Redigerer Louise av Storbritannia (1724–1751)

{{Språkvask}}{{Infoboks kongelig
| navn = Louise
| tittel = Dronning
| område = Norge og Danmark
| bilde = Queen Louise by Pilo.jpg
| bildetekst = Maleri av [[Carl Gustaf Pilo]]
| født = {{JULGREGDATO|18|12|1724|Lenke="sann"}}
| fsted = Leicester House, London
| død = [[19. desember]] [[1751]]
| dsted = [[Christiansborg]]
| begravet = [[Roskilde domkirke]]
| foreldre = [[Georg II av Storbritannia]]<br />og<br />[[Caroline av Ansbach]]
| ektefelle = [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]] 
| barn = Christian<br />[[Sofia Magdalena av Danmark]]<br />[[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]]<br />[[Louise av Danmark]]
| titler = 
| hus = Huset Hannover
}}
'''Louise av Storbritannia''' (født {{JULGREGDATO|18|12|1724|Lenke="sann"}}, død [[19. desember]] [[1751]]) var [[dronning]] av [[Norge]] og [[Danmark]] fra [[1746]] til 1751.

Hun var datter av kong [[Georg II av Storbritannia]] og [[Caroline av Ansbach]], og giftet seg i [[1743]] med den fremtidige kong [[Frederik V av Danmark og Norge]].

== Biografi ==

=== Bakgrunn og oppvekst ===
[[Fil:Zincke - Louise of Great Britain - Royal Collection.png|thumb|left|Prinsesse Louise som ung.{{byline|maler=[[Christian Friedrich Zincke]]|dato=[[1730-årene]]|type=[[Miniatyrmaleri]]}}]]
Prinsesse Louise ble født 7. desember 1724 i [[Leicester House]] i [[London]].<ref name="Oxford">{{Cite book|title=Oxford Dictionary of National Biography|publisher=British Academy, Oxford University Press|isbn=9780198614128|edition=Online|location=Oxford|oclc=56568095}}</ref> Hun ble født som det yngste barnet og den femte datteren til de daværende [[Kongeriket Storbritannia|britiske]] [[Tronarving|tronarvingene]], [[Prins av Wales|prinsen og prinsessen av Wales]].<ref name="Oxford"/> Hun ble født ti år etter at hennes farfar, [[kurfyrst]] Georg Ludvig av Hannover, hadde arvet tronene i Storbritannia og Irland i 1714 som [[Georg I av Storbritannia|Kong Georg I]], og faren hennes hadde blitt [[prins av Wales]] og flyttet til [[London]] med familien. Faren hennes hadde et anstrengt forhold til sin egen far, og i 1717, etter en krangel, hadde kongen forvist sønnen fra hoffet. Han hadde siden bodd i en ny, leid bolig, Leicester House, et stort [[palé|adelspalé]] i [[Westminster]], nord for dagens [[Leicester Square]], hvor Louise også ble født.<ref name="Oxford"/>

22. desember ble hun døpt i Leicester House, og fikk da navnet ''Louisa''.<ref name="gaz">{{London Gazette |issue=6332 |date=26 December 1724 |startpage=1 }}</ref> Faddere ved dåpen var hennes storesøster prinsesse [[Amelia av Storbritannia]], hennes kusine prinsesse [[Louise Ulrike av Preussen]] (senere dronning av Sverige), og hennes fetter kronprins Frederik av Preussen (senere [[Frederik den Store av Preussen]]).<ref name="gaz"/>

Prinsesse Louises mor var gravid 11 ganger, men mistet fire av barna. Louise var det yngste av barna som vokste opp. Foreldrene fikk to barnekull; det eldste kullet ble født i årene 1707–1713 i Hanover, og det yngste kullet ble født mellom 1716 og 1725 i London. Louise og søsknene [[William, hertug av Cumberland|prins William]] (1721–1765) og [[Marie av Storbritannia|prinsesse Marie]] bodde i [[Leicester House]] de første årene av hennes liv.<ref name="Timms">{{cite web|first=Elizabeth Jane|last=Timms|url=https://royalcentral.co.uk/features/louisa-the-british-born-queen-of-denmark-128488/|title=Louisa, the British-born Queen of Denmark|website=royalcentral.co.uk|date=15. august 2019|access-date=16. april 2022|language=en}}</ref> Den 11. juli 1727, da Louise var to år gammel, døde hennes bestefar, kong Georg I, og faren hennes besteg tronen som [[Georg II av Storbritannia|kong Georg II]]. Familien flyttet deretter til [[St. James's Palace]], den daværende kongelige residensen i London, der Louise vokste opp. Familiens sommerhjem var ''Richmond Lodge'' ved elven [[Themsen]] i [[Richmond upon Thames|Richmond]] vest for London. Hennes favorittsøster var den to år eldre prinsesse [[Marie av Storbritannia|Marie]], som senere giftet seg med [[landgreve]] [[Fredrik II av Hessen-Kassel]]. De to søstrenes fremtidige ekteskap ble grunnlaget for de mange dynastiske ekteskapene mellom [[det danske kongehuset]] og [[Huset Hessen|det hessiske fyrstehuset]] i fremtidige generasjoner. I 1737, da Louise var nesten 13 år gammel, døde moren hennes, dronning Caroline, og hun ble da hovedsakelig oppdratt av sin eldre søster, [[Caroline Elizabeth av Storbritannia|prinsesse Caroline]].<ref name="Timms"/>

=== Ekteskap ===
I 1743 ble det inngått en avtale om dynastisk [[ekteskap]] mellom prinsesse Louise og og den dansk-norske [[tronarving]]en, [[Frederik V av Danmark og Norge|kronprins Frederik]]. Ekteskapet ble foreslått av Storbritannia av politiske grunner. På den tiden ønsket både [[Frankrike]] og [[Storbritannia]] å inngå en allianse med [[Danmark-Norge]]. Det [[Protestantisme|protestantiske]] Storbritannia hadde fordelen av å kunne inngå en ekteskapsallianse, og den britiske regjeringen gikk inn for å arrangere et ekteskap mellom Louise og den dansk-norske [[tronarving]]en, [[Frederik V av Danmark og Norge|kronprins Frederik]].{{sfn|Holm|1896|p=399}} Den danske regjeringen var positiv, mens Frederiks far, [[Christian VI av Danmark og Norge|kong Christian VI]], i utgangspunktet var motvillig. Men da han innså at en slik ekteskapsinngåelse ville føre til at Storbritannia ville støtte planene om å gjøre kronprins Frederik til [[Sverige|svensk]] tronarving, ombestemte han seg.{{sfn|Bregnsbo|2004|p=347}} På et mer personlig plan var det også et håp om at et giftermål ville dempe kronprinsens utsvevende liv.{{sfn|Cedergreen Bech|2001|p=452-453}} Kronprinsen selv erklærte seg også villig til å gifte seg med Louise, etter at han hadde sett et portrett av henne og fått høre at hun hadde et svært tiltalende vesen.{{sfn|Holm|1896|p=399}}

I løpet av året 1743 startet derfor ekteskapsforhandlingene, som ble avsluttet med suksess etter noen måneder den 14. september.{{sfn|Jørgensen|1938|p=490}} 19. oktober forlot den 18 år gamle prinsessen Louise London og begynte reisen mot København.<ref name="Timms"/> [[Lord Chamberlain|Lord Chamberlain of the Household]] beordret levering av reiseutstyr til prinsessen, inkludert ''"sett med kongelig sengetøy, portmanteaus, en reise-te-utstyr og gjenstander til Mrs. Dives og "Fubbs"-yachten: alt til et estimat på £503".''<ref>{{Kilde www |tittel=Treasury Books and Papers: October 1744 Pages 522-530 Calendar of Treasury Books and Papers, Volume 5, 1742-1745. Originally published by His Majesty's Stationery Office, London, 1903 |url=https://www.british-history.ac.uk/cal-treasury-books-papers/vol5/pp522-530 |utgiver=British History Online |besøksdato = 2022-04-09 |språk=en }}</ref> Hun seilte først ombord på det britiske [[kongeskip]]et HMY ''Fubbs'' til sin fars nordtyske besittelse, [[Kurfyrstedømmet Braunschweig-Lüneburg]], hvor hun ble gift ved stedfortreder med kronprins Frederik 10. november i [[Hannover]] i en vigsel, hvor brudens bror, [[William, hertug av Cumberland|hertugen av Cumberland]], fungerte som stedfortreder for brudgommen.{{sfn|Holm|1896|p=399}}{{sfn|Jørgensen|1938|p=490}} Hun reiste deretter til byen [[Altona]] i det daværende danske [[hertugdømmet Holstein]], hvor hun ble tatt imot av brudgommen en uke etter bryllupet.{{sfn|Holm|1896|p=399}} Her ble hele Louises engelske følge erstattet med et dansk, ledet av hennes nye hoffmester Carl Juel og hennes nye overhoffmesterinde Christiane Henriette Louise Juel. Louise og Frederik reiste deretter sammen til [[København]], hvor deres festlige inntog i hovedstaden fant sted 11. desember til stor jubel fra befolkningen. Allerede samme dag ble bryllupet gjentatt, nå med brudgommen selv, i det nyoppførte [[Christiansborg]]s slottskirke.{{sfn|Jørgensen|1938|p=490}}{{sfn|Bech|1981}}

=== Kronprinsesse ===
Etter bryllupet bosatte de nygifte seg først på [[Charlottenborg (Danmark)|Charlottenborg slott]] ved [[Kongens Nytorv]] i det sentrale København.{{sfn|Jørgensen|1938|p=490}} Charlottenborg ble raskt rammen om et livlig og omgjengelig hoff som skilte seg sterkt fra den stive og tunge etiketten som rådet ved kongen og dronningens hoff på Christiansborg slott.{{sfn|Jørgensen|1938|p=490}} Der bodde de, til de i 1745 kunne flytte inn i det ferdig ombygde [[Prinsens palé]] ved [[Frederiksholms Kanal]].{{sfn|Bech|1981}}

Selv om ekteskapet var arrangert, var forholdet mellom ektefellene tilsynelatende godt, i alle fall de første årene av ekteskapet.{{sfn|Cedergreen Bech|2001|p=453}} Selv om Frederik tilsynelatende følte stor respekt for henne og alltid behandlet henne med respekt, var han angivelig ikke forelsket i henne og fortsatte utskeielsene etter ekteskapet deres.{{sfn|Holm|1896|p=399-400}} Men Frederik følte seg komfortabel med henne, og Louise lot som hun ikke la merke til utroskapen hans. Paret fikk fem barn, hvorav bare den eldste sønnen, tronarvingen kronprins Christian, døde i tidlig barndom.{{sfn|Holm|1896|p=400}} Louise gjorde seg raskt populær i det danske hoffet, og til og med svigerfaren, som i utgangspunktet hadde vært motvillig til å ha henne som sin svigerdatter, bemerket i et brev til en venn at han syntes hun var snill og hyggelig.{{sfn|Holm|1896|p=399}} Hun ble også møtt med stor entusiasme fra Københavns innbyggere på grunn av hennes naturlige og ukompliserte oppførsel.{{sfn|Cedergreen Bech|2001|p=453}} I motsetning til sin svigermor, [[Sophie Magdalene av Danmark og Norge|dronning Sophie Magdalene]], anstrengte hun seg for å lære [[dansk]], og studerte dansk språk umiddelbart etter ankomsten til Danmark under hoffprest [[Erik Pontoppidan]]. Hon ansatte også lærere slik at barna hennes kunne lære å snakke sitt lands språk.{{sfn|Cedergreen Bech|2001|p=453}}

=== Dronning ===
6. august 1746 døde Christian VI, og Louises mann besteg tronen som Frederik V, mens hun selv ble dronning av Danmark og Norge i en alder av 21 år. Det nye kongeparet flyttet så det korte stykket fra Prinsens palé over Frederiksholms Kanal inn i det store [[Christiansborg slott]]. Den 4. september 1747 ble seremoniene i forbindelse med tronskiftet avsluttet med [[kroning]]en av den nye kongen og dronningen i [[Frederiksborg slottskirke]].<ref>{{cite book |last=Monrad Møller |first=Anders |author-link=Anders Monrad Møller |chapter=Frederik V.s & dronning Louises salving |title=Enevældens kroninger. Syv salvinger - ceremoniellet, teksterne og musikken |year=2012 |location=København |publisher=Forlaget Falcon |isbn=978-87-88802-29-0 |pages=104-27 |language=da }}</ref>

Det Louise og ektemannen i det små hadde startet på Charlottenborg, fortsatte de nå i stor skala på Christiansborg. Troneskiftet medførte en stor forandring i livet ved det danske hoffet, som nå ble langt mer festlig enn det hadde vært under Louises [[Pietisme|pietistiske]] svigerfamilie. De store jernlenkene som tidligere hadde omringet Christiansborg og holdt folket på avstand forsvant, og slottets saler og salonger ble igjen rammen om ball og selskapelighet.{{sfn|Cedergreen Bech|2001|p=453}} Den livlige dronningen ble veldig populær og hennes popularitet spredte seg til mannen hennes.{{sfn|Bregnsbo|2004|p=347}}{{sfn|Cedergreen Bech|2001|p=453}} Louise var en språkmektig kvinne som skrev og snakket flere språk. Særlig inntrykk gjorde det på den danske befolkningen at hun snakket dansk, også med barna hennes, da det danske hoffet på den tiden stort sett snakket tysk.{{sfn|Bregnsbo|2004|p=349}} [[Danmark-Norge|Dansk-norske]] [[forfatter]]en [[Ludvig Holberg]] skrev i et av sine [[epistel|epistler]]:{{quote|Det er ikke at beskrive med hvilken inderlig Fornøjelse meenige Mand hører Hendes Majestæt, skiøndt en Engelsk Princesse, at tale Dansk med de Kongelige Børn.<ref>{{cite book|author=Ludvig Holberg|author-link=Ludvig Holberg|chapter=Epistola CCCLXXVII.|title=Ludvig Holbergs Epistler|volume=Tomus IV.|location=København|year=1749|pages=281-82}}</ref>}}

Louise hadde en livlig personlighet som tillot henne en lett sosial omgang med andre.{{sfn|Bregnsbo|2004|p=347}} Hun ble beskrevet som velutdannet og god i [[samtale|konversasjon]], ikke vakker, men veldig verdig og majestetisk og godt egnet til rollen som dronning. En [[Sverige|svensk]] [[diplomat]] som oppholdt seg ved det danske hoffet gir følgende beskrivelse av henne:{{quote|Hun har god sans og er lett med ord, vennlig i tonen, kan snakke om mange emner og kan flere språk; mens hun gir kur, forlater hun sjelden noen uten å si noe hyggelig; hun er veldig glad i dans og danser godt, hun har et godt humør og er kjent for sin fromhet og utmerkede egenskaper. Hun finner glede i lesing og musikk, hun spiller klavikord godt og lærer døtrene å synge. I det hele tatt er hennes ønske mest å være sammen med barna sine.{{sfn|Holm|1896|p=400}}}}

Dronning Louise var interessert i [[musikk]], [[teater]] og [[dans]].{{sfn|Cedergreen Bech|2001|p=453}} I 1747 inviterte hun den italienske [[impresario|operaimpresario]] [[Pietro Mingotti]]s operakompani til København, hvor de fremførte både [[opera]] og [[ballett]] på [[Charlottenborg (Danmark)|Charlottenborg slott]] frem til 1750.<ref>{{cite book|first=Gerhard|last=Schepelern|author-link=Gerhard Schepelern|title=Italienerne på Hofteatret|publisher=Forlaget Rhodos|location=[[København]]|year=1976|volume=1|language=da}}</ref><ref>{{cite book|first=Erich|last=Müller|title=Angelo und Pietro Mingotti : Ein Beitrag zur Geschichte der Oper im 18. Jahrhundert|location=[[Dresden]]|year=1917|language=de}}</ref> Blant kompaniets medlemmer var [[komponist]]en [[Christoph Willibald Gluck]], som var bosatt i Danmark fra 1748 til 1749. Da Louise i 1749 fødte en arving til tronen, [[Christian 7.|kronprins Christian]], komponerte han i anledning fødselen scenen ''[[La Contesa dei Numi]]'' (''Gudenes Strid''), hvor [[de olympiske guder|de olympiske gudene]] samlet seg ved [[Storebælt]] for å diskutere hvem som spesielt skulle beskytte den nye prinsen. Den ble første gang spilt 12. mars 1749 på Charlottenborg i anledning Dronning Louises første gudstjeneste etter fødselen.<ref>{{cite web| url=http://www.kb.dk/da/nb/tema/webudstillinger/Musikalsk_byvandring/Charlottenborg.html| title=Charlottenborg - et stop på din musikalske byvandring gennem København| publisher=[[Det Kongelige Bibliotek]]| access-date=2013-02-16| archive-date=15. september 2011| archive-url=https://web.archive.org/web/20110915113716/http://www.kb.dk/da/nb/tema/webudstillinger/Musikalsk_byvandring/Charlottenborg.html| url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.kb.dk/da/nb/tema/webudstillinger/Musikalsk_byvandring/Charlottenborg.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2022-04-14 |arkiv-dato=2011-09-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110915113716/http://www.kb.dk/da/nb/tema/webudstillinger/Musikalsk_byvandring/Charlottenborg.html |url-status=unfit }}</ref> I 1748 ble den [[Frankrike|franske]] [[teater]]troppen ''[[Troupe Du Londel]]'' under ledelse av [[skuespillerinne]]n [[Jeanne Du Londel]] invitert til å fremføre [[drama|dramatiske teaterforestillinger]] i København, hvor de ble til 1753, og også opptrådte i [[Christiania]] i [[Norge]] under kongens besøk der i 1749.

I 1751 motsatte dronning Louise seg uten hell det planlagte dynastiske ekteskapet mellom datteren, den fem år gamle [[Sofia Magdalena av Danmark|prinsesse Sophie Magdalene]], og arvingen til den svenske tronen, [[Gustav III|kronprins Gustav]], den senere kong Gustav III.{{sfn|Cedergreen Bech|2001|p=453}} Hun fryktet at datteren ikke ville bli godt behandlet av dronningen av Sverige, [[Louisa Ulrika av Preussen|Louisa Ulrika]]. Det var kjent at dronning Louisa Ulrika var den virkelige herskeren ved det svenske hoffet, og hun var kjent for sine anti-danske synspunkter og for å være motstander av ekteskapet.<ref>{{cite book |first=Gerd |last=Ribbing |author-link=Gerd Ribbing |year=1958 |title=Gustav III:s hustru. Sofia Magdalena |location=Stockholm |publisher=Bonnier |lang=se }}</ref> Etter sigende mislikte Louise også arrangerte ekteskap på grunn av sin egen erfaring.

=== Tidlig død ===
Senere samme år ble Louise alvorlig syk med klemt [[navlebrokk]] under sitt sjette svangerskap.{{sfn|Holm|1896|p=400}}{{sfn|Cedergreen Bech|2001|p=453}} Hoffkirurg Hans Friedrich Wohlert opererte henne, men klarte ikke å redde livet hennes, og både hun og det ufødte barnet døde. Hun døde 19. desember 1751, dagen etter 27-årsdagen, på Christiansborg slott etter 14 års ekteskap og etter bare 5 år som dronning. Budskapet om den populære dronningens død ble møtt med forferdelse ved hoffet og oppriktig sorg blant befolkningen som hadde satt utrolig pris på dronningen deres i løpet av hennes korte periode som dronning.{{sfn|Jørgensen|1938|p=491}} Etter en [[castrum doloris]] i Christiansborg slottskirke ble hun gravlagt i [[Roskilde domkirke]].<ref>{{Cite web |url=https://gravsted.dk/person.php?navn=dronninglouise5fr |title=Louise af Storbritannien : Dansk dronning 1746-51 |website=gravsted.dk |access-date=2022-04-14 |language=da }}</ref>

Frederik V overlevde dronning Louise med 14 år. Han giftet seg på nytt året etter hennes død med [[Juliane Marie av Danmark og Norge|Juliane Marie av Braunschweig-Wolfenbüttel]]. I 1756 flyttet Louises søster, [[Marie av Storbritannia|Marie]], som var [[Separasjon|separert]] fra sin mann, [[landgreve]] [[Fredrik II av Hessen-Kassel]], til Danmark for å ta seg av sin avdøde søsters barn. Hun tok med seg sine tre sønner, som ble oppdratt ved det danske hoffet. To av sønnene, [[Wilhelm I av Hessen-Kassel|prins Wilhelm]] og [[Karl av Hessen|prins Karl]] giftet seg senere med sine danske kusiner, [[Vilhelmine Caroline av Danmark|prinsesse Vilhelmine Caroline]] og [[Louise av Danmark|prinsesse Louise]], døtre til dronning Louise.

=== Etterspil ===
Den kloke og nådige dronningen påvirket og inspirerte mannen sin positivt, så regjeringen oppmuntret sterkt til kunst og vitenskap. Fordi hun var ekstremt populær og elsket av folket, ble minnet om den tidlig døde unge dronningen over tid mer og mer glorifisert. Et eksempel på denne glorifiseringen er den [[Tyskland|tyske]] [[poet]]en [[Friedrich Gottlieb Klopstock]], som følte stor hengivenhet og aktelse for dronning Louise; han ble dypt berørt av hennes vanskeligheter og tidlige død og utløste sine egne og folkets følelser i [[ode]]n ''An den König'' (senere kalt ''Die Königin Luise'') fra 1752.<ref>{{cite book|author=Friedrich Gottlieb Klopstock|author-link=Friedrich Gottlieb Klopstock|title=Oden|location=[[Leipzig]]|Publisher=Göschen|year=1798|volume=1|pages=106ff|lang=de}}</ref> Sammenlignet med dette idealet ble både ektemannens andre kone Juliane Marie og hennes niese og senere svigerdatter Caroline Mathilde hardt dømt i sine dronninggjerninger.<ref>{{cite book|first=Thea|last=Leitner|title=Skandal bei Hof|publisher=Ueberreuter|year=1993|isbn=3-8000-3492-1|lang=de}}</ref>

== Utmerkelser ==
* [[Louisa County (Virginia)|Louisa County]] i den [[USA|amerikanske]] [[delstat]]en [[Virginia]] er oppkalt etter henne.<ref>{{cite book |last=Gannett |first=Henry |title=The Origin of Certain Place Names in the United States |location=[[Washington D.C.]]|url=https://archive.org/details/bub_gb_9V1IAAAAMAAJ |year=1905 |publisher=U.S. Government Printing Office |page=191 |lang=en }}</ref>

== Barn ==
# Christian av Danmark (1745–1747)
# [[Sofia Magdalena av Danmark]] (1746–1813), gift med [[Gustav III]] av Sverige. 
# [[Vilhelmine Caroline av Danmark]] (1747–1820), gift med [[Wilhelm I av Hessen-Kassel]].
# [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]] (1749–1808), gift med [[Caroline Mathilde av Danmark og Norge]] (1751–1775)
# [[Louise av Danmark]] (1750–1831), gift med [[Karl av Hessen-Kassel]]
# Ufødt barn (1751)

==Se også==
* [[Danmarks historie (1660–1814)]]

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* {{cite book |last=Bech |first=Claus |chapter=Louise (1724-1751, dronning) |chapter-url=https://biografiskleksikon.lex.dk/Louise_-_1724-1751,_dronning |editor-first=Svend |editor-last=Cedergreen Bech |editor-link=Svend Cedergreen Bech |title=[[Dansk Biografisk Leksikon]] |edition=3. |volume=9 |location=[[København]] |publisher=[[Gyldendal]] |year=1981 |isbn=8700055514 |language=da |ref=Bech }}
* {{cite book |last=Bregnsbo |first=Michael |editor=Clarissa Campbell Orr |title=Queenship in Europe 1660-1815: The Role of the Consort |url=https://archive.org/details/isbn_0521814227 |publisher=Cambridge University Press |year=2004 |pages=[https://archive.org/details/isbn_0521814227/page/344 344]–367 |chapter=Danish Absolutism and Queenship: Louisa, Caroline Matilda, and Juliana Maria |isbn=0-521-81422-7 |language=en |ref=Bregnsbo }}
* {{cite book |last=Cedergreen Bech |first=Svend |author-link=Svend Cedergreen Bech |chapter=Louise (1724-1751, dronning) |title=[[Dansk Kvindebiografisk Leksikon]] |publisher=Rosinante & Co |year=2001 |location=[[København]] |pages=453-453 |language=da |ref=Cedergreen Bech}}
* {{kilde bok | redaktør-etternavn=Heiberg | redaktør-fornavn=Steffen | redaktør-lenke=Steffen Heiberg | tittel=Danske dronninger i tusind år | utgave=3. | utgivelsesår=2004 | forlag=[[Gyldendal]] | utgivelsessted=[[København]] | språk=dansk | isbn=8702029464 | ref=Heiberg }}
* [[Edvard Holm|Holm, Edvard]]. {{runeberg.org|dbl|10|0401.html Louise|[[E. Holm]]}}
* {{cite book |first=Harald |last=Jørgensen |chapter=Louise |chapter-url=http://www.rosekamp.dk/DBL_All/DBL_14_text.pdf|editor1-first=Povl |editor1-last=Engelstoft |editor2-first=Svend |editor2-last=Dahl |editor2-link=Svend Dahl |title=[[Dansk Biografisk Leksikon]] |edition=2. |pages=489-491 |volume=14 |location=[[København]] |publisher=J.H. Schultz Forlag |year=1938 |language=da |ref=Jørgensen }}
* {{Kilde bok | ref= | etternavn= Thuesen |fornavn= Nils Petter | utgivelsesår= 1991 | tittel= Norges dronninger gjennom tusen år | utgivelsessted= [[Oslo]] | forlag= [[Tiden Norsk Forlag]] | side=113–115 | isbn=82-10034-58-8 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112600088#&struct=DIV186 |ref=Thuesen }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.gravsted.dk/person.php?navn=dronninglouise5fr Biografi på Gravsted.dk]

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Sophie Magdalene av Danmark og Norge]]|Hva=[[Liste over Norges dronninger|Dronning av Norge]] og [[Liste over Danmarks dronninger|Danmark]]
|Startår=[[1746]]|Sluttår=[[1751]]|Etterfølger=[[Juliane Marie av Danmark og Norge]]}}
{{Slutt boks}}

{{Portal|Danmark}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Louise av England}}
[[Kategori:Norges dronninger]]
[[Kategori:Danske dronninger]]
[[Kategori:Huset Hannover]]
[[Kategori:Fødsler i 1724]]
[[Kategori:Dødsfall i 1751]]