhistoriker [[Olaf Skavlan]] og presten [[Sigvald Skavlan]].<ref name="SNL" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061305063|tittel=Med Henrik Ibsen i fjellheimen|forfatter=Østvedt, Einar|forlag=Oluf Rasmussens forl.|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1967}}</ref> Ludvig Daae lærte [[latin]] under et opphold hos Schavland på [[Stranda]].<ref name="stamtavle" /> 

På grunn av det store antallet «[[Daae|Ludvig Daae]]» på den tiden gikk han under tilnavnet «Medalje-Daae».<ref name="SNL" /> Hans datter Barbara Wind Daae (født 1859) giftet seg med jurist og embetsmann [[Niels Giertsen Rogstad]]. Sønnen [[Ludvig Daae (1866-1925)]] var distriktslege og ordfører i [[Meløy]].<ref name="stamtavle" />

=== Utdanning ===
Frem til han var 11 år, fikk han undervisning i hjemmet, av blant andre [[Ivar Aasen]]. Det var i tiden på Solnør Ivar Aasen formulerte sitt program i essayet «Om vort Skriftsprog».<ref>''Dag og Tid'', 2. august 2013, s.16.</ref> En periode «leste han latin» hos prost [[Aage Schavland]] i Stranda.<ref name="stamtavle" /> Etter [[Molde latingymnasium og middelskole]] 1840–45, reiste Daae til [[Christiania]] og tok [[examen artium]] med laud fra [[Heltbergs studentfabrikk]] 1846 og [[cand.jur.]] med laud i juli 1850.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101106037|tittel=Våre sorenskrivere|forfatter=Olafsen, Arnet|utgivelsesår=1945|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> 

Etter jusstudiene var han blant opptatt med historiske studier.<ref name=":1" /> I 1852 vant han [[H.K.H. Kronprinsens gullmedalje]] for besvarelsen av universitetets historiske prisoppgave om «Aarsagerne til og Følgerne af de indvortes Krige i Norge i det 12te og 13de Aarhundrede». 1854 oppholdt han seg i lengre tid i [[København]], hvor han foretok undersøkelser i [[Gehejmearkivet]]. Herfra avleverte han blant annet avskrifter til ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' og vant 1855 igjen gullmedalje, denne gang for besvarelsen av den juridiske prisoppgaven «Om Bevismidlerne i Misgjerningssager efter Magnus Lagabøters og Christian den 4des Love». Medaljene ga ham tilnavnet «Medalje-Daae».<ref name="stamtavle" /> Senere ble han innvalgt i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim 1879.

Han etterlot seg en boksamling på 18.000 bind.<ref name="stamtavle" /> Andre kilder oppgir boksamlingen til 10.000 bind, noe som på den tiden skal ha vært en av de største private.<ref name="fottur">{{ Kilde bok | forfatter = Østvedt, Einar  | utgivelsesår = 1967 | tittel = Med Henrik Ibsen i fjellheimen: Henrik Ibsens egne tegninger og malerier | utgivelsessted = Skien | forlag = Oluf Rasmussens forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061305063 | side = }} </ref>

== Embetsmannskarriere og lokalpolitisk virksomhet ==
I 1856 tok han autorisasjon som [[overrettssakfører]] og slo seg til på farsgården.<ref name=":1" />

4. oktober 1869 ble han utnevnt til [[fogd]] i [[Sunnmøre]] fogderi,<ref name=":1" /> og 13. september 1876 til sorenskriver i Nordre Sunnmøre.<ref name=":1" /> Straks etter at han flyttet til Solnør, ble han 1856 ordfører i Skodje formannskap og som sådan medlem i Romsdals amtsformannskap, hvor han i flere år arbeidet som formann i veikomiteen og som medlem av flere spesielle komiteer. Dessuten var han i lengre tid overformynder og forlikskommissær i hjembygden.

Han var tollkasserer i Kristiansand fra 1889 til han døde.<ref name="stamtavle" />

== Stortingskarriere ==
[[File:Det sverdrupske ministerium.png|thumb|Regjeringen Sverdrup, Daae i midterste kolonne, tredje ovenfra.]]
Alt i 1857 ble han [[valgmann]]. Han møtte som 4. representant for [[Romsdals amt]] på Stortinget [[Liste over stortingsrepresentanter 1859-1861|1859–1861]] (medlem av [[justiskomite nr. 2]]), og møtte senere som en av amtets representanter på samtlige storting fra [[Liste over stortingsrepresentanter 1862-1864|1862]] til [[Liste over stortingsrepresentanter 1877-1879|1879]], da han frasa seg gjenvalg. På stortingene 1862–[[Liste over stortingsrepresentanter 1865-1867|1866]] var han sekretær i [[kirkekomiteen]], 1868–74 medlem av [[konstitusjonskomiteen]] (formann fra 1871), og 1875–79 formann i [[militærkomiteen]]. Dessuten var han medlem i [[valgkomiteen]] fra 1865 og av [[fullmaktskomiteen]] siden 1871, samt medlem av flere spesielle komiteer, nemlig stemmerettskomiteen 1868–69, jernbanekomiteen samme år, skattekomiteen, m. fl. I 1871 ble han overflyttet til [[Lagtinget]], hvor han var president i de følgende år. Han var medlem av militærkommisjonen av 1870, han var formann i amtsmatrikuleringskommisjonene for [[Søndre Bergenhus amt]] 1871 og for [[Stavanger amt]] 1872. Ikke uventet ble han i 1876  utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].

Han var utsending ved åpningen av [[Göta kanal]] i 1862 og kroningen i Trondheim i 1873.<ref name="stamtavle" />

== Armédepartementet ==
Da [[Johan Sverdrups regjering|regjeringen Sverdrup]] ble dannet 26. juni 1884, ble Daae utnevnt til sjef for [[Armédepartementet]]. Denne stillingen fratrådte han 30. april 1885, hvorpå han igjen bosatte seg på Solnør. Etter grunnlovsbestemmelsen av 1. juli 1884 ble han deretter kåret til representant på Stortinget 1886–88 for bykretsen [[Ålesund]] og [[Molde]].<ref>http://www.nsd.uib.no/polsys/ {{Wayback|url=http://www.nsd.uib.no/polsys/ |date=20131113030843 }} oppslag i arkiv 16. november 2013.</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061301012|tittel=Det norske statsråd|forfatter=Debes, Jan|forlag=Cammermeyer|utgivelsesår=1950|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="SNL">{{Store norske leksikon|Ludvig_Daae}}</ref>
<ref name="stamtavle">Aagaat Daae: ''Stamtavle over familien Daae i Norge''. Utarbeidet efter Anders Daaes efterladte papirer av Aagaat Daae. Trondhjem: F. Bruns boghandel, 1917.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}


{{Lagtingspresidenter}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dåe, Ludvig}}
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Norske forsvarsministre]]
[[Kategori:Norske statsråder 1884–1905]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Ålesund og Molde]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1859–1861]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1862–1864]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1865–1867]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1868–1870]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1871–1873]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1874–1876]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1877–1879]]
[[Kategori:Norske embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Norske dagboksforfattere]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]
[[Kategori:Personer fra Skodje kommune]]
[[Kategori:Lagtingspresidenter]]