Redigerer Louis Jules Trochu

{{Infoboks politiker}}
'''Louis Jules Trochu''' (født [[12. mars]] [[1815]] i [[Le Palais]] i departementet [[Morbihan]] i [[Bretagne]] i [[Frankrike]], død [[7. oktober]] [[1896]] i [[Tours]], [[Indre-et-Loire]]) var en fransk militær leder og høytstående politiker.

Han var president for den nasjonale forsvarsdepartementet. Han ble innsatt som Frankrikes ''[[de facto]]'' statsoverhode som leder av [[Den nasjonale forsvarsregjeringen]] etter [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon IIIs]] fall under [[Den fransk-prøyssiske krig]] fra 4. september 1870 til han trakk seg fra dette embedet den 22. januar 1871, der han satt som en av  interimpresidentene mellom det andre keiserdømme og den [[tredje franske republikk]]. Selv om han symbolsk sett beholdt denne rollen før det neste presidentvalget som ble gjennomført i februar 1871.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han ble født på Palais (Belle-Île-en-Mer) i Frankrike. Han ble utdannet ved [[École spéciale militaire de Saint-Cyr|St. Cyr]] og han ble forfremmet til [[løytnant]] i 1840, og ble utnevnt til kaptein i 1843. Han tjenestegjorde som kaptein i Algerie og som i erkjennelse av hans tapperhet i slagene ved [[Sidi Yussuf]] og [[Isly]], ble han forfremmet og han ble betrodd med flere viktige oppdrag.

=== Høyere militær karriere ===
[[Fil:Maître et Valet par Faustin 1871.jpg|thumb|Karokatur fra 1871 som viser [[Napoleon III]] kledd som munk og Louis Jules Trochu kledd som medlem av kleresiet, bundet til en påle merket «L'homme de Sedan. L'homme de Paris.» Meningen er at de begge skal ha vært ansvarlige for det frabnske nederlag under [[den fransk-tyske krig]].]]
Han ble forfremmet igjen i 1845, denne gangen til [[major]], og han ble oberst i 1853. Han utmerket seg gjennom [[Krimkrigen]]. Han ble gjort til kommandør av [[Æreslegionen]]. Han utmerket seg igjen da han satt med kommandoen over en divisjon under det italienske felttoget i 1859, hvor han ble tildelt Grand Cross av den franske Æreslegionen.

I 1866 ble han ansatt ved krigsdepartementet og han arbeidet med utarbeidelsen av hærens omorganisering, og det påfølgende året fikk han gitt ut L'Armée française, et verk som var sterkt inspirert med orleanistiske følelser. Denne brosjyren gjorde ham upopulær blant det franske hoffet, og han forlot kontoret med halv lønn og han ble nektet en påfølgende kommando ved fronten ved utbruddet av [[den fransk-tyske krig]]en å første halvdel av 1870-tallet.

Tidlig etter krigsutbrudd fikk han kommando over 12. territorialdivisjon, som lå langt sør i landet, ved [[Toulouse]]. Så fikk han kommando over den hært som var ment å landstige på tyskekysten. Men noen slikk landgang ble det ikke noe av.

Så utnevnte keiser [[Napoleon III]], fra sin leir i [[Châlons-sur-Marne]] den 17. august til guvernør for [[Paris]]. Trochu var populær, mens keiserdømmets popularitet bare sank. Da keiserdømmet brøt sammen 4. september, ble Trochu den alternative landsleder og lot seg utnevne til president av den nasjonale forsvarsregjering. Han forble samtidig generalguvernør i Paris og var også øverstkommanderende for alle væpnede styrker i hovedstadsomrtådet.

Under beleiringen av Paris foretok han et storartet og vellykket arbeid med å organisere forsvarsstyrkene. Han hadde en i og for seg god plan om å brute ut mor [[Rouen]] i nordvest. Men denne planen ble ikke iverksatt. Trochu klarte ikke å komme overens med regjeringen i [[Tours]], og var ikke selv resolutt nok. Han stolte ikke på at planen skulle lykkes, og holdt forsvarsplenene for «en nobel galskap». Han gikk inn for en defensiv taktikk, og etter det mislykkede [[slaget ved Sceaux]] og pessimismen etter noen utfall mot for eksempel [[Le Bourget]] ble han mer passiv - selv om noen av utfallene var vellykkede.

Først senere støttet han forsøket ved [[Villiers]] om å bryte beleiringen. Ved dette utfallet var det tanken å nå frem til [[Loirearmeen]]s stillinger, men det slo feil. Etter nederlaget ved [[slaget ved Buzenval]] den 19. januar 1871 måtte han overlate overkommandoen for styrkene i Paris til [[Joseph Vinoy]].

=== Politiker ===
Ved valgene i februar 1871 ble han valgt innen åtte valgkretser til medlem av Nasjonalforsamlingen, der han sluttet seg til sentrum-høyre.  I juli 1872 trakk han seg fra det politiske liv etter å ha overlatt presidentembedet og i 1873 trakk han seg også fra hans militære liv.

=== Forfatterskap ===
Han trakk seg tilbake til sitt fødested. Han utgav på 1870-tallet flere arbeider, blant annet '''Pour la Verite et pour la justice'' i 1873, ''L’armée française en 1879''. I 1896 utkom hans ''Œuvres posthumes'' i to bind.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Trochu, Louis Jules}}
[[Kategori:Franske presidenter]]
[[Kategori:Franske generaler]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Personer fra Krimkrigen]]
[[Kategori:Personer fra departementet Morbihan]]
[[Kategori:Fødsler i 1815]]
[[Kategori:Dødsfall i 1896]]