Redigerer Ludvig Aubert

{{Infoboks biografi}}
'''Ludvig Mariboe Benjamin Aubert''' (født [[22. november]] [[1838]] i [[Christiania]], død [[5. februar]] [[1896]] i samme by) var en norsk [[jurist]].

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Ludvig Aubert var sønn av språkforskeren [[Ludvig Cæsar Martin Aubert]] (1807–87), bror av kunsthistorikeren [[Andreas Aubert]] og gift med [[Elise Aubert]], som var en populær forfatterinne. 

===Karriere===
Han var professor i lovkyndighet ved universitetet i Kristiania fra 1864, med en avbrytelse i [[1884]], da han var justisminister i Schweigaards ministerium ([[Aprilministeriet]]) fra april til juni. 1877–79 var han formann i den norske [[veksellovkommisjonen]], og fikk dermed stor innflytelse på utformingen av de nordiske veksellovene av 1880.

Aubert skrev flere verker om juridiske spørsmål. Han leverte også to innlegg i striden om Norges statsrettslige stilling i unionen med Sverige, avhandlingene ''Kielertraktatens opgivelse som unionens retslige grundlag'' (1894) og ''La Norvège devant le Droit international'' (1896). Etter hans død utga [[Ebbe Hertzberg]] hans monografi om ''Norges folkeretslige stilling'' (1897). I 1883 utga han et arbeid om ''[[A. M. Schweigaard]]s barndom og ungdom''.

Aubert ble utnevnt til [[æresdoktor]] ved [[Uppsala universitet]] i 1877<ref>{{Kilde www
 |url = https://www.uu.se/om-uu/akademiska-traditioner/priser-utmarkelser/hedersdoktorer/juridiska/
 |tittel = Juridiska fakultetens hedersdoktorer / 1877 |besøksdato = 2017-08-28 |utgiver = Uppsala universitet |språk = Svensk}}</ref> og ved universitetet i Berlin i 1890.

Aubert var på Lom prestegård da [[Henrik Ibsen]] kom dit i 1862 på sin lange fottur. De to gikk sammen over Sognefjellet, en tur som ga Ibsen mange inntrykk til diktingen.<ref name="fottur">{{ Kilde bok | forfatter = Østvedt, Einar  | utgivelsesår = 1967 | tittel = Med Henrik Ibsen i fjellheimen: Henrik Ibsens egne tegninger og malerier | utgivelsessted = Skien | forlag = Oluf Rasmussens forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061305063 | side = }} </ref> 

== Verker ==
* ''Kontraktspantets historiske udvikling, især i dansk og norsk ret'' (1872)
* ''De norske retskilder og deres anvendelse'' (1877)
* ''Den nordiske vekselret'' (1880–82)
* ''A. M. Schweigaards barndom og ungdom'' (1883)
* ''Den norske obligationsrets specielle del'' (1890–1900)
* ''Grundbøgernes historie i Norge, Danmark og til dels Tyskland'' (1892)
* ''Kielertraktatens opgivelse som unionens retslige grundlag'' (1894)
* ''La Norvège devant le Droit international'' (1896)
* ''Norges folkeretslige stilling'' (1897)

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* ''[[Salmonsens konversationsleksikon]]'', 2. utg., bind II, s. [https://runeberg.org/salmonsen/2/2/0380.html 352]. København: J. H. Schultz, 1915.

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* {{Nbsøk|Aubert, L.M.B.|bøker av}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Aubert, Ludvig Mariboe Benjamin}}
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Norske jusprofessorer]]
[[Kategori:Æresdoktorer ved Uppsala universitet]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Slekten d'Aubert]]