Redigerer Louis Althusser

{{Infoboks biografi}}
'''Louis Althusser''' (1918–1990) var en fransk [[marxisme|marxistisk]] [[filosofi|filosof]]. Han er fremfor alt kjent som grunnleggeren av [[strukturalisme|strukturalistisk]] marxisme og teorien om det ''epistemologiske bruddet''.

== Biografi ==
Althusser vokste opp som [[katolisisme|katolikk]], og sluttet seg i 1937 til den katolske ungdomsbevegelsen i Frankrike. Da Frankrike ble invadert av [[Tyskland]] i 1940, meldte han seg til militærtjeneste, og ble kort tid etter arrestert. I fengselet kom han i kontakt med det [[kommunisme|kommunistiske]] miljøet og begynte å nærme seg dette. I 1948 sluttet han seg til [[Frankrikes kommunistiske parti]], og samme år fullførte han utdannelsen sin i filosofi ved prestisjefylte [[École normale supérieure]].

Krigen og fangenskapet hadde bidratt til å svekke Althussers psykiske helse, og han skulle hele livet plages av depresjoner. I 1980 førte dette til at han tok livet av sin kone siden 1946, [[Hélène Rytman]], og ble erklært utilregelig i gjerningsøyeblikket.{{Trenger referanse}}

== Filosofi ==
Althussers filosofi, som fremfor alt reflekteres i verkene [[Å lese kapitalen]], skrevet sammen med [[Étienne Balibar]], [[Lenin og filosofien]] og [[For Marx]], er basert på en forståelse av at [[Karl Marx]] i 1845–1846 gjennomgikk det Althusser kalte for et ''epistemologisk brudd''. Dette bruddet innebar at Marx brøt med [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegels]] tenking til fordel for et vitenskapelig syn på historien. I denne fortolkningen av Marx blir motsetningsforholdet mellom subjekt og objekt opphevet, og Althusser inntar en posisjon der han forkaster enhver idé om at det er mulig å forklare en [[produksjonsmåte]] eller et [[akkumulasjonsregime]] uten å undersøke hvordan dette har oppstått. Derfor kan heller ikke marxistisk økonomisk teori sammenlignes med andre økonomiske teorier. Han forkaster også det rigide skillet mellom [[basis og overbygning]], som har en sentral posisjon innen mange marxistiske retninger. Tvert imot legger han heller vekt på økonomisk, ideologisk og politisk praksis som sammen utgjør en helhet som ikke kan skilles.

Det er når det oppstår motsetninger mellom de ulike formene for praksis at nye [[produksjonsforhold]] kan oppstå. Althusser knytter dette opp mot [[Lenin]]s revolusjonsteori om kjedens svakeste ledd. Slike motsetninger kan dermed ikke sees adskilt fra den større helheten, en sammenheng Althusser kaller ''overdeterminasjon'', et begrep som er påvirket både av [[Mao Zedong]] og [[Sigmund Freud]]. Det betyr ikke at han likestiller de ulike formene for praksis – som for Marx og [[Friedrich Engels|Engels]] er det i siste instans den økonomiske praksisen som er avgjørende fordi det er i denne sfæren det materielle grunnlaget for samfunnet skapes. Derfor er det også avgjørende at ideologisk og politisk praksis er innrettet på å påvirke den økonomiske praksisen.

Individuell praksis er imidlertid ikke frivillig. Althusser skiller mellom hegemoni, som handler om politisk makt, og ideologi, som handler om hvordan mennesket ubevisst skaper et system det kan erkjenne seg selv i. Ideologien reproduseres gjennom såkalte ''ideologiske statsapparater'', som blant annet inkluderer familien, medier, religiøse organisasjoner, utdanningsvesenet og de ideene disse står for. Ideologien har dermed en materiell eksistens. Menneskets identitet, og dermed menneskenes praksis, opparbeides ved at individene ser seg selv og sine samfunnsmessige roller i materielle ideologiers speilbilde.

== Politisk ==
Politisk var Althusser kritisk til [[Nikita Khrusjtsjov]]s avstalinisering i Sovjetunionen, og han snudde seg dermed i retning av Kina og Mao Zedong. Støtten han uttrykte til [[kulturrevolusjonen]] i Kina fikk ham nesten ekskludert fra partiet. Han var også en markant kritiker av [[eurokommunisme]]n som utviklet seg i partiet, og i 1978 publiserte han et omfattende angrep på partiet i avisa [[Le Monde]]. Året etter søkte han audiens hos paven, uten å lykkes. I 1983 ble han erklært for å være tilstrekkelig frisk og slapp ut av den psykiatriske behandlingen han var dømt til etter mordet på kona. Etter dette levde han et tilbaketrukket liv før han døde av hjertestans i 1990.

I 1960-årene var Althusser en populær figur innenfor [[det nye venstre]], særlig i Frankrike. På tross av sin kritiske distanse til studentopprøret i Frankrike i 1968 var dette en posisjon han beholdt til et stykke inn i 1970-årene. En rekke fremtredende intellektuelle er i dag på ulike måter til dels kraftig påvirket av Althusser: Étienne Balibar, [[Robert W. Cox]], [[Kees van der Pijl]], [[Judith Butler]], [[Slavoj Žižek]], [[Jacques Derrida]], [[Gerald Allen Cohen]] og [[Régis Debray]].

== Verker ==
* ''Montesquieu, la politique et l'histoire'', PUF, 1959; réédition en coll. «Quadrige»
* ''Pour Marx'', Maspero, coll. «Théorie», 1965; réédition augmentée (avant-propos d'Étienne Balibar, postface de Louis Althusser), La Découverte, coll. «La Découverte/Poche», 1996
** '''Norsk:''' {{Kilde bok|tittel=For Marx|etternavn=Althusser|fornavn=Louis|utgiver=[[Ny Dag (forlag)|Ny Dag]]|år=1969|utgivelsessted=[[Oslo]]|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073100059|besøksdato=2024-10-11|oversetter-etternavn=Engelstad, Fredrik; Østerberg, Dag|språk=nb}}
* ''Lire le Capital'' (en collaboration avec Étienne Balibar, Roger Establet, Pierre Macherey et Jacques Rancière), Maspero, coll. «Théorie», 2 volumes, 1965; rééditions coll. «PCM», 4 volumes, 1968 et 1973; puis PUF, coll. «Quadrige», 1 volume, 1996
* ''Lénine et la philosophie'', Maspero, coll. «Théorie» 1969; réédition augmentée sous le titre ''Lénine et la philosophie'' (suivi de ''Marx et Lénine devant Hegel''), coll. «PCM», 1972
* ''Réponse à John Lewis'', Maspero, coll. «Théorie», 1973
* ''Philosophie et philosophie spontanée des savants'' (1967), Maspero, coll. «Théorie», 1974
* ''Éléments d'autocritique'', Hachette, coll. «Analyse», 1974
* ''Positions'', Éditions Sociales, 1976; réédition coll. «Essentiel», 1982
* ''<abbr>XXII<sup>e</sup></abbr>'' Congrès'', Maspero'', coll. «Théorie», 1977
* ''Ce qui ne peut plus durer dans le parti communiste'', Maspero, coll. «Théorie», 1978
* ''L'avenir dure longtemps'' (suivi de ''Les faits''), Stock/IMEC, 1992; réédition augmentée et présenté par Olivier Corpet et Yann Moulier-Boutang, Le Livre de poche n° 9785, 1994 ; édition augmentée: Flammarion, coll. «Champs Essais», 2013
* ''Journal de captivité'' (Stalag #4 1940–1945), Stock/IMEC, 1992
* ''Écrits sur la psychanalyse''. Freud et Lacan, Stock/IMEC, 1993; réédition Le Livre de poche, coll. «Biblio-essais», 1996
* ''Sur la philosophie'', Gallimard, coll. «L'infini», 1994
* ''Philosophie et marxisme'': entretiens avec Fernanda Navarro (1984–1987)
* ''La Transformation de la philosophie'': conférence de Grenade, 1976
* ''Écrits philosophiques et politiques 1'', textes réunis par François Matheron, Stock/IMEC, 1994, 588 p.
* ''Sur la reproduction'', PUF, coll. «Actuel Marx Confrontations», 1995
* ''Écrits philosophiques et politiques 2'', textes réunis par François Matheron, Stock/Imec, 1995, 606 p.
* ''Machiavel et nous'' (1962–1986), Stock/Imec, 1994; Tallandier, 2009
* ''Solitude de Machiavel'', présentation par Yves Sintomer, PUF, coll. «Actuel Marx Confrontations», 1998
* ''Lettres à Franca (1961–1973)'', Stock/Imec, 1998
* ''Politique et Histoire de Machiavel à Marx – Cours à l'École normale supérieure 1955–1972'', Seuil, coll. «Traces écrites», 2006
* ''Lettres à Hélène'', préface de Bernard-Henri Lévy, Grasset/IMEC, 2011

* «Repères biographiques, avertissement aux lecteurs du livre I du Capital et rudiments de bibliographie critique», préface à Karl Marx, ''Le Capital (livre I)'', Paris, Garnier-Flammarion, 1969, p. 5–30

* ''Cours sur Rousseau'' (1972), préface d'Yves Vargas, Le temps des cerises, 2012
* ''Initiation à la philosophie pour les non-philosophes'', PUF (collection Perspectives critiques), 2014
* ''Etre marxiste en philosophie'', PUF (collection Perspectives critiques), 2015
* ''Des rêves d'angoisse sans fin: Récits de rêves (1941–1967), suivi de Un meurtre à deux (1985)'', Grasset/Imec, 2015

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Althusser, Louis}}
[[Kategori:Personer fra provinsen Alger]]
[[Kategori:Franske filosofer]]
[[Kategori:Pieds-noirs]]
[[Kategori:Personer dømt for drap]]
[[Kategori:Franskmenn dømt for forbrytelser]]