Redigerer Lucien Rebatet

{{Infoboks forfatter
| navn           = 
| født           = 
| url = 
}}
'''Lucien Rebatet''' (født [[15. november]] [[1903]], død [[24. august]] [[1972]]) var en [[fransk]] [[forfatter]] og [[journalist]]. Han ble kjent som en innbitt eksponent for [[fascisme]] og [[antisemittisme]].

== Liv og virke ==
Han begynte sin karriere først som forsikringselger før han i [[1929]] begynte å skrive om [[musikk]] og [[film]], sistnevnte under psevdonymet «François Vinneuil», for avisen av samme navn som den [[Høyreekstremisme|høyreekstreme]], [[Integralisme|integralistiske]] bevegelsen [[Action Française]]. I [[1932]] ble han bidragsyter for den høyreekstreme avisen ''Je suis partout'' («Jeg er overalt»). Han skrev for denne fram til den [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte]] frigjøringen fra [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]]s okkupasjon i [[1944]]. I [[1938]] ble han informasjonssjef for Action Française og arbeidet da tett på bevegelsen grunnlegger, [[Charles Maurras]].

Lenge før det brøt ut krigshandlinger mellom Frankrike og [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]], uttrykte Rebatet sympati for [[nasjonalsosialisme]]n i sine artikler for ''Je suis partout'' hvor han anklaget [[jødene]] for hisse opp til krig for å velte [[Adolf Hitler]]s styre i Tyskland. Under den tyske okkupasjon av Frankrike utga han boken ''Les Décombres'' i [[1942]] hvor han ga skylden på det franske nederlaget i 1940 på jødene og hevdet at den eneste vegen videre for Frankrike var å samarbeide fullt ut med Tyskland. Boken ble trykket i 65 000 eksemplarer i løpet av okkupasjonen, og utpekt som ''livre de l'année'' («Årets bok») av ''[[Radio Paris]]''.

Etter frigjøringen ble han dømt til døden for [[landsforræderi]], men dette ble ett år senere omgjort til [[straffarbeid]]. Han ble løslatt i 1952. Han trakk seg da tilbake for å skrive. I 1942 hadde han begynt å skrive på sin første roman, ''Les Deux étendards''. Det ble utgitt i 1952 av forlaget [[Gallimard]]. To år senere, i 1954, utga Gallimard hans andre roman, ''Les Epis Mûrs''. Han siste verk var musikkhistorie som hadde begynt å skrive i 1965 og ble utgitt av Laffont i 1969.

Rebatet fortsatte å proklamere sin troskap til fascismen fram til sin død, men hans antisemittisme ble mer neddempet.

== Bibliografi (utvalg) ==
=== Selvbiografi ===
* 1976: ''Les mémoire d'un fasciste''. Paris: Pauvert (2 bind)

=== Romaner ===
* 1942: ''Les Décombres'', Paris: Éditions Denoël
* 1951: ''Les deux étendards. Roman'', Paris: Gallimard (2 bind)
* 1954: ''Les Épis mûrs'', Paris: Gallimard

=== Sakprosa ===
* 1940: ''Le bolchévisme contre la civilisation'', Paris.
* 1969: ''Une Histoire de la musique'', Paris, Robert Laffont et Raymond Bourgine
* 2009: ''Les étrangers en France'', Éditions de La Reconquête, .

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Belot, Ronbert (1994): ''Lucien Rebatet. Un itinéraire fasciste (XXe siècle)''. Édition du Seuil, Paris, ISBN 2-02-012981-7.
* Cone, Michèle C. (1995): «Vampires, viruses, and Lucien Rebatet» i:  Nochlin, Linda (red.): ''The jew in the text''. Thames & Hudson, London, ISBN 0-500-01667-4, s. 174–186.
* Ifri, Pascal (2004): ''Rebatet''. Puiseaux: Pardès. ISBN 2867143268

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rebatet, Lucien}}
[[Kategori:Personer fra departementet Drôme]]
[[Kategori:Franske forfattere]]
[[Kategori:Franske journalister]]
[[Kategori:Fascister]]
[[Kategori:Antisemittisme]]
[[Kategori:Franskmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Kollaboratører med Nazi-Tyskland]]
[[Kategori:Franskmenn dømt for forbrytelser]]
[[Kategori:Franske essayister]]