Redigerer Louvre

:''For metrostasjonen med samme navn: [[Palais Royal - Musée du Louvre (Paris Metro)]]''
{{Infoboks museum}}
<onlyinclude>{{thumb|Hall Napoléon (001).jpg|Musée du Louvre, informasjonssenteret}}
'''Louvre''', [[fransk]] '''Musée du Louvre''' («Louvre-museet»), er et av verdens største [[Museum|museer]] og det mest besøkte [[Kunstgalleri|kunstmuseum]] i verden. Det er i seg selv et historisk monument og et sentralt landemerke i [[Paris]] på høyrebredden (nordsiden) av elven [[Seine|Seinen]] i [[1. arrondissement]]. Rundt {{formatnum:35000}} objekter fra [[forhistorisk tid]] og fram til 1800-tallet er utstilt på et område som dekker {{formatnum:60600}} kvadratmeter. Louvre var opprinnelig festning i [[Paris]] som ble bygd på slutten av 1100-tallet.</onlyinclude> Bygningen ble påbegynt utvidet i 1546, og arbeidet pågikk frem til 1800-tallet. Deler av slottet ble innviet som museum i 1793. Etter en større restaurering på 1980-tallet, ble slottet åpnet for offentligheten, og hele slottet brukt som museum, i 1993. Her er blant annet [[Leonardo da Vinci]]s maleri av «[[Mona Lisa]]» utstilt. Louvre er verdens mest besøkte museum, med et besøkstall på rundt 9,6 millioner i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://presse.louvre.fr/96-millions-de-visiteursbr-au-louvre-en-2019/|tittel=9,6 millions de visiteurs au Louvre en 2019|besøksdato=2021-03-24|verk=presse.louvre.fr}}</ref> 

Museets bygning er ''Palais du Louvre'' som begynte sin historie som en [[festning]] bygget på slutten av 1100-tallet under kong [[Filip II August av Frankrike]]. Levninger av festningen er fortsatt synlig i museets kjelleretasje og fundament. Bygningen har blitt utvidet gjentatte ganger for å bli dagens Palais du Louvre. I 1682 valgte kong [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] [[Slottet i Versailles|Château de Versailles]] som sitt bosted framfor Louvre, og etterlot palasset i Paris som et sted for å oppbevare den kongelige kunstsamling, inkludert fra [[1692]] en samling av antikke skulpturer.<ref>[http://www.louvre.fr/llv/musee/detail_repere.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673226981&CURRENT_LLV_PERIODE%3C%3Ecnt_id=10134198673226961&CURRENT_LLV_CHRONOLOGIE%3C%3Ecnt_id=10134198673226610&CURRENT_LLV_REPERE%3C%3Ecnt_id=10134198673226981&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500938&bmLocale=en&leftPosition=-300 «Louvre Website- Chateau to Museum, 1672 and 1692»]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/musee/detail_repere.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673226981&CURRENT_LLV_PERIODE%3C%3Ecnt_id=10134198673226961&CURRENT_LLV_CHRONOLOGIE%3C%3Ecnt_id=10134198673226610&CURRENT_LLV_REPERE%3C%3Ecnt_id=10134198673226981&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500938&bmLocale=en&leftPosition=-300 |date=20110615182627 }}. ''Louvre.fr''</ref> I 1692 ble bygningen overtatt av ''Académie des Inscriptions et Belles Lettres'' (et litterært akademi) og ''Académie Royale de Peinture et de Sculpture'' (Det kongelige akademi for maleri og skulptur) som i 1699 holdt det første av rekke [[Salong (samling)|salonger]]. Kunstakademiet ble værende i Louvre i hundre år.<ref>[http://www.louvre.fr/llv/musee/detail_repere.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673226982&CURRENT_LLV_PERIODE%3C%3Ecnt_id=10134198673226961&CURRENT_LLV_CHRONOLOGIE%3C%3Ecnt_id=10134198673226610&CURRENT_LLV_REPERE%3C%3Ecnt_id=10134198673226982&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500938&bmLocale=en&leftPosition=-300 «Louvre Website- Chateau to Museum 1692»]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/musee/detail_repere.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673226982&CURRENT_LLV_PERIODE%3C%3Ecnt_id=10134198673226961&CURRENT_LLV_CHRONOLOGIE%3C%3Ecnt_id=10134198673226610&CURRENT_LLV_REPERE%3C%3Ecnt_id=10134198673226982&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500938&bmLocale=en&leftPosition=-300 |date=20110615182640 }}. ''Louvre.fr.''</ref> I løpet av [[Den franske revolusjon|den franske revolusjonen]] besluttet nasjonalforsamlingen at Louvre skulle heretter bli benyttet som et museum som viste fram nasjonens mesterverker.

Museet åpnet den 10. august 1793 med en utstilling på 537 malerier, flertallet av disse var verker som hadde tilhørt kongen og konfiskert kirkeeiendom. På grunn av strukturelle problemer med bygningen, ble museet stengt i 1796 og fram til 1801. Størrelsen på samlingen økte under [[Napoléon Bonaparte]] og museet ble omdøpt til ''Musée Napoléon''. Etter at Napoléon ble beseiret i [[slaget ved Waterloo]], ble mange verker som var blitt konfiskert av hans soldater levert tilbake til deres opprinnelige eiere. Samlingen økte ytterligere under styrene til [[Ludvig XVIII av Frankrike|Ludvig XVIII]] og [[Karl X av Frankrike|Karl X]] og under [[det andre franske keiserdømme]] ved 20 000 nye objekter. Beholdningen har siden vokst stødig ved donasjoner og gaver siden [[den tredje franske republikk]]. Per 2020 er samlingen delt i åtte avdelinger: [[Oldtidens Egypt|Egyptiske]] oldtidsgjenstander; fra [[Midtøsten]]; [[Antikkens greske kunst|greske]], [[Etruskisk kunst|etruskiske]], og [[Romersk kunst|romerske]] [[Antikken|antikke]] kunstobjekter; [[islamsk kunst]]; skulptur; [[dekorativ kunst]]; malerier; trykk og tegninger.

== Historie ==
=== Middelalderen og renessansen ===
[[Fil:Donjon chateau louvre.JPG|right|thumb|Den eneste delen av middelalderens Louvre som fortsatt er synlig.<ref name="Mignot 32"/>]] 
Bygningen ''Palais du Louvre'' som huser museet begynte som en [[festning]] reist av [[Filip II August av Frankrike|Filip II August]] på slutten av 1100-tallet, og levninger av den opprinnelige festningen er fortsatt synlig i museets kjelleretasje og fundament.<ref name="Mignot 32"> Mignot, s. 32</ref> Om dette var den første bygningen på stedet er ikke kjent, men det er mulig at kongen endret et eksisterende befestet tårn.<ref name="Edwards"> Edwards, ss. 193–194</ref> Selv om det har vært hevdet at ordet «louvre» kan referere til strukturens status som det største i Paris på slutten av 1100-tallet, fra [[fransk]] ''L'Œuvre'', «mesterverk», – eller til dets lokalisering i en skog, fra fransk ''rouvre'', «eik» – mener [[Grand Larousse encyclopédique|franske leksikonet Larousse]] at det er avledet fra en assosiasjon til ulvejakt, via [[latin]] ''lupus'', [[Østromerriket|østromersk]] ''lupara''.<ref name="Edwards"/><ref>I Larousse ''Nouveau Dictionnaire étymologique et historique'', Librairie Larousse, Paris, 1971, p. 430: ***'''loup''' 1080, Roland (''leu'', forme conservée dans ''à la queue leu leu'', ''Saint Leu'', etc.); du lat. lupus; loup est refait sur le fém. louve, où le *v* a empêché le passage du *ou* à *eu* (cf. Louvre, du lat. pop. lupara)*** the etymology of the word ''louvre'' is from ''lupara'', feminine (pop. Latin) form of ''lupus''.</ref>

''Palais du Louvre'' ble endret hyppig gjennom hele [[middelalderen]]. På 1300-tallet endret [[Karl V av Frankrike|Karl V]] bygningen til også å fungere som en kongelig residens og i 1546 lot [[Frans I av Frankrike|Frans I]] stedet i fransk renessansestil.<ref name="Edwards198">Edwards,&nbsp;p.&nbsp;198</ref> Frans I skaffet det som kom til å bli kjernen i Louvres samlinger, inkludert og særlig [[Leonardo da Vinci]]s «[[Mona Lisa]]».<ref name="Mona"> Chaundy, Bob (29. september 2006): [http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/magazine/5392000.stm «Faces of the Week»]. BBC.</ref> Etter at [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] valgte Versailles som sin kongelige residens, minsket endringene av bygningen. Samtidig førte kongens utflytting til at bygningen kunne bli et oppholdssted for kunst og kunstnere.<ref name="Edwards198"/><ref>Mignot, s. 42</ref><ref>Nore, s. 274</ref>

På midten av 1700-tallet kom det mange forslag på å opprette et offentlig kunstgalleri og hvor kunstanmelderen La Font de Saint-Yenne i 1747 utga et opprop for framvisningen av den kongelige samlingen.<ref name="Carb 56">Carbonell, s. 56</ref> Den 14. oktober samtykte [[Ludvig XV av Frankrike|Ludvig XV]] og godkjente at 96 objekter fra den kongelige samlingen kunne stilles ut i ''Galerie royale de peinture'' i [[Palais du Luxembourg]]. En hall ble åpnet ved [[Charles François Paul Le Normant de Tournehem|Le Normant de Tournehem]] og marquis de Marigny for offentlig framvisning av ''Tableaux du Roy'' på onsdager og lørdager, og inneholdt [[Andrea del Sarto]]s ''Nestkjærlighet'' og arbeider av [[Rafael]]; [[Tiziano Vecellio]]; [[Paolo Veronese]]; [[Rembrandt]]; [[Nicolas Poussin]] eller [[Anthonis van Dyck]], inntil det ble stengt i 1780 som et resultat av kongens gave til [[Ludvig XVIII av Frankrike|greven av Provence]]s palass i 1778.<ref name="Nora 278"/> Det kom mange forslag om å gjøre Louvre om til et [[museum]], men det kom ikke til noen enighet. Således var museet fortsatt ufullført fram til den franske revolusjonen.<ref name="Nora 278"/>

=== Den franske revolusjonen ===
I løpet av [[den franske revolusjonen]] ble Louvre omgjort til et offentlig museum. I mai 1791 erklærte ''Assemblée nationale constituante'', den nasjonale konstituerte forsamling, at Louvre skulle være «et sted som førte sammen monumentene fra alle vitenskaper og kunstarter».<ref name="Nora 278"/> Den 10. august 1792 ble [[Ludvig XVI av Frankrike|Ludvig XVI]] fengslet og den kongelige samlingen i Louvre ble nasjonale eiendom. På grunn av frykt for vandalisme eller tyveri uttalte nasjonalforsamlingen at utbedring av museet var presserende. I oktober begynte en komité for å «bevare den nasjonale minne» å sette sammen en samling for utstilling.<ref>Oliver, s. 21–22</ref>

=== Åpning ===
[[Fil:Psyche revived Louvre MR1777.jpg|thumb|[[Antonio Canova]]s «Psyche vekket til live av Cupids kyss» ble bestilt i 1787, donert i 1824.<ref>Monaghan, Sean M.; Rodgers, Michael (2000): [http://gallery.sjsu.edu/paris/the_academy/canova.htm «French Sculpture 1800–1825, Canova»]  {{Wayback|url=http://gallery.sjsu.edu/paris/the_academy/canova.htm |date=20080420173109 }}. 19th Century Paris Project. School of Art and Design, San Jose State University.</ref>]]
Museet ble åpnet den 10. august 1793, den første årsdagen etter at monarken var blitt henrettet. Folk fikk fri tilgang tre dager i uken, noe som var «oppfattet som en betydelig prestasjon og ble generelt verdsatt».<ref>Oliver, s. 35</ref> Samlingen besto av 537 malerier og 184 andre kunstobjekter. Tre fjerdedeler kom fra de kongelige samlinger, resten fra konfiskerte eiendom etter de ''émigrés'' (de som har «emigrert ut», underforstått de som av politiske grunner rømte landet, som adelen gjorde under revolusjonen) og kirkeeiendommer (som ble erklært som ''biens nationaux'', «nasjonal eiendom», under revolusjonen).<ref name="Alex 24"/><ref name="Nave">Mignot, s. 24, 25</ref> For å øke og organisere samlingen bevilget republikken 100 000 [[Livre tournois|livres]] i året.<ref name="Nora 278"> Nora, s. 278</ref> I 1794 begynte Frankrikes revolusjonære hærer å frakte med seg erobret kunst fra hele Europa, som de [[Antikken|antikke]] skulpturene «[[Laokoon-gruppen]]» og «[[Apollo Belvedere]]», for å etablere Louvre som et museum og som et «tegn på en populær hersker».<ref name="Alex 24"/><ref>McClellan, s. 7</ref>

De første dagene var hektiske; kunstnere bodde i bygningen, og malerier som ikke var merket på hva det var hang fra «ramme til ramme fra gulvet til taket».<ref name="Alex 24">Alderson, s. 24, 25</ref> Bygningen ble stengt i mai 1796 grunnet strukturelle mangler. Det ble åpnet på nytt den 14. juli 1801 etter utbedringer og med ny belysning og søyler, og kunsten arrangert kronologisk.<ref name="Alex 24"/>

=== Napoléon Bonaparte ===
Under [[Napoléon Bonaparte]] ble en nordlig fløy parallell til ''Grande Galérie'' påbegynt, og samlingen vokste ytterligere via erobringer fra franskokkuperte områder.<ref>Mignot, s. 52</ref> Som følge av [[Den franske invasjonen av Egypt|krigføringen i Egypt]] i 1798–1801 utpekte Napoléon museets første direktør, [[Dominique Vivant|Dominique Vivant Denon]]. Som hyllest til Napoléon selv ble museet omdøpt til «Musée Napoléon» i [[1803]], og nye ervervelser av spanske, østerrikske, nederlandske, og italienske verker kom til, enten som tyvegods eller grunnet egne avtaler som [[Tolentino-traktaten]], en fredsavtale som pave [[Pius VI]] ble tvunget til å undertegne etter den seierrike franske invasjon i Nord-Italia.<ref name="Alderson 25">Alderson, s. 25</ref> Etter det franske nederlaget i [[slaget ved Waterloo]] forsøkte de tidligere eierne av kunstverkene å få dem tilbake. Administratorene i Louvre var lite villige til å samarbeide, og skjulte mange verker i deres private samlinger. Som svar sende utenlandske makter sendebud til [[London]] for å søke støtte og hjelp, og mange objekter ble levert tilbake, selv en del som hadde vært restaurert ved Louvre.<ref name="Alderson 25" /><ref>Mignot, s. 69. I henhold til Mignot, [[Andrea Mantegna|Mantegna]]s ''Golgata'', [[Paolo Veronese|Veronese]]s ''Bryllupet i Kana'', og Rogier van der Weydens ''Bebudelsen'' ble ikke levert tilbake.</ref> I 1815 kom [[Ludvig XVIII av Frankrike|Ludvig XVIII]] endelig til enighet med Italia for å beholde slike kunstobjekter som Veroneses ''Bryllupet i Kana'' som ble byttet for en [[Charles Le Brun|Le Brun]] eller tilbakekjøp fra [[Alessandro Albani|Albani-samlingen]].

=== Gjenreisingen og det andre republikk ===
[[Fil:Venus de Milo edited.jpg|right|thumb|''[[Venus fra Milo]]'' kom Louvres samling under styret til Ludvig XVIII.]]
Under gjenreisningen (1814–1830) skaffet [[Ludvig XVIII av Frankrike|Ludvig XVIII]] og [[Karl X  av Frankrike|Karl X]] til sammen 135 kunstgjenstander til en verdi av 720 000 franc og opprette avdelingen for egyptiske oldtid ledet av egyptologen [[Jean-François Champollion]], økte med mer enn 700 verker med anskaffelsen av Durand-, Salt- og den andre Drovetti-samlingene. Det var mindre enn beløpet som ble benyttet for restaureringen av Versailles, og Louvre ble relativt skadelidende i forhold til resten av Paris. 

Etter opprettelsen av [[den andre franske republikk]] i 1848, allokerte den nye regjeringen to millioner franc for reparasjonsarbeid og beordret ferdiggjøringen av ''Galerie d'Apollon'', ''Salon Carré'', og ''Grande Galérie''.<ref name="Mignot 52"> Mignot, s. 52–54</ref> I 1861 kjøpte [[Louis Napoléon Bonaparte]] 11 835 kunstobjekter, inkludert 641 malerier fra Campanasamlingen. I løpet av den andre republikken, mellom 1852 og 1870, vokste den franske økonomien; ved 1870 hadde museet lagt til ytterligere 20 000 nye gjenstander til sine samlinger, ''Pavillon de Flore'' og ''Grande Galérie'' ble modernisert og ombygget av arkitektene Louis Visconti og Hector Lefuel.<ref name="Mignot 52"/>

=== Tredje republikk og verdenskrigene ===
Under [[den tredje franske republikk]] skaffet Louvre seg nye gjenstander hovedsakelig via donasjoner og gaver. ''Société des Amis du Louvre'' donerte «[[Pietà of Villeneuve-lès-Avignon]]», et framstående maleri fra 1400-tallet, og i 1863 avdekket en ekspedisjon den antikke skulpturen «[[Nike fra Samothrake]]» i [[Egeerhavet]]. Dette statuen, skjønt hardt skadet, har vært fast utstilt siden 1884.<ref name="Mignot 70"> Mignot, ss. 70–71</ref> 535 objekter fra ''Collection La Caze'' ble donert i 1869, blant disse var det verker av [[Jean-Baptiste-Siméon Chardin]]; [[Jean-Honoré Fragonard]]; [[Rembrandt]] – som «Batseba i badet» – «Gilles» av [[Antoine Watteau]].<ref name="Mignot 70"/>

Museet ekspanderte langsommere etter den første verdenskrig, og samlingene fikk ikke mange nye betydelige anskaffelser; unntakene var [[Georges de La Tour]]s «Saint Thomas» og baron [[Edmond James de Rothschild]]s (1845–1934) donasjoner av 4 000 graveringer, 3 000 tegninger og 500 illustrerte bøker.<ref name="Nave"/> Under [[den andre verdenskrig]] fjernet museet det meste av sin kunst og skjulte de mest verdigfulle gjenstandene. Den 27. august 1939, etter to dager med pakking, begynte lastebiler å forlate Paris. Ved den 28. desember hadde museet fjernet det meste av sine gjenstander, unntatt de som var for tunge og mindre betydningsfulle malerier som var etterlatt i kjelleren. «Mona Lisa» var blant de viktige gjenstandene som ble fraktet i trygghet. Tidlig i 1945, etter at Frankrike var blitt frigjort, begynte kunstgjenstandene å bli levert tilbake til Louvre.

=== ''Grand Louvre'' og pyramidene ===
[[Fil:Louvre Museum Wikimedia Commons.jpg|thumb|300px|Palais du Louvre og Pyramiden som ble fullført i 1989 (nattbilde)]]
[[Fil:Inside the Pyramid-Louvre museum.jpg|thumb|300px|Innsiden av Pyramiden: Utsyn mot Musée du Louvre fra undergrunnsvestibylen i Pyramiden.]]
I 1874 hadde Palais du Louvre oppnådd sin nåværende form som et bortimot rektangulært struktur med Sullyfløyen i øst som fortsatte det kvadratiske ''Cour Carrée'' og de eldste delene av Louvre; og to fløyer som pakket inn ''Cour Napoléon'', Richelieufløyen i nord og Denonfløyen, som grenset mot Seinen i sør.<ref>Mignot, s. 13</ref> I 1983 hadde den franske presidenten [[François Mitterrand]] foreslått, som et av de storslåtte prosjektene i Grand Louvre-planen for å renovere bygningen og dessuten omplassere finansdepartementet, noe som gjorde det mulig å ha utstillinger i hele bygningen. Arkitekt [[I.M. Pei]] ble gitt prosjektet og foreslo en [[pyramide]] bygd av [[glass (materiale)|glass]] som skulle stå over en ny hovedinngang til museet på plassen foran Lovure, ''Cour Napoléon''.<ref>Mignot, s. 66</ref> Pyramiden og den underjordiske vestibyle ble innviet den 15. oktober [[1988]]. Den andre fasen i Grand Louvre-planen, ''La Pyramide Inversée'' («Den omvendte pyramide») ble fullført i [[1993]]. Per 2002 har betjeningens antall doblet seg siden fullførelsen.<ref name="Biz"> [http://www.businessweek.com/magazine/content/02_24/b3787627.htm «Online Extra: Q&A with the Louvre's Henri Loyrette»]. ''Business Week Online''. 17. juni 2002.</ref> Louvre er i dag det tredje største kunstmuseet i verden - etter [[Metropolitan Museum of Art]] i [[New York]] og [[Eremitasjen]] i [[St. Petersburg]].

== Museet i dag ==
''Musée du Louvre'' inneholder mer enn 380 000 objekter og viser fram rundt 35 000 kunstverker i åtte avdelinger med mer 60 600 m² dedikert til faste utstillinger.<ref>[http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/alaune.jsp?bmLocale=fr_FR «Œuvres»]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/alaune.jsp?bmLocale=fr_FR |date=20080415081952 }}. ''Musée du Louvre''.</ref> Louvre stiller ut ''objet d'art'' (kunstobjekter), skulpturer, tegninger og arkeologiske funn.<ref name="Nave"/> Det er det mest besøkte museum i verden med gjennomsnittlig 15 000 besøkende om dagen, hvorav 65 prosent er utenlandske turister.<ref name="Biz"/><ref name="BBC">[http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/1249145.stm «New Boss at Louvre's helm»]. ''BBC News''. 17. juni 2002.</ref> Louvre fikk besøk på grunn av den bestselgende spenningsromanen ''[[Da Vinci-koden]]'' (2003) og [[Da Vinci-koden (film)|filmen av samme navn]] (2006). Museet fikk en inntekt på 2,5 millioner dollar ved å tillate filmselskapet å filme i sine gallerier.<ref>Matlack, Carol (28. juli 2008): [http://www.spiegel.de/international/business/0,1518,568466,00.html «The Business of Art: Welcome to The Louvre Inc.»]. ''Der Spiegel Online''</ref><ref>Lunn, s. 137</ref>

===Administrasjon===
[[Fil:Paris Palais du Louve Salle des Caryatides 01a.jpg|thumb|Inne i Louvre.]]
[[Fil:Mona lisa crowd.jpg|thumb|«Mona Lisa» er Louvres mest populære attraksjon.]]
Louvre er eid av de franske myndigheter, men har siden [[1990-tallet]] blitt mer uavhengig.<ref name="BBC"/><ref>[http://www.louvre.fr/llv/musee/organigramme.jsp «Louvre, Organization Chart»]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/musee/organigramme.jsp |date=20080510090653 }}. Louvre.fr offisielle nettsted.</ref> Siden 2003 har det blitt krevet av museet å skaffe midler for prosjekter. .<ref name="LAtimes">Baum, Geraldine (14. mai 2006): [http://articles.latimes.com/2006/may/14/entertainment/ca-louvre14 «Cracking the Louvre's code»]. ''Los Angeles Times''.</ref> Ved 2006 hadde bevilgningene fra myndighetene dalt fra 75 prosent av budsjettet til 62 prosent. I 2008 skaffet den franske regjeringen 180 millioner dollar av Louvres årlige budsjett på 350 millioner dollar; det gjenværende kom fra private bidrag og billettsalg.<ref name="Sacre">Gumbel, Peter (31. juli 2008): [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,1828324-1,00.html «Sacre Bleu! It's the Louvre Inc.»] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,1828324-1,00.html |date=20130602035108 }}. ''Time Magazine''.</ref>

Louvre har rundt 2000 ansatte, ledet av direktør [[Henri Loyrette]] som er underlagt Departement for kultur og kommunikasjon.{{tr}} Under Loyrette, som erstattet Pierre Rosenberg i 2001, har Louvre fått som prinsipp å tillate at museet både å leie ut og samtidig selv låne flere verker enn tidligere.<ref name="BBC"/><ref name="LAtimes"/> I 2006 lånte museet ut rundt 1300 verker, noe som gjorde at det selv kunne låne inn flere utenlandske verker enn tidligere. Fra 2006 til 2009 lånte Louvre kunstverk til amerikanske [[High Museum of Art]] i [[Atlanta]], og mottok en betaling på 6,9 millioner dollar som ble benyttet for renovasjoner.<ref name="LAtimes"/> I tillegg førte åpningen av Louvre Abu Dhabi til ytterligere inntekter for museet. Loyrette har forsøkt å utbedre svake punkter i samlingen gjennom inntekter generert fra utlån av kunst og ved å garantere at «20 prosent av billettinntektene vil bli tatt årlig for anskaffelser».<ref name="LAtimes"/> Han har større administrativ frihet for museet og oppnådd at 90 prosent av galleriene er åpne daglig i motsetning til 80 prosent tidligere. Han sørget for utvidede åpningstider og fri adgang på fredagskveldene, og en økning i budsjettet for nyanskaffelser på 36 millioner dollar fra tidligere 4,5 millioner dollar.<ref name="Sacre"/><ref name="LAtimes"/>

==Satellittmuseer ==
=== Louvre-Lens ===
I 2004 besluttet franskmennene{{hvem}} å bygge et satellittmuseum{{klargjør}} av Louvre på stedet til en forlatt kullgruve i den tidligere gruvebyen [[Lens]]. Årsakene var blant annet å avlaste Louvre i Paris, øke det totale antallet besøkende og bedre økonomien i det industrielle nord av Frankrike.<ref name=Gentleman> Gentleman, Amelia (1. desember 2004): [http://www.guardian.co.uk/world/2004/dec/01/france.arts «Lens puts new angle on the Louvre»]. ''The Guardian'' (UK).</ref> Seks franske byer ble vurdert for prosjektet: [[Amiens]], [[Arras]], [[Boulogne-sur-Mer]], [[Calais]], Lens, og [[Valenciennes]]. I 2004 valgte den franske statsministeren [[Jean-Pierre Raffarin]] å lokalisere den nye bygningen til Lens, kalt for Le Louvre-Lens. Museets tjenestemenn har anslått at den nye bygningen som kan ta imot rundt 600 kunstverker, vil tiltrekke seg rundt 500 000 besøkende årlig for den opprinnelige planlagte åpningen i 2009.<ref name=Gentleman/> Grunnet at konstruksjonen for bygningen har trukket ut i tid, vil Louvre-Lens først åpne sine dører i 2012. På grunn av utsettelsen synes det som om forventningene har økt.<ref>[http://www.louvrelens.fr/en/waiting-louvre.html «Waiting for the Louvre-Lens»] {{Wayback|url=http://www.louvrelens.fr/en/waiting-louvre.html |date=20120330160015 }}, Louvre-Lens, lest 8. mars 2012</ref>

=== Louvre Abu Dhabi ===
I mars 2007 annonserte Louvre at et eget museum ville bli bygget og fullført i 2012 i [[Abu Dhabi]]. En avtale som strekker seg over 30 år, signert av den franske kulturminister [[Renaud Donnedieu de Vabres]] og sjeik Sultan bin Tahnoon Al Nahyan, vil etablere museet i sentrum av Abu Dhabi i bytte for 832 000 000 [[euro]] eller 1,3 milliarder amerikanske dollar. Louvre Abu Dhabi er designet av den franske arkitekten [[Jean Nouvel]] og ingeniørfimatet Buro Happold. Det vil oppta 24000 m2 og bli dekket av et tak som vil ligne en [[Uidentifisert flygende objekt|flygende tallerken]]. Frankrike har inngått en avtale om rotasjon av mellom 200 og 300 kunstgjenstander i løpet av en 10-årsperiode; å skaffe ledelseekspertise; og utføre fire midlertidige utstillinger om året i de neste 15 årene. Kunsten vil komme fra flere museer, blant annet Louvre, [[Pompidou-senteret]], [[Musée d'Orsay]], [[Versailles]], [[Musée Guimet]], [[Musée Rodin]], og [[Musée du quai Branly]].<ref>Riding, Alan (6. mars 2007): [http://www.nytimes.com/2007/03/07/arts/design/07louv.html «The Louvre's Art: Priceless. The Louvre's Name: Expensive»]. ''The New York Times''.</ref>

== Samlinger==
[[Fil:The seated scribe.jpg|left|thumb|upright|''Sittende skriver'' fra [[Saqqara]], Egypt, [[kalkstein]] og [[alabast]], ca. 2600 og 2350 f.Kr.<ref name="Pocket">Mignot, s. 92</ref>]]
''Musée du Louvre'' inneholder mer 380 000 objekter og viser fram 35 000 kunstgjensteander i åtte departementer.<ref>[http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/alaune.jsp?bmLocale=en «35,000 works of art»]. ''Musée du Louvre''</ref>

=== Egyptiske oldtidsobjekter ===
Avdelingen som består av over 50 000 gjenstander<ref name="Mignot 74"/> omfatter objekter fra sivilisasjonene ved [[Nilen]] fra 4000 f.Kr. og fram til 300-tallet e.Kr.<ref name="Nave 42"/> Samlingen, som er blant de største i verden, gir et tverrsnitt av livet i Egypt som strekker seg fra [[oldtidens Egypt]], [[Mellomriket i Egypt|Mellomriket]], [[Det nye rike i Egypt|Det nye riket]], [[koptisk kunst]], og [[Aegyptus|romersk]], [[Ptolemeerdynastiet|ptolemeerske]], og [[Østromerriket|bysantinske]] periodene.<ref name="Nave 42">Nave, ss. 42–43</ref> Den egyptiske avdelingens opprinnelse ligger i den kongelige samlingen, men ble kraftig øket av [[Napoléon Bonaparte]]s ekspedisjon i 1798 sammen med [[Dominique Vivant]], den framtidige direktøren av Louvre.<ref name="Mignot 74">Mignot, s. 76, 77</ref> Etter at [[Jean-François Champollion]] oversatte [[Rosettastenen|Rosettasteinen]], bestemte [[Karl X av Frankrike|Karl X]] at det skulle opprettes en egyptisk avdeling. Champollion rådet oppkjøpene av tre samlinger, Durand-, Salt- og Drovettisamlingene; disse tilleggene la til 7000 verker. Veksten fortsatte med anskaffelser av [[Auguste Mariette]], grunnlegger av [[Det egyptiske museet]] i [[Kairo]]. Etter utgravninger ved [[Memfis (Egypt)|Memfis]] i Egypt sendte Mariette tilbake kasser med arkeologiske funn, inkludert ''Sittende skriver''.<ref name="Mignot 74"/><ref name="Egyptian"> [http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211727&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211727&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181077&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en «Egyptian Antiquities»]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211727&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211727&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181077&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en |date=20080311063405 }}. ''Musée du Louvre''.</ref>

Voktet av ''den store sfinksen'' (ca. 2000 f.Kr.) er samlingen huset i mer enn tyve rom. Beholdningen består av kunst, skriftruller av [[papyrus]], mumier, redskaper, klær, smykker, spill, musikalske instrumenter, og våpen.<ref name="Mignot 74"/><ref name="Nave 42"/> Gjenstander fra oldtiden omfatter «Gebel el-Arak-kniven» fra 3400 f.Kr., ''Sittende skriver'' og ''Hodet til kong Djedefre''. Kunst fra Mellomriket, «kjent for sine gullarbeider og status», bevegde seg fra realisme til idealisme; er belyst av [[Glimmerskifer|skiferstatuen]] av Amenemhatankh og ''Offerbærer'' gjort i tre. Seksjoner for Det nye kongedømme og koptiske Egypt er dype, men statuen av gudinnen [[Nefthys]] og avbildningen av gudinnen [[Hathor]] i kalkstein demonstrerer stemningene og rikdommen i Det nye kongedømmet.<ref name="Nave 42"/><ref name="Egyptian"/>
[[Fil:Human headed winged bull profile.jpg|thumb|upright|Bevinget okse med menneskehode (''[[shedu]]''), [[Assyria]], kalkstein, 700-tallet f.Kr.]]

=== Midtøsten ===
Antikviteter fra [[Midtøsten]], den nest nyeste avdelingen, daterer seg fra 1881 og presenterer en overblikk av tidlige sivilisasjoner i Midtøsten og «de første bosetninger» før [[islam]] la seg over området. Avdelingen er delt inn i tre geografiske områder: [[Levanten]], [[Mesopotamia]] (Irak), og [[Akamenide-dynastiet|Persia]] ([[Iran]]). Samlingens utviklingen samsvarer med arkeologiske arbeide som [[Paul-Émile Botta]]s ekspedisjon i 1843 til [[Khorsabad]] og oppdagelsen av palasset til [[Sargon II]].<ref name="Nave 42"/><ref name="Mignot 119">Mignot, ss. 119–121</ref>Disse funnene utgjør grunnlaget for Det assyriske museum i Frankrike, forgjengeren i til dagens avdeling for Midtøsten.<ref name="Nave 42"/>

Museet inneholder utstillinger fra [[Sumer]] og byen [[Akkad]], med monumenter som prinsen av Lagasjs ''Gribbenes stele'' fra 2450 f.Kr. og [[stele]]n som ble reist av [[Naram-Sin av Akkad|Naram-Sin]], konge av Akkad, for å feire en seier over barbererne fra [[Zagrosfjellene]]. Den 2,25 meter høye ''[[Hammurabis lover]]'', gjenoppdaget i 1901, viser babylonske lover prominent slik at ingen mann skulle hevde sin uvitenheten.

Den persiske andelen av Louvre inneholder verker fra den arkaiske perioden, som ''Gravhode'' og persiske ''Bueskytterne til Darius I''.<ref name="Nave 42"/><ref name="Near East">[http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211730&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211730&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181111&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en «Decorative Arts»]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211730&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211730&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181111&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en |date=20071020071258 }}. ''Musée du Louvre''.</ref> Denne seksjonen inneholder også sjeldne objekter fra [[Persepolis]] som også ble lånt ut til [[British Museum]] for dennes store utstilling om Oldtidens Persia i 2005.<ref>[http://arthistory.about.com/library/weekly/sp/bl_forgottenempcat_rev.htm «Forgotten Empire: The World of Ancient Persia»] {{Wayback|url=http://arthistory.about.com/library/weekly/sp/bl_forgottenempcat_rev.htm |date=20111109165244 }}. University of California Press. 2006.</ref>
[[Fil:Nike of Samothrake Louvre Ma2369 n2.jpg|thumb|upright|left|''[[Nike fra Samothrake]]'' («bevinget Seier»), marmor (hode er gått tapt), ca. 190 f.Kr.]]

=== Gresk, etruskisk, og romersk ===
Avdelingen for [[Gresk kunst i antikken|gresk]], [[etruskisk kunst|etruskisk]] og [[romersk kunst]] viser objekter fra [[Middelhavet]] som dateres fra [[neolittisk tid]] og fram til [[500-tallet]] e.Kr..<ref name="GreekER"> [http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211729&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211729&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181112&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en «Greek, Etruscan, and Roman Antiquities»]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211729&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211729&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181112&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en |date=20071104162328 }}. ''Musée du Louvre''</ref> Samlingen strekker seg fra den neolittiske [[kykladisk sivilisasjon]]en i øygruppen i [[Kykladene]] i [[Egeerhavet]] ([[Kykladisk kunst]]) og fram til [[Romerriket]]s nedgang. Denne avdelingen er Louvres eldste og begynte med den kongelige samlingen, hvor en del ble anskaffet under kong [[Frans I av Frankrike|Frans I]].<ref name="Nave 42"/><ref name="Mignot 155">Mignot, ss. 155–158</ref> I begynnelsen fokuserte samlingen hovedsakelig på marmorstatuer, som ''[[Venus fra Milo]]''. Verker som ''[[Apollo Belvedere]]'' kom til under [[Napoleonskrigene]], men disse objektene ble levert tilbake etter [[Napoléon Bonaparte]]s fall i [[1815]]. På 1800-tallet skaffet museet seg verker som vaser fra Durandsamlingen, brosearbeider som ''[[Borghesevasen]]'' fra [[Bibliothèque nationale de France|Bibliothèque nationale]].<ref name="Pocket"/><ref name="GreekER"/>

[[Arkaisk tidsperiode|Arkaisk tid]] er demonstrert i smykker og objekter som ''[[Fruen av Auxerre]]'', en liten statue i kalkstein fra 640 f.Kr.; og den sylindriske ''Hera fra Samos'', ca. 570-560 f.Kr.<ref name="Nave 42"/><ref>Hannan, s. 252</ref> Etter 300-tallet f.Kr. økte fokuset på den menneskelige form i antikkens greske kunst, belyst av blant annet ''[[Borghesegladiatoren]]''. Louvre har mesterverker fra den hellenistiske tiden, blant annet ''[[Nike fra Samothrake]]'', en framstilling av den personifiserte seier i form av en gudinne med vinger, ca. 190 f.Kr., og ''[[Venus fra Milo]]'', fremmet i sin tid som selve essensen av kvinnelighet, formet i marmor.<ref name="Mignot 155"/> Den lange ''Galerie Campana'' viser fram en framstående samling av mer enn et tusen [[greske vaser]]. I galleriene som ligger parallelt med Seinen er det meste av Louvres romerske statuer utstilt.<ref name="GreekER"/> Romerske portretter er representative for sjangeren: det belyses med blant annet portretter av [[Marcus Vipsanius Agrippa]] og [[Marcus Annius Verus|Annius Verus]]; blant bronsene finnes greske ''[[Apollo av Piombino]]''.
[[Fil:Casket ivory Louvre UCAD4417.jpg|thumb|Skrin i elfenbein og sølv, muslimske Spania, 966]]

=== Islamsk kunst ===
Samlingen med [[islamsk kunst]], museets nyeste, strekker seg over «tretten århundre og tre kontinenter».<ref name="Islam"> [http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211731&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211731&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181076&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en «Islamic Art»]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211731&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211731&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181076&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en |date=20071109153118 }}. ''Musée du Louvre''</ref> Samlingen består av [[keramikk]], glass, metallarbeid, trevare, [[elfenbein]], tepper, tekstiler og miniatyrer, inkluderer mer 5000 verker og 1000 potteskår.<ref name="Ahlund">Ahlund, s. 24</ref> Disse var opprinnelig en del av avdelingen for dekorativ kunst, men ble skilt ut i en egen avdeling i 2003. Blant verkene er ''Pyxide d'al-Mughira'', en eske i elfenbein fra 900-tallet fra [[Andalucía]]; ''Dåpsskålen til Saint-Louis'', et gravert fat i messing fra mellom 1200- og 1300-tallet og fra [[Mamelukksultanatet]] i [[Kairo]]; og [[iran]]ske ''Shroud av Josse'' fra 900-tallet.<ref name="Mignot 119" /><ref name="Islam"/> Samlingen inneholder tre sider ''[[Shahname]]'', en episk bok med dikt av [[Firdausi]] på [[persisk]], og et syrisk metallarbeid kalt for ''Barberinivasen''.<ref name="Ahlund"/>
[[Fil:GD-FR-Paris-Louvre-Sculptures034.JPG|thumb|left|Graven til Philippe Pot, guvernør av [[Burgund]] under [[Ludvig XI av Frankrike|Ludvig XI]], av Antoine Le Moiturier]]

=== Skulptur ===
Skulpturavdelingen består av verk som er skapt før 1850 og som ikke tilhører avdelingen for gresk, etruskisk og romersk kunst.<ref name="Sculpture">[http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211734&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211734&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181113&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en «Sculptures»]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211734&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211734&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181113&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en |date=20071107072625 }}. ''Musée du Louvre''</ref> Louvre har vært et oppbevaringssted for skulpturer siden det var et palass; imidlertid har kun antikk arkitektur vært framvist inntil 1824, unntatt for [[Michelangelo]]s ''[[Dødende slave]]'' og ''Opprørske slave''.<ref name="Mignot 397">Mignot, ss. 397–401</ref> I begynnelsen besto samlingen av kun 100 objekter, resten av den kongelige skulptursamlingen var ved Versailles. Den forble liten fram til [[1847]] da Léon Laborde ble gitt kontroll over avdelingen. Han utviklet middelalderseksjonen og kjøpte først statuer og skulpturer fra denne epoken til samlingen; henholdsvis ''[[Childebert I|Kong Childebert]]'' og ''Stangadøren''.<ref name="Mignot 397"/> Samlingen var en del av avdelingen for antikviteter fram til den ble gitt selvstyre i [[1871]] under [[Louis Courajod]], en direktør som organiserte en bredere representasjon av franske verker.<ref name="Sculpture"/><ref name="Mignot 397"/> I 1986 ble alle verker fra før 1850 relokalisert til det nye [[Musée d'Orsay]]. Grand Louvre-prosjektet førte til at avdelingen ble delt i to utstillingsområder; den franske samlingen som er vist i Richelieufløyen og de øvrige, utlandske verkene i Denonfløyen.<ref name="Sculpture"/>

Samlingens representasjon av franske skulpturer består av [[Romansk kunst|romanske verker]] som ''Daniel i løvenes hule'' fra 1000-tallet og ''Jomfruen fra Auvergne'' fra 1100-tallet. På 1500-tallet førte innflytelsen fra [[italiensk renessanse]] til at fransk skulptur ble mer behersket, som eksempelvis i [[Jean Goujon]]s basrelieffer og [[Germain Pilon]]s ''Nedstigningen fra korset'' og ''Kristus' gjenoppstandelse''. 1600- og 1700-tallene er representert med [[Étienne Maurice Falconet]]s ''Badende kvinne'' og ''Amour menaçant'' og [[François Anguier]]s [[obelisk]]er. [[Nyklassisismen|Nyklassisistiske]] verker omfatter [[Antonio Canova]]s ''Psyche vekket til live av Cupids kyss'' (1787).<ref name="Mignot 397"/>
[[Fil:Saint Blaise Louvre OAR504.jpg|thumb|left|Fransk [[glassmaleri]] fra 1200-tallet som avbilder sankt [[Blasius|Blaise]]]]

=== Dekorativ kunst ===
Samlingen for ''Objets d'art'' eller dekorativ kunst strekker seg fra middelalderen og fram til midten av 1800-tallet. Avdelingen begynte som en underdel av avdelingen for skulptur, basert på kongelig eiendom og overføringen av verker fra [[klosterkirken Saint-Denis]], gravstedet for de franske monarker og som oppbevarte kroningsverdet til kongene av Frankrike.<ref name="Nave 130"/><ref name="Mignot 451">Mignot, ss. 451–54</ref> Blant den spirende samlingens mest verdsatte verker var [[pietre dure]]-vaser og bronsearbeid. Overtagelsen av Durandsamlingen i [[1825]] skaffet «keramikk, emaljer og glassmalerier», og 800 verker ble gitt av Pierre Révoil. Ved begynnelsen av [[romantikken]] kom det en fornyet interesse i renessansen og middelalderens kunst. Sauvageotdonasjonen utvidet avdelingen med 1500 verker fra middelalderen og keramikk av typen [[fajanse]]. I [[1862]] førte overtagelsen av Campanasamlingen til at gullsmykker og [[majolica]]er (tinnglasert keramikk), hovedsakelig fra 1400- og 1500-tallet.<ref name="Mignot 451"/><ref>[http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211732&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211732&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181114&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en "Decorative Arts"]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211732&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211732&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181114&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en |date=20071203074306 }}. ''Musée du Louvre''</ref>

Verkene er stilt ut i Richelieufløyens første etasje og i Apollogalleriet, som fikk navn av maleren Charles Le Brun som fikk i oppdrag av solkongen [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] å dekorere området i et soltema. Middelaldersamlingen inneholder også kroningskronen til kong Ludvig XIV, [[Karl V av Frankrike|Karl V]]s septer, og en vase fra 1100-tallet gjort i [[porfyr]].<ref>Lasko, s. 242</ref> Beholdningen av renessansekunst består av blant annet [[Giambologna]]s ''Nessus og Deianira'' i bronse og veggteppet ''Maximillians jakt''.<ref name="Nave 130">Nave, s. 130</ref> Fra senere perioder, høydepunkter er blant annet [[Madame de Pompadour]]s Sèvres-vasesamling og [[Napoleon III av Frankrikee|Napoleon III]]s leiligheter.<ref name="Nave 130"/>
[[Fil:Mona Lisa, by Leonardo da Vinci, from C2RMF retouched.jpg|right|thumb|''Mona Lisa'' av [[Leonardo da Vinci]], olje på panel, 1503–1519, antagelig fullført da kunstneren var ved hoffet til [[Frans I av Frankrike|Frans I]].]]

=== Maleri ===
Malerisamlingen på Louvre har mer enn 6000 verker fra [[1200-tallet]] og fram til [[1848]]. Bortimot totredjedeler er av franske kunstnere, og mer enn 1200 er nordeuropeiske kunstnere. Italienske malerier utgjør hovedsakelig arven fra samlingene til Frans I og Ludvig XIV. Annet er ikke returnerte kunstverk fra Napoléons tid, og del er også anskaffet senere.<ref>Hannan, s. 262</ref><ref name="Mignot 199">Mignot, ss. 199–201, 272–273, 333–335</ref>

Samlingen begynte med Frans I som skaffet seg verker fra italienske mester som [[Rafael]] og [[Michelangelo]],<ref>I henhold til [[Giorgio Vasari]] ble Michelangelos ''Leda og svanen'' (i dag tapt) anskaffet av Frans I.</ref> og fikk Leonardo da Vinci til sitt hoff.<ref name="Mona"/><ref name="Paintings"> [http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211733&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211733&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181115&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en "Paintings"]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211733&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211733&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181115&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en |date=20080323072005 }}. ''Musée du Louvre''.</ref> Etter den franske revolusjonen utgjorde den kongelige samlingen kjernen i Louvre. Da jernbanestasjonen ''d'Orsay'' ble omgjort til [[Musée d'Orsay]] i [[1986]], ble samlingen delt, og verker fullført etter 1848 ble flyttet over til det nye museum. Franske og nordeuropeiske verker er i Richelieufløyen og ''Cour Carrée''; spanske og italienske malerier er i første etasje i Denonfløyen.<ref name="Mignot 199"/>

Eksempler på den franske skole er ''[[Pietà of Villeneuve-lès-Avignon|Avignon Pietà]]'' av [[Enguerrand Quarton]]; anonymt maleri av ''Kong Jean le Bon'' (ca. 1360), muligens det eldste uavhengige portrett i vestlige maleri som har blitt bevart fra den postklassiske tiden;<ref>Mignot, s. 201</ref> [[Hyacinthe Rigaud]]s ''Luvig XIV''; [[Jacques-Louis David]]s ''[[Keiserkroningen]]''; og [[Eugène Delacroix]]' ikoniske ''[[La Liberté guidant le peuple]]'' «Friheten fører folket». Nordeuropeiske verker omfatter [[Johannes Vermeer]]s ''Kniplersken'' og ''Astronomen''; [[Caspar David Friedrich]]s ''Treet med kråker''; [[Rembrandt]]s ''Nattmat hos Emmaus'', ''Batseba i badet'', og ''Den slaktede okse''.

Italienske bilder er bemerkelsesverdige, særlig renessansesamlingen. Verkene omfatter [[Andrea Mantegna]] og [[Giovanni Bellini]]s ''Golgata'', som reflekterer realisme og detaljer «ment for å avbilde betydningsfulle hendelser av en dypere åndelig verden».<ref>Hannan, s. 267</ref> Samlingen av verker fra [[høyrenessansen]] omfatter [[Leonardo da Vinci]]s ''[[Mona Lisa]]'', ''Jomfruen og barnet med sankt Anne'', ''Sankt Johannes døperen'', og ''[[Madonna i grotten]]''. [[Caravaggio]] er representert av ''Spåmannen'' og ''Jomfruens død''. Fra 1500-tallets [[Venezia]] vises [[Tiziano Vecellio]]s ''Le Concert Champetre'', ''Gravleggingen'' og ''Tornekroningen''.<ref>Mignot, s. 378</ref><ref>Hannan, ss. 270–278</ref>
[[Fil:Trois têtes d'hommes en relation avec le lion.jpg|thumb|left|Tre løvelignende hoder, [[Charles le Brun]], Frankrike, tusjtegning, 1671]]

La Caze-samlingen, testamenterisk gave til Louvre i [[1869]] av [[Louis La Caze]] var den største bidraget fra en enkeltperson i Louvres historie. Gaven består av [[Antoine Watteau]]s ''Gilles'', stående portrett av en skuespiller av ''[[commedia dell'arte]]''. I 2007 ble denne gaven emnet for utstillingen ''1869: Watteau, Chardin... entrent au Louvre. La collection La Caze''.<ref>[http://www.louvre.fr/llv/exposition/detail_exposition.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673469921&CURRENT_LLV_EXPO%3C%3Ecnt_id=10134198673469921&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500927&bmLocale=en www.louvre.fr]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/exposition/detail_exposition.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673469921&CURRENT_LLV_EXPO%3C%3Ecnt_id=10134198673469921&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500927&bmLocale=en |date=20110917085817 }} – Musée du Louvre – Exhibitions – Past Exhibitions – The La Caze Collection.</ref> [http://merovingio.c2rmf.cnrs.fr/technologies/?q=fr/showcase En del av de best kjente maleriene på museet]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} har blitt digitalisert av Det franske senteret for forskning og restaurering for museene i Frankrike.

=== Trykk og tegninger ===
Avdelingen for trykk og tegninger består av kunst på papir.<ref name="Mignot 495">Mignot, s. 496</ref> Bakgrunnen for samlingen var 8600 verker i den kongelige samlingen (''Cabinet du Roi''), som ble økt av statlige bevilgninger, kjøp som 1200 verker fra [[Fillipo Baldinucci]]s samling i [[1806]], og donasjoner.<ref name="Pocket"/><ref name="Drawing"> [http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211728&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211728&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181116&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en "Prints and Drawings"]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/oeuvres/presentation_departement.jsp?CONTENT%3C%3Ecnt_id=10134198673211728&CURRENT_LLV_FICHE%3C%3Ecnt_id=10134198673211728&CURRENT_LLV_DEP%3C%3Efolder_id=1408474395181116&FOLDER%3C%3Efolder_id=9852723696500768&bmLocale=en |date=20081220114305 }}. ''Musée du Louvre''.</ref>

Avdelingen ble åpnet den 5. august [[1797]] med 415 bilder som ble vist fram i ''Galerie d'Apollon''. Samlingen er organisert i tre seksjoner: kjernen ''Cabinet du Roi'', 14 000 kobbertrykkplater, og donasjoner fra [[Edmond James de Rothschild|Edmond de Rothschild]], som består av 40 000 trykk, 3000 tegninger, og 5000 illustrerte bøker. Beholdningen er stilt i Pavillon de Flore; grunnet [[papir]]mediets skjørhet er det kun en del som blir vist fram om gangen.<ref name="Mignot 495"/>
{{-}} <!---Dette bruddet bedrer visningen på brede skjermer. Vennligst ikke slett den.--->

== Lokalisering og tilgang ==
[[Fil:Plan louvre1.svg|thumb|left|Grunnriss av Louvre]]
[[Fil:First-Arrondissement-Metro-.jpg|right|thumb|Louvre i [[1. arrondissement]] i Paris. Metrolinjer går i området og stasjoner markert i rødt som vist på kartet. Merk at [[RER]], hurtigtog, er ikke vist. Landemerker er i svart.]]
Museet Louvre ligger i sentrum av Paris på den høyre bredden av Seinen. Ved siden av Louvre, i [[1. arrondissement]], lå [[Palais des Tuileries]], et slott som ble bygget i 1564 og ødelagt under opprøret i 1871. Parken som omga slottet finnes fortsatt; den ble anlagt i 1564 av [[Katharina de' Medici]], men dagens park er i tråd med en plan fra 1664 utformet av landskapsartkitekten [[André Le Nôtre]]. Parkanlegget huset Galerie nationale du Jeu de Paume, et museum for samtidskunst som ble benyttet for å lagre jødisk kultureiendeler fra 1940 til 1944.<ref>Mroue, s. 176</ref> Parallelt med Jeu de Paume ligger kunstmuseet som kalles [[Orangeri]]e, der [[Claude Monet]]<nowiki/>s berømte malerier av vannliljer er utstilt. På fransk heter bildene ''Nymphéas'', som betyr «Vannliljer».

Louvre ligger noe skrått av ''[[Axe historique]]'', den historiske akse i Paris som går rundt 8 km i vestlig retning fra byens sentrum og er også kjent som «Voie Triomphale» (triumfruten). Den begynner øst i Louvres borggård og strekker vestover langs [[Champs-Élysées]]. I 1871, da Tuileriene ble brent av [[Pariskommunen]] ble det oppdaget at Louvre var noe skjev i forhold til den historiske asken til tross for tidligere opptreden av det motsatte.<ref>Rogers, s. 159</ref> 

Man kan komme til Louvre via [[Palais Royal - Musée du Louvre (Paris Metro)|Palais Royal – Musée du Louvre]] med [[Paris Metro]] eller stasjonen [[Louvre Rivoli (Paris Metro)|Louvre-Rivoli]].<ref>[http://www.louvre.fr/llv/pratique/venir.jsp «How to get here»]   {{Wayback|url=http://www.louvre.fr/llv/pratique/venir.jsp |date=20080921232331 }}. ''Louvre Museum''.</ref>

Det er tre innganger til Louvre: hovedinngangen i glasspyramiden, en inngang fra Carrousel du Louvre, et underjordisk butikksenter, og en inngang ved Porte des Lions (i nærheten av den vestlige enden av Denonfløyen).

Under hovedinngangen til museet er Carrousel du Louvre, et kjøpssenter operert av Unibail-Rodamco. Blant andre butikker ligger den første Apple-butikken i Frankrike her, og ikke minst spisestedet [[McDonald’s]], det sistnevnte førte til bestyrtelse da den ble åpnet så nært Frankrikes stolthet Louvre ettersom den amerikanske hurtigmatkjeden representerte dårlig smak i franskmenns øyne.<ref>[http://www.cnn.com/2009/WORLD/europe/10/06/mcdonalds.louvre/ «'Bad taste' cries as McDonald's moves into 'Mona Lisa' museum»]. ''CNN''. 7. oktober 2009.</ref>

Det er tillatt å bruke kamera og video på innsiden av Louvre, men ikke bruk av blitz.

== Galleri ==
<!---Ikke utvid dette galleriet. Etter å ha sortert ut hundrevis av bilder, disse representerer et representativt utvalg av museets samlinger. Hvert bilde er valgt ut som representant for sitt vesen og for å fungere i liten størrelse..--->
<gallery>
Head figurine Spedos Louvre Ma2709.jpg|[[Kykladisk kunst| Kykladisk]], et [[Votivgave|votivhode]], 2700–2300 f.Kr.
Stele Ra-Horakhty Louvre N3795.jpg|[[Oldtidens Egypt]], stele, ''Prest brenner røkelse for Ra-Horakhty-Atum'', ca. 900 f.Kr.
Ibex rhyton AO3115.jpg|[[ Irans historie]], ''Ibex Rhyton'' ("steinbukkdrikkekaret"), 600–300 f.Kr.
003MA Equestrian Kouros (2).jpg|[[Gresk kunst i antikken|Antikkens greske kunst]], Athens, øvre del av en rytterkouros,
Etruscan amphora Louvre E703 side B.jpg|[[ Etruskisk kunst]] amfora, ''Diomedes og Polyxena'', ca. 540–530 f.Kr.
Eros medallion Louvre Bj2248.jpg|[[Hellenisme]] i Midtøsten, ''Erosmedaljongen'', ca. 250–200 f.Kr.
Portrait du Fayoum 02.JPG|Egyptisk fra Fayyum, [[Fayyum-portrettene|Fayums mumieportrett]]
Marcus agrippa louvre portrait.jpg|[[Romersk kunst]], portrett av [[Marcus Agrippa]], 25 f.Kr.
Apostles Christ ivory Louvre OA3850.jpg|[[ Frankere|Frankisk]], elfenbein, ''Kristus mellom to apostler'', 400-tallet e.Kr.
Cup lustre Louvre OA8179.jpg|[[Islamsk kunst]] fra Irak, terrakottakopp, 800-tallet
Reliure.jpg|[[Romansk kunst]] fra [[Maastricht]], relikvie, 1000-tallet
Louvre saint michel rf1427.jpg|[[Romansk arkitektur]] fra Frankrike, ''Sankt Mikael og djevelen'', 1100-tallet
Giotto di Bondone 002.jpg|[[Den italienske renessansen|Italiensk renessansemaleri]], ''Sankt [[Frans av Assisi]] mottar [[stigmata]]'', [[Giotto]], ca. 1300
Rogier van der Weyden 030.jpg|[[ Tidlig nederlandsk maleri]], ''Bebudelsen'', [[Rogier van der Weyden]], 1435
Meister der Pietà von Avignon 004.jpg|[[Gotisk kunst]] fra Frankrike, ''Pieta av Villeneuve les Avignon'', [[Enguerrand Quarton]], 1460
Domenico Ghirlandaio 003.jpg|[[Den italienske renessansen|Italiensk renessansemaleri]], ''Portrett av en gammel mann og hans barnebarn'', [[Domenico Ghirlandaio|Ghirlandaio]], 1488
Quentin Massys 001.jpg|[[Grevskapet Flandern|Flamsk]] maleri, ''Pengeutlånerne'', [[Quentin Massys]], 1514
Baldassare Castiglione, by Raffaello Sanzio, from C2RMF retouched.jpg|[[Den italienske renessansen|Italiensk renessansemaleri]], ''Baltasar de Castiglione'', [[Rafael]], ca.1515
Michelangelo-The Rebellious Slave.jpg|[[Den italienske renessansen|Italiensk renessanseskulptur]], ''Opprørsk slave'', [[Michelangelo]], 1513–16
Paolo Veronese 010.jpg|[[Venezia|Venetiansk]] [[Manierismen |manierisme]]maleri, ''Korsfestelsen'', [[Paolo Veronese]], ca. 1550
La Diseuse de bonne aventure, Caravaggio (Louvre INV 55) 02.jpg|Italiensk [[Barokken|barokkmaleri]], ''Spåmannen'', [[Caravaggio]], ca. 1600
Charles I of England - Van Dyck.jpg|[[Engelsk kunst|Engelsk maleri]], ''[[Karl I]]'', [[Anthonis van Dyck]], 1635
Jan Vermeer van Delft 016.jpg|Nederlandsk [[Barokken|barokk]], ''Kniplersken'', [[Vermeer]], 1664
Diego Velázquez 029.jpg|[[Spansk kunst|Spansk maleri]], ''Infanta Maria Margareta'', [[Velázquez]], 1655
The shepherds of arcadia.jpg|Fransk [[Klassisismen|klassisisme]], ''Arkadias gjetere'', [[Poussin]], ca. 1640
Boucher Diane sortant du bain Louvre 2712.jpg|Fransk [[rokokko]], ''Diana bader'', [[François Boucher]], 1742
Jean-Auguste-Dominique Ingres - La Baigneuse Valpinçon.jpg|Fransk [[malerkunst|maleri]], ''Badende kvinne fra Valpençon'', [[Jean-Auguste-Dominique Ingres|Ingres]], 1808
Eugène Delacroix - La liberté guidant le peuple.jpg|Fransk [[Romantikken|romantisk maleri]], [[La Liberté guidant le peuple|''Friheten leder folket'']], [[Eugène Delacroix|Delacroix]], 1830
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
Litteratur som er sitert:
*Alderson, William T.; Alexander, Edward (1996): [http://books.google.com/?id=F-K2b6A9hqIC&pg=PA23&dq=the+louvre+opened ''Museums in motion: an introduction to the history and functions of museums'']. Walnut Creek, Calif: Published in cooperation with the American Association for State and Local History [av] AltaMira Press. ISBN 0-7619-9155-7. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/33983419 33983419].
* Ahlund, Mikael (2000): [http://books.google.com/?id=ObmTTi84jrsC&pg=PA24&dq=islamic+art++louvre ''Islamic art collections: an international survey'']. Richmond, Surrey, England: Curzon. ISBN 0-7007-1153-8. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/237132457 237132457].
* Bowkett, Stephen; Porter, Tom (2004): [http://books.google.com/?id=I6ilomUOgoMC&pg=PA12&dq=axe+historique ''Archispeak: an illustrated guide to architectural terms'']{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. London: Spon Press. ISBN 0-415-30011-8. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/123339639 123339639].
* Carbonell, Bettina (2004): [http://books.google.com/?id=9DN5N9IRrzYC&dq=history+of+art+museums+louvre ''Museum Studies: An Anthology of Contexts'']. Blackwell Pub.. ISBN 9780631228257. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/52358814 52358814].
* Edwards, Henry Sutherland (1893): [http://books.google.com/?id=wdJ1YyELlgsC&pg=PA194&dq=history+of+the+word+louvre ''Old and New Paris: Its History, Its People, and Its Places'']. Paris: Cassell and Co.
* Hannan, Bill & Lorna (2004): [http://books.google.com/?id=KDPaAAAACAAJ&dq=hannan+france ''Art for Travellers: France'']. Northampton, Massachusetts: Interlink Books. ISBN 156656509X. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/51336501 51336501].
* Lasko, Peter (1995): [http://books.google.com/?id=PwJb18lq5gkC&dq=porphyry+vase+louvre ''Ars Sacra, 800–1200'']. Yale University Press. ISBN 9780300060485. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/231858991 231858991].
* McClellan, Andrew (1999): [http://books.google.com/?id=UUxG3N-t750C&dq=inventing+the+louvre+luxembourg+gallery ''Inventing the Louvre: Art, Politics, and the Origins of the Modern Museum....''] Berkeley: University of California Press. ISBN 0520221761. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/40830142 40830142].
* Merryman, John Henry (2006): [http://www.cambridge.org/catalogue/catalogue.asp?isbn=9780521859295&ss=exc ''Imperialism, art and restitution'']. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-85929-8. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/183928459 183928459].
* Mignot, Claude (1999): ''The Pocket Louvre: A Visitor's Guide to 500 Works''. New York: Abbeville Press. ISBN 0-7892-0578-5. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/40762767 40762767].
* Mroue, Haas (2003): [http://books.google.com/?id=zdtw7rkxfzgC&dq=Mroue+Louvre ''Frommer's Paris from $90 a Day'']. Frommer's. ISBN 0764558064. OCLC 229256386.
* Miltoun, Francis (1910): [http://books.google.com/?id=JWQBAAAAYAAJ&pg=RA1-PA114&lpg=RA1-PA114&dq=pavillon+de+flore+committee ''Royal Palaces and Parks of France'']. L.C. Page & Co.
* Lunn, Martin (2004): ''Da Vinci code Decoded''. New York: Disinformation. ISBN 0-9729529-7-7. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/224340425 224340425].
* Nave, Alain (1998): [http://books.google.com/?id=t1CURRmNhuQC&dq=history+of+louvre+acquisitions ''Treasures of the Louvre'']. Barnes & Noble Publishing. ISBN 0760710678. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/40334510 40334510].
* Nora, Pierre; Lawrence D. Kritzman (1996): [http://books.google.com/?id=4rmT7223jfEC&dq=the+louvre+opening ''Realms of Memory'']. New York: Columbia University Press. ISBN 9780231109260. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/234041248 234041248].
* Oliver, Bette Wyn (2007): [http://books.google.com/?id=oOXAtXKvXn0C&dq=the+louvre+opening+1793 ''From Royal to National: The Louvre Museum and the Bibliothèque Nationale'']. Lexington Books. ISBN 9780739118610. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/70883061 70883061].
* Rickman, Gregg (1999): [http://books.google.com/?id=by4SG25lAA0C&pg=PA251&dq=Matt%C3%A9oli+Commission+louvre ''Swiss Banks and Jewish Souls'']. Transaction Publishers. ISBN 1-56000-426-6. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/40698624 40698624].
* Rogers, Elizabeth A. (2001): [http://books.google.com/?id=vGpRAAAAMAAJ&q=results+tuileries+fire+louvre+axis&dq=results+tuileries+fire+louvre+axis ''Landscape design: a cultural and architectural history'']{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. New York: Harry N. Abrams. ISBN 0-8109-4253-4. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/186087857 186087857].
* Sturdy, David (1995): [http://books.google.com/?id=xLsNxkRXiNAC&dq=francois+I+keep+Louvre ''Science and social status: the members of the Académie des sciences 1666–1750'']. Woodbridge, Suffolk, U.K.: Boydell Press. ISBN 0-85115-395-X. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/185477008 185477008].

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* collections.louvre.fr [https://collections.louvre.fr/en/ Museumssamlingen digitalisert] over 480 000 kunstverk

{{Portal|Kunst}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Palasser og slott i Paris]]
[[Kategori:Museer i Paris]]
[[Kategori:Arkeologiske museer]]
[[Kategori:Kunstmuseer i Frankrike]]
[[Kategori:1. arrondissement i Paris]]
[[Kategori:Etableringer i 1793]]
[[Kategori:Museer etablert i 1790-årene]]
[[Kategori:Vitenskap i 1793]]
[[Kategori:1793 i Frankrike]]