Redigerer Ludvík Svoboda

{{Infoboks politiker
| navn = Ludvík Svoboda
| ektefelle = 
| beskjeftigelse = General
| parti = [[Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet]]
| url = 
| bilde = Ludvík Svoboda (Author - Stanislav Tereba).JPG
| bildestørrelse = 225px
| bildetekst = Ludvík Svoboda (1968)
| byline = Stanislav Tereba
| nummer = 
| verv = [[Liste over Tsjekkoslovakias presidenter|Tsjekkoslovakias president]]
| flertall = 
| valgkrets = 
| regjering = 
| periode = 30. mars 1968 - 28. mai 1975
| vara = 
| varanavn = 
| varaperiode = 
| forgjenger = [[Antonín Novotný]]
| etterfølger = [[Gustáv Husák]]
| signatur = Ludvík Svoboda signature.svg
| signaturstørrelse = 100px
| signaturtekst = Svobodas signatur
}}
'''Ludvík Svoboda''' (født [[25. november]] [[1895]] i landsbyen Hroznatín i [[Mähren]], død [[20. september]] [[1979]] i [[Praha]]) var en tsjekkoslovakisk nasjonalhelt som sloss i begge verdenskriger og senere ble president i Tsjekkoslovakia.

== Bakgrunn ==
[[Fil:Native house of president Ludvík Svoboda in Hroznatín, Třebíč District.jpg|mini|left|Svobodas barndomshjem i Hroznatín]]
Under første verdenskrig var Svoboda offiser i [[Den østerriksk-ungarske hær under første verdenskrig|Den østerrikske-ungarske hæren]], men deserterte fra denne på [[Østfronten (første verdenskrig)|østfronten]] og kjempet i [[De tsjekkoslovakiske legionene]] for [[Ententemaktene]] i Russland. Han deltok i slagene ved Zboróv i juli 1917 og Bakhmach i mars 1918. Da krigen sluttet, marsjerte han med de øvrige tsjekkoslovakiske legionærene fra [[Sibir]] og gjennom [[den russiske borgerkrigen]] tilbake til Tsjekkoslovakia, kalt «den sibirske [[anabasis]]».<ref>PRECLÍK Vratislav. Masaryk a legie (Масарик и Легии), Ваз. Книга, váz. kniha, 219 str., vydalo nakladatelství Paris Karviná, Žižkova 2379 (734 01 Karviná, CZ) ve spolupráci s Masarykovým demokratickým hnutím (изданная издательством «Пари Карвина», «Зишкова 2379» 734 01 Карвин, в сотрудничестве с демократическим движением Масаpика, Прага) , 2019, ISBN 978-80-87173-47-3, str. 150-153</ref>

Etter krigen arbeidet han på farens eiendom hjemme i Mähren, til han gikk inn i den nyetablerte tsjekkoslovakiske hæren i 1922.

Som yrkesoffiser underviste han blant annet i årene 1931–1934  i [[ungarsk]] ved [[krigsskole]]n. I 1934 ble han oberst og sjef for 3. infanteriregiment i Kroměříž.

== Andre verdenskrig ==
Etter [[Münchenavtalen]] og den tyske innlemmelsen av [[Sudetenland]] i [[Det stortyske rike]] i 1938, var han med på å danne en tsjekkisk motstandsgruppe med navn Obrana národa («Nasjonens forsvar»). Det er blitt antatt at han på samme tid etablerte kontakt med den sovjetiske etterretningen. Etter den tyske okkupasjonen av hele Tsjekkoslovakia, flyktet han i juni 1939 til [[Polen]] og dannet en første tsjekkisk militær enhet i [[Kraków]], men ble tatt i sovjetisk forvaring da Sovjetunionen etter [[Hitler-Stalin-pakten]] okkuperte det østlige Polen. Han skal ha reddet livet da han ba sive sovjetiske fangevoktere om å ringe et spesielt nummer i Moskva for å få fastslått hvem han var.

Etter utbruddet av [[Operasjon Barbarossa]] ble Svoboda sjef for de tsjekkoslovakiske militære enhetene på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]]. De var først i opplæring i [[Buzuluk]] ved [[Uralfjellene]].

Disse var i sine første kamper mot de tyske styrkene i mars 1943 i slaget om Sokolovo i Ukraina. Svoboda hadde da graden av [[brigadegeneral]] og kommando over en styrke på {{formatnum:60000}} mann. De deltok også i [[Slaget om Kyiv]]. Svoboda ledet også styrkene ved slaget om [[Duklapasset]] i [[Karpatene]] høsten 1944 da hans styrker, etter harde kamper, klarte å nå den tsjekkoslovakiske grensen for første gang.

Svobodas personlige egenskaper, lederskap og personlige mot ble satt svært høyt av hans overordnede, feltmarskalk [[Ivan Konev]]. Med støtte fra eksilregjeringen til [[Klement Gottwald]] og det sovjetiske statsapparatet ble han [[general]] i august 1945.

== Etterkrigstiden ==
[[Fil:Alej hrdinov Ludvik Svoboda.jpg|mini|Byste av general Ludvík Svoboda]]
Under [[Praha-offensiven]] ble det meste av Tsjekkoslovakia okkupert av [[Den røde armé]] og av de tsjekkiske styrkene under Svobodas kommando. Svoboda ble tatt i mot som en helt fra Østfronten, og ble utnevnt til forsvarsminister i Klement Gottwalds regjering.

Sovjetunionen var etter frigjøringen populært i Tsjekkoslovakia og ved valgene i 1946 fikk [[Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet]] 38 % av stemmene.

I forbindelse med den kommunistiske maktovertakelsen i 1948, nektet Svoboda å sende ut soldater for å stanse den kommunistiske, væpnede [[milits]]en som tok makten i gatene. Den til da «upolitiske» regjeringsmedlemmet Svoboda meldte seg inn i kommunistpartiet og hadde de facto vært en «[[Den trojanske hest|trojansk hest]]» under maktovertakelsen.

I 1950 måtte Svoboda gå av som forsvarminister og forlate hæren, etter press fra [[Josef Stalin]]. Han ble imidlertid i første omgang [[visestatsminister]], men måtte allerede i 1951 forlate også denne stillingen. I utrenskningene som fulgte ble han fengslet, og «anbefalt» å begå selvmord for å bevare æren, men ble tilslutt løslatt, men fratatt alle posisjoner. Etter Stalins død og [[Nikita Khrusjtsjov]] maktovertakelse i Sovjetunionen, ble han tatt tilbake i det offentlig liv etter personlig anmodning av Khrusjtsjov som hadde møtt Svoboda under krigen. Svoboda ble da sjef for krigsskolen.

I 1946 ble han tildelt den jugoslaviske folkehelt-ordenen, 25. november 1965 ble han tildelt både [[Helt av Sovjetunionen]] og [[Helt av Tsjekkoslovakia]], den siste fikk han også i 1970 og 1975. I 1970 fikk han [[Lenins fredspris]].

== Prahavåren og tiden etter ==
{{Utdypende|Prahavåren}}
Etter at [[Antonín Novotný]] ble avsatt og med dette innledet [[Prahavåren]], ble Svoboda 30. mars 1968 valgt til [[Liste over Tsjekkoslovakias presidenter|ny president]] etter anbefaling fra førstesekretæren i kommunistpartiet [[Alexander Dubček]]. Han var en akseptabel kandidat både for tsjekkerne og slovakene, og nøt stor folkelig popularitet, både som krigshelt og som offer for Stalins utrenskninger. Som president godtok Svoboda de reformer som Dubček drev igjennom under Prahavåren.

Men hans krigserfaringer fra to verdenskriger gjorde at han satte ut ordre om ikke å gå til motangrep da styrkene fra [[Warszawapakten]] invaderte landet i august. Til tross for påbud fra [[Leonid Bresjnev]] nektet han å utpeke en såkalt bonde-arbeider-regjering og fikk Sovjetunionen til å løslate Dubček og regjeringsmedlemmene som hadde blitt bortført til Sovjetunionen. I dette truet han, krigshelten og Helt av Sovjetunionen, med å skyte seg i hodet i Brezjnevs nærvær om de ikke ble løslatt. Men han kunne uansett ikke forhindre okkupasjonen eller at de såkalte Moskvaprotokollene ble undertegnet, som innebær en de facto kapitulering og at det såkalte midlertidige troppenærværet ble permanent, og stoppe de politiske reformprosessene.

Svoboda overlevde utrenskningene av de reformvillige kommunistene, og måtte akseptere innstramningene av menneskerettighetene i landet. Han blidro til å kneble den kritiske pressen og fjerningen av Dubček i april 1969. Selv forsvarte han at ved å bli på sin post, kunne han bidra til å begrense skadevirkningene.

Etter å ha stått imot gjentatte forsøk på å fjerne ham fra [[Gustáv Husák]]s regime, ble han tvunget til å trekke seg i 1975 gjennom en lovendring. Uansett var han på dette tidspunktet svekket helsemessig.

== Referanser ==
<references />

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Jan Syrový]]<br /><small>før andre verdenskrig</small>|Hva=[[Forsvarsminister]] i Tsjekkoslovakia|Startår=[[1945]]|Sluttår=[[1950]]|Etterfølger=[[Alexej Čepička]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Jozef Lenárt]]<br /><small>fung</small>|Hva=[[Liste over Tsjekkoslovakias presidenter|Tsjekkoslovakias president]]|Startår=[[1968]]|Sluttår=[[1975]]|Etterfølger=[[Gustáv Husák]]}}
{{Sluttboks}}

{{Tsjekkoslovakiske presidenter}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Svoboda, Ludvik}}
[[Kategori:Tsjekkere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra den kalde krigen]]
[[Kategori:Tsjekkoslovakias presidenter]]
[[Kategori:Mottakere av Lenins fredspris]]
[[Kategori:Personer fra Okres Třebíč]]