Redigerer Ludvig Daae

{{Se også|Ludvig Daae (andre betydninger)}}
{{Infoboks akademiker
| ektefelle = Johanne Sigvarda Koren
| arbeidssted = [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]] (Universitetet i Kristiania)
| stilling = Universitetsbibliotekar, [[professor]]
| verk = 
| signatur = Ludvig Ludvigsen Daae signature.png
}}
'''Ludvig Daae''' (født [[7. desember]] [[1834]] på [[Aremark]] prestegård, død [[17. mars]] [[1910]] i villaen «Elvestrøm» i [[Oslo|Kristiania]]) var en norsk historiker. Han kalte seg ofte '''Ludvig Ludvigsen Daae''' for ikke å forveksles med sine [[Daae|slektninger]] og navnebrødre [[Ludvig Daae (1829–1893)|Ludvig Daae]] (1829–1895) og [[Ludvig Kristensen Daa]] (1809–1877). Ludvig Daae var universitetsbibliotekar 1869–1876 og [[professor]] i historie ved [[Universitetet i Oslo|universitetet i Kristiania]] fra 1876 til sin død. Som historiker var han først og fremst opptatt av Norges historie under [[foreningstiden|foreningen med Danmark]]. Han sto for et konservativt og danskvennlig syn, i motsetning til hans samtidige [[Ernst Sars]]’ negative syn på dansketiden.

Fra barnsben av hadde Daae en forkjærlighet for [[latin]]en, for [[Ludvig Holberg]] og for den dansk-norske humanistiske tradisjonen. Dette dannet grunnlag for en livslang kjærlighet til [[Danmark]]. Han var «de hundre lærde møyers mann, den evige student, sin tids største latinske humanist og en bokkjenner uten like».<ref name="Munthe-9" />

Han var også kjent for sin personlighet; [[Yngvar Nielsen]] kaller ham i sin minnetale «en af [de] mærkeligste og originaleste Personligheder, en af de mest udprægede Individualiteter, som [den norske Videnskabelighed] nogensinde har eiet».<ref name="Nielsen" /> «Alt i levende live var han blitt en legende; anekdoter grodde frodig i hans spor – sanne og oppdiktede».<ref name="Munthe-9" /> Han var «en mand med sterke sympatier og antipatier».<ref name="Bugge-585" /> Som politiker hev han seg inn i 1870- og 1880-årenes strid på de konservatives side, skrev polemikk i ''[[Morgenbladet]]'', og reiste omkring som folketaler. I sine senere år var han en populær universitetslærer.

== Slekt ==
[[Bilde:Portrett av fru Brochmann - no-nb digifoto 20151116 00046 bldsa CDV00720 (cropped).jpg|thumb|Daaes mor het Sara Brock (1811-91).]]
På farssiden stammet Ludvig Daae fra en gammel norsk presteslekt, [[Daae]]-slekten. Stamfaren Anders Daae (1680–1783) giftet seg med et barnebarns barn av biskop [[Ludvig Munthe (biskop)|Ludvig Munthe]] (1593–1649). Dermed kom Ludvig-navnet inn i slekten, et navn Daae delte med sin fjerne slektning [[Ludvig Holberg]] (1684–1754), en annen etterkommer av Ludvig Munthe. Oldefaren, farfaren og faren het alle Ludvig Daae. Farfaren var sogneprest i [[Gloppen]] i [[Nordfjord]]. Daaes far (1806–1835) var en studiekamerat av [[Henrik Wergeland]]<ref name="Munthe-15" /> og fetter av [[Ludvig Kristensen Daa]].<ref>Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer.</ref> Moren, Sara Jessine Louise Brock (1811–91), var en prestedatter fra [[Askim]].

Det spilte tidlig en rolle for Daae at han liksom [[Holberg]] var oppkalt etter deres felles stamfar, Holbergs oldefar [[Ludvig Munthe (biskop)|Ludvig Munthe]]. Daae pleide å si at han «kjente Werlauff som kjente [[Peter Frederik Suhm|Suhm]], og Suhm fulgte Holberg til graven». Daae skrev en liten [[biografi]] om Holberg som var hans yndlingsforfatter, særlig det latinske forfatterskapet. Holberg ga Daae idéen til den form for undervisning som han kalte ''[[kollokvium|colloquia]]''. Holberg mente at man ikke bør nøye seg med at professorene eksaminerer studentene, men at studentene også skal få svar på de spørsmål de er opptatt av. Hver uke holdt Daae en time med slike ''colloquia'' og kunne nesten alltid svare på stående fot, om man unngikk tiden etter 1850 som var altfor moderne for Daae. Engelsk historie etter [[Tudor]]ene fenget ham heller ikke, bortsett fra [[William Pitt den yngre]] fordi han en gang fortalte en latinsk [[vits]] i parlamentet.<ref>[[Francis Bull]]: ''Tradisjoner og minner'' (s. 525-26), Gyldendal, Oslo 1945</ref>

== Liv ==
=== Barndom ===
[[Fil:Stoltenberg-Ludvig Ludvigsen Daae.jpg|thumb|left|Ludvig Daae som barn. Portrett av [[Matthias Stoltenberg]] (1846).]]
[[Fil:Ludvig Ludvigsen Daae.png|thumb|Ludvig Daae som ung mann.]]
Ved Ludvig Daaes fødsel var faren [[Huskapellan|personalkapellan]] i Aremark i [[Smaalenenes amt]]. Han døde imidlertid alt året etter sønnens fødsel, bare 29 år gammel, slik at den unge moren måtte flytte med sin sønn til svigerfaren i Nordfjord. I 1838 flyttet hun og sønnen tilbake til Østlandet, hvor hun utdannet seg til musikklærerinne og slo seg ned på [[Kongsberg]], i forfatteren [[Maurits Hansen]]s hus. I 1840 giftet hun seg på ny med en venn av den avdøde ektemannen, sogneprest Diderik Hegermann Brochmann til [[Kvinesdal]]. Elvestrøm prestegård i Kvinesdal kom dermed til å bli Ludvig Daaes egentlige barndomshjem.

Daaes interesse for [[latin]] ble vekket alt i barneårene; han skal ha fått en latinsk grammatikk av sin stefar på 8-årsdagen. Han fikk interesse for historie ved lesning av blant annet [[Christian Magnus Falsen|Falsens]] ''Norges Historie'', [[Jacob Aall]]s oversettelse av [[Snorre Sturlason|Snorre]] og [[Jens Edvard Kraft|Jens Kraft]]s ''Norges topografisk-statistiske Beskrivelse''. I 1844 kom han inn på [[borgerskole]]n i [[Flekkefjord]], men for at han skulle få en skikkelig utdannelse ble han i 1846 sendt til [[Oslo|Christiania]] for å gå på [[Oslo katedralskole|katedralskolen]] der. Selv om han utmerket seg i latin måtte han gå ett av klassetrinnene om igjen, før han i 1852 kunne ta ''[[examen artium]]'' med ''[[laud]]''.<ref name="Munthe-15-29" />

=== Studier ===
Etter [[Examen philosophicum|anneneksamen]] begynte Daae å studere til [[Embedseksamen|filologisk embetseksamen]] ved [[universitetet i Oslo|universitetet]]. I disse årene la han grunnlaget for sin klassiske dannelse ved utstrakt lesning av [[gammelgresk|greske]] og latinske forfattere. Han hørte forelesninger av professorer som [[Peter Andreas Munch|P. A. Munch]], [[Rudolf Keyser]] og [[Johan Sebastian Welhaven|J. S. Welhaven]], og knyttet forbindelser med jevnaldrende studenter, som [[Peter Olrog Schjøtt|P. O. Schjøtt]], [[Oluf Rygh]] og [[Sophus Bugge]]. Han deltok i [[Det Norske Studentersamfund|Studentersamfundet]] og var en periode redaktør for ''[[Samfundsbladet]]''. Utenfor universitetet søkte han til [[Paul Botten-Hansen]]s krets «[[Det lærde Holland]]», hvor han møtte blant andre [[Michael Birkeland]], Oluf Rygh og [[Henrik Ibsen]]. Daae skal ha vært den som ga kretsen navnet «Det lærde Holland», ved en henvisning til et sitat fra [[Ludvig Holberg|Holbergs]] ''[[Jacob von Tyboe eller den stortalende Soldat]]''.

Daae tok filologisk embetseksamen med ''laud'' i 1859 og begynte straks som vikar i [[Riksarkivet]], før han overtok en stilling som lærer ved [[Drammen]]s offentlige skole. Den lærde skolen lå Daaes hjerte nær, og han leverte allerede dengang bidrag til norsk skolehistorie. Mens han bodde i Drammen forsømte han ikke å reise inn til Christiania for å avlegge besøk hos vennene i «Det lærde Holland». Han bestemte seg nå for å slå inn på en vitenskapelig løpebane som historiker. Det foregikk på denne tiden et generasjonsskifte i norsk historieforskning, ettersom [[Rudolf Keyser|Keyser]], [[Peter Andreas Munch|Munch]] og [[Christian C. A. Lange|Lange]] døde i begynnelsen av 1860-årene. Daae fikk et stipend og var 1860–61 i [[København]] for å lete etter kildeskrifter til norsk historie. Han søkte på - og fikk - et adjunktstipendiat ved universitetet i Christiania i 1863. For å spe på inntektene begynte han å undervise ved Christiania katedralskole.<ref name="Munthe-44-51" />

=== Universitetsbibliotekar og professor i historie ===
[[Fil:Boksal ved universitetsbiblioteket i Kristiania.png|thumb|Daae hadde i flere år sin daglige gang blant bokreolene i universitetsbiblioteket.]]
[[Fil:Madserud allé.JPG|thumb|left|Daaes bolig «Elvestrøm» i dagens Madserud allé i Oslo er det hvite huset til høyre på bildet. Huset er oppkalt etter barndomshjemmet i [[Kvinesdal]]. {{Byline|Kjetil Ree.}}]]
I 1869 overtok Daae stillingen som universitetsbibliotekar etter vennen Paul Botten-Hansens død. Her var blant andre [[Frederik Bætzmann]] og egyptologen [[Jens Lieblein]] hans kolleger; siden kom [[Axel Drolsum|A. C. Drolsum]] (hans senere etterfølger), [[Oscar Ludvig Stoud Platou|Oscar Platou]] og [[Alexander Seippel]] inn.  Som bibliotekar sørget han for at universitetsbiblioteket begynte å ta vare på norske avisutgivelser. Ellers brukte han mest tid på innkjøp, regnskap og katalogisering. Under sin daglige gang blant bokreolene skaffet han seg dessuten enorme bibliografiske kunnskaper.<ref name="Munthe-52-60" />

I 1876 ble Daae utnevnt til professor i historie ved universitetet, etter at [[Oluf Rygh]] var gått over til et professorat i arkeologi. Gjennom 25 år holdt han forelesningene i historie til [[examen philosophicum|anneneksamen]], men fra 1903 utelukkende forelesninger for historiestudentene. Til 70-årsdagen i 1904 ble han hedret med et [[festskrift]], og til 75-årsdagen i 1909 ble det opprettet et fond som bar hans navn og skulle understøtte ''[[Historisk Tidsskrift]]''.<ref Name="Munthe-166" /> På dette tidspunktet var han alt rammet av sykdom, og samme år måtte han oppgi forelesningene ved universitetet. Han døde året etter etter et langt sykeleie.<ref name="Munthe-168" /> Hans etterfølger som professor i historie var [[Halvdan Koht]].<ref name="Dahl-231" />

Daae hadde giftet seg så snart han var blitt ansatt som lærer ved skolen i Drammen, i 1859 med Johanne Sigvarda Koren (1835–1899), datter av lensmannen i [[Nes (Akershus)|Nes på Romerike]], hvor stefaren var blitt sogneprest i 1856. De fikk fem barn. Familien kunne midt på 1870-tallet flytte inn i en nybygd villa, «Elvestrøm», ved [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] utenfor bygrensen av Kristiania, hvor [[Axel Drolsum|Drolsum]] var nærmeste nabo. Her bodde Daae resten av livet, og her hadde han sitt arbeidsrom og bibliotek. I 1899 ble han enkemann, da hans kone, som led av «åndelig depresjon», døde fra ham. Det var også et hard slag at hans eldste sønn, overrettssakfører Jens Daae, fikk hjernebetennelse og døde fra sin unge familie.<ref name="Munthe-165" />

== Danmark, Holberg og humanismen ==
[[Fil:Holberg.jpg|thumb|Ludvig Holberg, Daaes slektning og yndlingsforfatter.]]
Daae var sterkt knyttet til [[Danmark]], både av tradisjon og på grunn av vennskap han hadde skaffet seg under sine besøk i [[København]]. [[Alexander Bugge]] mente at «Danmark neppe eier nogen bedre venn i Norge».<ref name="Bugge-588" /> Som ung ble han knyttet til den danske historikeren [[Erich Christian Werlauff|Erik Christian Werlauff]], som hadde opplevd [[den danske gullalder]]en. Han kom i den danske Studenterforeningen og [[Athenæum (leseselskap)|Athenæum]], og gjorde seg kjent i [[Gehejmearkivet]] og på [[Det Kongelige Bibliotek]]. Blant hans danske venner var [[Holger Rørdam]], overbibliotekar [[Christian Bruun|Chr. Bruun]], riksarkivar [[Carl Frederik Bricka|Bricka]] og historikeren [[Edvard Holm]].

Hans yndlingsforfatter var helt fra barneårene [[Ludvig Holberg]], som han også delte fornavn og stamfar med. Til 200-årsjubileet for Holbergs fødsel i 1884 skrev han hans biografi for [[Selskabet for folkeoplysningens fremme]], og samme år utga han et skrift ''Om Humanisten og Satirikeren Johan Lauremberg'', «Holbergs nære Aandsfrænde».<ref name="Lauremberg-forord" /> Han følte seg som arvtaker av en dansk-norsk humanistisk tradisjon som strakte seg tilbake til renessansehumanistene, gjennom Holberg, [[Peter Frederik Suhm|Suhm]] og [[Erich Christian Werlauff|Werlauff]] frem til ham selv. Fra barndommen elsket han [[latin]]en, og han så med stor sorg på at latinen i løpet av hans levetid mistet stadig mer av sin betydning ved skolene og universitetet. Særlig var han glad i blomstrende middelalder- og renessanselatin. Han var dessuten en ivrig boksamler, og eide et bibliotek på 6 000 bind, som etter hans død ble innkjøpt av [[Drammensbiblioteket|Drammens Folkebibliotek]].<ref name="Munthe-154" />

== Daae som historiker og universitetslærer ==
[[Fil:Universitetet i Kristiania.png|thumb|Universitetet i Kristiania, Daaes arbeidsplass gjennom mesteparten av livet. Hit inn reiste han hver dag fra villaen ved Drammensveien. På Daaes tid holdt universitetsbiblioteket til i bygningen til venstre.]]
Daaes historiske arbeider består av [[monografi]]er og av artikler i ''[[Historisk Tidsskrift]]'' og andre steder. Yngvar Nielsen kaller ham «Manden for de lærde Monografier».<ref name="Nielsen" /> Derimot kom han aldri til å skrive noen større verk. Han hadde i 1867 satt seg som mål skrive et stort verk om Danmark-Norges historie, men rakk det aldri.<ref name="Nielsen" /> I 1869 var han med på å stifte [[Den norske historiske forening]], og var siden i mange år medlem av styret.

=== Daaes historiske forskning ===
I sin gjerning som historiker var Daae mest opptatt av Norges historie under [[foreningstiden]] (1319–1814), men han var også innom den norske [[middelalderen]], for eksempel med en artikkel om [[Sverre Sigurdsson|kong Sverre]]. Spesielt utførte han et banebrytende arbeid når det gjelder [[enevelde]]ts tid; han påviste at [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] faktisk hadde begått [[statskupp]] i 1536. Han utforsket også de lite påaktede århundrene i [[Kalmarunionen]]s dager, og fremhevet den sterke svenske innflytelsen på Norge på denne tiden. Avhandlingen ''Christiern I.s norske Historie'' skaffet ham et [[Æresdoktorgrad|æresdoktorat]] ved [[Københavns Universitet]] i 1879.<ref name="Munthe-84-87" />

Foruten rikshistorien var Daae også aktiv på flere andre områder av historieforskningen. Han skrev en rekke [[biografi]]er; for eksempel leverte han bidrag til ''[[Dansk biografisk leksikon|Dansk biografisk Lexikon]]''. Som prestesønn var han også interessert i [[kirkehistorie]], og skrev de fleste norske bispedømmenes historie. Som en forlengelse av hans interesse for dansk-norsk humanisme kom hans interesse for skole- og universitetshistorie. Hans første historiske avhandlinger handlet om [[Oslo katedralskole|Christiania Kathedralskole]], og like før sin død ble han bedt om å skrive  universitetet i Kristianias historie til jubileet i 1911. Innenfor [[lokalhistorie]]n bidro han med ''En Krønike om Kvinesdal'', to bind ''Norske Bygdesagn'', samt hans meste populære verk, ''Det gamle Christiania 1624–1814''. Han skrev også bøker beregnet på det store publikum, som Daae og [[Axel Drolsum|Drolsum]]s ''Verdenshistorie'' i seks bind.<ref name="Munthe-82-84" />

Som historiker var Daae sterkt subjektiv. Han avstår ikke fra å felle en moralsk dom over personene han behandler, som når han skriver om «Christiern den Andens lave og feige Sjæl, hvem intet Forsvar er istand til at redde fra en streng Dom».<ref name="Dahl-131" /> Han følte at han sto i et personlig forhold overfor fortidens mennesker. I en avhandling lot han for eksempel trykke dette tillegget: «Efter senere Overveielser maa jeg tilbagekalde min paa Side 252 udtalte Formodning om, at Peder Cantsler for Penge skulde have kjøbt Beskyttelse hos Fru Inger. Jeg angrer denne Bemærkning og vilde ønske den uskreven.»<ref name="Bull-NLH-205" /> I sitt arbeid var han alltid interessert i detaljer, og var nøye med kildehenvisninger. Han likte å grave frem utrykte materialer fra arkivene, spesielt personlige kilder som brev og dagbøker, som kunne fortelle ham om fortidens mennesker.<ref name="Dahl-132" /> Tidsperioder hvor kildematerialet ikke var rikt nok til at han kunne lære personlighetene å kjenne, brydde han seg mindre om.<ref name="Nielsen" />

Han nevnte gjerne som en av sine kjæreste avhandlinger en artikkel i ''Historisk Tidsskrift'' som het «Var [[kong Sverre|Sverre]] Kongesøn?» Her mente han å påviste at kong Sverre var en bevisst bedrager. Om [[Bjørnstjerne Bjørnson]] sa han sint en gang på 1880-/90-tallet: «Den mann har leflet med de sletteste [[instinkt]]er i vårt folk. Dersom han hadde levet i det tolvte århundre, ville han utvilsomt ha utgitt seg for kongesønn, og gått inn i [[triumvirat]]et med [[Sigurd Slembe]] og [[kong Sverre|Sverre prest]]!»<ref>Francis Bull: ''Tradisjoner og minner'' (s. 323)</ref>

Daaes kolleger ved universitetet var i en lang rekke år [[Ernst Sars]] og [[Gustav Storm]]; disse tre kom sammen til å representere historiefaget ved universitetet fra 1877 helt frem til århundreskiftet. Sars, Venstreprofessoren, var i mange måter den konservative Daaes motsetning. Mens Sars tok lett på sine undervisningsplikter, elsket Daae å undervise, og var en populær universitetslærer. [[Halvdan Koht]] forteller om forelesningene til [[examen philosophicum|anneneksamen]] at historie var «eit fag som drog mange; det var for di førelesningane av Ludvig Daae var så morosame».<ref name="Koht-157" />

=== Striden med Sars ===
Daae tilhørte en gruppe av konservative norske historikere som virket i andre halvdel av 1800-tallet, sammen med [[Torkel Halvorsen Aschehoug|T. H. Aschehoug]], [[Michael Birkeland]], [[Yngvar Nielsen]] og [[Ebbe Hertzberg]]. De sto først og fremst i motsetning til [[Ernst Sars]], og var spesielt uenige i hans syn på Norges historie under foreningen med Danmark.<ref name="Dahl-113-120" /> Daae var personlig sterkt knyttet til Danmark, og vendte seg mot enhver nedvurdering av Danmark. Da Sars i 1882 utga folkeskriftet «Historisk Indledning til Grundloven», med dets negative syn på dansketiden, rykket Daae ut med et motskrift (''Om J.E. Sars's Skrift «Historisk Indledning til Grundloven»''). Her fremlegger han sitt syn på foreningen, nemlig at det kun var gjennom en [[foreningstiden|forening med Danmark]] at [[Norge]] kunne bevare sin egenart:

{{Sitat|De, der i vore Dage behage sig i Godtkjøbs-Deklamationer over «Dansketidens» Ulykker, bør nok tilsidst indrømme, at der kunde hændt os meget værre Ting, end de, der bleve en Følge af Grevefeiden. Midt under Norges Ulykker var det nemlig en uvurderlig Lykke, at Norge helt og ubeskaaret blev den danske Konges Bytte og undgik f. Ex ''at blive delt mellem Sverige og Danmark.''  [...] Dette, at Norge i sin Afmagts Dage i det væsentlige undgik at sønderlemmes, og at det forenedes med et Land, hvis geografiske Fjernhed og naturlige Forskjellighed fra vort allerede lagde bestemte Hindringer i Veien for en fuldstændig Amalgamation, dette er den sande Grund til, at der nu bestaar to selvstændige Stater paa den skandinaviske Halvø.<ref name="Munthe-90-95" />}}

== Daae som politiker og avisskribent ==
[[Fil:Christian Friele (drawing by A Bloch).png|thumb|[[Christian Friele]], redaktør for ''[[Morgenbladet]]''. «Nest etter redaktør Friele bærer [Daae] sin store del av ansvaret for den personforfølgelse som høyres ledende organ drev i 1870–80-årene mot sine seirende motstandere».<ref name="Bull-NLH-205" />]]
Av natur var Daae konservativ. Han foretrakk å gjøre ting på gammel vis. Francis Bull forteller at han likte å tenne pipen sin med brennglass i stedet for [[fyrstikk]]er, og mener han var den siste nordmann som brukte verbenes flertallsform i tale.<ref name="Bull-1945-317" /> Wilhelm Munthe har beskrevet hvordan han selv på begynnelsen av 1900-tallet gikk kledd i gammeldags [[bonjour (plagg)|skjøtefrakk]], med halsbind og [[fadermorder]]e.<ref name="Munthe-7" /> Politisk sluttet han seg til den mest konservative fløyen av [[Høyre]]. Han mislikte [[demokrati]]et, og avskydde bondepolitikken.

Sammen med flere av vennene fra «Det lærde Holland» deltok han med [[Christian Friele]] og ''[[Morgenbladet]]'' på den konservative siden i den politiske striden på 1870- og 1880-tallet. Han trådte frem som polemiker med en artikkelserie rettet mot [[målbevegelsen]] i 1868 og var siden kjent som en av «demonene» i ''Morgenbladet'', sammen med menn som [[Marcus Jacob Monrad]], [[Carl Lie]], [[Jacob Løkke]], [[Herman Johan Foss Reimers|H. Reimers]] og [[Alfred Sinding-Larsen|Sinding-Larsen]]. Han skrev flammende ledere mot [[Johan Sverdrup]] og [[venstre]]partiet, og kunne ofte være for ekstrem for de egentlige høyre-politikernes smak, som da han skrev at «folket i valg er folket i vrøvl».<ref name="Munthe-141" /> [[Wilhelm Munthe]] kaller det en «[[berserk]]ergang i den konservative fylking».<ref name="Munthe-10" /> Men selv om han ofte drev personforfølgelse, fikk han også med mange rammende karakteristikker; en god del av dem kan gjenfinnes i [[Amund Helland]]s [[anonym]]e ''1300 Udtalelser af og i Morgenbladet'' (1887).<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042807003?page=3] [[Nasjonalbiblioteket]]: «1.300 uttalelser av og i ''[[Morgenbladet]]»''</ref>

I 1870- og 1880-årene tilhørte Daae [[Carl August Gulbranson]]s omgangskrets, Novemberforeningens leder, og var med i det miljøet som i forfatningkampen i denne tiden gikk inn for at [[Lagtinget]] skulle omskapes til et [[overhus]] i [[Stortinget]], noe som skulle sikre embetsstandens politiske [[hegemoni]] mot det voksende folkepartiet.<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Ludvig_Ludvigsen_Daae|tittel=Ludvig Ludvigsen Daae|besøksdato=24.5.2019|forfattere=Åsmund Svendsen|dato=28. september 2014|forlag=Store Norske Leksikon|sitat=1870- og 1880-årene tilhørte Daae dessuten Carl Gulbransons omgangskrets, Novemberforeningens leder,}}</ref>

Da partistriden ble som hardest frem mot [[Statsrådssaken|riksretten i 1884]], var Daae med som en av Høyres folketalere, og reiste rundt i store deler av Norge. Etter riksretten og høyrepartiets nederlag deltok han ikke lenger like aktivt i politikken, og etter Christian Frieles død i 1899 sluttet han dessuten å skrive i ''Morgenbladet'' og gikk over til ''[[Aftenposten]]'', hvor han kun leverte historiske bidrag.

== Daae i litteraturen og hans ettermæle ==
[[Fil:Ludvig Ludvigsen Daae 1898.png|thumb|Ludvig Daae fotografert i 1898.]]
Daaes politiske motstander [[Bjørnstjerne Bjørnson]] brukte Daae som modell for figuren Piene i skuespillet ''[[Paul Lange og Tora Parsberg]]''.<ref name="Bull-NLH-687" /> Piene er her en skadefro bifigur som slår om seg med latinske sitater. Selv mistenkte han at han var forbilde for Kroll i ''[[Rosmersholm]]'', men dette ble benektet av [[Henrik Ibsen|Ibsen]].<ref name="Bull-NLH-196" /> I [[Kristian Elster d.y.]]s roman '' Den skjønne ungdom'' (1923) hører hovedpersonen Daae forelese om [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]].<ref name="Elster" />

For de unge fra riksrettens dager var Daae først og fremst en politisk motstander. Men senere generasjoner kjente ikke Daae som politiker; for dem var han en original personlighet og en yndet universitetslærer. For [[Francis Bull]] (født 1887) var Daae og hans jevnaldrende, professor [[Lorentz Dietrichson]], «ikke motstandere og ikke makthavere, men simpelthen noen interessante og forunderlige representanter for en fjern fortid, som gjennom dem ble mer levende og interessante enn om vi bare skulle ha kjent dem gjennom bøker».<ref name="Bull-1945-316" />  Selv sosialisten [[Edvard Bull d.e.]] kunne hylle Daae med en latinsk festtale til hans 70-årsdag i 1904.<ref name="Munthe-121" /> Til hans 110-årsdag i 1944 skrev en annen elev, universitetsbibliotekar [[Wilhelm Munthe]], en liten minnebok, som foruten Daaes biografi inneholder mange minner fra Munthes samvær med ham.<ref name="Munthe" /> [[Francis Bull]], en annen elev, skrev på samme måter ned sine minner om ham i sine erindringer ''Tradisjoner og minner'' (1945).

Daae skrev dessuten sine egne erindringer, som inneholder åpenhjertige beskrivelser av hans samtidige. Munthe bemerket i 1944 at «tiden er ennu ikke inne til å gjøre hans dagbøker tilgjenelige»<ref name="Munthe-12" />, men i 2003 kunne hans oldebarn [[Nicolay Heinrich Knudtzon]] endelig utgi dem som ''Professor, Dr. Ludvig Daaes erindringer og opptegnelser om sin samtid''.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/skandalose-kroniker/65942160] [[Espen Søbye]]: «Skandaløse krøniker», ''[[Dagbladet]]'' 26. januar 2004</ref>

== Utmerkelser ==
Daae ble i 1879 utnevnt til [[Æresdoktorgrad|æresdoktor]] ved [[Københavns Universitet]]. Han var medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskabs-Selskabet i Christiania]] fra 1864, av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] fra 1871, av [[Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog]] fra 1881, og av ''De Maatschappij der Nederlandsche Letterkunde te Leiden'' fra 1885. I 1890 ble han ridder av [[St. Olavs Orden]], og fikk kommandørkorset av 2. klasse i 1905. Han var også ridder av [[Nordstjerneordenen]] og [[Dannebrogordenen]]. Ludvig Daaes gate på Rosenborg i [[Trondheim]] er oppkalt etter ham.

== Verker ==
En bibliografi over Daaes skrifter og avhandlinger er gitt i 3. utgave av hans ''Det gamle Christiania'', utgitt 1924.
* ''Norske bygdesagn'' (1870)
* ''[[Det gamle Christiania]]'' (1871)
* ''Historiske Skildringer'' (1873–1878)
* «Fru [[Inger Ottesdotter Rømer|Inger Ottesdatter]] og hendes døtre» I: ''Historisk tidsskrift''; bd 3. 1874
* ''Norges Helgener'' (1879)
* ''Nordmænds Udvandringer til Holland og England i nyere Tid: et Bidrag til vor Søfarts Historie'' (1880)
* ''[[Paul Botten-Hansen|Paul Botten Hansen]]'' (1888)
* ''En Krønike om [[Kvinesdal]]'' (1894)
* ''En Krønike om Erkebiskopperne i Nidaros'' (1897)
* ''Norske specielt bergenske Apotheker: historiske Oplysninger'' (1898)
* ''Om Stavanger stift i middelalderen'' (1899)

;Posthume utgivelser
* ''Professor, Dr. Ludvig Daaes erindringer og opptegnelser om sin samtid''. Utgitt av oldebarnet [[Nicolay Heinrich Knudtzon]]. Oslo: Novus, 2003. ISBN 978-82-7099-361-1

== Referanser ==
<references>
<ref name="Bugge-585">Bugge (1904), s. 585.</ref>
<ref name="Bugge-588">Bugge (1904), s. 588.</ref>
<ref name="Bull-1945-316">Bull (1945), s. 316.</ref>
<ref name="Bull-1945-317">Bull (1945), s. 317.</ref>
<ref name="Bull-NLH-196">Bull (1963–65), s. 196.</ref>
<ref name="Bull-NLH-205">Bull (1963–65), s. 205.</ref>
<ref name="Bull-NLH-687">Bull (1963–65), s. 687.</ref>
<ref name="Dahl-113-120">Dahl (1990), s. 113–120.</ref>
<ref name="Dahl-131">Dahl (1990), s. 131.</ref>
<ref name="Dahl-132">Dahl (1990), s. 132.</ref>
<ref name="Dahl-231">Dahl (1990), s. 231.</ref>
<ref name="Elster">[[Kristian Elster d.y.|Kristian Elster]]: ''Verker'' II, s. 14. Oslo: Aschehoug, 1945.</ref>
<ref name="Koht-157">Koht (1968), s. 157.</ref>
<ref name="Lauremberg-forord">Ludvig Daae: ''Om Humanisten og Satirikeren Johan Lauremberg'', forord. Christiania: J. Chr Gundersens Bogtrykkeri, 1884.</ref>
<ref name="Munthe">Munthe (1944).</ref>
<ref name="Munthe-7">Munthe (1944), s. 7.</ref>
<ref name="Munthe-10">Munthe (1944), s. 10.</ref>
<ref name="Munthe-12">Munthe (1944), s. 12.</ref>
<ref name="Munthe-15">Munthe (1944), s. 15.</ref>
<ref name="Munthe-15-29">Munthe (1944), s. 15–29.</ref>
<ref name="Munthe-44-51">Munthe (1944), s. 44–51.</ref>
<ref name="Munthe-52-60">Munthe (1944), s. 52–60.</ref>
<ref name="Munthe-82-84">Munthe (1944), s. 82–84.</ref>
<ref name="Munthe-84-87">Munthe (1944), s. 84–87.</ref>
<ref name="Munthe-90-95">Munthe (1944), s. 90-95.</ref>
<ref name="Munthe-121">Munthe (1944), s. 121.</ref>
<ref name="Munthe-141">Munthe (1944), s. 141.</ref>
<ref name="Munthe-154">Munthe (1944), s. 154.</ref>
<ref name="Munthe-165">Munthe (1944), s. 165</ref>
<ref name="Munthe-166">Munthe (1944), s. 166.</ref>
<ref name="Munthe-168">Munthe (1944), s. 168.</ref>
<ref name="Munthe-9">Munthe (1944), s. 9.</ref>
<ref name="Nielsen">«Mindetale, holdt i Videnskabs-Selskabet i Christiania 29. April 1910, af Professor Dr. [[Yngvar Nielsen]].» Gjengitt i Drolsum (1911), s. 63ff.</ref>
</references>

== Litteratur ==
* [[Alexander Bugge|Bugge, Alexander]]: «Professor dr. Ludvig Daae», i ''[[Samtiden]]'' 1904.
* [[Francis Bull|Bull, Francis]]: ''Tradisjoner og minner''. Oslo: Gyldendal, 1945.
* [[Francis Bull|Bull, Francis]]: ''Norges litteratur fra februarrevolusjonen til første verdenskrig''. Oslo: Aschehoug, 1963–65.
* [[Ottar Dahl|Dahl, Ottar]]: ''{{Bibsys-oria|pid=092364764|tekst=Norsk historieforskning i det 19. og 20. århundre}}''. Oslo: Universitetsforlaget, 1990. ISBN 82-00-01593-9
* [[Axel Drolsum|Drolsum, A. C.]]: ''{{Bibsys-oria|pid=093442262|tekst=Universitets-bibliotheket 1811–1911}}''. Kristiania: Det kgl. Frederiks universitet, 1911. Særtrykk av ''Universitetsbibliothekets Aarbog 1911''.
* [[Jens Braage Halvorsen|Halvorsen, Jens Braage]]: ''Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1884'', Andet Bind. Kristiania: Den norske Forlagsforening, 1888.
* [[Nicolay Heinrich Knudtzon|Nic Knudtzon]]: ''Professor, Dr. Ludvig Daaes erindringer og opptegnelser om sin samtid''. Novus Forlag. Oslo 2003. ISBN 82-7099-361-1
* [[Halvdan Koht|Koht, Halvdan]]: ''Historikar i lære''. Oslo: Grøndahl, 1951.
* [[Halvdan Koht|Koht, Halvdan]]: ''Minne frå unge år''. Oslo: Aschehoug, 1968.
* [[Wilhelm Munthe|Munthe, Wilhelm]]: ''Ludvig Daae''. Oslo: Cammermeyers boghandel, 1944.
* {{ Kilde bok | forfatter = Munthe, Wilhelm | tittel = Professor Ludvig Daae: en minnebok | forlag = Trykt i Det Mallingske Boktrykkeri | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011800005 | utgivelsesår = 1944 | side = }} 
* [[Fredrik Ording|Ording, Fr.]]: ''Henrik Ibsens vennekreds det lærde Holland''. Oslo:Grøndahl, 1927.
* [[Fredrik Ording|Ording, Fr.]]: ''Professor Ludvig Daae: et bidrag til hans biografi''. Oslo: Johannes Bjørnstads forlag, 1925. Særtrykk av ''[[Kirke og Kultur]]'' nr. 4, 1925.
* Svendsen, Åsmund: ''Konservativ og nasjonsbyggende historieskriving? Ludvig L. Daaes og Yngvar Nielsens konservative nasjonalhistoriske fortelling 1882–1884.'' Oslo: Norges forskningsråd, 1997. ISBN 82-12-01007-4
* [[Ole Andreas Øverland|Øverland, Ole Andreas]]: ''Professor Dr. Ludvig Daae: en biografisk skisse''. Christiania, 1884.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wikikilden forfatter|Ludvig Ludvigsen Daae}}
{{Wikiquote|Ludvig Ludvigsen Daae}}
* {{NBL|Ludvig_Ludvigsen_Daae}}
* {{Bibsys|Daae%2C+Ludvig+1834-1910}}
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:%22Daae,Ludvig%22 Digitaliserte bøker av Daae] hos [[Nasjonalbiblioteket]].
* «[http://sprakrad.no/Politikk-Fakta/Fakta/Faksimilebiblioteket/Om_Maalsagen_Diskussion/ Om Maalsagen]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}». Inneholder blant annet et foredrag av Daae.

{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dåe, Ludvig}}
[[Kategori:Norske historikere]]
[[Kategori:Personer fra Kvinesdal kommune]]
[[Kategori:Personer fra Flekkefjord kommune]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]