Redigerer Lovgivende makt

{{Statsmakt}}
'''Lovgivende makt''' er [[makt]] til å vedta, endre og oppheve [[rettsregel|lov]]er. Lovgivende makt er en av de tre maktområdene som defineres og holdes adskilt i henhold til [[maktfordelingsprinsippet]]. Lovgivende makt tilligger vanligvis [[Politisk forsamling|nasjonalforsamlinger]] og [[parlament]]er, som gjerne også har enerett til å ilegge [[skatt]]er og [[særavgift|avgifter]], vedta [[budsjett]]er og [[bevilgning]]er, og godkjenne [[traktat]]er og [[krigserklæring]]er.

I en norsk sammenheng vil den lovgivende makt referere til [[Stortinget]], i Danmark til [[Folketinget]], i [[Storbritannia]] til [[Det britiske parlamentet|Parlamentet]] og i [[USA]] til [[Kongressen (USA)|Kongressen]].

== Den lovgivende makt i Norge ==
[[Fil:Storting Spring 2016.JPG|thumb|Det norske Stortinget {{byline|Konstantin Lübeck}}]]
I Norge blir den lovgivende makt ([[Stortinget]]) valgt av folket. Den lovgivende makt setter igjen retningslinjer for hva den [[dømmende makt]] ([[Domstol|domstolene]]) kan foreta seg, og gjennom [[parlamentarisme]]n har folket også kontroll over den [[utøvende makt]] ([[Kongen]] via [[regjering]]). I § 49 i den norske Grunnloven heter det at: «Folket utøver den lovgivende Magt ved Storthinget.»

Etter at Norge undertegnet [[EØS|EØS-avtalen]], er det i praksis ikke alltid Stortinget som er den lovgivende makt, for EØS-avtalen medførte overføring av [[suverenitet]] til [[EFTAs overvåkningsorgan]] (ESA) og [[EFTA-domstolen]] vedrørende håndhevelse av konkurransereglene. Dette kan medføre overstyring av lover og regler som er vedtatt av Stortinget. Stortinget er gjennom avtalen også forpliktet til å innføre [[EU-direktiv]] i norsk rett og har på denne måten fått begrenset sin lovgivende makt.

== Den lovgivende makt i Danmark ==
I [[Danmark]] er både den lovgivende makt og den utøvende makt samlet i Folketinget. Dette følger ikke helt ideen om [[Maktfordelingsprinsippet|maktens tredeling]], som [[Charles Montesquieu|Montesquieu]] definerte den. I Danmark er kongemakten prinsipielt [[overhode]] for den lovgivende makt (og den utøvende makt). Den sittende konge eller dronning skal godkjenne Folketingets lovforslag og utnevne statsministeren. Denne deltagelse i den lovgivende makt er dog bare formelt og ikke av reell karakter, det er ennå aldri skjedd at kongemakten ikke har underskrevet en lov eller godkjent den utvalgte regjeringen.

== Den lovgivende makt i Storbritannia  ==
[[Fil:Houses.of.parliament.overall.arp.jpg|mini|Palace of Westminster]]
Lovgivende makt utøves av [[det britiske parlamentet]]. Parlamentet består av monarken som overhode og to kamre – [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]] (''House of Commons'') med 659 medlemmer og [[House of Lords|Overhuset]] (''House of Lords'') med rundt 700 medlemmer. Underhuset blir valgt ved [[flertallsvalg]] i enmannskretser i en valgomgang.

== Den lovgivende makt i USA ==
Kongressen er USAs nasjonalforsamling (tilsvarer Norges Storting), og den lovgivende makten. Den er på den mange måter bygd opp på samme måte som den britiske nasjonalforsamlingen – med ett underhus og et overhus. Forslag til lovendringer kommer først opp i Representantens hus, deretter sendes det til Senatet som kan forkaste eller godkjenne forslaget. Ved spesielle anledninger har presidenten i USA til slutt anledning til å overprøve lovforslaget – men dette skjer i svært få tilfeller.

== Den lovgivende makt i EU ==
Europaparlamentet deler den lovgivende makten i EU sammen med Ministerrådet. De 705 representantene, velges for fem år ved direkte valg, er talerør for 450 millioner EU-borgere. 

== Se også ==

* [[Stortinget]]
* [[Utøvende makt]]
* [[Dømmende makt]]
* [[Maktfordelingsprinsippet]]

== Eksterne lenker ==

* [http://www.stortinget.no/ Stortingets informasjonstjener]
* [https://web.archive.org/web/20070716124829/http://www.tinget.no/ Tinget.no Stortingets internettsider for ungdom]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Statsrett]]
[[Kategori:Statsvitenskap]]
[[Kategori:Lovgivning]]
[[Kategori:Politikk]]